Boktips

Mødre og sønner

Lyst til å undersøke forholdet mellom mødre og sønner i skjønnlitteraturen? Da kan du velge to av bøkene under. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Bruno Jovanovic: Etter hvert vil øynene venne seg til mørket (bm). Damjan kom til Norge som fireåring som flyktning fra Bosnia. Gjennom livet har han fått kjenne på hvordan det er å være utenfor i det norske samfunnet: moren hans er psykisk syk, og som skeiv voksen mann er det heller ikke lett å få innpass. Damjan har en kjæreste, Filip, men han har ikke fortalt ham om moren sin. Etter å ha blitt innlagt flytter moren inn hos Damjan, som bestemmer seg for at alle systemer har sviktet og at han må hjelpe moren på egen hånd. Mens moren stumper sigaretter på stuebordet, kaster ting ut av vinduet og sloss med Damjan vet Filip ingenting. Damjan sliter, men han ser ikke noe annet valg. Hun er jo moren hans, og selv om Filip mener godt vil han aldri kunne forstå. Omtalen er utarbeidet av BS.

Alex Schulman: Glem meg (oversatt). Det er sommer, og Alex Schulman reiser til morens landsted. Der skal han overtale henne til å legge seg inn til avrusning. Nå er det nok, han vil ha tilbake den livsglade, kjærlige og nærværende mammaen han minnes fra han var barn. Hvor gikk det egentlig galt? Gjennom Alex’ tilbakeblikk får leseren innblikk i det stadig mer vaklende forholdet mellom mor og sønn. Og siden, da avstanden mellom dem synes større en noen gang, den voksne fortellerens desperate håp om forsoning. «Glem meg» er beretningen om forholdet mellom mor og sønn, men også en skildring av medavhengighet og fornektelse. Omtalen er utarbeidet av BS.

V.S. Tidemann: Jeg, rommet (bm). For ti år siden avbrøt jeg-fortelleren studiene sine og flyttet tilbake til gutterommet i rekkehuset til moren sin. Årene gikk, og gradvis isolerte han seg mer og mer fra omverdenen. Han følte at det ikke fantes noe for ham i verdenen der ute, og til slutt bestemte han seg for å bli på rommet sitt for godt. Nå sitter han i sengen, og forlater kun rommet en sjelden gang for å gå på do eller spise middag med moren sin nede på kjøkkenet. Blikket hans, og hele virkeligheten hans, er nå avgrenset til det lille rommet han lever livet sitt i. Omtalen er utarbeidet av BS.

Brynjulf Jung Tjønn: Kvar dag skal vi vere så modige (nyn). Romanen «Kvar dag skal vi vere så modige» handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Hanne Ørstavik: Kjærlighet (bm). Vibeke har nettopp flyttet til et lite tettsted i nord sammen med sin ni år gamle sønn Jon. Vi følger dem på hver sin ferd gjennom en kald vinterettermiddag og natt.

Niels Fredrik Dahl: Mor om natten (bm). Mange år etter morens død åpner han dagboken hennes. Hun ga den til ham som aldrende kvinne, og sa at han kunne gjøre som han ville med den – lese den, eller la være. Dagboken ble skrevet da han var barn. Han ville egentlig ikke ha den, men tok imot likevel. Hun var for lengst stengt ute fra hans verden. «Mor om natten» er både et kvinneportrett og et selvportrett, en historie om to mennesker som lever et liv sammen uten egentlig å kjenne hverandre. De lengter begge etter tilhørighet, og kjemper begge mot mørke krefter. Det handler om arv, ensomhet, barndom, kjærlighet og avhengighet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lars Ove Seljestad: Snøen stryk ut alle spor (bm). En tolv år gammel gutt får med seg en lapp fra rektor med beskjed om å vise den hjemme. Isteden sykler han rundt på kaia med lappen i baklomma og hodet fult av tanker og minner. Han har ingen venner, og moren er ute hver natt og drikker. Om dagen sover hun. Hun har også minner. Gjennom de to får vi en historie om overgrep, mobbing og overgrep. Omtalen er utarbeidet av BS.

Peter Øvig Knudsen: Min mor var besatt (oversatt). Peter Øvig Knudsen ville skrive bok om sin mor da hun døde. Han ville fortelle om hvordan morens psykiske lidelse hadde ligget over oppveksten hans som et tungt mørke. Men i løpet av skriveprosessen blir han selv gradvis innhentet av dyp depresjon. Etterhvert blir han nødt til å legges inn på lukket psykiatrisk avdeling. Etter oppholdet tar han på nytt fatt på skriveprosessen, men denne gang med et ganske annet perspektiv på moren og seg selv. Øvig Knudsens gir et nært og personlig bilde av det å bli rammet av psykisk sykdom. Dette er også historien om en kvinnegenerasjon som skulle balansere borgerlige normer om den hjemmeværende hustru med de nye feministidealene. Og om hvordan det var å være barn i dette spenningsfeltet. Omtalen er utarbeidet av BS.


Fedre og sønner

Lyst til å undersøke forholdet mellom fedre og sønner i skjønnlitteraturen? Da kan du velge to av bøkene under. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglæreren din.

Tiger Garte: Dette dreper oss (bm). Det er mars 2020 og 16 år gamle Samuel flytter ut i skogen sammen med faren for å overleve trusselen om dommedag. Samuels far er en prepper og har i mange år forberedt seg mot det verst tenkelige som atomkrig, invasjon, pandemier og myndigheter. Faren er overbevist om at fienden er ute etter ham. Da moren til Samuel levde var hun fortvilet over mannens katastrofeteorier. Men siden Samuel nå bare har den manipulerende faren igjen velger han å tro på hans verdensbilde for ikke å bli forlatt. Dessverre blir ikke livet i skogen slik noen av dem forventet. Samuel tar et valg som får katastrofale følger. Dette er en fortelling om nådeløs natur, makt- og tillitsforhold mellom barn og foreldre, manipulasjon, PTSD og hva det å alltid forvente worst case scenario kan gjøre med en. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nicolaj Frobenius: Svanesang (bm). Forretningsmannen Adrian Svane forsvinner på den årlige fjellturen sammen med vennen og forretningspartneren Tim Vernon. Adrian har bygget opp et stort eiendomsfirma i Bærum, og han har akkurat feiret 70-årsdagen sin. Familien blir bekymret, og et letemannskap blir sendt opp på fjellet. Der finner de Tim Vernon drept like ved hytta de bodde i. Liket er ille tilredt, og hytta er rasert. Adrian blir ikke funnet, og kort tid etter mottar familien forferdelige trusler. Da sønnen Jonathan begynner å grave i farens fortid for å finne svar på hva som kan ha skjedd, oppdager han fort at faren ikke var den han utga seg for å være. Han hadde mørke hemmeligheter, og Jonathan begynner å tvile på seg selv. For hvem er han egentlig selv da? Omtalen er utarbeidet av BS.

Bjarte Samuelsen: Dagane utan navn (nyn). Ivar får sitt første barn, og når guten blir fødd blir han så skaka av minna som velter opp i han at han ikkje klarer å halde sitt eige barn. Minna er om hans eigen far, om ein sommar på hytta då alt endra seg. For å kunne vere far må han attende til sommaren han ikkje kan setje namn på, då faren skulle lære han å køyre båt. Men faren er i stor sorg og har andre planar. Dette er ein forteljing om den vanskelege jobben med å vere forelder, og den utsette posisjonen det er å vere barn. Omtalen er utarbeidd av BS.

Michael Stilson: Bare spille ball (bm). Fredrik elsker å spille fotball. Nå står han foran sitt livs viktigste kamp. Herjer han på kanten slik han pleier å gjøre, er proffdrømmen innen rekkevidde. Men de siste dagene før finalen forandrer alt seg. Han er ikke forberedt på de harde realitetene. Han prøver å glemme ei jente, og klare seg uten en far, samtidig som han gjerne vil vinne, uten å miste seg selv. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Birger Emanuelsen: Jeg skal beskytte deg (bm). Jon er lærer, og da nyheten om nok et terrorangrep i Paris tikker inn på mobilen, befinner han seg i klasserommet. Kona Vilje er på jobb, mens sønnen på fem år er i barnehagen. Alle er trygge. Likevel plages Jon av en gjennomgripende fremtidsfrykt, en følelse av at kollapsen står på dørkarmen til samfunnet der sønnen hans skal vokse opp. Klimakatastrofer og terrorangrep kaster lange skygger inn i hverdagen og tankene til Jon. Mot konas ønsker, begynner han å forberede seg selv og sønnen på det verste som kan skje. Omtalen er utarbeidet av BS.

Endre Lund Eriksen: Verdens beste pappa (bm). Faren til Mads har laget sin egen lov, tøffing-loven. Der står det blant annet at man skal ta igjen med dobbel dose, og ikke ta dritt fra noen. Foreløpig har Mads nok med å tørre å slå av lyset når han skal sove. Mads er ensom. Han begynner på en ny skole hvor han ikke kjenner noen, og det er enkelte ting man ikke bør gjøre. Det vet Mads mye om. Han begynner å skrive brev til en han aldri har møtt, den amerikanske presidentens sønn. I brevene forteller han om pappa som er altfor tøff og mamma som altfor redd, og om alt det ikke går an å snakke høyt om. Brevene kommer frem. Og de blir lest, man av noen helt andre enn de var ment for. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nicolaj Frobenius: Så høyt var du elsket (bm). Viktor Ulvdal var en kjærlig far og en aktet og elsket allmennlege. 85 år gammel er han en oppegående eldre mann, inntil den dagen han får hjerneslag. Viktor havner på sykehus og skrives ut igjen. Nytt slag, sykehus, utskriving, rehabilitering, utskriving, infarkt, sykehus, korttidsplass på sykehjem, utskriving. Viktor blir svakere og svakere, mer og mer avhengig av hjelp, men sendes likevel hjem til et tomt hus. Sykdommen forandrer personligheten hans – han blir uberegnelig og rasende. Midt oppe i det hele står sønnen Emil, med sorgen over å se faren forvitre, og fortvilelsen og maktesløsheten han opplever som pårørende til en mann som nekter å dø.

Fedre og døtre

Lyst til å undersøke forholdet mellom fedre og døtre i skjønnlitteraturen? Da kan du velge to av bøkene under. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Ane Barmen: Pappa var nesten på Woodstock (nyn). «Pappa var nesten på Woodstock» handlar om Theis, ein tidvis alkoholisert far, og dottera Ruby. Dei har ikkje hatt kontakt på fleire år. Ruby har ikkje behov for å ha noko å gjere med far sin. Akkurat no har ho dessutan meir enn nok anna å tenkje på. Ho og sambuaren har lenge forsøkt å få barn, og dei får det ikkje til. Men Theis bur åleine, og no må den gamle hunden hans, Snuppa, avlivast. Og då har ikkje Theis nokon andre enn Ruby att. Kan Ruby møte far sin utan at minne frå fortida vil øydeleggje alt? Romanen kretsar rundt tema som skam, tilgjeving, forventningane vi har til oss sjølve og andre – og korleis vi vert prega av oppveksten vår. Omtalen er utarbeidd av BS.

Kristin Tveiten: Menneske og møll (nyn). Marianne har ikkje snakka med far sin på fleire tiår då han ein dag ringjer ho for å spørje om ho vil ha ei gamal kiste etter besteforeldra hennar. Marianne vel å reise for å hente ho. Dette trass i at far hennar ikkje har vist noko interesse for livet hennar. Han har verken helsa på mannen eller dottera hennar. Når ho møter faren, er han ikkje den same som han ein gong var. Han er skrøpeleg og treng hjelp til det meste. Plutseleg er dottera Marianne den sterke, og det er faren som er redd for mørkeret. Sjølv om Marianne eigentleg ikkje ønskjer det, stiller ho likevel opp for faren. Og etter kvart kjem ei mørk familiehistorie til overflata. Kanskje Marianne fyrst kan verte fri frå fortida når ho å dykkar ned i ho. «Menneske og møll» er Kristin Tveiten sin første roman. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ingvild Rishøy: Stargate (bm). Ronja bor på Tøyen med faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul, og faren deres har mistet enda en jobb. Da må Melissa ut og lempe juletrær på juletreutsalget, Ronja må selge julenek og kranser, og faren må dra på puben Stargate. For dem blir julen en tid med våte votter, provisjonslønn og øl, men også en tid med tre vise menn, en stjerne og en skog. Ingvild H. Rishøi debuterte i 2007 med novellesamlingen “La stå”. Hun har blitt tildelt Bokbloggerprisen, Kritikerprisen og Brageprisen for “Vinternoveller” (2014). Omtalen er utarbeidet av BS.

Geir Gulliksen: Bli snill igjen (bm). Henning er alene. Han har hatt kjærester, han har hatt samboere, og han har vært gift, men nå er han ferdig med kvinner. Han har mistet kontakten med den voksne datteren sin, og en dag møter han henne på gata. Når han bestemmer seg for å redde henne fra hvem hun har blitt, blir han kastet inn i en granskning av hvem han har vært gjennom livet sitt, som mann, sammen med kvinner. Dette er en historie om en mann som ikke gir opp håpet, om ømhet og raseri, forventninger og skuffelser, og om en umulig forelskelse som ender opp med å bli redningen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neda Alei: Dette er ikke oss (bm). Det er snart et år siden Sannas mamma døde. Hjemme må Sanna passe på pappa som bare vil sove og skrive, som så å si har sluttet og spise, og som knapt nok ser henne. På skolen er det ikke mye bedre, for bestevenninna har sluttet å snakke til henne. Så begynner Yousef i klassen. Han lærer henne å ta bilder og å se verden på en helt ny måte. Også han har mer ansvar enn en ungdom skal ha, og Sanna finner endelig noen som forstår henne. Dette er en virkelighetsnær historie om ungdom som må ta vare på seg selv når foreldrene ikke makter å være foreldre. Den handler om omsorgssvikt, men hvor hjelpeapparatet for en gangs skyld fungerer. Fortelling for mellom-/ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tina Åmodt: Doris (bm). 14 år gamle Doris er på ferie langs Norges vestkyst i yachten som også heter Doris. De har forlatt moren og resten av reisefølget i stikken og seiler planløst ut på havet. Doris føler motvilje og ambivalens både mot foreldrene og livet på sjøen, mens hun jakter på mobildekning og drømmer om den tretten år eldre Jimmy. Romanen er en skarp skildring av tenåringslivet og et far-datter-forhold i ubalanse, på samme tid humoristisk og sår. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sivert N. Nesbø: Sjøen om vinteren (nyn). Denne romanen følgjer tolv år gamle Eli, frå sommaren til punktet der hausten er i ferd med å bli vinter. Desse månadene erfarer Eli ei stadig djupare forståing av røynda, av verda og tida, sett gjennom prisma av de nære relasjonane hennar, og særleg den ho har til faren. Medan årstidene skiftar, blir Eli oppmerksam på kor skjøre og umerkelege grensene i livet kan være mellom det som finns, og det som ikkje lengre har ei plass i verda. Sivert Nesbø har tidlegare ukomme med to romanar. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ingeborg Arvola: Neiden 1970 (bm). Denne romanen følgjer tolv år gamle Eli, frå sommaren til punktet der hausten er i ferd med å bli vinter. Desse månadene erfarer Eli ei stadig djupare forståing av røynda, av verda og tida, sett gjennom prisma av de nære relasjonane hennar, og særleg den ho har til faren. Medan årstidene skiftar, blir Eli oppmerksam på kor skjøre og umerkelege grensene i livet kan være mellom det som finns, og det som ikkje lengre har ei plass i verda. Sivert Nesbø har tidlegare ukomme med to romanar. Omtalen er utarbeidd av BS.

.

Mødre og døtre

Lyst til å undersøke forholdet mellom mor og datter i skjønnlitteraturen? Da kan du velge to av bøkene under. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Neda Alei: Å fange luft (bm). Samia begynner på ny skole og opplever for første gang å bli sett. Det føles godt, men Samia har hemmeligheter hun må skjule for de nye vennene. Bestevennen hennes er en nerdete gutt. Mamma klamrer seg til Samia, hun gjemmer nøkkelen til badet, lar henne ikke sove alene og vil at bare de to skal være bestevenner. Det handler om et klaustrofobisk forhold mellom mor og datter, og om hvor vanskelig det kan være å bli bare seg selv. Roman for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vigdis Hjorth: Er mor død (bm). Den anerkjente kunstneren Johanna har tilbrakt tre tiår i USA med mann og barn, men når mannen hennes dør blir hun invitert til å lage en stor retrospektiv utstilling og reiser tilbake til Norge. Hva gjenstår av livet hun etterlot seg i hjemlandet, og hvordan kan hun forene nåtiden med fortiden? Johanna går inn i seg selv, samtidig som hun forsøker å forstå og nærme seg sin egen mor. Vigdis Hjorth er en prisbelønt forfatter og har blant annet blitt tildelt Kritikerprisen for “Arv og miljø” (2016). Omtalen er utarbeidet av BS.

Gunn Marit Nisja: Jeg skal ta vare på deg (bm). En kveld ringer moren som vanlig til Vilja på studenthybelen. Men samtalen blir alt annet enn vanlig, moren virker forvirret og snakker usammenhengende. Vilja lurer på om hun har drukket, selv om det ikke er noe hun pleier. Hun tar affære og får moren lagt inn på det lokale sykehuset. Da hun ankommer får hun vite at moren er rammet av en hjernesykdom. Dette er en fortelling om en ung kvinne som må ta ansvar for morens framtid så vel som sin egen, og om en splittet familie om forsøker å finne hverandre igjen i den nye situasjonen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Helene Guåker: Høgspenning livsfare (nyn). Lea går på vidaregåande og bur aleine på hybel. Ho har ingen vener, og mammaen hennar ligg sjuk i senga heime på garden. Lea gjer alt ho kan, men samme kva ho sier eller gjer står ikkje mamma opp. Lea blir nokon andre. Ho blir til Vilde, som er smart, morosam og kul. Vilde kan greie alt i hele verda: ho kan få seg vener, og ho kan få seg kjærast. Men plutseleg skjer det noko som gjer at Vilde sluttar å eksistere, og Lea klarer ikkje noko anna enn å vere Lea igjen. Dette er ei forteljing om psykisk sjukdom. Forteljing for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Trine-Lise Rygh: Hundedager (bm). Tess er tilbake i barndomshjemmet med de dårlige minnene. Det var naboen hennes som fortalte henne at mora ble funnet i hagen og har havnet på sykehus, og nå har hun måttet reise over fjellet for å komme og ta seg av hunden hennes. Hun vil tilbake til kjæresten sin og til jobben i dyrebutikken, hun må bare få ordnet med den hunden først. Tess møter naboen som ringte henne for å fortelle om mora, en dame som ved første øyekast ser ut som en diva fra syttitallet. Det førsteinntrykket kunne ikke vært mer feil. Tess spør seg hvordan det egentlig går med datteren hennes, Ida. Og når er det egentlig greit å gripe inn? Omtalen er utarbeidet av BS.

Ingvild Solstad Nøys: Eid (nyn). Eids ekteskap er over, og sammen med tenåringsdatteren Alida bosetter hun seg på et lite tettsted på en øy. Det er ene og alene hennes avgjørelse, men det er best slik. Nå skal de starte på nytt, få seg et nytt liv. Eid er en person som brenner alle broer. Hun har lite kontakt med andre voksne, til gjengjeld er hun desto mer opptatt av datteren. Hun overvåker konstant seg selv og samspillet mellom dem, og har store visjoner for fremtiden. Aller først vil hun skaffe datteren en venn. Hun har gode hensikter da hun tar et bilde av Emma på en danseoppvisning og forærer det til henne. Like gode hensikter har hun da hun inviterer Emmas far. En stund ser det faktisk ut til at et varmt vennskap vokser frem, men Emmas mor kan betakke seg for det hele. «Eid» er en fortelling om en kvinne som konstant arbeider med å tette gapet mellom realiteter og idealer. Omtalen er utarbeidet av BS.

Laura Djupvik: Hjartet er ingen logrande hund (nyn). Ei voksen dotter reiser heim for å pleie mora som venter på døden og faren som er blitt gammal. Å ta hand om mora vekker kjensler av skam og skuld i dottera. Sjølv om ho klarar å hjelpe mora, er ho framleis ikkje å hjelpe i gang sitt eige liv. Ho minnast oppveksten med kristentrua, som både beskytta og isolerte henne frå omverda. Moras liminale tilstand mellom livet og dauden får dottera til å undre: er det mogleg å fri seg sjølve frå si eiga fortid? Er det då man blir seg sjølve? Kan ho komme nær att den mannen ho skauv frå seg då ho reiste, og korleis skal ho gjere det? Denne romanen utforskar den religiøse oppvekstens evne til å setja djupe spor i tanken, kroppen og relasjonane i mange år seinare. Omtalen er utarbeidd av BS.

Tore Renberg: Ingen tid å mista (bm). 84 år gamle Edel mister mannen sin til langvarig sykdom. For å ha noe å fylle dagene med, bestemmer hun at hun og datteren Tove skal møtes hver onsdag. Vi følger Edel og Tove gjennom ni av disse onsdagsmøtene i en periode fra 1998 til 2005. Mor og datter er ulike i oppførsel og tenkemåter, og vanskeligheter og utvikling i relasjonen mellom dem skildres. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tiril Broch Aakre: Mødre og døtre (bm). Dette er historien om et av de 593 selvmordene som var i Norge i 2017. Det er en fortelling om sorg, kronglete kjærlighet, psykisk helse og om det å være pårørende. Det er også en historie om latter og om å være mødre og døtre. (Omtalen er utarbeidet av BS).

Sandra Lillebø: Tingenes tilstand (bm). Tingenes tilstand er en roman som setter ord på en voksen datters vonde og kompliserte forhold til sin egen mor. Moren er psykisk syk, hun har vært det så langt tilbake datteren kan huske, og kontakten mellom dem er kuttet. (Omtalen er utarbeidet av BS).

Thomas Marco Blatt: Tiden er ilden vi brenner i (bm). Denne fluktromanen følger en mor og en datter på reise i Portugal. Camilla lider av søvnløshet, mens datteren Emma preges av vonde traumer fra en ulykke. Camilla vil bare slappe av i fred for andres blikk, men føler seg mistenkeliggjort av personalet og turistene på hotellet der de bor. Da eksmannen og faren Martin truer med å hente hjem både mor og datter, tar Camilla avgjørelsen om å forlate hotellet med Emma. Samtidig nærmer en varslet hetebølge seg med stormskritt. Romanen inneholder elementer man vil gjenkjenne fra psykologiske thrillere, samtidig som den kretser om tema som kjærlighet, omsorg og det å bli innhentet av fortiden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Maria Kjos Fonn: Kinderwhore (bm). Selv om moren til Charlotte er hjemme, kjennes det litt som hun ikke er der likevel. Moren tilbringer mesteparten tiden sovende i en dyp, medisinert rus. Når hun ikke sover, tar hun med seg nye kjærester hjem. En av kjærestene gir Charlotte et kort glimt av hvordan det er å ha en trygg voksenperson i livet, men snart er han vekk. Mannen som dukker opp hjemme da Charlotte er tolv, utsetter henne for noe grusomt. For å slippe å kjenne på det vonde anlegger Charlotte et pillebruk som ligner morens, og hun lever frakoblet både seg selv og andre. Finnes det en måte for henne å reise seg på, bryte ut av mønsteret, og hvordan skal hun klare det? Dette er Maria Kjos Fonn sin andre bok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Familieforhold

Familieforhold er et utømmelig tema i litteraturen. Her er det mye å velge i. Under er to romaner som på forskjellige måter tar for seg relasjoner innad i familien. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Kjersti Kolbotn: Dis (nyn). Dis har flytta heimanfrå for å studere, men alt er ikkje slik det burde vere. Når livet ikkje blir som ho hadde sett for seg vender ho seg til broren for hjelp, men han held på å stifte eigen familie. Dis har ikkje lyst til å ha kontakt med mora Tove, og faren hennar er ikkje til stades heller. Kva er det eigentleg som plagar henne, og kvifor vil ho ikkje snakke med mor si? Kjersti Kollbotn er sivilingeniør og forfattar. I 2010 blei ho tildelt Blix-prisen for boka “Eg er mamma, eg skal vere god”. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ane Barmen: Pappa var nesten på Woodstock (nyn). «Pappa var nesten på Woodstock» handlar om Theis, ein tidvis alkoholisert far, og dottera Ruby. Dei har ikkje hatt kontakt på fleire år. Ruby har ikkje behov for å ha noko å gjere med far sin. Akkurat no har ho dessutan meir enn nok anna å tenkje på. Ho og sambuaren har lenge forsøkt å få barn, og dei får det ikkje til. Men Theis bur åleine, og no må den gamle hunden hans, Snuppa, avlivast. Og då har ikkje Theis nokon andre enn Ruby att. Kan Ruby møte far sin utan at minne frå fortida vil øydeleggje alt? Romanen kretsar rundt tema som skam, tilgjeving, forventningane vi har til oss sjølve og andre – og korleis vi vert prega av oppveksten vår. Omtalen er utarbeidd av BS.

Historisk biografisk

Under er to historisk-biografiske romaner som tar for seg historiske personer i USA. Begge skrevet av nordmenn. I Mine menn følger vi Bellas vei til bunnen, mens Jeg grunnla de forente stater er en klassereise. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Victoria Kielland: Mine menn (bm). Brynhild Paulsdatter Stølseth bryter opp fra trange kår og et destruktivt forhold til en gutt av høyere stand. Hun forlater Norge og emigrerer til USA i 1881. Brynhild kommer til Chicago. Her tar hun navnet Belle, og når hun etter hvert gifter seg blir etternavnet byttet til Gunness. Det er med dette navnet hun blir kjent for ettertiden – for mord på både menn og barn. I denne boken dikter Victoria Kielland fritt over de virkelige hendelsene som fant sted i overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Gjennom Kiellands særegne prosa følger boken Bellas vei ned i avgrunnen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hilde Susan Jægtnes: Jeg grunnla De forente stater (bm). Alexander Hamilton ble født på øya St. Croix i Karibia på midten av 1700-tallet. Den sykelige gutten vokste opp uten far under kummerlige forhold. Men Alexander var begavet, og han gjorde en utrolig klassereise. I dag er han kjent som en av USAs grunnleggere. Han regnes som en av historiens mest visjonære politikere, og nasjonen USA ville ikke ha vært slik den er i dag uten hans innsats. Alexander lot seg styre av følelser og var ikke redd for konflikter, noe som ofte gjorde livet vanskelig for både ham selv og dem han elsket. «Jeg grunnla De forente stater» er en roman om hvordan det å plutselig befinne seg i begivenhetenes midtpunkt former menneskers liv, og boken er historien om hvordan en nasjon blir til. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lhbt i tegneserieformat

Man trenger ikke nødvendigvis å lese store romaner. Det går an å fordype seg i grafiske romaner også. Under er to som tar for seg problemer tilknyttet lhbt-identitet. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Anneli Furmark og Monika Steinholm: Nærmere kommer vi ikke (oversatt). Jens er redd for mye, blant annet å drite seg ut, vann og blod. Edor, derimot, er ikke redd for noe. Han er kul. Edor er sammen med Beate, øver inn nye skatetriks, bader i sjøen, bader naken med Celia, kliner med Mariell på fryserommet på Burger King. Så møter Edor Jens. Edor synes Jens er kul, for han har egen motorsykkel, og han får sitte bakpå. Edor trenger ikke hjelm, han er ikke redd for å dø. Det eneste Edor er redd for, er måten Jens får det til å krible i magen hans. Dette er en fortelling om den altoppslukende forelskelsen som kan være både håpløs, ulykkelig, vond og fantastisk på en gang. Følelser man kan kjenne seg igjen i, enten man er homo, streit, bi eller bare litt på skrå. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Julie Maroh: Blå er den varmeste fargen (oversatt). Clémentine er en tenåringsjente med et helt vanlig liv. Hun har en god familie, mange venner og blir sammen med den kjekkeste gutten på skolen. Hun klarer imidlertid ikke å gjengjelde følelsene hans, og gjør det slutt. Da Clémentine blir med en kamerat på byen og møter den selvsikre Emma med det blå håret, oppdager hun nye sider ved seg selv. Fra denne dagen snus hele livet på hodet. Dette er en tegneserieroman om lesbisk kjærlighet og kampen for å bli akseptert. En film basert på fortellingen vant i 2013 Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes.

Overgrep

Av og til snakker bøker med hverandre på måter som forfatterne selv neppe kunne sett for seg. Dette er tilfelle med de to bøkene under. Den ene er en sakprosatekst, den andre er en biografisk roman. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Linn Ullmann: Jente, 1983 (bm). En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vanessa Springora: Samtykket (oversatt). Første gang hun møter G., den nesten 50 år gamle, berømte forfatteren, er hun 13 år. Snart begynner det å komme brev fra ham, noen ganger to om dagen. Oppmerksomheten bøter på tomrommet etter faren som har forlatt henne, jentas lengsel etter å bli sett. Hun forelsker seg, de innleder et forhold. Forfatterens fremskutte posisjon gir ham godvilje i omgivelsene: Moren, det litterære miljøet – og etter hvert også politiet – ser en annen vei. Og grepet G. fester om jentas liv, blir stadig sterkere. Hun blir 14, 15, 16 og aner ikke lenger hvem hun er. Men hun vet at han skriver om henne, og om dem, i de svarte skinnbøkene sine. Notatene hans blir grunnlaget for mange utgivelser – grotesk forvridde fortellinger om forholdet deres, som hjemsøker henne langt inn i voksen alder. Med «Samtykket» går Vanessa Springora i rette med en kultur som i tiår har lukket øynene for overgrep mot barn. Denne fortellingen har bidratt til å endre Frankrike, både polemisk og juridisk.

Kulturmøter

Kulturmøter kan være så mangt. Det trenger ikke nødvendigvis å handle om møter på tvers av landegrenser. Under finner du to bøker som tar for seg vidt forskjellige møter. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug: Arvingen (bm). 17 år gamle Lena flytter til Oslo og begynner på ny skole. Her kommer hun i klasse med de kongelige tvillingene Karl Johan og Margrethe, og hun og kronprinsen blir fort kjærester. Men Lenas store hemmelighet, som fikk henne og familien til å forlate Horten og begynne et nytt liv i hovedstaden, kan ødelegge forholdet hvis hun blir avslørt. En moderne kjærlighetshistorie om å leve med konsekvensene av sine tabber, og om å være konge i sosiale medier. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gulraiz Sharif: Hør her’a (bm). 15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. Dette er en historie som sparker i alle retninger og er en sjelden stemme med mye på hjertet. Fortelling for ungdomstrinnet (Omtalen er utarbeidet av BS).

To selvbiografier

I fjor ga Abid Raja og Kadafi Zaman ut hver sin selvbiografi. I bøkene forteller de om å vokse opp i Norge, om hvor viktig det er å integreres i samfunnet, om utfordringene og fordelene ved å vokse opp mellom kulturer og ikke minst om å finne sin egen vei. Dette er to viktige bøker som fint kan brukes til fordypning. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Abid Raja: Min skyld (bm). Tidligere kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende. Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen – og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans – en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne. Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?» Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap. (Forlagets omtale)

Zaman Kadafi: Den norske drømmen (bm). Kadafi Zaman har som journalist for TV2 dekket noen av de viktigste nyhetssakene i inn- og utland de siste tjue årene. Han var i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan i kjølvannet av 11. september 2001. Han har rapportert fra naturkatastrofer, attentater, gjengkriminalitet og revolusjoner, og blitt fengslet under valgdekning i Pakistan. Zaman er født og oppvokst i Drammen, men hadde faren tatt et annet valg tidlig på 1970-tallet ville kanskje Kadafi levd som bonde i Punjab i dag. Dette er Zamans personlige beretning om sin bakgrunn og livets tilfeldigheter, og hvordan han, med sitt utgangspunkt i den norske og den pakistanske kulturen, får en særegen tilnærming til det han setter aller høyest: nyhetsformidling til det norske folk. Omtalen er utarbeidet av BS.