Biografisk

I moderne litteratur er skillet mellom skjønnlitteratur og sakprosa tidvis utvasket. Når biografien utgis som en roman, er det ikke lenger lett å vite hvor virkeligheten stopper og fantasien tar over. Viktige kjennetegn ved biografiske romaner er at hovedpersonen i boka gjerne heter det samme som forfatteren og har klare likhetstrekk med ham eller henne. Hovedpersonen er ofte en jeg-forteller, og bipersonene er ofte virkelige personer. De biografiske romanene tematiserer forholdet mellom fiksjon og virkelighet.

  • Hva er forskjell på sakprosa og skjønnlitteratur?
  • Er det forskjell på hvordan faktastoff behandles i romaner og i sakprosatekster? Hva sier forfatteren om hvordan faktaopplysninger er behandlet i romanen, og hvor går egentlig skillet mellom fakta og fiksjon?
  • Hvorfor tror du at boken er utgitt som en roman og ikke som en sakprosatekst?

Under er en liste over bøker du kan velge:

Leksikon omSimon Stranger: Leksikon om lys og mørke (bm). En dag oppdager Simon Stranger noe underlig om svigerfamilien sin: etter 2. verdenskrig, bosatte den jødiske Komissar-slekten seg i Bandeklosteret. Under krigen var dette hovedkvarteret til angiveren og provokatøren Henry Rinnan, som etter krigen ble dømt for langssvik og henrettet. Hvordan kunne Kommisar-familien ønske å bo et slikt sted? Og hvilket mørke førte Rinnan, en forsagt skomakersønn, til å angi og torturere sine egne landsmenn, til å bli mannen han huskes som? I en drivende, alfabetisk kapittelstruktur gir Stranger en litterær fremstilling av faktiske hendelser knyttet til Rinnans liv og Komissarenes familiehistorie. Boka er solgt til utgivelse i flere land. (DnBB)

dette livetDemian Vitanza: Dette livet eller det neste (bm). En høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie: Norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria. For ett år siden holdt Demian Vitanza skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel. Der møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i tilsammen over hundre timer. «Dette livet eller det neste» er en roman hovedsaklig basert på den innsattes egen historie.  (forlagts omtale)

KongonotateneNikolaj Frobenius: Kongonotatene (bm). Kongo-saken, der nordmennene Joshua French og Tjostolv Moland ble dømt av kongolesiske myndigheter for blant annet drap, spionasje, ulovlig våpenbesittelse og ran, preget det norske nyhetsbildet i flere år. I denne romanen får en norsk forfatter oppdraget om å skrive et manus til en spillefilm basert på saken, og dermed reiser han til DR Kongo for å høre de to fangenes beretning om hva som egentlig skjedde. Men i møte med historien, stiller forfatteren seg tvilende til sannheten. Skjuler de brutale avsløringene bare en enda verre sannhet? Samtidig observerer forfatteren DR Kongo som et land der sannheten har brutt sammen, der det er vanskelig å skille løgn og realitet. Det får konsekvenser for hvordan han ser på sin egen bakgrunn, og arbeidet som forfatter. (DnBB)

Tung tids taleOlaug Nilssen: Tung tids tale (nyn). Ein liten gut mistar språket og endrar gradvis personlegdom. For mora blir dette starten på ein lang kamp – først for å skjøne kva som skjer med sonen, så for å få hjelp til å gi han den omsorgen og oppfølginga han treng. Brått er familien i ein svært utfordrande livssituasjon. Prosessen dei må gjennom for å få hjelp er både lang og utmattande. Ei mor skal ikkje gi opp, blir det sagt, men kva er aksept, og kva er å gi opp? «Tung tids tale» er ei forteljing om å vere foreldre til eit autistisk barn. (Forlagets omtale)

Arv og miljøVigdis Hjort: Arv og miljø (bm). En velstående familie befinner seg midt i et arveoppgjør. Det står om to sommerhytter, som foreldrene ønsker å selge for en lav pris til to av sine døtre. Men det finnes to barn til, en bror og en søster som delvis har brutt med familien. Nå melder de seg likevel på arveoppgjøret. Under diskusjonene om arv løper en annen beretning, som setter voldsomme følelser i sving. Den handler om familiehistorien. Hva er årsaken til at familien har blitt splittet? (DnBB)

Fri viljeHelga Hjort: Fri vilje (bm). En norsk forfatter skriver en roman om at hun ble utsatt for overgrep av sin egen far i barndommen. Boken får stor oppmerksomhet i offentligheten. Resten av familien støtter ikke hennes versjon av historien, de kjenner seg ikke igjen i romanens beskrivelser, de mener at overgrepene ikke har funnet sted. Dette er søsterens historie om det som har hendt. (DnBB)

En fremmedIvo de Figueiredo: En fremmed ved mitt bord (bm). Som voksen mann begynte Ivo de Figueiredo å stille seg spørsmål om farens familiehistorie, som spenner seg over fire kontinenter, fem århundrer og to imperiers vekst og fall. Farens familie emigrerte fra den portugisiske kolonien Goa til britiske Øst-Afrika. De var koloniherrenes betrodde tjenere, som ble hjemløse da koloniveldet brøt sammen. Mange dro vestover, til USA og England. Ivos far endte opp i Bamble i Telemark, men følte seg aldri hjemme der. I denne boken reflekterer han over farens historie og hvordan den har påvirket han.

fra vinterarkiveneMerethe Lindstrøm: Fra vinterarkivene (bm): Merethe har tatt med seg familien og flyttet på landet. Her, på kontoret i huset bak jordene og veien, mellom lysende dager og netter uten søvn, skriver hun fram fortellingen om Mats, som hun lever sammen med. Det er fortellingen om en stor og altoverskyggende kjærlighet. Om hvordan det er å være så nær et menneske som ikke alltid ønsker livet. Om frykten, og om å holde seg oppe på tross av alt. «Fra vinterarkivene» er en akutt og dypt personlig roman. I glassklare bilder av omgivelsene til personer som befinner seg i en slags eksistensiell nød og hjelpeløshet overfor livet, speiler forfatteren sin egen historie. (Forlagets omtale)

Slåttekar i himmelenEdvard Hoem: Slåttekar i himmelen (nyn). Edvard Hoems oldefar heitte Knut Hansen Nesje, men alle kalla han berre Nesje. Forteljinga i denne romanen begynner utanfor Molde i 1874, der Nesje er slåttekar, og enkemann på andre året, med ein son å ta seg av. Plutseleg dukkar Serianna opp. Ho røyker pipe og får Nesje med på seifiske, og saman finn dei kjærleiken. Snart er dei gift og får barn. Menneska ved Frænfjorden lever eit liv i hardt arbeid, tett på jorden og fjorden. Men ein ny veg er i ferd med å opne seg i desse åra – stadig fleire sel det lille dei eig, og legg ut på den strie og eventyrlege reisa til Amerika. Seriannas søster Gjertine drøymer om å dra, sjølv om ho er berre ungjenta. Det begynner å koma brev frå utvandrarar som fortel om ein frodig, men også ugjestmild prærie som skal bli til gardsbruk og heim. «Slåttekar i himmelen» er ein inspirert roman av forfattaren av Mors og fars historie. Det er ei forteljing om det nye og det gamle landet, om arbeid, byrgskap og kjærleik, om å vera villig til å satse og gjere store offer. (Forlagets omtale)

Neiden 1970Ingeborg Arvola: Neiden 1970 (bm). I Neiden 1970 skriver Ingeborg Arvola om barndommen sammen med faren i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark. Faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. Fisketurene varer gjennom natta og fyllekulene enda lenger. Samlivet deres er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre i denne sterke og sarte romanen. (forlagts omtale)

Nordnorsk julesalme

Hild Håheim: Nordnorsk julesalme (bm). Koret øver på Nordnorsk julesalme. Jeg blir værende, ikke bare i sentimentaliteten, men også i restene av et slags eksistensielt lynnedslag der mormor stadig dukker opp mellom verselinjene. – Ta dæ sammen, sier mormor. – Har du tænkt å skjæm oss ut? Med forfatterens mormor som omdreiningspunkt, veves Kirkenes og Sør-Varangers historie inn i en familiehistorie som begynner på midten av 1800-tallet og går fram til i dag. Nordnorsk julesalme handler om mennesker i en landsdel som ofte har blitt sentrum for storpolitikk, men først og fremst er det historien om Sigrid Olsen. En liten, arbeidsom dame i plommerøde sko som drev kiosk i Kirkenes gjennom nødsår, krigsår og gjenreisingstid. En kvinne som ikke hadde tid til sentimentalitet og tårer, men som møtte livets utfordringer med humoristisk sans og praktisk handling. (Forlagets omtale)

ULVØYA_SkisserLajla Rolstad: Ulveøya (bm). En skjermet, rutinemessig tilværelse uten store påkjenninger og følelsesmessige belastninger, er overlegens klare beskjed til Lajla etter den andre, langvarige innleggelsen for depresjon og angst. Medisinering må påregnes. Noen år etterlever hun overlegens råd, men så presser spørsmålet seg frem: Må livet leves på denne måten? Lajla bestiller flybilletter til Canada, reiser alene ut i ødemarka. De neste årene tilbringer hun lange perioder her, på roadtrip blant mennesker som lever utenfor samfunnet i utkantstrøk eller treffes langs veien: marihuanadyrkere, pelsjegere, cowboyer, hippier, eventyrere og medisinmenn. Hun tilbringer en vinter alene som vaktmester på en isolert og vinterstengt resort. Og overvintrer på egen hånd i en tømmerhytte i et indianerreservat, med grizzlybjørner, ulver og fremmede menn som naboer. Et uskjermet liv. (Forlagets omtale)

Far ogKarin Linge Lindboe: Far og Sachenhausen (bm). Dette er fortellingen om Steff Kinge og årene som krigsfange i Sachsenhausen. Den handler om brutalitet, sykdom og nedverdigelse, men også det sterke vennskapet mellom fangene. Og det som er med på å holde ham oppe, er brevene fra Mia. Håpet om at hun vil vente på ham, til han en dag kommer tilbake. Karin Kinge Lindboe (f. 1947) har gitt ut en rekke bøker for barn og ungdom. Hun debuterte med .Mormors hjerte» i 1992, og i 2011 mottok hun kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Boken som kommer våren 2016 er forfatterens mest personlige, og tar utgangspunkt i hennes egen fars oppevelser som krigsfange under 2. verdenskrig. (Forlagets omtale)

Kanskje det ennå finnesWencke Mühleisen: Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden (bm). I 1941 vervet Wenche Mühleisens slovenske far seg til det tyske Wehrmacht. Selv var hun del av det ideologiske AAO-kollektivet på 70-tallet, et miljø basert på fri sex og kollektiv eiendom. Mange år senere finner hun et brev fra faren, skrevet til henne mens hun fortsatt var en del av AAO. Der kommer det frem at faren fortsatt har en del holdninger dominert av rasistisk tankegods. Gjenoppdagelsen av brevet utløser en rekke eksistensielle spørsmål for Mühleisen, som bestemmer seg for å finne ut mer om farens fortid. Samtidig tvinges hun til å konfrontere seg selv med sin egen livsførsel på 70-tallet. Forfatteren har tatt utgangspunkt i sin egen historie i denne romanen om lengselen etter radikale livsvalg – og hvor galt det kan føre av sted. (Forlagets omtale)

Morten Borgersen: Jeg har arvet en mørk skog (bm). Faren er død og sønnen reiser til barndomshjemmet for å rydde opp. I ei mappe finner han papirer som forteller at faren var medlem av Nasjonal samling under krigen og at han ble dømt for landssvik etter krigen. Romanen er basert på ei sann historie (DnBB).

Gaute Heivoll: Himmelarkivet (bm). Denne romanen tar utgangspunkt i historien til den virkelige personen Louis Severin Hogganvik som ble arrestert av Gestapo i januar 1945. Etter ni dager med tortur lyktes han i å begå selvmord. Hvem var han? Og hvordan gikk det med hans hustru, Theodora? Tiden leger ikke alle sår (DnBB).

Før jeg brenner nedGaute Heivoll: Før jeg brenner ned (bm). Romanen tar utgangspunkt i ei av norgeshistorias mest omfattende pyromansaker. I 1978, i Finsland utenfor Kristiansand, herjer en pyroman. Politiet jobber for å ta pyromanen, men de har få spor. Parallelt med historia om pyromanen, forteller forfatteren si egen historie. Han blei døpt dagen før saka blei løst, og har levd heile livet med historiene om brannene. Romanen ser på hvem mannen som tente på var og hvorfor han gjorde det, og forteller om hva det blei av gutten som blei døpt søndag 4. juni 1978. (Forlagets omtale)

hundre årHerbjørg Wassmo: Hundre år (bm). Herbjørg Wassmos er inspirert av sin egen slektshistorie i denne romanen og skriver om tre generasjoner kvinner. Vi møter Sara Susanne, Elida og Hjørdis, henholdsvis Wassmos oldemor, mormor og mor. Romanen handler om deres liv, om mennene de ville ha eller fikk og om barna de fødte. Den handler også om ei lita jente som gjemmer seg i låven og som spisser en gul blyant med en tollekniv slik at hun kan skrive og overleve. Romanen handler om kvinnenes slit og savn, om frihet og om lengsel etter noe annet (DnBB).

imot kunstenThomas Espedal: Imot kunsten (bm). Dette er en roman om en gutt som blir forfatter. Det er en fortelling om forandring og arbeid, om bevegelse og ro, om å flytte og om å bo. Og det er en beretning om en slekt og en slekts historier, om hvordan tidligere generasjoner setter sitt avtrykk i etterkommerne (DnBB).

Karl Ove Knausgård: Min Kamp (bm). Karl Ove Knausgårds tredje roman blir utgitt som seks romaner. De tre første kommer høsten 2009, mens fjerde, femte og sjette bok kommer våren 2010. Min kamp: første bok åpner med en beskrivelse av døden. Deretter fortelles det om forfatteren Karl Ove Knausgårds kamp for å mestre livet, seg selv og egne ambisjoner. Et av bokens viktigste omdreiningspunkt er farens død, et annet er hovedpersonenes debut som forfatter. I følge forlaget er det en dypt personlig roman, som både er selvutprøvende og kontroversiell (DnBB).

evig søndagLinnéa Myhre: Evig søndag (bm). I denne selvbiografiske romanen følger vi hovedpersonen Linnéa gjennom et år i hennes liv. Romanen er i dagboksform og skildrer hvordan hun begynner å gå til psykiateren Finn for å få hjelp med sine depresjoner og spiseforstyrrelser (DnBB).

kjæreLinnea Myhre: Kjære (bm). Det er lite som kjennes bedre enn å få bekreftelse på at man ser bra ut, at man er likt. Men hva når de andres granskende blikk tar overhånd? Med infam humor og sårt alvor beskriver Linnéa Myhre et ungt liv, anno 2014, i blikkenes tid, hvor det er viktigere å bli sett enn å bli hørt. I et tjuetalls brev, henvendt til venner og familie, redaktører og bedrifter, setter hun ord på opplevelsen av kontinuerlig å bli påminnet om å spise riktig, holde seg slank, trene, være sunn. «Jeg gruer meg til å få barn», skriver hun. Men gjennom brevene oppstår også en annen fortelling. For Linnéa har levd med spiseforstyrrelser siden hun var femten, og i 2012 var kroppen hennes nær kollaps. Det har gått to år. Hvordan plukker man opp livet sitt igjen etter å ha vært nær ved å miste alt? Kjære er en roman om kontroll og tapet av det, det er en roman om å spise på restaurant, om å skrive sitt eget selvmordsbrev, om å tilberede taco, om å få seg kjæreste, om å slippe inn og slippe til, og, til slutt, om å kunne betrakte seg selv med sitt eget blikk. (Forlagets omtale)

Biografiske tips fra Deichmanske

Sekundærlitteratur du kan bruke til oppgaven:

Bokhylla.no:

Nettressurser:

Reklamer

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s