Boktips

Outsidere

Outsideren, han som ikke passer helt inn eller som skiller seg ut i mengden, skildres veldig ofte i litteraturen. Dette er en problemstilling du kan dykke ned i i fordypningsoppgaven. Under er fem tekster som på forskjellige måter handler om å skille seg ut. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

TollakTore Renberg: Tollak til Ingeborg (bm). Enkemannen Tollak lever eit enkelt liv. Aleine i det vesle huset sitt ber den aldrande mannen på ein stor løyndom. Folk i bygda kjenner han som ein eigenrådig gammal stabeis som gjer ting på sin eigen måte. Alle hugsar dei kva han gjorde med dei gutane, og alle hugsar dei den gode kona hans, Ingeborg. Dei hugsar òg at han tok til seg han dei kalla Oddotosken, han som kom til Tollak då ingen andre ville ha han. Tollak fekk to barn med Ingeborg, og kvar dag kappa han emne på saga si. Men så kom den nye tida, og i staden for å gå til Tollak gjekk folk til byggvarehuset for å få treverk. Så blei familien ramma av ei stor ulukke. Nå er det på tide for Tollak å fortelje. Omtalen er utarbeidd av BS.

Tarjei Vesaas: Fuglane (nyn). Mattis og systera Hege har budd saman i mange år i ei lita stove attmed sjøen. Så finn Mattis ut at han vil gjere nytte for seg som ferjemann. Langt om lenge får han sin første passasjer, ein tømmerhoggar som slår seg til i huset deira. No er ikkje Mattis åleine om kjerleiken til systera (DnBB).

Lars Ramslie: Fatso (bm). Rino er tykk, har ingen ambisjoner, bor i en leilighet som faren hans eier, og han har nesten ingen venner. Han er verken sjarmerende eller spesielt snill, og dessuten tenker han på sex. Nesten hele tiden. En dag bestemmer faren at det blir for dyrt å ha ham boende alene i leiligheten, og leier ut et av rommene til en jente. Dermed blir livet snudd på hodet for Rino. Det som venter ham er overraskelser han sent vil glemme. (DnBB)

Ingvar Ambjørnsen: Utsikt til paradiset (bm). Etter et langt opphold på Brøynes rekreasjonshjem bor Elling sammen med Kjell-Bjarne i egen leilighet i Oslo. De to gjør sammen stadig dristigere fremstøt mot virkeligheten. En kvinne setter vennskapet mellom dem på prøve. Boka er en frittstående fortsettelse av «Utsikt til paradiset», «Fugledansen», fortsetter i «Elsk meg i morgen». (DnBB)

Jeg blirLiv Marit Weberg: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til (bm): Lånekassa har satt ned foten. Kjæresten Tore har fått mer enn nok. Foreldrene er de eneste som fortsatt tror normaliteten er en standard hun kan oppfylle. Det butter i alle ender for jeg-personen i Liv Marit Webergs debutbok, «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til». Gjennom svart humor og nådeløs selvutlevering kommer vi under huden på en ung jente som, uten særlig hell, prøver å leve livet slik det blir ventet av henne (Forlagets omtale).

Adaptasjon

Lyst til å skrive om adaptasjon. Mange romaner er blitt til tegneserier. Hva med å skrive om Knut Hamsuns Sult som bok og tegneserie. Diskuter oppgaven med faglæreren din.

Knut Hamsun: Sult (bm). En ung, ukjent og fattig skribent lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Handlingen har som bakgrunn Hamsuns egne erfaringer med å overleve vintrene i hovedstaden. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner, som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann. Omtalen er utarbeidet av BS.

Martin Erntsen: Sult. Tegneserieroman (bm). Det er 130 år siden Knut Hamsuns «Sult» ble utgitt for første gang, men boka får stadig nye lesere. Martin Ernstsen utforsker den menneskelige psyken i denne tegneserieadaptasjonen, som gjennom tidvis ordløse sekvenser utrykker desperasjonen og håpløsheten den utsultede hovedpersonen opplever på sine vandringer i Kristiania. Omtalen er utarbeidet av BS.

Epidemier og pandemier

Hvordan beskrives epidemier og pandemier i litteraturen? Er dette et tema som interesserer deg? Under er to bøker som handler om epidemier. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Hanne-Vibeke Holst: Som pesten (oversatt) Karoline Branner flytter fra Danmark til Genève, for å jobbe som koordinator i WHOs avdeling pandemibekjempelse. Ikke før hun har reist, sveiper en ny og livsfarlig influensa over Danmark, før den begynner på sin ferd rundt kloden. Mens Branner kjemper mot klokken for å stanse epidemien, forsøker hun å holde sammen et kjærlighetsforhold med dårlige utsikter, og avsløre de politisk-økonomiske maktkampene som foregår i WHOs kulisser. Branner står ovenfor en rekke moralske dilemmaer. Kan idealismen overleve sine egne, potensielt dødelige, konsekvenser? Omtalen er utarbeidet av BS.

Gaute Heivoll: Kongens hjerte (bm). Romanen handler om en sjøreise fra Norge til København i år 1775. Ombord møter vi en far og hans syke datter, som sammen med andre radesyke pasienter skal fraktes til Kong Fredriks hospital for behandling. Overfarten er ikke uten farer, og galskapen tiltar desto lenger reisen drøyer. Samtidig er faren vitne til at datteren spises opp av sykdommen innenfra. Han har bare henne igjen, fra før har han mistet både kone og et annet barn. Kommer hun til å klare seg? «Kongens hjerte» er et intenst drama gjennomlyst av den sterke kjærligheten til et barn. Gaute Heivoll fikk sitt store gjennombrudd med «Før jeg brenner ned» i 2010. Omtalen er utarbeidet av BS.

Retorisk analyse

Har du ikke lyst til å lese så mye? Da er retorisk analyse et godt alternativ til fordypning. Hva med å skrive om Greta Thunbergs taler? Streik for klimaet er ei knøttlita bok og ei samling av noen av talene hennes.

Greta Thunberg: Streik for klimaet (oversatt). Greta Thunberg startet en global miljøbevegelse da hun satte seg utenfor det svenske Riksdagshuset med plakaten «Skolstrejk för klimatet». 15-åringen inspirerte hundretusener av skoleelever verden over til å kreve drastiske tiltak i miljøpolitikken. Etter dette har Thunberg blitt invitert rundt i hele verden for å delta i demonstrasjoner og holde taler, blant annet på FNs klimatoppmøte i Katowice. Boken er en samling av hennes taler til Davos, FN, EU-parlamentet og streikende skoleelever. Omtalen er utarbeidet av BS.

Les mer om retorisk analyse her

Kulturmøte

Hvordan skildres kulturmøter i norsk litteratur? Er dette et tema som interesserer deg? Under er to bøker du kan bruke til oppgaven din. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Hva vilGulraiz Sharif: Hør her’a (bm). 15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. Dette er en historie som sparker i alle retninger og er en sjelden stemme med mye på hjertet. Fortelling for ungdomstrinnet (Omtalen er utarbeidet av BS).

Iram Haq og Hilde Hagerup: Hva vil folk si (bm). 16 år gamle Nisha lever et dobbeltliv. Hjemme med familien er hun en pakistansk datter, mens ute med venner er hun en vanlig norsk ungdom. Da faren tar henne på fersken i å ha smuglet den norske kjæresten inn på rommet sitt kolliderer Nishas to verdener brutalt. For å sette et eksempel bestemmer foreldrene seg for å kidnappe Nisha og plassere henne hos farens slektninger i Pakistan. I et land hun aldri har vært før, må Nisha tilpasse seg foreldrenes kultur. Dette er en fortelling om skam, ære og det å slites mellom to ulike kulturer. Boka er basert på den Oscarnominerte filmen med samme navn. Fortelling for ungdomstrinnet. (DnBB)

Andre tekster finner du her

#metoo i ungdomslitteraturen

#Metoo har forlengs inntatt ungdomslitteraturen. Under er to bøker som tar for seg denne problematikken på veldig forskjellige måter. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglæreren din.

Helene Uri: Stillheten etterpå (bm). Ada er ny i klassen. Ingen kjenner henne, og ingen vet noe om henne. Derfor føler hun endelig at hun kan være den hun egentlig er. Odd-Erik er nyutdannet lærer, og i likhet med Ada gleder han seg til å få en frisk start. Men de har begge hemmeligheter å bære på, og det er ikke sikkert at de klarer å se utover seg selv og innse hva som egentlig skjer i klasserommet. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kristin von Hirsch: Med på leken (bm). 18 år gamle Amalie har blitt utsatt for «gråsoneovergrep» på fest, der alkohol er involvert og gjerningsmannen er en i bekjentskapskretsen. Smerten og skammen er altoppslukende og lenge har hun bare lyst til å dø. Det tar ikke lang tid før hun har mistet alt hun elsker. Gradvis endrer smerten seg til aggresjon, og hun opparbeider et raseri og et ønske om hevn. Hun vil ikke gi seg før de som skadet henne selv ønsker å dø. Denne fortellingen skildrer effekten av hva et seksuelt overgrep kan føre til. Det handler om tap, smerte, sinne og hevn, men også om kjærlighet, kunnskap, felleskap og solidaritet. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sølberget lister opp flere alternativer

Holocaust i litteraturen

Dagens oppgavetips er en analyse av to sakprosatekster som tar for seg holocaust. Den ene boka er skrevet i 1976, den andre er helt ny. Hva er forskjellen mellom etterkrigstidens og dagens fortellinger? Diskuter problemstilling for oppgaven med læreren din.

Herman Sachnowitz: Det angår også deg (bm). Dette er den gripende historien til norsk-jødiske Herman Sachnowitz, som sammen med sin far og sju søsken ble sendt til Auschwitz under den annen verdenskrig. Hermans far og de tre søstrene ble gasset i hjel ved ankomsten til leiren, mens Herman og de fire brødrene hans klamret seg fast til livet, så lenge som mulig. Herman sto snart alene tilbake av en familie på ni. Han bestemte seg da: Han skulle tilbake til Norge. Han skulle overleve. Her er hans dramatiske historie, skrevet av forfatteren Arnold Jacoby gjennom mange års samtaler med Herman Sachnowitz. Det angår også deg fra 1976, er oversatt til flere språk og ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig. (Forlagets omtale)

Irene Levin: Vi snakket ikke om holocaust (bm). Da moren døde, fant Irene Levin notater og skriblerier som kastet nytt lys over livet hennes. Hvordan var det egentlig å være jøde i Norge etter krigen? For noen år siden, da Irene Levin ryddet i sakene etter sin avdøde mor, fant hun noen skrevne ark. De dukket opp litt her og der, noen i en bokhylle, andre i en bunke med gamle kvitteringer. Først virket det som usystematiske skriblerier, alt fra lange fortellinger med en begynnelse og en slutt, til korte brokker, nærmest som huskelapper. Etter hvert begynte Irene Levin å gå grundigere gjennom notatene. Et nytt bilde av Fanny Raskows historie avtegnet seg, preget av selvbebreidelser fra krigen. Under datterens oppvekst i etterkrigstiden var de traumatiske hendelsene hele tiden til stede i hverdagen. De ble bare ikke snakket om. Hvorfor ble det slik? Irene Levin er akademiker og har også tidligere jobbet med taushet som fenomen. I Vi snakket ikke om Holocaust bringer hun temaet inn både i sin personlige og profesjonelle historie: Hvordan var det å være jøde i Norge etter krigen? Var det slik at jødenes grusomme skjebne ikke passet med det norske krigsnarrativet? (Forlagets omtale)

Dagens oppgavetips: Barn?

Å få barn er frivillig. Eller? Under er to bøker som tar for seg temaet barn og barnløshet. Diskuter problemstilling for oppgaven din med faglærer.

aldrivoksne menneskerLinn Strømsborg: Aldri, aldri, aldri (bm). Jeg-fortelleren har vært sammen med samboeren Phillip i åtte år, og helt frem til nå har de vært enige om at de ikke skal ha barn. Hun er fast bestemt på valget sitt, men verken Philip, venner, kolleger, familiemedlemmer eller moren hennes vil slå seg til ro med valget hennes, og de bedyrer at en ikke kan leve et fullverdig liv uten barn. Det tabubelagte valget hennes gjør at hun havner i vanskelige situasjoner, blant annet med en tidligere kollega som sier hun blir uvel når hun møter mennesker som ikke vil ha barn. Boken utforsker morsrollens mange aspekter og valget om barnløshet (DnBB)

Marie Aubert: Voksne mennesker (bm). Ida er enslig, barnløs og i sin beste alder. Hun er på vei til hytta, hennes ferieparadis, for å feire morens 65-årsdag. Dit kommer også søsteren Marthe med samboeren. Marthe har «alltid» hatt kjærester, mens Ida venter fortsatt på den rette. Hun har undersøkt muligheten for å få fryst ned egg til senere bruk, hvis hun skulle finne den rette. Det som skulle være fine feriedager, blir ødelagt av Marthes strålende nyheter – hun og samboeren venter barn. (Omtalen er utarbeidet av BS).

Når ungdom er gjerningsmenn

Det er skrevet en rekke kriminalromaner hvor ungdom er gjerningsmenn. Dette er et interessant tema for fordypningsoppgaven. Under er et forslag til to bøker. Diskuter problemstilling for oppgaven din med faglærer.

Karin Fossum: Bakom synger døden (bm). I Bakom synger døden tegner Karin Fossum nok en gang et mørkt, fascinerende bilde av hva som får mennesker til å drepe. Og som så ofte står unge mennesker i sentrum for Fossums oppmerksomhet. (Forlagets omtale)

Torkil Damhaug: Glasshjerte (bm). Glasshjerte er et sterkt portrett av to familier som blir rammet av en tragedie. Robin og Mikkel er brødre. Robin blir vitne til det grusomme som skjer med kusinen Amina, og klarer ikke å hjelpe henne. Etterpå er han ute av stand til å uttrykke hva han har sett. Mens broren Mikkel vet noe han ikke vil fortelle til noen. Vi møter også en tidligere advokat som nylig er sluppet ut etter en lang fengselsstraff for mordet på en prostituert. Han hevder å ikke huske hva som skjedde den natten, men har sonet straffen. Nå er han tilbake, men kan ikke lenger jobbe som advokat. Han blir hyret inn som privat etterforsker av advokatfirmaet som har i oppgave å forsvare en av de involverte. Jobben vekker livsgnisten i ham igjen, og får ham til å begynne å grave i omstendighetene omkring sin egen sak (BS).

Dagens oppgavetips

Dagens oppgavetips er en sammenliknende analyse av to romaner som på forskjellige måter handler om overgrep. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglæreren din.

Prestens husSilvia Henriksdottir: Si at du lyver (bm). Lille Silvia Olsen vokser opp i en familie som tilhører sekten Nardus. Oppveksten på Færøyene er preget av streng religiøs livsførsel og kantete normer og regler. Jentene må gå i skjørt og ha langt hår for å vekke lyst hos mennene. Etter hvert preges Silvias oppvekst også av overgrep. Silvias far er den sentrale overgriperen i romanen, men også morens manglede inngripen er del av overgrepene. «Si at du lyver» skriker moren til Silvia når hun forteller om hva faren gjør med henne. Moren underslår også historien om hvem som er Silvias egentlige far. Kampen om å slippe fra overgrepene og sekten blir like mye en jakt på en biologisk far og egen identitet. Dette er en selvbiografisk roman (Forlagets omtale).

Bente Bratlund: Prestens hus (bm). Hva foregår på prestegården? De tre kvinnene som bor der, prestens kone og to døtre, velger ulike strategier for å takle den virkeligheten de lever i. Deres felles historie blir tre historier sett ut fra de tre kvinnenes ulike synsvinkler. Prestens syttiårsdag blir utløsende for et møte med det som var. (Forlagets omtale)