Biografiske / selvbiografiske romaner

I moderne litteratur er skillet mellom skjønnlitteratur og sakprosa tidvis utvasket. Når biografien utgis som en roman, er det ikke lenger lett å vite hvor virkeligheten stopper og fantasien tar over. Viktige kjennetegn ved biografiske romaner er at hovedpersonen i boka gjerne heter det samme som forfatteren og har klare likhetstrekk med ham eller henne. Hovedpersonen er ofte en jeg-forteller, og bipersonene er ofte virkelige personer. De biografiske romanene tematiserer forholdet mellom fiksjon og virkelighet.

  • Hva er forskjell på sakprosa og skjønnlitteratur?
  • Er det forskjell på hvordan faktastoff behandles i romaner og i sakprosatekster? Hva sier forfatteren om hvordan faktaopplysninger er behandlet i romanen, og hvor går egentlig skillet mellom fakta og fiksjon?
  • Hvorfor tror du at boken er utgitt som en roman og ikke som en sakprosatekst?

Under er en liste over bøker du kan velge:

FrobeniusTeoriogpraksis-Pocket.inddNikolaj Frobenius: Teori og praksis (bm). Dette er en nesten sann roman, og en løgnaktig selvbiografi, om å vokse opp i drabantbyen Rykkin på 1970-tallet. Arkitektsønnen Nikolaj og hans familie flytter inn i farens teoretiske paradis i 1972. Det fortelles om kulturradikalernes forventninger og tap, om pønkens opprør, rus og galskap, og om normalitet som avføder krise, og om et usedvanlig forhold mellom far og sønn. Boka utfordrer grensene mellom fiksjon og fakta. (Forlagets omtale)

Espen Haavadsholm: Gutten på passbildet (bm). Vinteren 1959 er Nils 14 år. Han har nettopp flyttet fra moren i København, til faren, stemoren og halvsøsteren på Bislett i Oslo. Sammen med kameraten Zacharias spionerer han på den unge nabokona når hun glemmer å trekke for gardinene på badet. I mormorens villa i Homansbyen er det også mange hemmeligheter å avsløre. Romanen er sterkt selvbiografisk (DnBB).

Karl Ove Knausgård: Min Kamp (bm). Karl Ove Knausgårds tredje roman blir utgitt som seks romaner. De tre første kommer høsten 2009, mens fjerde, femte og sjette bok kommer våren 2010. Min kamp: første bok åpner med en beskrivelse av døden. Deretter fortelles det om forfatteren Karl Ove Knausgårds kamp for å mestre livet, seg selv og egne ambisjoner. Et av bokens viktigste omdreiningspunkt er farens død, et annet er hovedpersonenes debut som forfatter. I følge forlaget er det en dypt personlig roman, som både er selvutprøvende og kontroversiell (DnBB).

Edvard Hoem: Mors og fars historie (bm). Edvard Hoem skriv denne gongen ein roman om det foreldra hans ikkje snakka om, korleis mor hans og far hans trefte kvarandre i 1945, og kva det var som førte til at akkurat dei slo seg i lag. Edvard Hoems far var lekpredikant og heldt i krigens år 1940-45 meir enn sju hundre møte i det han kalla Dalenes dal, Gudbrandsdalen. Mora var kokke på Fåberg pleieheim, og ho fekk ei dotter med ein tysk soldat i 1945. Ingen ville vel ha trudd at lekpredikanten og kokka ville finne kvarandre. Mors og fars historie handlar om at livet somme gonger tar sin eigen veg og at ingen ting blir slik som vi først hadde tenkt oss det. Boka er ei erindringsbok som blir til ein roman, der Edvard Hoem søkjer å overskride det han har av dokumentasjon for å dikte fram igjen livshistoria til foreldra sine. Historia om ein predikant og ei ung kvinne med ei fortid er ei historie om sorg og svik og nederlag, men først og fremst om livsvilje og forsoning. Den er eit minnesmerke over ei anna tidsalder og eit anna land (Forlagets omtale)

Lars Ramslie: Destroyer (bm). Niåringen Lars tenker stort sett på én ting: KISS. KISS-plakater dekker veggene på gutterommet, pengene går til Stjerneposer med KISS-kort inni, kassettspilleren går ustanselig når han ikke er ute og sykler på sin DBS Tomahawk. Med KISS-fascinasjonen som bakteppe, utspiller et dramatisk år seg i boligfeltet på Øreåsen utenfor Moss (FS Informasjonstjeneste).

imot kunstenThomas Espedal: Imot kunsten (bm). Dette er en roman om en gutt som blir forfatter. Det er en fortelling om forandring og arbeid, om bevegelse og ro, om å flytte og om å bo. Og det er en beretning om en slekt og en slekts historier, om hvordan tidligere generasjoner setter sitt avtrykk i etterkommerne (DnBB).

Gaute Heivoll: Himmelarkivet (bm). Denne romanen tar utgangspunkt i historien til den virkelige personen Louis Severin Hogganvik som ble arrestert av Gestapo i januar 1945. Etter ni dager med tortur lyktes han i å begå selvmord. Hvem var han? Og hvordan gikk det med hans hustru, Theodora? Tiden leger ikke alle sår (DnBB).

Før jeg brenner nedGaute Heivoll: Før jeg brenner ned (bm). Romanen tar utgangspunkt i ei av norgeshistorias mest omfattende pyromansaker. I 1978, i Finsland utenfor Kristiansand, herjer en pyroman. Politiet jobber for å ta pyromanen, men de har få spor. Parallelt med historia om pyromanen, forteller forfatteren si egen historie. Han blei døpt dagen før saka blei løst, og har levd heile livet med historiene om brannene. Romanen ser på hvem mannen som tente på var og hvorfor han gjorde det, og forteller om hva det blei av gutten som blei døpt søndag 4. juni 1978. (Forlagets omtale)

Morten Borgersen: Jeg har arvet en mørk skog (bm). Faren er død og sønnen reiser til barndomshjemmet for å rydde opp. I ei mappe finner han papirer som forteller at faren var medlem av Nasjonal samling under krigen og at han ble dømt for landssvik etter krigen. Romanen er basert på ei sann historie (DnBB).

Meg eier ingenÅsa Lindborg: Meg eier ingen (oversatt). Åsas pappa arbeider som herder på metallverket i Västerås. Han har de fineste blomstene på balkongen, men starter dagen med å kaste opp gårsdagens øl. Han setter av Åsa i mørket utenfor barnehagen, så hun kan vente der til de åpner. Og hun synes han er verdens beste pappa. Meg eier ingen er Åsa Linderborgs fortelling om dyp kjærlighet til en alenepappa som hun samtidig skammet seg over, om klassetilhørighet og alkoholens makt. Boken er en roman, men er basert på Åsas egne erfaringer og hun forteller også om sin egen klassereise. (forlagets omtale)

evig søndagLinnéa Myhre: Evig søndag (bm). I denne selvbiografiske romanen følger vi hovedpersonen Linnéa gjennom et år i hennes liv. Romanen er i dagboksform og skildrer hvordan hun begynner å gå til psykiateren Finn for å få hjelp med sine depresjoner og spiseforstyrrelser (DnBB).

kjæreLinnea Myhre: Kjære (bm). Det er lite som kjennes bedre enn å få bekreftelse på at man ser bra ut, at man er likt. Men hva når de andres granskende blikk tar overhånd? Med infam humor og sårt alvor beskriver Linnéa Myhre et ungt liv, anno 2014, i blikkenes tid, hvor det er viktigere å bli sett enn å bli hørt. I et tjuetalls brev, henvendt til venner og familie, redaktører og bedrifter, setter hun ord på opplevelsen av kontinuerlig å bli påminnet om å spise riktig, holde seg slank, trene, være sunn. «Jeg gruer meg til å få barn», skriver hun. Men gjennom brevene oppstår også en annen fortelling. For Linnéa har levd med spiseforstyrrelser siden hun var femten, og i 2012 var kroppen hennes nær kollaps. Det har gått to år. Hvordan plukker man opp livet sitt igjen etter å ha vært nær ved å miste alt? Kjære er en roman om kontroll og tapet av det, det er en roman om å spise på restaurant, om å skrive sitt eget selvmordsbrev, om å tilberede taco, om å få seg kjæreste, om å slippe inn og slippe til, og, til slutt, om å kunne betrakte seg selv med sitt eget blikk. (Forlagets omtale)

dette livetDemian Vitanza: Dette livet eller det neste (bm). En høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie: Norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria. For ett år siden holdt Demian Vitanza skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel. Der møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i tilsammen over hundre timer. «Dette livet eller det neste» er en roman hovedsaklig basert på den innsattes egen historie.  (forlagts omtale)

Neiden 1970Ingeborg Arvola: Neiden 1970 (bm). I Neiden 1970 skriver Ingeborg Arvola om barndommen sammen med faren i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark. Faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. Fisketurene varer gjennom natta og fyllekulene enda lenger. Samlivet deres er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre i denne sterke og sarte romanen. (forlagts omtale)

Nordnorsk julesalme

Hild Håheim: Nordnorsk julesalme (bm). Koret øver på Nordnorsk julesalme. Jeg blir værende, ikke bare i sentimentaliteten, men også i restene av et slags eksistensielt lynnedslag der mormor stadig dukker opp mellom verselinjene. – Ta dæ sammen, sier mormor. – Har du tænkt å skjæm oss ut? Med forfatterens mormor som omdreiningspunkt, veves Kirkenes og Sør-Varangers historie inn i en familiehistorie som begynner på midten av 1800-tallet og går fram til i dag. Nordnorsk julesalme handler om mennesker i en landsdel som ofte har blitt sentrum for storpolitikk, men først og fremst er det historien om Sigrid Olsen. En liten, arbeidsom dame i plommerøde sko som drev kiosk i Kirkenes gjennom nødsår, krigsår og gjenreisingstid. En kvinne som ikke hadde tid til sentimentalitet og tårer, men som møtte livets utfordringer med humoristisk sans og praktisk handling. (Forlagets omtale)

hvordan elskeVetle Lid Larssen: Hvordan elske en far – og overleve (bm): Romanen er en skildring av forholdet mellom far og sønn. Vetle Lid Larssen har skrevet en selvbiografisk roman om den evige konflikten mellom far og sønn; om kampen om karriere, dominans, selvhevdelse- og kjærlighet. Det er en historie om kjærlighet, opprør og fortielser. Det er også en fortelling om hva som skjer når din egen far rammes av Alzheimers, og hvordan det er å være vitne til at en av sine nærmeste dag for dag viskes ut. (DnBB)

De uroligeLinn Ullman: De urolige (bm): «De urolige» er historien om barnet som ikke kan vente med å bli voksen, og om foreldrene som helst vil være barn. Den utspiller seg i spennet mellom livsvilje og dødsdrift og forholder seg gjennom seks deler på ulike måter til tid, lek, kunst, identitet og kjærlighet. Linn Ullmann har med stort alvor og svart humor skrevet en lysende øm fortelling om familie, glemsel og sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et liv. (DnBB)

fra vinterarkiveneMerethe Lindstrøm: Fra vinterarkivene (bm): Merethe har tatt med seg familien og flyttet på landet. Her, på kontoret i huset bak jordene og veien, mellom lysende dager og netter uten søvn, skriver hun fram fortellingen om Mats, som hun lever sammen med. Det er fortellingen om en stor og altoverskyggende kjærlighet. Om hvordan det er å være så nær et menneske som ikke alltid ønsker livet. Om frykten, og om å holde seg oppe på tross av alt. «Fra vinterarkivene» er en akutt og dypt personlig roman. I glassklare bilder av omgivelsene til personer som befinner seg i en slags eksistensiell nød og hjelpeløshet overfor livet, speiler forfatteren sin egen historie. (Forlagets omtale)

FarvelEdouard Louis: Farvel til Eddy Bellegueule (oversatt). I romanen «Farvel til Eddy Bellegueule» skriver Edouard Louis sitt eget liv. Boka ble en sensasjon da den kom ut i Frankrike og skapte enorm debatt. Forfatteren, som sier at vi må slutte å romantisere ulykke, var bare 21 år da han debuterte. Han har kjempet hardt og kommet langt. Egentlig er Eddy Bellegueules opprør mot foreldre, fattigdom og en sosial bakgrunn med vold og rasisme, det andre trinnet i denne unge guttens dramatiske liv. For før han klarer å gjøre opprør mot den verden han vokser opp i, er det denne verdenen som står opp mot Eddy. Svært tidlig opplever han både forakt og alvorlig mobbing fra sine egne. Valget er enkelt da muligheten til slutt byr seg. Flukt. Dette er en annerledes klassereise, men det kunne vært historien til så mange andre unge som føler at verdenen de lever i, er altfor trang. (Forlagets omtale)

Slåttekar i himmelenEdvard Hoem: Slåttekar i himmelen (bm). Edvard Hoems oldefar heitte Knut Hansen Nesje, men alle kalla han berre Nesje. Forteljinga i denne romanen begynner utanfor Molde i 1874, der Nesje er slåttekar, og enkemann på andre året, med ein son å ta seg av. Plutseleg dukkar Serianna opp. Ho røyker pipe og får Nesje med på seifiske, og saman finn dei kjærleiken. Snart er dei gift og får barn. Menneska ved Frænfjorden lever eit liv i hardt arbeid, tett på jorden og fjorden. Men ein ny veg er i ferd med å opne seg i desse åra – stadig fleire sel det lille dei eig, og legg ut på den strie og eventyrlege reisa til Amerika. Seriannas søster Gjertine drøymer om å dra, sjølv om ho er berre ungjenta. Det begynner å koma brev frå utvandrarar som fortel om ein frodig, men også ugjestmild prærie som skal bli til gardsbruk og heim. «Slåttekar i himmelen» er ein inspirert roman av forfattaren av Mors og fars historie. Det er ei forteljing om det nye og det gamle landet, om arbeid, byrgskap og kjærleik, om å vera villig til å satse og gjere store offer. (Forlagets omtale)

ULVØYA_SkisserLajla Rolstad: Ulveøya (bm). En skjermet, rutinemessig tilværelse uten store påkjenninger og følelsesmessige belastninger, er overlegens klare beskjed til Lajla etter den andre, langvarige innleggelsen for depresjon og angst. Medisinering må påregnes. Noen år etterlever hun overlegens råd, men så presser spørsmålet seg frem: Må livet leves på denne måten? Lajla bestiller flybilletter til Canada, reiser alene ut i ødemarka. De neste årene tilbringer hun lange perioder her, på roadtrip blant mennesker som lever utenfor samfunnet i utkantstrøk eller treffes langs veien: marihuanadyrkere, pelsjegere, cowboyer, hippier, eventyrere og medisinmenn. Hun tilbringer en vinter alene som vaktmester på en isolert og vinterstengt resort. Og overvintrer på egen hånd i en tømmerhytte i et indianerreservat, med grizzlybjørner, ulver og fremmede menn som naboer. Et uskjermet liv. (Forlagets omtale)

Far ogKarin Linge Lindboe: Far og Sachenhausen (bm). Dette er fortellingen om Steff Kinge og årene som krigsfange i Sachsenhausen. Den handler om brutalitet, sykdom og nedverdigelse, men også det sterke vennskapet mellom fangene. Og det som er med på å holde ham oppe, er brevene fra Mia. Håpet om at hun vil vente på ham, til han en dag kommer tilbake. Karin Kinge Lindboe (f. 1947) har gitt ut en rekke bøker for barn og ungdom. Hun debuterte med .Mormors hjerte» i 1992, og i 2011 mottok hun kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Boken som kommer våren 2016 er forfatterens mest personlige, og tar utgangspunkt i hennes egen fars oppevelser som krigsfange under 2. verdenskrig. (Forlagets omtale)

Kanskje det ennå finnesWencke Mühleisen: Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden (bm). I 1941 vervet Wenche Mühleisens slovenske far seg til det tyske Wehrmacht. Selv var hun del av det ideologiske AAO-kollektivet på 70-tallet, et miljø basert på fri sex og kollektiv eiendom. Mange år senere finner hun et brev fra faren, skrevet til henne mens hun fortsatt var en del av AAO. Der kommer det frem at faren fortsatt har en del holdninger dominert av rasistisk tankegods. Gjenoppdagelsen av brevet utløser en rekke eksistensielle spørsmål for Mühleisen, som bestemmer seg for å finne ut mer om farens fortid. Samtidig tvinges hun til å konfrontere seg selv med sin egen livsførsel på 70-tallet. Forfatteren har tatt utgangspunkt i sin egen historie i denne romanen om lengselen etter radikale livsvalg – og hvor galt det kan føre av sted. (Forlagets omtale)

Mors bokMargaret Skjelbred: Mors bok (bm). Forfatteren Margaret Skjelbred vokste opp i en bygd i Vestfold med foreldre som var haugianere. I denne selvbiografiske romanen forteller hun om sin oppvekst på både godt og vondt. I følge forlaget er det et sterkt vitnesbyrd om det preger et menneske å vokse opp som barn av streng religiøse foreldre. (DnBB)

ParissyndrometHeidi Furre: Parissyndromet (bm). Parissyndromet åpner med at ei ung jente sier adjø til alt og alle hun kjenner og drar til Paris hvor hun kjenner ingen. Hun har ingen store planer. Lære seg fransk, jo, men det er ikke så viktig. Mest vil hun ut, vekk, av gårde. Men kanskje uten å vite hvorfor. Så treffer hun et nytt menneske. Så et nytt menneske til. En liten jobb får hun seg også. Og plutselig har livet forandret seg. Og det er bra. Og det er ikke like bra. For hun savner hjemme også. Hun savner bestemor. Hun savner Benedikte. Og hun savner ham. Han som lot henne dra. Han hun skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg fordi: Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handler om å komme overens med seg selv og de forventningene til livet vi ikke visste at vi hadde. (Forlagets omtale)

Sekundærlitteratur du kan bruke til oppgaven:

Bokhylla.no:

Nettressurser:

Reklamer

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s