Utøya i ungdomslitteraturen

Dagens oppgavetips er en analyse av to tekster for ungdom som på forskjellige måter tar for seg tragedien på Utøya. Den ene er en lettlest roman, den andre er grafisk. Diskuter problemstilling for oppgaven med læreren din.

Mariangela De Fiore: Søstre (bm). I 2011 drar 17 år gamle Cathrine og søsteren Elisabeth sammen til Utøya for å oppleve vennskap og samhold og å drømme om fremtiden. De første dagene er fylt med latter og glede, men så skjer det utenkelige – og bare én av søstrene kommer hjem igjen. Ti år har gått siden dagene på Utøya. Dette er Cathrines historie om tiden før, under og etter hendelsene som endret både henne og Norge for alltid. Det er en historie om sorg, håp og om en ny fremtid – og om å gå fra å være en som overlever til å være en som lever. «Denne bør få utstillingsplass i skolebiblioteket … setter en ny standard i sin sjanger.» [Terningkast 6] Anna Serafina S. Kvam, Stavanger Aftenblad «Søstre er en bok som kan gi livsmot.» Karen Frøsland Nystøyl, Periskop «[Det] beste som er blitt skrevet om 22. juli.» Jonas Baals, Klassekampen «[Ei] kortfatta og intens bok, setningane er korte, saklege og direkte. Nettopp derfor skin bilda også så tydeleg.» Leif Ekle, NRK. (Forlagets omtale)

Nora Dåsnes: Ubesvart anrop (bm). Oslo, sensommeren 2011 En knapp måned etter terrorangrepene 22. juli skal Rebekka og Fariba begynne på videregående. Rebekka kjenner ingen av dem som døde, og tenker at hun burde være en av dem som klare å ta hverdagen tilbake. Så når Fariba melder seg inn i AUF, forsøker Rebekka å engasjere seg i revyen, i Daniel med det krøllete håret, i fester og skole og venner. Problemet er bare at Rebekka tenker på det hele tiden. Ubesvart anrop er en grafisk roman om å være ungdom i tiden etter 22. juli. Det er en fortelling om å lete etter mening i møte med det meningsløse, om utenforskap, sorg og angst. Om hvor vanskelig det kan være å nå ut til hverandre, og hvor viktig det er når vi får det til. «Ubesvart anrop er full av håp, og en perfekt 22. juli-bok å gi unge ti år etter. (…) få, eller ingen, tar den nasjonale depresjonen og stemningen høsten 2011 på kornet slik som Nora Dåsnes gjør. (…) Boken er en bragd fordi den setter enkle ord på en vanskelig kollektiv sorg og viser flere veier ut av den. (…) Nora Dåsnes tegner Oslo slik Edvard Munch ville gjort det i dag.» Kristine Isaksen, VG (Terningkast 6) «Modig skildring av en vanlig 16-årings strev med å ta hverdagen tilbake etter 22. juli.» Guri Fjeldberg, Aftenposten (Forlagets omtale)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s