Andre verdenskrig

Det er skrevet utallige romaner og fortellinger om andre verdenskrig, og krigen synes å være en uutømmelig kilde til inspirasjon. I tiden rett etter krigen ble det utgitt en hel rekke bøker som forteller om dramatiske hendelser i krigsårene, det ble også utgitt mange dagbøker, øyenvitneberetninger og bøker som tar opp etiske problemstillinger og som reiser spørsmål om ansvar og skyld for ting som skjedde under krigen. Dagens krigsromaner skiller seg kanskje ikke så mye fra bøkene som ble skrevet rett etter krigen? Eller gjør de det? Dagens forfattere ser kanskje krigen i lys av historien, og står kanskje friere til å behandle temaer som var betente rett etter krigen.

  • Hvike problemstillinger er det bøkene tar opp? Hva er hovedtema?
  • Hva er forfatterens intensjon for å drøfte nettopp dette temaet?
  • Hvis du skriver om en roman fra etterkrigstiden og en som nylig er utgitt, er det noen forskjell i behandlingen temaet får av forfatteren?

Under finner du bøker du kan skrive om:

Leksikon omSimon Stranger: Leksikon om lys og mørke (bm). En dag oppdager Simon Stranger noe underlig om svigerfamilien sin: etter 2. verdenskrig, bosatte den jødiske Komissar-slekten seg i Bandeklosteret. Under krigen var dette hovedkvarteret til angiveren og provokatøren Henry Rinnan, som etter krigen ble dømt for langssvik og henrettet. Hvordan kunne Kommisar-familien ønske å bo et slikt sted? Og hvilket mørke førte Rinnan, en forsagt skomakersønn, til å angi og torturere sine egne landsmenn, til å bli mannen han huskes som? I en drivende, alfabetisk kapittelstruktur gir Stranger en litterær fremstilling av faktiske hendelser knyttet til Rinnans liv og Komissarenes familiehistorie. Boka er solgt til utgivelse i flere land. (DnBB)

Jeg vet meg et landVictoria Bø: Jeg vet meg et land (bm). Musikeren Eilif Abelsen kjemper seg gjennom sprengkulda i et mørkt Oslo. Han er mager og syk, men ønsker likevel å finne en måte han kan yte motstand mot tyskerne. Hans eneste lyspunkter er når han hører studenten Astri spille på klaver, og den forunderlige blåtonen i stemmen til en kvinne han ikke kjenner. Eilif takker ja til å bli organist i Valdres. På veien mottar han en avis, og inni ligger det et brev som absolutt ikke på komme på avveie. I Valdres blir dagene roligere, men samtidig blir alt mer synlig. Også ting Eilif ønsker å holde skjult. «Jeg vet meg et land» er en roman om å finne kjærligheten, om å ønske å gjøre det rette, og om å finne sin plass i en tid preget av usikkerhet. Dette er Victoria Bøs femte roman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sang+for+sekstiåtte+forrædereGaute Heivoll: Sang for sekstiåtte forrædere (bm). I en liten bygd bor Andreas, en ung gutt med et stort sangtalent. På bedehuset så vel som i kirken klarer han å skape samhørighet og fellesskap i et lokalsamfunn som opplever dyp splittelse over krigen. Blant bygdas innbyggere finnes det 68 NS-medlemmer, hvis navn står sirlig nedtegnet i en protokoll hos byens kjøpmann. Blant de navngitte er også Andreas’ far. Andreas synes stort sett at faren er som han pleier, og likevel er bygda helt annerledes – naboer står mot hverandre, venner blir bitre fiender, og fortiden i ferd med å innhente dem. En lille julaften arresteres åtte av bygdas menn. Omtalen er utarbeidet av BS.

MannenEinar Risa: Mannen på balkongen (bm). Den forhenværende politimannen Per står på balkongen sin i København. Han ser utover Volden, der Danmarks siste dødsstraff ble fullbyrdet like etter andre verdenskrig. Per deltok i eksekusjonspelotongen, og siden har hendelsene hjemsøkt ham. Hans venn Peter forsøker å overbevise Per om at den dømte fortjente sin straff, men Per klarer ikke å legge fra seg det som hendte. Samtidig dukker også andre minner opp – om kona Maj, barnet de aldri fikk og om ulykken som endret alt. Omtalen er utarbeidet av BS.

BlindAtle Næss: Blindgjengere (bm). Den tyske soldaten Sepp blir sommeren 1940 stasjonert i et lite norsk bygdesamfunn. Han forelsker seg i Marit som blir gravid. Tyske soldater hadde ikke lov til å gifte seg med lokale kvinner. For at de skal få gifte seg, må Sepp krysse moralske grenser. Dette får store konsekvenser for Marits familie. Marit selv blir sendt til Erfurt i Tyskland for å bo sammen med Sepps familie. Der opplever hun det tyske krigsnederlaget, bombing, amerikansk innmarsj og russisk brutalitet. Sepp er sendt til østfronten, og Marit vet ingenting om hans skjebne. Dette er fortellingen om enkeltmennesker som grunnet krigen får sine liv endret og som må gjøre fatale valg som får følger for dem selv og andre. Omtalen er utarbeidet av BS.

LempiMinna Rytisalo: Lempi (oversatt). Året er 1944, og andre verdenskrig tvinger familier til å forlate sine hjem etter hvert som stadig flere landsbyer raseres. For Viljami og Lempi, unge og nyforelskede, virker krigen likevel fjern. På et lite gårdsbruk skaper de seg et harmonisk liv. Men idyllen tar brått slutt da Viljami blir kalt inn til fronten. Gravide Lempi blir igjen på gården sammen med hushjelpen Elli. Så innleder Lempis tvillingsøster Sisko et forhold til en tysk offiser, som sier han vil gi henne en bedre fremtid i Tyskland. Når andre verdenskrig er over er Lempi borte og alt er forandret. Romanen har tre deler med tre ulike fortellerstemmer: Viljami, Elli og Sisko. De har alle hatt et spesielt forhold til Lempi. Men de har alle helt ulike oppfatninger av hvem hun var. Omtalen er utarbeidet av BS.

En sjøens heltJon Michelet: En sjøens helt. Skogsmatrosen (bm). Halvor Skramstad fra Rena er 18 år da han får hyre som lettmatros på en linjeskipet M/S Tomar. Året er 1939, krigen er i gang i Europa og på havet. Halvor vet lite om hva som venter ham i tiden som kommer, av konvoifart, forlis og tap av skipskamerater, og av forelskelser, sjalusi og lengsel. Gjennom hele verdenskrigen seiler Halvor på skip etter skip og med tunge bører på skuldrene. Jon Michelet debuterte i 1975, og har siden gitt ut en rekke bøker i mange sjangre. Enkelte av Michelets bøker er filmatisert, og han er oversatt til mange språk. (DnBB)

soldatØrjan Nordhus Karlsseon: Soldathjerte (bm). Romanen følger tre skjebner i opptakten til Tysklands invasjon av Norge, og de to månedene der norske styrker kjempet før de oppga Narvik. Byen var sentral i tyskernes visjoner for 2. verdenskrig, og før angrepet møter leseren Wolfgang Jäger, en etterretningsoffiser under journalistdekke. Til Narvik kommer også befalsskoleeleven Gjermund Djupvik for å gravlegge faren sin, som ga bort familiens småbruk til NS-medlemmet Oscar Enghøy før sin død. Oscar er broren til Mari, kvinnen som Gjermund ønsker å gifte seg med. Romanen følger Wolfgang, Gjermund og Mari i tiden før og under ungrepet av Nord-Norge. Før slaget er avgjort, vil de tre skjebnene krysse hverandre. (DnBB)

JentaLena Lindahl: Jenta i veggen (bm). Ei norsk, jødisk jente, Betzy Rosenberg, greide å gjemme seg for de tyske og norske nazistene i Trondheim fra høsten 1942, da deportasjonene startet, og helt til krigen tok slutt i maidagene 1945. Hun overlevde rett foran nesa på fienden, takket være et medmenneske som risikerte livet ved å skjule henne. I nabohytten holdt nazistene fester, og selv Henry Rinnan, leder for den beryktede Rinnan-banden kunne dukke opp uventet. En ungdomstid mistet og resten av familien ble deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Jenta i veggen er Betzys fortelling. (DnBB)

Da duene forsvantSofi Oksanen: Da duene forsvant (bm). I 1941 jages sovjetmakten ut av Estland, og tyskerne blir de nye okkupantene – til sovjetstyrkene gjenerobrer makten tre år senere. Handlingen i romanen utspiller seg under og etter andre verdenskrig, med livene til tre personer i sentrum: Motstandsmannen Roland, som kjemper for et fritt og uavhengig Estland, fetteren Edgar, kameleonen som skifter side og identitet uten å nøle, og Edgars kone Juudit, som forelsker seg i en tysk offiser og har bånd til den idealistiske Roland. Sofi Oksanens fjerde roman på norsk er ifølge forlaget en stor fortelling om okkupasjon, motstand, forræderi og kjærlighet. Forfatteren har mottatt en rekke litterære priser, deriblant Nordisk Råds litteraturpris i 2010.

Her lå tirpitzIngrid Storholmen: Her lå Tirpitz (bm). Da slagskipet Tirpitz ble sjøsatt i 1939, var det Europas største, med et mannskap på over 2500. «Ikke noe annet mål kan sammenliknes med det,» skal Churchill ha uttalt i begynnelsen av krigen. Da britiske bombefly senket Tirpitz 12. november 1944 ved Håkøya i Troms, hadde skipet knapt vært i kamp. 971 mann omkom. Tirpitz lå lenge i Fættenfjorden, ikke langt fra der forfatteren vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: «Her lå Tirpitz.» Et minne som ble utgangspunktet for denne romanen. Dette er fortellingene til skipets marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Gjennom et kor av stemmer møter vi de som døde og de som vendte hjem. Det er krig, de er tyske okkupanter, men fienden blir her avkledd den vanligste vernedrakten mot identifikasjon: uniformen. «Her lå Tirpitz» er en antikrigsroman med uhyggelig aktualitet. (Forlagets omtale)

Far ogKarin Linge Lindboe: Far og Sachenhausen (bm). Dette er fortellingen om Steff Kinge og årene som krigsfange i Sachsenhausen. Den handler om brutalitet, sykdom og nedverdigelse, men også det sterke vennskapet mellom fangene. Og det som er med på å holde ham oppe, er brevene fra Mia. Håpet om at hun vil vente på ham, til han en dag kommer tilbake. Karin Kinge Lindboe (f. 1947) har gitt ut en rekke bøker for barn og ungdom. Hun debuterte med .Mormors hjerte» i 1992, og i 2011 mottok hun kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Boken som kommer våren 2016 er forfatterens mest personlige, og tar utgangspunkt i hennes egen fars oppevelser som krigsfange under 2. verdenskrig. (Forlagets omtale)

HimmelarkivetGaute Heivoll: Himmelarkivet (bm). Denne romanen tar utgangspunkt i historien til den virkelige personen Louis Severin Hogganvik som ble arrestert av Gestapo i januar 1945. Etter ni dager med tortur lyktes han i å begå selvmord. Hvem var han? Og hvordan gikk det med hans hustru, Theodora? Tiden leger ikke alle sår. (DnBB)

Seks dager i aprilStein Arne Nistad: Seks dager i april (bm). På gården Bakken bor Andreas sammen med kona Elisabeth og deres sju barn. En natt seiler ti tyske krigsskip forbi gården og inn i Ofotfjorden. Om bord i ett av dem er Karl, som har forlatt kjæresten Liesel i Frankfurt, i troen på Hitler og et nytt Europa. Den tyske flåten senker to norske panserskip og besetter Narvik. For Karl, Andreas og familien hans handler det om å overleve, men også om å foreta valg det er mulig å leve videre med. Romanen bygger på faktiske hendelser og tar utgangspunkt i slaget om Narvik, som fant sted 9.-13. april 1940. (DnBB)

den tapte vårenStein Arne Nistad: Den tapte våren (bm). Den 9. april 1940 blir panserskipene Eidsvoll og Norge senket ved havnen i Narvik, og sykehuset fylles av skadde og dødende soldater. Sykepleierstudenten Elise får travle dager. Bondekona Elisabeth blir vitne til at norske, polske, franske og engelske styrker bygger seg opp til det endelige slaget i Narvik. Samtidig ankommer den tyske treskjæreren Heinrich sammen med over tusen andre tyske elitesoldater. Historien følger Elise, Elisabeth og Heinrich, som på hver sin måte bli del av de dramatiske hendelsene. «Den tapte våren» er en spenningsroman basert på virkelige hendelser, og fortsetter der «Seks dager i april» slapp. Boken er den andre i en serie selvstendige romaner med tema fra krigen i Nord-Norge. (DnBB)

Morten Borgersen: Jeg har arvet en mørk skog (bm). Faren er død og sønnen reiser til barndomshjemmet for å rydde opp. I ei mappe finner han papirer som forteller at faren var medlem av Nasjonal samling under krigen og at han ble dømt for landssvik etter krigen. Romanen er basert på ei sann historie. (DnBB)

Sju dager i septemberJørgen Gunnerud: Sju dager i september (bm). Sju dager i september følger tre historier som forenes i en fjordbotn i Vest-Finnmark. Et tysk flymannskap går på vingene i Frankrike på vei til Finnmark for å delta i angrepet på Murmansk-konvoien pq 18. Den andre historien skildrer Gustav Henriksen, fisker og krigshelt fra Narvik, hans familie og samfunnet som omgir ham. Den tredje personen som forviller seg inn i fortellingen er Kristian Kolseth, en etnografistudent fra Oslo, som er på feltarbeid for å studere byggeskikken til sjøsamene i Finnmark. Sju dager i september er intenst spennende og utfallet er usikkert til siste side. Romanen utgjør en sterk fortelling om krigens innvirkning på dagligliv og sosiale forhold og tar leseren med til en krigsskueplass som har fått liten oppmerksomhet i norsk krigshistorie. (Forlagets omtale)

Jeg har ventet på degMiriam Kristensen: Jeg har ventet på deg (bm). Det er 1942. På en liten øy på sørlandskysten virker krigen langt unna. Søstrene Paula, Matilde, Edit og Milly Olsen har mistet faren, og må arbeide hver dag, om kveldene leser de engelske romaner og drømmer seg bort. I nabohuset driver familien Didrikson sommerpensjonat, og en dag ankommer et ektepar med fostersønnen David. Han er jødisk flyktning. En lys sommernatt møtes David og Paula. Siden møtes de hver natt i den gamle, engelske hagen på øya. Helt til den dagen lille Milly drukner på den store sommerutflukten. Kort tid etter starter forfølgelsen av de norske jødene, og David forsvinner ut av Paulas liv. Mange år senere blir Anna Vårø arvingen etter grandtante Paula Therese Olsen. Anna begynner å lese Paulas gamle dagbøker og snakke med de som levde den gangen. Hva var det som gjorde at tante Paulas liv ble det som det ble? I sin femte roman viser Mirjam Kristensen seg som en utsøkt prosaist og en lysende klar historieforteller. (Forlagets omtale)

Mormor danset i regnetTrude Teige: Mormor danset i regnet (bm). Tre generasjoner kvinner og én mørk hemmelighet. Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Mens hun rydder i huset, kommer hun over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev hun skrev i 1946. Brevet har tysk poststempel. Det er helt ukjent for Juni at mormoren var i Tyskland like etter krigen, og hun bestemmer seg for å nøste opp hennes historie. Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Der blir hun konfrontert med en brutal og ukjent krigshistorie. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv. Mormor danset i regnet handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet. Men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft. Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser. (Forlagets omtale)

i krigRagnhild Kolden: I krig og kjærleik (nyn). Trøndelag, november 1940: Glenne, en gård i grensetraktene mot Sverige, får besøk av en mann som kartlegger våpenlagre på bygdene. Der treffer han Dagny, en ulykkelig og misbrukt tjenestejente. Sammen blir de deltakere i krigen på fiendens side, som agenter for Gestapo i Trondheim. Dette er den første boka i trilogien om søstrene Vik. (Forlagets omtale)

Rakels bokSissel Wærøyvik: Rakels bok (bm): Foreldrenes dramatiske død bringer Ella fra New York hjem til Bergen for å gjøre opp boet etter dem. Den gamle villaen huser også en leieboer, den eldre kvinnen Rakel, som med sin særegne væremåte både frastøter Ella og vekker hennes nysgjerrighet. Snart blir hun dratt inn i fortellingen om et bemerkelsesverdig liv, et liv som har utspilt seg i flere land over mange tiår, siden Rakel som liten jente ble sendt som flyktning fra Bratislava til Norge for å unngå nazistenes jødeforfølgelser. Har disse to kvinnene noe å gi hverandre? Rakels bok er en roman om å reise seg, gang på gang, selv etter at det umulige har skjedd. Om å kjenne seg selv, sin fortid og sine røtter, om vennskap og samhold, om svik og kjærlighet ? og ikke minst om en mors grenseløse omsorg og kamp for sine barn. (Forlagets omtale)

Andrea DMargaret Skjelbred: Andrea D. (bm). To tvillingsøstre er tilbake i barndomshjemmet hos sin senile mor. I ett døgn sitter de på loftet og forsøker å rekonstruere livshistorien til Andrea D, en jødisk jente som vokste opp i Polen og Litauen tidlig på 1900-tallet. De kjenner bare fragmenter av historien hennes, fragmenter som er nedtegnet i en svart bok de leser i. Selv må de dikte videre for å fylle ut de blanke feltene. Men hvorfor er det egentlig så viktig for dem å finne ut hva som skjedde med Andrea D? (DnBB)

Jordmora_riss.inddKatja Kettu: Jordmora (oversatt). Lappland, sommeren 1944. Jordmora, kalt «Villøye», er datter av en foraktet kommunist og har levd som en utstøtt hele livet. Så møter hun den tyske offiseren Johannes, som ser henne slik ingen annen har gjort. Hun slipper alt og følger ham til fangeleiren Titovka, der han er utstasjonert. Der må hun delta i den nådeløse behandlingen av de internerte russiske krigsfangene. Mens krigen går mot slutten, blir det klart for Villøye at hun og Johannes må vekk fra leiren. I det fjerne lokker Dødmannsfjord, et sted ved norskekysten. (Forlagets omtale)

Annika Thor:  En øy i havet (oversatt). Det er like før krigen bryter ut i Europa. Jødeforfølgelsen er i gang. Steffi og Nelli er sendt fra sult og utrygghet i Wien til sikkerhet i Sverige. Men på en øy i den svenske skjærgården er ingenting slik de hadde tenkt seg. Dette er den første av fire bøker om Steffi. (DnBB)

Nærmere høstMarianne Kaurin: Nærmere høst (bm). Grünerløkka, 1942. Det går mot høst, og krigen er blitt hverdag for familiene som bor i Biermannsgate 10. Inntil den grusomme morgenen, da tre politimenn plutselig banker på døren til den jødiske familien Stern. Tilfeldigvis er ikke 15-årige Ilse hjemme. Med sterk innlevelse beskriver debutant Marianne Kaurin frykt, sorg og utmattelse – men også samhold, kjærlighet og mot. «Nærmere høst» er gripende og poetisk, og lar ingen som leser den sitte uberørt tilbake. (DnBB)

Maja Lunde: Over grenOver grensasen (bm). Høsten 1942. Fire barn er på vei over grensen til Sverige. For to av dem handler det om liv og død: Sarah og Daniel er jøder og skal sendes ut av landet. De har lenge gjemt seg i kjelleren til Otto og Klaras familie, men nå er de oppdaget og foreldrene arrestert. Otto og Klara bestemmer seg for å hjelpe sine nye venner i sikkerhet, men det er mange skogsmil som skal tilbakelegges før de er trygge i Sverige. Heldigvis møter de gode hjelpere underveis. Men er den snille kona som tilbyr dem mat egentlig på deres lag? Og er grenselosen virkelig motstandsmann, eller jobber han også for NS i det skjulte? En spenningsfortelling om mot, tillit, vennskap og dødsangst. (DnBB)

Veien å gåHerbjørg Wassmo: Veien å gå (bm). Beretning om den strabasiøse flukten til en familie på tre fra Lødingen til Sverige under krigens siste år. I det de begir seg over fjellet utsettes de for en annen fare, frosten. Ferden går i et bitende vinterlandskap med temperaturer ned mot minus 30 grader. (DnBB)

Møte ved milepælenSigurd Hoel: Møte ved milepælen (bm) I denne romanen om okkupasjonstiden i Norge, spør forfatteren hvorfor noen nordmenn ble landssvikere under siste verdenskrig. Etterhvert kommer både svikerne, domsmenn og dommere på anklagebenken. Vi får høre om folk som er blitt forrædere på grunn av ham, fortelleren. Så treffer han kvinnen han elsket og sviktet i sin ungdom, og hans opplevelse av deres kjærlighetshistorie bringer romanens hovedproblem tett innpå ham, og viser hvor vanskelig skyldspørsmålet er. (DnBB)

Det store veiskilletKåre Holt: Det store veiskillet (bm). Natten til 9. april 1940 står en ung mann ved et avgjørende skille i livet. Han er født utenfor ekteskap, er vokst opp i små kår og har nylig mistet moren, som han var bundet til, mer i hat enn i kjærlighet. Han har opplevd sin første forelskelse, og står nå utenfor døren til datteren på nabogården, med en øks i hånden, for å bryte seg inn om det trengs. Da durer flyene inn over landet. I tre versjoner gir forfatteren et bilde av den unge mannens skjebne i krigsårene: avhengig av det valg han gjør natten til 9. april, spiller han etter tur uslingens, skurkens og heltens rolle. (DnBB)

Sigurd Evensmo: Englandsfarere (bm). Dette er beretningen om Ålesundsgjengen, en gruppe hjemmefrontfolk som prøvde å flykte til England. Hovedpersonen Harald Silju ligger i dekning i Oslo. Leseren følger ham og de andre på veien vestover mot friheten, men reisen ender i katastrofe da tyskerne slår til mot skøyta som skal bringe dem i sikkerhet. Og leseren får følge dem gjennom fangenskapet, frem til den morgenen de blir hentet i dødscellene på Grini. Evensmo var selv englandsfarer, men unngikk mirakuløst nok resten av gjengens skjebne. Boka var forfatterens debutroman. (DnBB)

Tarjei Vesaas: Huset i mørkret (nyn). Da boka kom ut i 1945, vart ho først og fremst lese som eit fortetta uttrykk for nordmenns oppleving av den tyske okkupasjonen. Boka er imidlertid noko meir enn ein okkupasjonsroman. Ho er og ei allegorisk skildring av menneskets kamp mot undertrykking og vald, der Vesaas skildrer menneskets styrke og veikskapar, individet slik det openberrer seg når det blir sett på prøve. (FS Informasjonstjenester)

Det er også skrevet en rekke dokumentarbøker om krigen. Under er noen du kan bruke.

FridaNina Grünfeld: Frida: min ukjente farmors krig (bm). I «Frida: min ukjente farmors krig» trenger filmskaper og forfatter Nina Grünfeld ned i sin farmor Fridas historie. Frida Grünfeld, født i 1908 i Østerrike-Ungarn, levde et liv som på flere måter var dømt til å trenges ut i samfunnets randsone. I tillegg til sitt jødiske opphav, livnærte hun seg som prostituert rundt om i Sentral-Europa, og ble blant annet mistenkt for spionasje. Sønnen Berthold måtte hun forlate hos katolske fosterforeldre i Bratisalva i daværende Tsjekoslovakia. Han kom til Norge med Nansenpass, og ble en anerkjent psykiater og professor i sosialmedisin. Da verdenskrigen kom, ble Frida etter hvert deportert til Auschwitz, og senere drept i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Gjennom biter av dokumentasjon hentet ut av avhørsprotokoller, rettsdokumenter og arkiver pusler Nina Grünfeld frem et bilde av et oppsiktsvekkende liv. (Omtalen er utarbeidet av BS).

TyskerjenterHelle Aarnes: Tyskerjentene (bm). Den offisielle norske krigshistorien forteller lite om vår behandling av de norske tyskerjentene. De brøt ingen lov, men de valgte fiendens menn. Straffen var knallhard. Mange ble skamklippet av mobben, og langt flere ble utsatt for grove statlige overgrep. I denne boken møter vi Else som ble internert og deportert til Tyskland, Gudrun som ble lobotomert, Therese som måtte gi bort datteren, og Ellen som fikk barn hos naziorganisasjonen Lebensborn og deretter ble ansatt samme sted. (DnBB)

Vi kalte dem tyskertøserTerje Andreas Pedersen: Vi kalte dem tyskertøser (bm). Boken handler om jentene som ble kalt «tyskertøser» etter annen verdenskrig. Den gir svar på hvem disse jentene var, hvorfor de tok de valgene de gjorde og hvordan de ble behandlet av myndighetene og av befolkningen for øvrig. Teksten er formulert som spørsmål og svar. (DnBB)

fars krigBjørn Westlie: Fars krig (bm). Forfatteren har i denne boken skrevet om sin far, Petter Westlie, som var frontkjemper og nazist. Dette er fortellingen om en ung nordmanns erfaringer som soldat i det tyske felttoget mot Sovjetunionen, og om forholdet mellom en far og sønn. (DnBB)

morfar, hitler og jegIda Jackson: Morfar, Hitler og jeg (bm). Ida Jackson er barnebarnet til Per Pedersen Tjøstland – SS-mann, frontkjemper og redaktør for den nasjonalsosialistiske ukeavisen Germaneren. Hun fikk vite om morfarens bakgrunn ved en tilfeldighet. «Morfar, Hitler og jeg» handler om hvordan hun måtte se familien sin – og seg selv – i et helt nytt lys. Hun lar leseren bli med på en reise inn i det ideologiske universet til Germanske SS Norge, kanskje den mest ekstreme organisasjonen i norgeshistorien. Forfatteren bruker det personlige for å formidle norsk krigshistorie på en ny måte. Og hun bruker møtet med fortidens ekstremisme for å forstå ekstreme strømninger i dag. (DnBB)

David Horwath: Ni liv (bm). En marsdag i 1943 ankrer en fiskeskøyte opp i Toftefjorden nord for Tromsø. Den er kommet fra Shetland med fire sabotører fra Kompani Linge og utstyr til Hjemmefronten. Ved en feiltakelse blir de oppdaget av tyskerne, og angrepet. Bare Jan Baalsrud overlever. I 27 døgn ligger han nesten bevisstløs i en sovepose på Finnmarksvidda, før han kommer seg over til Sverige, etter å ha amputert alle tærne for å unngå koldbrann. Boka er filmatisert i 1957. (DnBB)

Den 12. mannTore Haug og Astrid Karlsen Scott: Den 12. mann (bm). Vinteren 1943 blir tolv norske motstandsfolk om bord i «Brattholm» overrumplet av tyskerne i Troms. Elleve blir drept eller tatt til fange, bare én klarer å flykte: Jan Baalsrud. Med et forsprang på noen få hundre meter og blodspor etter seg i snøen legger han ut på krigshistoriens mest legendariske flukt. Gestapo er stadig i hælene på ham, og i storm og kulde forserer han det ugjestmilde, snødekte landskapet i håp om å komme seg over til Sverige. Underveis skal han få uvurderlig hjelp av lokalbefolkningen. Mange av dem setter livet på spill for å hjelpe Jan Baalsrud i sikkerhet. (DnBB)

FangeLise Børsum: Fange i ravensbrück (bm). Lise Børsum ble trukket inn i motstandsarbeid under krigen, hun ble arrestert av tyskerne og sendt til fangeleiren Ravensbrück. I denne boka forteller hun sin historie, om det harde livet i leiren og om samhold og spenninger mellom medfanger. (DnBB)

anne frankAnne Frank: Anne Franks dagbok (oversatt). 13 år gammel begynte Anne Frank å skrive denne dagboka. I tid strekker den seg fra 14. juni 1942 til 1. august 1944. Den forteller om hennes opplevelse av de to årene hun og hennes nærmeste levde i dekning for nazistene under den 2. verdenskrig. Boka gir et bilde av en tenåring, hennes tanker og følelser, drømmer og lengsler, og forventninger til fremtiden. (DnBB)

Lenas dagbok.inddLena Mukhina: Lenas dagbok (oversatt). Lena Mukhina var seksten år da nazistene beleiret Leningrad. I mai 1941 begynte hun å skrive dagbok. Denne dagboken ble nylig oppdaget og offentliggjort, og den er en enestående skildring av livet i Leningrad under beleiringen. Lena beskriver nøkternt, men samtidig rørende, hvordan dagliglivet gikk fra å dreie seg om karakterer og forelskelse til sult, fortvilelse og død. 25. mai 1942 slutter dagboken brått, den dagen Lena skriver at hun tror hun vil bli evakuert. Hun overlevde beleiringen og døde i Moskva, 66 år gammel. Boken gir innblikk i et av de mørkeste kapitlene i det 20. århundrets historie. Man anslår at nesten én million mennesker døde i løpet av de ca 900 dagene beleiringen varte. (DnBB)

kongens neiAlf R. Jacobsen: Kongens nei (bm). Denne boken skildrer kongens og regjeringens flukt fra Oslo 10. april 1940, og tar blant annet for seg hvilken betydning kong Haakon og kronprins Olavs holdning fikk for motstandskampen. Dette er den andre boken om tyskernes felttog i Norge. (DnBB)

det angår også degHerman Sachnowitz: Det angår også deg (bm) Dette er den gripende historien til norsk-jødiske Herman Sachnowitz, som sammen med sin far og sju søsken ble sendt til Auschwitz under den annen verdenskrig. Hermans far og de tre søstrene ble gasset i hjel ved ankomsten til leiren, mens Herman og de fire brødrene hans klamret seg fast til livet, så lenge som mulig. Herman sto snart alene tilbake av en familie på ni. Han bestemte seg da: Han skulle tilbake til Norge. Han skulle overleve. Her er hans dramatiske historie, skrevet av forfatteren Arnold Jacoby gjennom mange års samtaler med Herman Sachnowitz. Det angår også deg fra 1976, er oversatt til flere språk og ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig. (DnBB)

KatheEspen Søbye: Kathe, alltid vært i Norge (bm). Forfatteren bruker biografimetoden til å beskrive et vanlig menneske som vokste opp i Norge i mellomkrigstiden. Hans kildebaserte fremstilling følger Kathe Lasniks familie fra foreldrene kommer fra Vilnius som flyktninger til Kristiania i 1908, og til forfølgelsen, deportasjonen og drapet på denne familien. Den 1. desember ble Kathe Lasnik drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. (DnBB)

Den størsteMarthe Michelet: Den største forbrytelsen (bm). På begynnelsen av 1900-tallet bosetter den unge jødiske familien Braude seg på Grünerløkka. Et annet sted i Oslo vokser Stian Bech jr. opp. Han er sønn av en antisemittisk høyesterettsadvokat og sliter med å leve opp til farens forventinger. Under krigen skal deres veier møtes. 26. november 1942 føres 532 norske jøder om bord i krigsskipet DS Donau. Bare et fåtall av dem vender tilbake i live. Marte Michelet baserer historien på moderne forskning og møysommelig gjennomgang av norske og tyske arkiver. (DnBB)

Vi-snakket-ikke-om-Holocaust (1)Irene Levin: Vi snakket ikke om holocaust (bm). Da moren døde, fant Irene Levin notater og skriblerier som kastet nytt lys over livet hennes. Hvordan var det egentlig å være jøde i Norge etter krigen? For noen år siden, da Irene Levin ryddet i sakene etter sin avdøde mor, fant hun noen skrevne ark. De dukket opp litt her og der, noen i en bokhylle, andre i en bunke med gamle kvitteringer. Først virket det som usystematiske skriblerier, alt fra lange fortellinger med en begynnelse og en slutt, til korte brokker, nærmest som huskelapper. Etter hvert begynte Irene Levin å gå grundigere gjennom notatene. Et nytt bilde av Fanny Raskows historie avtegnet seg, preget av selvbebreidelser fra krigen. Under datterens oppvekst i etterkrigstiden var de traumatiske hendelsene hele tiden til stede i hverdagen. De ble bare ikke snakket om. Hvorfor ble det slik? Irene Levin er akademiker og har også tidligere jobbet med taushet som fenomen. I Vi snakket ikke om Holocaust bringer hun temaet inn både i sin personlige og profesjonelle historie: Hvordan var det å være jøde i Norge etter krigen? Var det slik at jødenes grusomme skjebne ikke passet med det norske krigsnarrativet? (Forlagets omtale)

Sekundærlitteratur du kan bruke til oppgaven:

Nettressurser:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s