Rasisme

I forbindelse med black lives matter er det utgitt en rekker bøker som tar for seg rasisme. Under finner du to av dem. De er korte, relativt lette å lese og gjør inntrykk. Dette er et virkelig godt tema til fordypning. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Brynjulf Jung Tjønn: Kvit, norsk mann (nyn). Kvit, norsk mann er ei samling vonde og kloke – men tidvis også morosame – dikt om norsk oppvekst og norsk rasisme. Korleis er det for eit adoptivbarn å kome til Norge som ei reserveløysing, eit gjenbruksbarn som blir odelsgut? Det hadde vore enklare om han var ein kvit, norsk mann. Då ville ikkje born ropt ching-chong-kinamann etter han. Eller folk lurt på kor han eigentleg kjem frå. Kvit, norsk mann byggjar på forfattaren sine eigne erfaringar, men rettar seg til eit heilt land av lesande og nysgjerrige menneske. Tekstane trekkjer også forbindelsar til andre, liknande forteljingar – og set vår samtid og kultur under lupen. Gjennom livet har forfattaren blitt minna på at han ikkje er norsk nok. Er han det no? Når blir han det? Og korleis ser framtida ut for hans eigne barn? Kven blir forfattaren og barna hans når den norske garden dei har arva må seljast? Omtalen er utarbeidet av BS.

Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida (nyn). Eg snakkar om det heile tida er eit vitnemål, ein appell og ei sjølvransaking. Camara Lundestad Joof er fødd i Noreg, med norsk mor og gambisk far. Boka skildrar korleis rasismen ho stadig opplever, infiserer kvardagen og styrer tankane hennar. Ho ransakar minna sine. Kva om ho hugsar noko feil, korleis skal nokon tru henne då? Kor mange detaljar må ein hugse for å verke truverdig? Trur ho på seg sjølv? Og kan ho nokon gong fri seg sjølv frå spørsmålet om hudfarge? (Forlagets omtale)

Reklame

To diktsykluser for ungdom

Ring hvis det er noe og Når er jeg gammel nok til å skyte faren min er diktsykluser for ungdom, skrevet av Åse Ombustvedt. Førstnevnte er illustrert av Inga Sætre, den andre av Skinkeape. Hvis du ikke har lyst til å lese så mye og synes oppvekst, familien, omsorgssvikt og psykisk helse er interessante tema, er disse bøkene midt i blinken for deg. Diskuter tema for oppgaven med faglærer.

Åse Ombustvedt: Ring hvis det er noe (bm). Emma er ei ung jente som sliter med å komme seg gjennom hverdagen, både hjemme og på skolen. Moren hennes er svært nervøs og oppfarende, og lemper all sin angst og uro over til datteren. Uten egentlig å være klar over det selv, bærer Emma på alt dette. Men, litt etter litt går det opp for henne at ikke alt er som det bør være. Dette er en diktsamling om å stå opp for seg selv, om løsrivelse, samt å finne ut hva man er laget av. Dikt for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Åse Ombustvedt: Når er jeg gammel nok til å skyte faren min (bm). I denne diktsyklusen følges en navnløs tenåring som lever i et hjem med en voldelig far. Gjennom dikt og illustrasjoner blir man kjent med den unge guttens tanker og følelser rundt sitt eget liv, sin egen familie, og situasjonen han befinner seg i. Hans skildringer av omgivelsene sine bringer oss tett på en familie som lever i frykt. Boken beskriver fysisk og psykisk mishandling og hvilke spor dette setter på et ungt sinn. De vanskelige temaene som tas opp i diktene, berører fler enn man aner. Dikt for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lhbt i tegneserieformat

Man trenger ikke nødvendigvis å lese store romaner. Det går an å fordype seg i grafiske romaner også. Under er to som tar for seg problemer tilknyttet lhbt-identitet. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Anneli Furmark og Monika Steinholm: Nærmere kommer vi ikke (oversatt). Jens er redd for mye, blant annet å drite seg ut, vann og blod. Edor, derimot, er ikke redd for noe. Han er kul. Edor er sammen med Beate, øver inn nye skatetriks, bader i sjøen, bader naken med Celia, kliner med Mariell på fryserommet på Burger King. Så møter Edor Jens. Edor synes Jens er kul, for han har egen motorsykkel, og han får sitte bakpå. Edor trenger ikke hjelm, han er ikke redd for å dø. Det eneste Edor er redd for, er måten Jens får det til å krible i magen hans. Dette er en fortelling om den altoppslukende forelskelsen som kan være både håpløs, ulykkelig, vond og fantastisk på en gang. Følelser man kan kjenne seg igjen i, enten man er homo, streit, bi eller bare litt på skrå. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Julie Maroh: Blå er den varmeste fargen (oversatt). Clémentine er en tenåringsjente med et helt vanlig liv. Hun har en god familie, mange venner og blir sammen med den kjekkeste gutten på skolen. Hun klarer imidlertid ikke å gjengjelde følelsene hans, og gjør det slutt. Da Clémentine blir med en kamerat på byen og møter den selvsikre Emma med det blå håret, oppdager hun nye sider ved seg selv. Fra denne dagen snus hele livet på hodet. Dette er en tegneserieroman om lesbisk kjærlighet og kampen for å bli akseptert. En film basert på fortellingen vant i 2013 Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes.

Overgrep

Av og til snakker bøker med hverandre på måter som forfatterne selv neppe kunne sett for seg. Dette er tilfelle med de to bøkene under. Den ene er en sakprosatekst, den andre er en biografisk roman. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Linn Ullmann: Jente, 1983 (bm). En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vanessa Springora: Samtykket (oversatt). Første gang hun møter G., den nesten 50 år gamle, berømte forfatteren, er hun 13 år. Snart begynner det å komme brev fra ham, noen ganger to om dagen. Oppmerksomheten bøter på tomrommet etter faren som har forlatt henne, jentas lengsel etter å bli sett. Hun forelsker seg, de innleder et forhold. Forfatterens fremskutte posisjon gir ham godvilje i omgivelsene: Moren, det litterære miljøet – og etter hvert også politiet – ser en annen vei. Og grepet G. fester om jentas liv, blir stadig sterkere. Hun blir 14, 15, 16 og aner ikke lenger hvem hun er. Men hun vet at han skriver om henne, og om dem, i de svarte skinnbøkene sine. Notatene hans blir grunnlaget for mange utgivelser – grotesk forvridde fortellinger om forholdet deres, som hjemsøker henne langt inn i voksen alder. Med «Samtykket» går Vanessa Springora i rette med en kultur som i tiår har lukket øynene for overgrep mot barn. Denne fortellingen har bidratt til å endre Frankrike, både polemisk og juridisk.

Kulturmøter

Kulturmøter kan være så mangt. Det trenger ikke nødvendigvis å handle om møter på tvers av landegrenser. Under finner du to bøker som tar for seg vidt forskjellige møter. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug: Arvingen (bm). 17 år gamle Lena flytter til Oslo og begynner på ny skole. Her kommer hun i klasse med de kongelige tvillingene Karl Johan og Margrethe, og hun og kronprinsen blir fort kjærester. Men Lenas store hemmelighet, som fikk henne og familien til å forlate Horten og begynne et nytt liv i hovedstaden, kan ødelegge forholdet hvis hun blir avslørt. En moderne kjærlighetshistorie om å leve med konsekvensene av sine tabber, og om å være konge i sosiale medier. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gulraiz Sharif: Hør her’a (bm). 15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. Dette er en historie som sparker i alle retninger og er en sjelden stemme med mye på hjertet. Fortelling for ungdomstrinnet (Omtalen er utarbeidet av BS).

To selvbiografier

I fjor ga Abid Raja og Kadafi Zaman ut hver sin selvbiografi. I bøkene forteller de om å vokse opp i Norge, om hvor viktig det er å integreres i samfunnet, om utfordringene og fordelene ved å vokse opp mellom kulturer og ikke minst om å finne sin egen vei. Dette er to viktige bøker som fint kan brukes til fordypning. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Abid Raja: Min skyld (bm). Tidligere kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende. Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen – og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans – en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne. Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?» Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap. (Forlagets omtale)

Zaman Kadafi: Den norske drømmen (bm). Kadafi Zaman har som journalist for TV2 dekket noen av de viktigste nyhetssakene i inn- og utland de siste tjue årene. Han var i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan i kjølvannet av 11. september 2001. Han har rapportert fra naturkatastrofer, attentater, gjengkriminalitet og revolusjoner, og blitt fengslet under valgdekning i Pakistan. Zaman er født og oppvokst i Drammen, men hadde faren tatt et annet valg tidlig på 1970-tallet ville kanskje Kadafi levd som bonde i Punjab i dag. Dette er Zamans personlige beretning om sin bakgrunn og livets tilfeldigheter, og hvordan han, med sitt utgangspunkt i den norske og den pakistanske kulturen, får en særegen tilnærming til det han setter aller høyest: nyhetsformidling til det norske folk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Utøya

Det er over ti år siden terroren på Utøya. I anledning tiårs-markeringen ble det utgitt en rekke nye øyevitnebetraktninger. Under finner du to av dem. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Lara Rashid: Hold meg til jeg sovner (bm). I 1999, da Lara Rashid var fire år gammel, flyktet hun og familien hennes fra irakisk Kurdistan til Norge. Etter en vanskelig tid på et asylmottak i Nes begynte de et nytt og trygt liv i et rekkehus på Nesodden, men den lykkelige tilværelsen skulle ikke vare. Den 22. juli 2011 ble 18 år gamle Bano, Laras storesøster, drept på Utøya. Mens familien var knust av sorg fikk Lara en følelse av at hun måtte ta på seg rollen som eldstedatter. Det valget skulle få enorme konsekvenser for hennes liv. I den bunnløse sorgen etter tapet av søsteren måtte Lara finne ut hvem hun var uten Bano. Dette er en kurdisk familiehistorie og en fortelling om noe Norge aldri må glemme. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tonje Brenna: 22. juli og dagene etter (bm). Tonje Brenna var 23 år og generalsekretær i AUF da terroren traff Utøya i 2011. I denne boken forteller hun om opplevelsene på selve dagen, hvordan det var å stå i tap og sorg etter anslaget og ansvaret og den turbulente tide som fulgte. Hun snakker om hvordan det var å bli voksen, å få egne barn og prosessen med å bearbeide de voldsomme hendelsene. Gjennom minner og erfaringer danner Tonje Brenna et grunnlag for å fortsette den viktige samtalen om 22. juli med både barn og voksne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Metoo

De siste årene er det utgitt en rekke bøker med metoo-problematikk. Under finner du to historier sett fra forskjellige perspektiver, kvinner og menn. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Nils-Øivind Haagensen: Sangria i parken (bm). Hva er det rette å gjøre når man sitter i parken og ser en venn legge hånden i skrittet til en felles venninne? Venninnen reagerer jo ikke særlig, så kanskje man bare skal overse det? Eller burde man kanskje si noe likevel? Aksel bestemmer seg for sistnevnte. Og da han gjør det, blir alt synlig og kommer til overflaten. Det han ser i parken er en hendelse som representerer hvordan enkelte guttegjenger oppfatter og behandler kvinner på. Aksel bryter den tausheten menn imellom som kan legitimere handlinger som den han ble vitne til i parken. Og idet Aksel gjør dette, blir det en sak for offentligheten som til slutt ender i Tingretten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Heidi Furre: Makta (bm). Romanen «Makta» handlar om småbarnsmora Liv som forsøkjer å ta tilbake kontrollen over sitt eige liv. I femten år har ho bore på ei hemmelegheit. Som student blei ho valdteken av ein mann som ho frivillig blei med heim. No har ho ein mann og to barn. Ho har aldri snakka om den traumatiske hendinga med nokon, sjølv om den framleis pregar livet hennar kvar dag. Ho meiner til og med at ho kan kjenne igjen andre som har blitt valdteken, for ho kan sjå smerta i fjeset deira. Romanen krinsar rundt spørsmålet: Korleis skal ein gå vidare etter å ha blitt utsett for vald? For lesaren ligg noko av spenninga i det om Liv kjem til å fortelje nokon om det som har hendt. Vil ho makte å ta makta tilbake? Omtalen er utarbeidd av BS.

Flyktninger

Hva med å skrive om livet på et asylmottak? De to bøkene under forteller om hverdagen til afghanske gutter på asylmottak i Norge og i Sverige. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Erlend Skjetne: Eit anna blikk (nyn). Ein roman med handling frå eit flyktningmottak i Nord-Noreg. Her bur atten afghanske gutar. Anwar er opptatt av bøker og språk. Walid er ein opprørsk sjarmør og ein glimrande fotballspelar. Om vennskap, kvardag på eit flyktningmottak, og korleis det er å leve med ein så uviss framtid. Roman for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Elin Persson: De afghanske sønnene (oversatt). Tre enslige mindreårige afghanske flyktninger er på et asylmottak. Rebecka er ny i jobben på mottaket. Hun vet ingenting om integrering, men det gjør ikke noe. Det eneste som kreves av henne er at hun er god til å følge instrukser. Rebecka får ansvaret for de tre unge afghanske guttene. Ahmed danser med hoftene, Hamid har brevet fra UDI liggende på nattbordet, og Zaher trasker stille rundt i gangene med sine glitrende plastsandaler. Rebecka forsøker å opprettholde en slags distanse, men det er vanskelig når det er ekte liv, skjebner og følelser på spill. Dette er en fortelling om migrasjon og flyktninger, fortalt på en usentimental, men verdig vis. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kulturmøter

Kulturmøte er et populært tema til fordypning. Under finner du to bøker som beskriver møte mellom norsk, svensk og samisk kultur før og nå. Diskuter problemstilling for oppgaven med norsklæreren din.

Olav Nordrå: Rød høst (bm). Utgangspunktet for denne romanen om livet på vidda er de dramatiske begivenhetene som kulminerte i oppstanden i Kautokeino i 1852, da en sameflokk stormet kirkestedet og tok lensmannen og en brennevinshandler av dage på en brutal måte. Saken endte med at 33 samer kom for retten, tiltalt for mord, mordbrann og vold; to av anførerne ble henrettet, tre andre dødsdømte ble benådet til livsvarig fengsel. (Forlagets omtale)

Ann-Helén Laestadius: Stjålet (oversatt). Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat. Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon. Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner. Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne er basert på virkelige hendelser. (Forlagets omtale)