Når du henter opplysninger, tanker eller argumenter fra andre, skal du angi hvor du har hentet dem fra. Gjør du det ikke, jukser du.
Referansesystemet er todelt, og består av referansene i teksten og litteraturlista. Det finnes forskjellige teknikker for å knytte referansene i teksten til litteraturlista. Det vanligste er enten å bruke fotnoter eller parenteser i teksten. Vi har valgt å bruke parentessystemet.
Når du bruker parentessystemet, skal henvisninga stå i parentes i selve teksten. Parentesen skal inneholde forfatternavn, utgivelsessår og sidetall, som her: (Bårnes og Løkse 2011:74). Faller det naturlig å nevne forfatteren i teksten, holder det imidlertid å oppgi utgivelsessår og sidetall, som her: Som Bårnes og Løkse (2011:74) viser,…
Både direkte- og indirekte sitater krever henvisninger. Se eksempelet under:
Direkte sitater
Dersom sitatet er tre linjer eller kortere, skal det skilles ut med sitattegn i teksten du selv skriver.
Eks:
I denne oppgaven skal jeg skrive om romanen Sult av Knut Hamsun. Jeg vil legge vekt på å vise hva romanen forteller om hovedstaden på slutten av 1800-tallet. Sitatet nedenfor antyder at det ikke var lett å leve i Kristiania: «Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» (Hamsun 1890:1) Vi får vite at hovedpersonen bor på et kvistværelse i begynnelsen av romanen, og at det er brukt aviser på veggene som isolasjon.
Dersom sitatet er lengre enn tre linjer, skal det skilles ut som egen blokk i teksten din, uten sitattegn. Man bruker da innrykk, og linjehopp før og etter sitatet. Man kan også velge å bruke mindre størrelse på skrifta i sitatet.
Et sitat må siteres nøyaktig (ordrett og med samme marger) slik du finner teksten i kilden du har hentet sitatet fra. Hvis du kutter noe i teksten, markeres det du har valgt å ta bort med: […]
Indirekte sitater
Indirekte sitat er omskriving av andres tanker i egne ord. Eksempelet under forklarer hva et indirekte sitat er, og viser hvor du setter referansen når forfatteren nevnes naturlig i teksten:
Bårnes og Løkse (2011:64) sier at indirekte sitater, eller omskriving av andres formuleringer med egne ord, ikke skal stå i anførsel. Henvisning til kilden settes foran sitatet når forfatteren er nevnt i teksten, som i dette eksempelet.
Eksempelet under er også et indirekte sitat, men her er henvisninga oppført etter det indirekte sitatet:
Indirekte sitater, eller omskriving av andres formuleringer med egne ord, skal ikke stå i anførsel. Henvisning til kilden settes foran sitatet når forfatterens navn nevnes naturlig i teksten, ellers settes den etter henvisninga, som dette (Bårnes og Løkse 2011:64). Korte sammendrag av andres tekst behandles som indirekte sitat.
Henvisningsreglene er de samme som ved oppsett av litteraturlista. Har en tekst to forfattere, skriver du navnet på begge både i referansen og i litteraturlista. Har en tekst flere enn tre forfattere, bruker du den som først er nevnt, etterfulgt av mfl. Du bruker navnet på organisasjonen, avisen, leksikonet eller tittelen på artikkelen i de tilfellene hvor artikkelen mangler forfatter. Regler for oppsett av litteraturliste finner du her.
Når du viser til et verk
Når du viser til et helt verk i teksten (roman, novellesamling, artikkelsamling, leksikon med mer) skal tittelen på verket stå i kursiv. Viser du til ei novelle i ei novellesamling, skal tittelen på novella stå mellom sitattegn. Det samme gjelder en artikkel i en artikkelsamling osv).
Eks: I romanen Sult får vi vite ganske mye om hvordan folk lever i hovedstaden.
Eks: Novella «Stockholm» av Bjarte Breiteig begynner med en skildring av ei leilighet.
Når du tolker lyrikk
Noen ganger har du bruk for å sitere (gjengi) deler av et dikt. Dersom du vil kommentere et par verselinjer i diktet, gjør du det som vist nedenfor.
Eks:
Diktet ender i en ekstatisk livsglede: «Det dunker som Hovtramp i Brystet af Glæde / og Øjet blir vaadt af Væde». Den siste strofen innledes av følgende verselinje:
For å markere hva som er en verselinje, setter man altså skråstrek (/) mellom verselinjene. Hvis du gjengir en hel strofe som er lang, kan du lage linjehopp og innrykk på samme måte som du gjør når sitatet er mer enn tre linjer.
© Hans Roald Hansen & Kari Brenden-Bech
Senja videregående skole
2012, oppdatert 2014
Kildeliste for denne sida:
- Bårdnes, Vibeke og Løkse, Mariann (2011): Informasjonskompetanse: Håndbok i kildebruk og referanseteknikker. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
- Helness, Anna mfl. (2010): Lær deg korrekt bruk av sitat og kildehenvisninger. Oslo: UiO /Det humanistiske fakultetet. http://www.hf.uio.no/tjenester/bibliotek/sitat/stiler.html [Lesedato 24.10.2011]
- Sprangen, Inger Cathrine (2007): Referansehåndboken. En veiledning i kildebruk og henvisning til kilder. Oslo: Spartacus.
Temabank 