Fordypningsoppgaven vg3

Utdrag fra læreplanen i norsk for vg3 studieforberedende program og påbygging til generell studiekompetanse:

  • gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov
  • bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
  • orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon

Det er mye å velge i når du skal arbeide med fordypningsoppgaven. Dette er en idébank for deg som ikke helt vet hva du skal velge, og et hjelpemiddel for deg som ikke vet hvor du skal finne den litteraturen du trenger. På denne siden finner du ikke bare idéer til tema og litteraturforslag, du finner også lister over sekundærlitteratur og lenker til andre aktuelle nettsteder og databaser.

Familieforhold

Familieforhold er et utømmelig tema i litteraturen. Her er det mye å velge i. Under er to romaner som på forskjellige måter tar for seg relasjoner innad i familien. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Kjersti Kolbotn: Dis (nyn). Dis har flytta heimanfrå for å studere, men alt er ikkje slik det burde vere. Når livet ikkje blir som ho hadde sett for seg vender ho seg til broren for hjelp, men han held på å stifte eigen familie. Dis har ikkje lyst til å ha kontakt med mora Tove, og faren hennar er ikkje til stades heller. Kva er det eigentleg som plagar henne, og kvifor vil ho ikkje snakke med mor si? Kjersti Kollbotn er sivilingeniør og forfattar. I 2010 blei ho tildelt Blix-prisen for boka “Eg er mamma, eg skal vere god”. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ane Barmen: Pappa var nesten på Woodstock (nyn). «Pappa var nesten på Woodstock» handlar om Theis, ein tidvis alkoholisert far, og dottera Ruby. Dei har ikkje hatt kontakt på fleire år. Ruby har ikkje behov for å ha noko å gjere med far sin. Akkurat no har ho dessutan meir enn nok anna å tenkje på. Ho og sambuaren har lenge forsøkt å få barn, og dei får det ikkje til. Men Theis bur åleine, og no må den gamle hunden hans, Snuppa, avlivast. Og då har ikkje Theis nokon andre enn Ruby att. Kan Ruby møte far sin utan at minne frå fortida vil øydeleggje alt? Romanen kretsar rundt tema som skam, tilgjeving, forventningane vi har til oss sjølve og andre – og korleis vi vert prega av oppveksten vår. Omtalen er utarbeidd av BS.

Historisk biografisk

Under er to historisk-biografiske romaner som tar for seg historiske personer i USA. Begge skrevet av nordmenn. I Mine menn følger vi Bellas vei til bunnen, mens Jeg grunnla de forente stater er en klassereise. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Victoria Kielland: Mine menn (bm). Brynhild Paulsdatter Stølseth bryter opp fra trange kår og et destruktivt forhold til en gutt av høyere stand. Hun forlater Norge og emigrerer til USA i 1881. Brynhild kommer til Chicago. Her tar hun navnet Belle, og når hun etter hvert gifter seg blir etternavnet byttet til Gunness. Det er med dette navnet hun blir kjent for ettertiden – for mord på både menn og barn. I denne boken dikter Victoria Kielland fritt over de virkelige hendelsene som fant sted i overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Gjennom Kiellands særegne prosa følger boken Bellas vei ned i avgrunnen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hilde Susan Jægtnes: Jeg grunnla De forente stater (bm). Alexander Hamilton ble født på øya St. Croix i Karibia på midten av 1700-tallet. Den sykelige gutten vokste opp uten far under kummerlige forhold. Men Alexander var begavet, og han gjorde en utrolig klassereise. I dag er han kjent som en av USAs grunnleggere. Han regnes som en av historiens mest visjonære politikere, og nasjonen USA ville ikke ha vært slik den er i dag uten hans innsats. Alexander lot seg styre av følelser og var ikke redd for konflikter, noe som ofte gjorde livet vanskelig for både ham selv og dem han elsket. «Jeg grunnla De forente stater» er en roman om hvordan det å plutselig befinne seg i begivenhetenes midtpunkt former menneskers liv, og boken er historien om hvordan en nasjon blir til. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lhbt i tegneserieformat

Man trenger ikke nødvendigvis å lese store romaner. Det går an å fordype seg i grafiske romaner også. Under er to som tar for seg problemer tilknyttet lhbt-identitet. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Anneli Furmark og Monika Steinholm: Nærmere kommer vi ikke (oversatt). Jens er redd for mye, blant annet å drite seg ut, vann og blod. Edor, derimot, er ikke redd for noe. Han er kul. Edor er sammen med Beate, øver inn nye skatetriks, bader i sjøen, bader naken med Celia, kliner med Mariell på fryserommet på Burger King. Så møter Edor Jens. Edor synes Jens er kul, for han har egen motorsykkel, og han får sitte bakpå. Edor trenger ikke hjelm, han er ikke redd for å dø. Det eneste Edor er redd for, er måten Jens får det til å krible i magen hans. Dette er en fortelling om den altoppslukende forelskelsen som kan være både håpløs, ulykkelig, vond og fantastisk på en gang. Følelser man kan kjenne seg igjen i, enten man er homo, streit, bi eller bare litt på skrå. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Julie Maroh: Blå er den varmeste fargen (oversatt). Clémentine er en tenåringsjente med et helt vanlig liv. Hun har en god familie, mange venner og blir sammen med den kjekkeste gutten på skolen. Hun klarer imidlertid ikke å gjengjelde følelsene hans, og gjør det slutt. Da Clémentine blir med en kamerat på byen og møter den selvsikre Emma med det blå håret, oppdager hun nye sider ved seg selv. Fra denne dagen snus hele livet på hodet. Dette er en tegneserieroman om lesbisk kjærlighet og kampen for å bli akseptert. En film basert på fortellingen vant i 2013 Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes.

Overgrep

Av og til snakker bøker med hverandre på måter som forfatterne selv neppe kunne sett for seg. Dette er tilfelle med de to bøkene under. Den ene er en sakprosatekst, den andre er en biografisk roman. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Linn Ullmann: Jente, 1983 (bm). En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vanessa Springora: Samtykket (oversatt). Første gang hun møter G., den nesten 50 år gamle, berømte forfatteren, er hun 13 år. Snart begynner det å komme brev fra ham, noen ganger to om dagen. Oppmerksomheten bøter på tomrommet etter faren som har forlatt henne, jentas lengsel etter å bli sett. Hun forelsker seg, de innleder et forhold. Forfatterens fremskutte posisjon gir ham godvilje i omgivelsene: Moren, det litterære miljøet – og etter hvert også politiet – ser en annen vei. Og grepet G. fester om jentas liv, blir stadig sterkere. Hun blir 14, 15, 16 og aner ikke lenger hvem hun er. Men hun vet at han skriver om henne, og om dem, i de svarte skinnbøkene sine. Notatene hans blir grunnlaget for mange utgivelser – grotesk forvridde fortellinger om forholdet deres, som hjemsøker henne langt inn i voksen alder. Med «Samtykket» går Vanessa Springora i rette med en kultur som i tiår har lukket øynene for overgrep mot barn. Denne fortellingen har bidratt til å endre Frankrike, både polemisk og juridisk.

Kulturmøter

Kulturmøter kan være så mangt. Det trenger ikke nødvendigvis å handle om møter på tvers av landegrenser. Under finner du to bøker som tar for seg vidt forskjellige møter. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug: Arvingen (bm). 17 år gamle Lena flytter til Oslo og begynner på ny skole. Her kommer hun i klasse med de kongelige tvillingene Karl Johan og Margrethe, og hun og kronprinsen blir fort kjærester. Men Lenas store hemmelighet, som fikk henne og familien til å forlate Horten og begynne et nytt liv i hovedstaden, kan ødelegge forholdet hvis hun blir avslørt. En moderne kjærlighetshistorie om å leve med konsekvensene av sine tabber, og om å være konge i sosiale medier. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gulraiz Sharif: Hør her’a (bm). 15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. Dette er en historie som sparker i alle retninger og er en sjelden stemme med mye på hjertet. Fortelling for ungdomstrinnet (Omtalen er utarbeidet av BS).

To selvbiografier

I fjor ga Abid Raja og Kadafi Zaman ut hver sin selvbiografi. I bøkene forteller de om å vokse opp i Norge, om hvor viktig det er å integreres i samfunnet, om utfordringene og fordelene ved å vokse opp mellom kulturer og ikke minst om å finne sin egen vei. Dette er to viktige bøker som fint kan brukes til fordypning. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Abid Raja: Min skyld (bm). Tidligere kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende. Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen – og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans – en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne. Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?» Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap. (Forlagets omtale)

Zaman Kadafi: Den norske drømmen (bm). Kadafi Zaman har som journalist for TV2 dekket noen av de viktigste nyhetssakene i inn- og utland de siste tjue årene. Han var i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan i kjølvannet av 11. september 2001. Han har rapportert fra naturkatastrofer, attentater, gjengkriminalitet og revolusjoner, og blitt fengslet under valgdekning i Pakistan. Zaman er født og oppvokst i Drammen, men hadde faren tatt et annet valg tidlig på 1970-tallet ville kanskje Kadafi levd som bonde i Punjab i dag. Dette er Zamans personlige beretning om sin bakgrunn og livets tilfeldigheter, og hvordan han, med sitt utgangspunkt i den norske og den pakistanske kulturen, får en særegen tilnærming til det han setter aller høyest: nyhetsformidling til det norske folk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Utøya

Det er over ti år siden terroren på Utøya. I anledning tiårs-markeringen ble det utgitt en rekke nye øyevitnebetraktninger. Under finner du to av dem. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.


Lara Rashid: Hold meg til jeg sovner (bm).
 I 1999, da Lara Rashid var fire år gammel, flyktet hun og familien hennes fra irakisk Kurdistan til Norge. Etter en vanskelig tid på et asylmottak i Nes begynte de et nytt og trygt liv i et rekkehus på Nesodden, men den lykkelige tilværelsen skulle ikke vare. Den 22. juli 2011 ble 18 år gamle Bano, Laras storesøster, drept på Utøya. Mens familien var knust av sorg fikk Lara en følelse av at hun måtte ta på seg rollen som eldstedatter. Det valget skulle få enorme konsekvenser for hennes liv. I den bunnløse sorgen etter tapet av søsteren måtte Lara finne ut hvem hun var uten Bano. Dette er en kurdisk familiehistorie og en fortelling om noe Norge aldri må glemme. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tonje Brenna: 22. juli og dagene etter (bm). Tonje Brenna var 23 år og generalsekretær i AUF da terroren traff Utøya i 2011. I denne boken forteller hun om opplevelsene på selve dagen, hvordan det var å stå i tap og sorg etter anslaget og ansvaret og den turbulente tide som fulgte. Hun snakker om hvordan det var å bli voksen, å få egne barn og prosessen med å bearbeide de voldsomme hendelsene. Gjennom minner og erfaringer danner Tonje Brenna et grunnlag for å fortsette den viktige samtalen om 22. juli med både barn og voksne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Metoo

De siste årene er det utgitt en rekke bøker med metoo-problematikk. Under finner du to historier sett fra forskjellige perspektiver, kvinner og menn. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Nils-Øivind Haagensen: Sangria i parken (bm). Hva er det rette å gjøre når man sitter i parken og ser en venn legge hånden i skrittet til en felles venninne? Venninnen reagerer jo ikke særlig, så kanskje man bare skal overse det? Eller burde man kanskje si noe likevel? Aksel bestemmer seg for sistnevnte. Og da han gjør det, blir alt synlig og kommer til overflaten. Det han ser i parken er en hendelse som representerer hvordan enkelte guttegjenger oppfatter og behandler kvinner på. Aksel bryter den tausheten menn imellom som kan legitimere handlinger som den han ble vitne til i parken. Og idet Aksel gjør dette, blir det en sak for offentligheten som til slutt ender i Tingretten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Heidi Furre: Makta (bm). Romanen «Makta» handlar om småbarnsmora Liv som forsøkjer å ta tilbake kontrollen over sitt eige liv. I femten år har ho bore på ei hemmelegheit. Som student blei ho valdteken av ein mann som ho frivillig blei med heim. No har ho ein mann og to barn. Ho har aldri snakka om den traumatiske hendinga med nokon, sjølv om den framleis pregar livet hennar kvar dag. Ho meiner til og med at ho kan kjenne igjen andre som har blitt valdteken, for ho kan sjå smerta i fjeset deira. Romanen krinsar rundt spørsmålet: Korleis skal ein gå vidare etter å ha blitt utsett for vald? For lesaren ligg noko av spenninga i det om Liv kjem til å fortelje nokon om det som har hendt. Vil ho makte å ta makta tilbake? Omtalen er utarbeidd av BS.

Flyktninger

Hva med å skrive om livet på et asylmottak? De to bøkene under forteller om hverdagen til afghanske gutter på asylmottak i Norge og i Sverige. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.


Erlend Skjetne: Eit anna blikk (nyn).
 Ein roman med handling frå eit flyktningmottak i Nord-Noreg. Her bur atten afghanske gutar. Anwar er opptatt av bøker og språk. Walid er ein opprørsk sjarmør og ein glimrande fotballspelar. Om vennskap, kvardag på eit flyktningmottak, og korleis det er å leve med ein så uviss framtid. Roman for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Elin Persson: De afghanske sønnene (oversatt). Tre enslige mindreårige afghanske flyktninger er på et asylmottak. Rebecka er ny i jobben på mottaket. Hun vet ingenting om integrering, men det gjør ikke noe. Det eneste som kreves av henne er at hun er god til å følge instrukser. Rebecka får ansvaret for de tre unge afghanske guttene. Ahmed danser med hoftene, Hamid har brevet fra UDI liggende på nattbordet, og Zaher trasker stille rundt i gangene med sine glitrende plastsandaler. Rebecka forsøker å opprettholde en slags distanse, men det er vanskelig når det er ekte liv, skjebner og følelser på spill. Dette er en fortelling om migrasjon og flyktninger, fortalt på en usentimental, men verdig vis. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kulturmøter

Kulturmøte er et populært tema til fordypning. Under finner du to bøker som beskriver møte mellom norsk, svensk og samisk kultur før og nå. Diskuter problemstilling for oppgaven med norsklæreren din.

Olav Nordrå: Rød høst (bm). Utgangspunktet for denne romanen om livet på vidda er de dramatiske begivenhetene som kulminerte i oppstanden i Kautokeino i 1852, da en sameflokk stormet kirkestedet og tok lensmannen og en brennevinshandler av dage på en brutal måte. Saken endte med at 33 samer kom for retten, tiltalt for mord, mordbrann og vold; to av anførerne ble henrettet, tre andre dødsdømte ble benådet til livsvarig fengsel. (Forlagets omtale)

Ann-Helén Laestadius: Stjålet (oversatt). Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat. Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon. Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner. Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne er basert på virkelige hendelser. (Forlagets omtale)