Andre verdenskrig

Det er skrevet utallige romaner og fortellinger om andre verdenskrig, og krigen synes å være en uutømmelig kilde til inspirasjon. I tiden rett etter krigen ble det utgitt en hel rekke bøker som forteller om dramatiske hendelser i krigsårene, det ble også utgitt mange dagbøker, øyenvitneberetninger og bøker som tar opp etiske problemstillinger og som reiser spørsmål om ansvar og skyld for ting som skjedde under krigen. Dagens krigsromaner skiller seg kanskje ikke så mye fra bøkene som ble skrevet rett etter krigen? Eller gjør de det? Dagens forfattere ser kanskje krigen i lys av historien, og står kanskje friere til å behandle temaer som var betente rett etter krigen.

  • Hvike problemstillinger er det bøkene tar opp? Hva er hovedtema?
  • Hva er forfatterens intensjon for å drøfte nettopp dette temaet?
  • Hvis du skriver om en roman fra etterkrigstiden og en som nylig er utgitt, er det noen forskjell i behandlingen temaet får av forfatteren?

Under finner du bøker du kan skrive om:

Møte ved milepælenSigurd Hoel: Møte ved milepælen (bm) I denne romanen om okkupasjonstiden i Norge, spør forfatteren hvorfor noen nordmenn ble landssvikere under siste verdenskrig. Etterhvert kommer både svikerne, domsmenn og dommere på anklagebenken. Vi får høre om folk som er blitt forrædere på grunn av ham, fortelleren. Så treffer han kvinnen han elsket og sviktet i sin ungdom, og hans opplevelse av deres kjærlighetshistorie bringer romanens hovedproblem tett innpå ham, og viser hvor vanskelig skyldspørsmålet er. (DnBB)

Det store veiskilletKåre Holt: Det store veiskillet (bm). Natten til 9. april 1940 står en ung mann ved et avgjørende skille i livet. Han er født utenfor ekteskap, er vokst opp i små kår og har nylig mistet moren, som han var bundet til, mer i hat enn i kjærlighet. Han har opplevd sin første forelskelse, og står nå utenfor døren til datteren på nabogården, med en øks i hånden, for å bryte seg inn om det trengs. Da durer flyene inn over landet. I tre versjoner gir forfatteren et bilde av den unge mannens skjebne i krigsårene: avhengig av det valg han gjør natten til 9. april, spiller han etter tur uslingens, skurkens og heltens rolle. (DnBB)

Sigurd Evensmo: Englandsfarere (bm). Dette er beretningen om Ålesundsgjengen, en gruppe hjemmefrontfolk som prøvde å flykte til England. Hovedpersonen Harald Silju ligger i dekning i Oslo. Leseren følger ham og de andre på veien vestover mot friheten, men reisen ender i katastrofe da tyskerne slår til mot skøyta som skal bringe dem i sikkerhet. Og leseren får følge dem gjennom fangenskapet, frem til den morgenen de blir hentet i dødscellene på Grini. Evensmo var selv englandsfarer, men unngikk mirakuløst nok resten av gjengens skjebne. Boka var forfatterens debutroman. (DnBB)

Tarjei Vesaas: Huset i mørkret (nyn). Da boka kom ut i 1945, vart ho først og fremst lese som eit fortetta uttrykk for nordmenns oppleving av den tyske okkupasjonen. Boka er imidlertid noko meir enn ein okkupasjonsroman. Ho er og ei allegorisk skildring av menneskets kamp mot undertrykking og vald, der Vesaas skildrer menneskets styrke og veikskapar, individet slik det openberrer seg når det blir sett på prøve. (FS Informasjonstjenester)

Veien å gåHerbjørg Wassmo: Veien å gå (bm). Beretning om den strabasiøse flukten til en familie på tre fra Lødingen til Sverige under krigens siste år. I det de begir seg over fjellet utsettes de for en annen fare, frosten. Ferden går i et bitende vinterlandskap med temperaturer ned mot minus 30 grader. (DnBB)

Morten Borgersen: Jeg har arvet en mørk skog (bm). Faren er død og sønnen reiser til barndomshjemmet for å rydde opp. I ei mappe finner han papirer som forteller at faren var medlem av Nasjonal samling under krigen og at han ble dømt for landssvik etter krigen. Romanen er basert på ei sann historie. (DnBB)

untitledOle Robert Sunde: Krigen var min families historie (bm). Nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2013. Krigen var min families historie er en beretning om fedre og sønner, om opprør mot autoriteter, om en families åpne og skjulte fortellinger, om brudd og forsoning ? og om å ta endelig avskjed. Som enhver Ole Robert Sunde-roman er det også en bok som byr på et vell av assosiasjoner og tankesprang, på intense detaljgranskinger og store idémessige sveip, på dypt alvor så vel som løsslupne overdrivelser. Det er en bok som overskrider den konvensjonelle romanens rammer med stor dikterisk kraft og besluttsomhet. (DnBB)

Sju dager i septemberJørgen Gunnerud: Sju dager i september (bm). Sju dager i september følger tre historier som forenes i en fjordbotn i Vest-Finnmark. Et tysk flymannskap går på vingene i Frankrike på vei til Finnmark for å delta i angrepet på Murmansk-konvoien pq 18. Den andre historien skildrer Gustav Henriksen, fisker og krigshelt fra Narvik, hans familie og samfunnet som omgir ham. Den tredje personen som forviller seg inn i fortellingen er Kristian Kolseth, en etnografistudent fra Oslo, som er på feltarbeid for å studere byggeskikken til sjøsamene i Finnmark. Sju dager i september er intenst spennende og utfallet er usikkert til siste side. Romanen utgjør en sterk fortelling om krigens innvirkning på dagligliv og sosiale forhold og tar leseren med til en krigsskueplass som har fått liten oppmerksomhet i norsk krigshistorie. (Forlagets omtale)

Her lå tirpitzIngrid Storholmen: Her lå Tirpitz (bm). Da slagskipet Tirpitz ble sjøsatt i 1939, var det Europas største, med et mannskap på over 2500. «Ikke noe annet mål kan sammenliknes med det,» skal Churchill ha uttalt i begynnelsen av krigen. Da britiske bombefly senket Tirpitz 12. november 1944 ved Håkøya i Troms, hadde skipet knapt vært i kamp. 971 mann omkom. Tirpitz lå lenge i Fættenfjorden, ikke langt fra der forfatteren vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: «Her lå Tirpitz.» Et minne som ble utgangspunktet for denne romanen. Dette er fortellingene til skipets marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Gjennom et kor av stemmer møter vi de som døde og de som vendte hjem. Det er krig, de er tyske okkupanter, men fienden blir her avkledd den vanligste vernedrakten mot identifikasjon: uniformen. «Her lå Tirpitz» er en antikrigsroman med uhyggelig aktualitet. (Forlagets omtale)

Far ogKarin Linge Lindboe: Far og Sachenhausen (bm). Dette er fortellingen om Steff Kinge og årene som krigsfange i Sachsenhausen. Den handler om brutalitet, sykdom og nedverdigelse, men også det sterke vennskapet mellom fangene. Og det som er med på å holde ham oppe, er brevene fra Mia. Håpet om at hun vil vente på ham, til han en dag kommer tilbake. Karin Kinge Lindboe (f. 1947) har gitt ut en rekke bøker for barn og ungdom. Hun debuterte med .Mormors hjerte» i 1992, og i 2011 mottok hun kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Boken som kommer våren 2016 er forfatterens mest personlige, og tar utgangspunkt i hennes egen fars oppevelser som krigsfange under 2. verdenskrig. (Forlagets omtale)

HimmelarkivetGaute Heivoll: Himmelarkivet (bm). Denne romanen tar utgangspunkt i historien til den virkelige personen Louis Severin Hogganvik som ble arrestert av Gestapo i januar 1945. Etter ni dager med tortur lyktes han i å begå selvmord. Hvem var han? Og hvordan gikk det med hans hustru, Theodora? Tiden leger ikke alle sår. (DnBB)

Jeg har ventet på degMiriam Kristensen: Jeg har ventet på deg (bm). Det er 1942. På en liten øy på sørlandskysten virker krigen langt unna. Søstrene Paula, Matilde, Edit og Milly Olsen har mistet faren, og må arbeide hver dag, om kveldene leser de engelske romaner og drømmer seg bort. I nabohuset driver familien Didrikson sommerpensjonat, og en dag ankommer et ektepar med fostersønnen David. Han er jødisk flyktning. En lys sommernatt møtes David og Paula. Siden møtes de hver natt i den gamle, engelske hagen på øya. Helt til den dagen lille Milly drukner på den store sommerutflukten. Kort tid etter starter forfølgelsen av de norske jødene, og David forsvinner ut av Paulas liv. Mange år senere blir Anna Vårø arvingen etter grandtante Paula Therese Olsen. Anna begynner å lese Paulas gamle dagbøker og snakke med de som levde den gangen. Hva var det som gjorde at tante Paulas liv ble det som det ble? I sin femte roman viser Mirjam Kristensen seg som en utsøkt prosaist og en lysende klar historieforteller. (Forlagets omtale)

Mormor danset i regnetTrude Teige: Mormor danset i regnet (bm). Tre generasjoner kvinner og én mørk hemmelighet. Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Mens hun rydder i huset, kommer hun over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev hun skrev i 1946. Brevet har tysk poststempel. Det er helt ukjent for Juni at mormoren var i Tyskland like etter krigen, og hun bestemmer seg for å nøste opp hennes historie. Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Der blir hun konfrontert med en brutal og ukjent krigshistorie. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv. Mormor danset i regnet handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet. Men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft. Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser. (Forlagets omtale)

i krigRagnhild Kolden: I krig og kjærleik (nyn). Trøndelag, november 1940: Glenne, en gård i grensetraktene mot Sverige, får besøk av en mann som kartlegger våpenlagre på bygdene. Der treffer han Dagny, en ulykkelig og misbrukt tjenestejente. Sammen blir de deltakere i krigen på fiendens side, som agenter for Gestapo i Trondheim. Dette er den første boka i trilogien om søstrene Vik. (Forlagets omtale)

Rakels bokSissel Wærøyvik: Rakels bok (bm): Foreldrenes dramatiske død bringer Ella fra New York hjem til Bergen for å gjøre opp boet etter dem. Den gamle villaen huser også en leieboer, den eldre kvinnen Rakel, som med sin særegne væremåte både frastøter Ella og vekker hennes nysgjerrighet. Snart blir hun dratt inn i fortellingen om et bemerkelsesverdig liv, et liv som har utspilt seg i flere land over mange tiår, siden Rakel som liten jente ble sendt som flyktning fra Bratislava til Norge for å unngå nazistenes jødeforfølgelser. Har disse to kvinnene noe å gi hverandre? Rakels bok er en roman om å reise seg, gang på gang, selv etter at det umulige har skjedd. Om å kjenne seg selv, sin fortid og sine røtter, om vennskap og samhold, om svik og kjærlighet ? og ikke minst om en mors grenseløse omsorg og kamp for sine barn. (Forlagets omtale)

Andrea DMargaret Skjelbred: Andrea D. (bm). To tvillingsøstre er tilbake i barndomshjemmet hos sin senile mor. I ett døgn sitter de på loftet og forsøker å rekonstruere livshistorien til Andrea D, en jødisk jente som vokste opp i Polen og Litauen tidlig på 1900-tallet. De kjenner bare fragmenter av historien hennes, fragmenter som er nedtegnet i en svart bok de leser i. Selv må de dikte videre for å fylle ut de blanke feltene. Men hvorfor er det egentlig så viktig for dem å finne ut hva som skjedde med Andrea D? (DnBB)

Jordmora_riss.inddKatja Kettu: Jordmora (oversatt). Lappland, sommeren 1944. Jordmora, kalt «Villøye», er datter av en foraktet kommunist og har levd som en utstøtt hele livet. Så møter hun den tyske offiseren Johannes, som ser henne slik ingen annen har gjort. Hun slipper alt og følger ham til fangeleiren Titovka, der han er utstasjonert. Der må hun delta i den nådeløse behandlingen av de internerte russiske krigsfangene. Mens krigen går mot slutten, blir det klart for Villøye at hun og Johannes må vekk fra leiren. I det fjerne lokker Dødmannsfjord, et sted ved norskekysten. (Forlagets omtale)

De utvalgteSteve Sem-Sandberg: De utvalgte (oversatt). Adrian Ziegler er barnet ingen vil vite noe av. Faren er borte, og moren klarer ikke å ta vare på ham. I tillegg regner myndighetene ham som «rasemessig degenerert». Det forteller i alle fall dokumentene som til slutt får ham innlagt på Spiegelgrund, en del av det store sykehuskomplekset Steinhof i Wien. Han er 13 år. Året er 1941. Her arbeider Anna Katschenka. Hun er ingen glødende tilhenger av det nye regimet i Østerrike, men likevel en pliktoppfyllende, arbeidsom sykesøster som trenger reglene og rammene klinikken kan gi henne. Gjennom de to karakterene skildrer Steve Sem-Sandberg et helt univers, et nazistisk mikrokosmos, så å si, der ofre og gjerningsmenn fremstilles med en innlevelse som bare gjør leseropplevelsen enda sterkere og mer rystende. (Forlagets omtale)

uten

Imre Kertetz: Uten skjebne (Oversatt): Romanen handler om den unge Köves, som blir tatt og ført til en konsentrasjonsleir, men som tilpasser seg og overlever. Köves betrakter hendelsene i leiren som et barn uten helt å forstå dem, og uten å finne dem unaturlige eller opprørende. Leseren konfronteres ikke bare med overgrepets grusomhet, men like mye med bredden av den tankeløshet som utmerket seg ved måten den ble gjennomført på. Forfatterens budskap er at liv er tilpasning. Dette er forfatterens debutroman. (Forlagets omtale)

høytBernhard Schlink: Høytleseren (oversatt): Boka starter som en hemmelig kjærlighetshistorie mellom Michael og Hanna, en skoleelev og en mye eldre sporveisbetjent, og ender som et oppgjør med naziforbrytelsene i Auschwitz. Som jusstudent følger Michael en rettssak mot en gruppe kvinnelige voktere fra tyske konsentrasjonleire. Her oppdager han Hanna på tiltalebenken, og blir stilt overfor vanskelige valg. (DnBB)

boktyvenMarkus Zusak: Boktyven (oversatt). Året er 1939, og vi befinner oss i Nazi-Tyskland. Ni år gamle Liesels foreldre er sendt i konsentrasjonsleir, og Liesel bor hos fosterforeldre i Himmelgaten i München. En dag dukker jøden Max Vandenburg opp, og får holde seg skjult i familiens kjeller. Liesels fosterfar lærer henne å lese, og hun oppdager at hun ikke kan motstå bøker. Derfor stjeler hun dem, og deler historiene med naboene i bomberommet og med Max.

Annika Thor:  En øy i havet (oversatt). Det er like før krigen bryter ut i Europa. Jødeforfølgelsen er i gang. Steffi og Nelli er sendt fra sult og utrygghet i Wien til sikkerhet i Sverige. Men på en øy i den svenske skjærgården er ingenting slik de hadde tenkt seg. Dette er den første av fire bøker om Steffi. (DnBB)

Nærmere høstMarianne Kaurin: Nærmere høst (bm). Grünerløkka, 1942. Det går mot høst, og krigen er blitt hverdag for familiene som bor i Biermannsgate 10. Inntil den grusomme morgenen, da tre politimenn plutselig banker på døren til den jødiske familien Stern. Tilfeldigvis er ikke 15-årige Ilse hjemme. Med sterk innlevelse beskriver debutant Marianne Kaurin frykt, sorg og utmattelse – men også samhold, kjærlighet og mot. «Nærmere høst» er gripende og poetisk, og lar ingen som leser den sitte uberørt tilbake. (DnBB)

SpionguttenMargi Preus: Spiongutten (oversatt). 14 år gamle Espen blir med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Espen starter med å levere illegale aviser før han oppgraderes til å bli kurér og må levere kodede meldinger og forsyninger til motstandsbevegelsen, for så å ende opp som spion, og hele tiden må lure seg unna Gestapo på sine oppdrag. I løpet av de fem lange årene Norge er okkupert av nazistene må Espen og familien hans leve i frykt for nattlige razziaer og arrestasjoner, de må overleve på lite mat og være på vakt for alle rundt seg. Man kan ikke stole på noen. Espen får noen nye venner, men han mister også noen gamle, blant annet blir bestevennen Kjell med på nazistenes side. Espen forelsker seg i Solveig, men han gjør én liten feil i et oppdrag som spion, og trues med å bli oppdaget. Han må flykte på ski over fjellet til Sverige. Nazistene tar opp jakten. Historien er basert på de sanne eventyrene og opplevelsene til en norsk spion under andre verdenskrig. (DnBB)

Maja Lunde: Over grenOver grensasen (bm). Høsten 1942. Fire barn er på vei over grensen til Sverige. For to av dem handler det om liv og død: Sarah og Daniel er jøder og skal sendes ut av landet. De har lenge gjemt seg i kjelleren til Otto og Klaras familie, men nå er de oppdaget og foreldrene arrestert. Otto og Klara bestemmer seg for å hjelpe sine nye venner i sikkerhet, men det er mange skogsmil som skal tilbakelegges før de er trygge i Sverige. Heldigvis møter de gode hjelpere underveis. Men er den snille kona som tilbyr dem mat egentlig på deres lag? Og er grenselosen virkelig motstandsmann, eller jobber han også for NS i det skjulte? En spenningsfortelling om mot, tillit, vennskap og dødsangst.

Det er også skrevet en rekke dokumentarbøker om krigen. Under er noen du kan bruke.

TyskerjenterHelle Aarnes: Tyskerjentene (bm). Den offisielle norske krigshistorien forteller lite om vår behandling av de norske tyskerjentene. De brøt ingen lov, men de valgte fiendens menn. Straffen var knallhard. Mange ble skamklippet av mobben, og langt flere ble utsatt for grove statlige overgrep. I denne boken møter vi Else som ble internert og deportert til Tyskland, Gudrun som ble lobotomert, Therese som måtte gi bort datteren, og Ellen som fikk barn hos naziorganisasjonen Lebensborn og deretter ble ansatt samme sted. (DnBB)

Vi kalte dem tyskertøserTerje Andreas Pedersen: Vi kalte dem tyskertøser (bm). Boken handler om jentene som ble kalt «tyskertøser» etter annen verdenskrig. Den gir svar på hvem disse jentene var, hvorfor de tok de valgene de gjorde og hvordan de ble behandlet av myndighetene og av befolkningen for øvrig. Teksten er formulert som spørsmål og svar. (DnBB)

fars krigBjørn Westlie: Fars krig (bm). Forfatteren har i denne boken skrevet om sin far, Petter Westlie, som var frontkjemper og nazist. Dette er fortellingen om en ung nordmanns erfaringer som soldat i det tyske felttoget mot Sovjetunionen, og om forholdet mellom en far og sønn. (DnBB)

morfar, hitler og jegIda Jackson: Morfar, Hitler og jeg (bm). Ida Jackson er barnebarnet til Per Pedersen Tjøstland – SS-mann, frontkjemper og redaktør for den nasjonalsosialistiske ukeavisen Germaneren. Hun fikk vite om morfarens bakgrunn ved en tilfeldighet. «Morfar, Hitler og jeg» handler om hvordan hun måtte se familien sin – og seg selv – i et helt nytt lys. Hun lar leseren bli med på en reise inn i det ideologiske universet til Germanske SS Norge, kanskje den mest ekstreme organisasjonen i norgeshistorien. Forfatteren bruker det personlige for å formidle norsk krigshistorie på en ny måte. Og hun bruker møtet med fortidens ekstremisme for å forstå ekstreme strømninger i dag. (DnBB)

angittOdd Schjølberg: Angitt av mamma (bm). Dette er historien om jødiske Maria Gabrielsen, som sammen med sine seks søsken ble angitt av sin mor og sendt til konsentrasjonsleiren Theresienstadt under annen verdenskrig. (DnBB)

David Horwath: Ni liv (bm). En marsdag i 1943 ankrer en fiskeskøyte opp i Toftefjorden nord for Tromsø. Den er kommet fra Shetland med fire sabotører fra Kompani Linge og utstyr til Hjemmefronten. Ved en feiltakelse blir de oppdaget av tyskerne, og angrepet. Bare Jan Baalsrud overlever. I 27 døgn ligger han nesten bevisstløs i en sovepose på Finnmarksvidda, før han kommer seg over til Sverige, etter å ha amputert alle tærne for å unngå koldbrann. Boka er filmatisert i 1957. (DnBB)

Mitt livMax Manus: Mitt liv (bm). I denne biografien forteller den kjente motstandsmannen om sitt liv før, under og etter andre verdenskrig. Forfatteren forteller fra barne- og ungdomsårene, og fra tiden som sjømann, vagabond, plantasjebestyrer og løytnant i Kompani Linge. (DnBB)

FangeLise Børsum: Fange i ravensbrück (bm). Lise Børsum ble trukket inn i motstandsarbeid under krigen, hun ble arrestert av tyskerne og sendt til fangeleiren Ravensbrück. I denne boka forteller hun sin historie, om det harde livet i leiren og om samhold og spenninger mellom medfanger. (DnBB)

anne frankAnne Frank: Anne Franks dagbok (oversatt). 13 år gammel begynte Anne Frank å skrive denne dagboka. I tid strekker den seg fra 14. juni 1942 til 1. august 1944. Den forteller om hennes opplevelse av de to årene hun og hennes nærmeste levde i dekning for nazistene under den 2. verdenskrig. Boka gir et bilde av en tenåring, hennes tanker og følelser, drømmer og lengsler, og forventninger til fremtiden. (DnBB)

Lenas dagbok.inddLena Mukhina: Lenas dagbok (oversatt). Lena Mukhina var seksten år da nazistene beleiret Leningrad. I mai 1941 begynte hun å skrive dagbok. Denne dagboken ble nylig oppdaget og offentliggjort, og den er en enestående skildring av livet i Leningrad under beleiringen. Lena beskriver nøkternt, men samtidig rørende, hvordan dagliglivet gikk fra å dreie seg om karakterer og forelskelse til sult, fortvilelse og død. 25. mai 1942 slutter dagboken brått, den dagen Lena skriver at hun tror hun vil bli evakuert. Hun overlevde beleiringen og døde i Moskva, 66 år gammel. Boken gir innblikk i et av de mørkeste kapitlene i det 20. århundrets historie. Man anslår at nesten én million mennesker døde i løpet av de ca 900 dagene beleiringen varte. (DnBB)

kongens neiAlf R. Jacobsen: Kongens nei (bm). Denne boken skildrer kongens og regjeringens flukt fra Oslo 10. april 1940, og tar blant annet for seg hvilken betydning kong Haakon og kronprins Olavs holdning fikk for motstandskampen. Dette er den andre boken om tyskernes felttog i Norge. (DnBB)

 

 

Sekundærlitteratur du kan bruke til oppgaven:

Nettressurser:

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s