Bygda i litteraturen

Landsbygda har en sentral plass i norsk litteratur. Ikke så rart egentlig, når vi tenker på bosettinga i Norge. Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger er tidlige eksempler på dette fokuset. Bygdelitteraturen i dag er mangesidig. Noen forfattere retter blikket mot bygdeidyllen, andre mot hvordan det er å vokse opp på bygda i dag. En del romaner faller inn under begrepet skittenrealisme. Fra 1990-tallet var det gjerne en ironisk distanse til hjemstedet som preget litteraturen om bygda. Karakteristisk for skittenrealismen er at bøkene handler om desillusjonerte mennsker som lever en trist hverdag, og at bygdemiljøet er skildret ned til de vemmeligste detaljer. Ofte finner vi en mannlig hovedperson som opplever konflikt mellom et tradisjonelt liv på landsbygda og forventninger om forandring. Ikke all bygdelitteratur er skittenrealisme. Under finner dere et utvalg av moderne norsk bygdelitteratur.

TollakTore Renberg: Tollak til Ingeborg (bm). Enkemannen Tollak lever eit enkelt liv. Aleine i det vesle huset sitt ber den aldrande mannen på ein stor løyndom. Folk i bygda kjenner han som ein eigenrådig gammal stabeis som gjer ting på sin eigen måte. Alle hugsar dei kva han gjorde med dei gutane, og alle hugsar dei den gode kona hans, Ingeborg. Dei hugsar òg at han tok til seg han dei kalla Oddotosken, han som kom til Tollak då ingen andre ville ha han. Tollak fekk to barn med Ingeborg, og kvar dag kappa han emne på saga si. Men så kom den nye tida, og i staden for å gå til Tollak gjekk folk til byggvarehuset for å få treverk. Så blei familien ramma av ei stor ulukke. Nå er det på tide for Tollak å fortelje. Omtalen er utarbeidd av BS.

LongyearbyenHeidi Sævareid: Longyearbyen (bm). 1950-tallets Longyearbyen er et samfunn av tundra, snø og is. Som svarte industrisår ligger kullgruvene midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert – ingen skip eller fly ankommer, og dermed ingen forsyninger. Det finnes heller ingen mulighet til å komme seg derfra før isen sprekker opp. Hit flytter Eivor med sin legemann og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tiden havner en nær venn av familien i en dyp og farlig krise, og må legges inn mot sin vilje. Situasjonen forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot ektemannen tar form. Hun føler seg isolert med barna, uten støtte fra en alltid arbeidende mann, i en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger (Omtalen er utarbeidet av BS).

Der det finst fuglarMaren Uthaug: Der det finst fuglar (oversatt). «Der det finst fuglar» er eit intenst familiedrama frå ein forblåsen plass på Trøndelagskysten. Johan har forsaka kjærleiken til Hannah for eit ekteskap med prestedottera Marie og ein stilling som fyrvaktar på eit rev to sjømil i havet utanfor bygda Uthaug, der dottera Darling og sonen Valdemar blir tjora fast til fyret for ikkje å blåse på sjøen. Livet er hardt og einsamt. Johan sit i toppen av fyret og grublar, Marie vil helst holde seg i Uthaug. Sonen Valdemar er ikkje riktig i hovudet, og dottera Darling sin hug etter menn driver Johan til å gjere unevnelege ting. I eit nøkternt språk med strimer av humor, maler Maren Uthaug fram ein mørk og urovekkande slektsfortelling. I «Der det finst fuglar» har Maren Uthaug henta inspirasjon frå historier om sin eiga slekt (Omtalen er utarbeidd av BS).

Vi er femMathias Faldbakken: Vi er fem (bm). Tormod Blystad bor i et selvbygd hus med kona Siv og barna Alf og Helene i ei bygd tre timer fra hovedstaden. Han og Siv har holdt sammen siden ungdomsskolen. Tormod har utviklet seg til en trygg og pålitelig mann som bryr seg om familien sin. For å dekke et tomrom i tilværelsen kommer hunden Snusken til familien på Råstad. En kveld går Tormod til verkstedet sitt og blander rødleire og kunstgjødsel i eltemaskinen, og dermed utfordrer han krefter han ikke aner rekkevidden av. Dette er en familie- og bygdelivsfortelling som blander eventyr,horror, mytologi og sciencefiction. (Omtalen er utarbeidet av BS).

Ut avKristin Valla: Ut av det blå (bm). En far og to sønner blir tatt av et leirskred og skylt på havet i en liten bygd i Nordland. Sønnene flyter døde i land, men faren blir aldri funnet. Tilbake sitter ti år gamle Elin og moren hennes. Som voksen kommer Elin tilbake til hjembygda for å selge barndomshjemmet og rydde opp i alt familien eide. Snart går det opp for henne at sider ved foreldrenes liv har vært skjult for henne. «Ut av det blå» handler om hvilke fortellinger vi lager om oss selv – det vi dekker til, og det vi velger å vise frem. Og hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte dem vi elsker. (Forlagets omtale)

KalakKim Leine: Kalak (bm). Kim vokser opp i ei norsk vestlandsbygd i en familie som er med i Jehovas vitner. Da Kim er fem år støtes faren hans ut av menigheten og flytter til København. Som 17-åring bestemmer Kim seg for at han har fått nok av menighetens trangsyn, og følger etter faren til København. Faren er imidlertid ikke den helten Kim har sett for seg, og allerede etter noen få dager begynner han å misbruke sønnen seksuelt. Kim utdanner seg etter hvert til sjukepleier, og for å komme vekk fra skammen reiser han til Grønland. Her møter han det moderne Grønland som er preget av tilfeldig sex, vold og dop, og etter hver blir Kim en ekte grønlender, en kalak. Dette er forfatterens første roman. (Forlagets omtale)

Mere blodJo Nesbø: Mere blod (bm). I august 1977 stiger en mann av bussen i en øde bygd på Finnmarksvidda. Mannen kaller seg Ulf og hevder at han kommer for å jakte, men har ikke noe utstyr med seg. Av bygdas klokker Lea får han låne rifle og jakthytte. Der blant læstadianere og samer møter han en kultur som både er gjestfri og ekskluderende. Midtnattsola holder ham våken mens han hvileløst vokter den monotone vidda. Det blir snart klart for Lea og sønnen Knut at Ulf ikke er en jeger, men et bytte. Med «Blod på snø» beveget Jo Nesbø seg over i et nytt litterært landskap. (Forlagets omtale)

Koke bjørnMikael Niemi: Koke bjørn (oversatt). Mikael Niemi legger handlingen i denne romanen til bygda Kengis i Nord-Sverige. Året er 1852, og Lars Levi Læstadius’ vekkelsesbevegelse brer om seg. Særlig lokale samer og tornedalinger blir truffet av budskapet. Blant førstnevnte tilhører Jussi, en ung gutt som prosten Læstadius finner forlatt i en grøftekant og tar til seg. Samtidig med den religiøse vekkelsen, går ryktene om en stor, mannevond bjørn i området. Da en ung jente forsvinner i skogen, aner prosten at det er større farer på ferde enn bjørn. Han tar med seg Jussi og reiser inn i skogen, på ferten av de onde kreftene som truer med å ødelegge vekkelsen. Sentrale motiver i denne handlingsdrevne romanen er kulturkonflikter, undertrykkelse og store hendelsers betydning for små steder. (forlagets omtale)

søsterklokkeneLars Mytting: Søsterklokkene (bm). Innerst i Gudbrandsdalen, for lenge siden, fødtes et tvillingpar som var sammenvokste fra hoften og ned. Som voksne arbeidet de som billedveversker, og det ble sagt at vevene spådde fremtiden. Da tvillingene døde, støpte faren deres to kirkeklokker til minne om dem. Klangen var så kraftfull at klokkene ble viden kjent, og et landemerke som reiste seg over Butangen i lange tider, frem til 1880. Da kommer de nye tidene til bygda, og tre skjebner krysser spor: en ung prest, en tysk stavkirketegner, og Astrid – en tjenestejente fra gården Hekne, der tvillingparet i sin tid ble født. Dette er den første boken i en triologi. (forlagets omtale)

SegLars Svisdal: Seg til inkjes (nyn). Gjøa er 18 år og forlet ein heim reven i to av skilsmisse. No skal ho jobbe ein sommarsesong ved ei turisthytte på Fægrane, som ligg inst i ein fjelldal på Nordvestlandet. Hytta er driven av Olaug og Gunnar Færgrane, og drifta er prega av den skeive arbeidsdelinga mellom Olaug, som er prega av trong økonomi og for stor arbeidsbør, og Gunnar, som berre gjer det han må. Parets son, den halvhjarta studenten Ingebrigt, kjem òg heim for sommaren. Gjøa og Ingebrigt utviklar ei fortrulegheit som gir Gjøa eit motstykke til det urolege heimelivet. Romanen tematiserer relasjonen mellom foreldre og barn, naboar, og kollisjonen mellom sjølvrespekt og behovet for harmoni. (forlagets omtale)

VinterAnders Totland: Vintertonar (nyn). Kan ein reparere ein knust familie? Ein urovekkjande telefonsamtale driv Isak til å vende tilbake til bygda han vaks opp i, ein stad han for lengst trudde han hadde lagt bak seg. I møte med sin døyande far og søstera han aldri blir klok på, prøver han å komme nærmare si eiga historie: finne svar på kva som eigentleg skjedde med mora, og kven som har svike kven. (forlagets omtale)

De fortapteAdelheid Seyfarth Gulbrandsen: De fortapte (bm). En bok om menneskene i Svullrya-samfunnet i dypeste Finnskogen tett på grensen mot Sverige. En fraflyttingsbygd preget av arbeidsledighet og langpendling og med familien Langberget i sentrum av handlingen. Pendleren og anleggsarbeideren Robert Langberget er skilt fra Siw, og bor hjemme hos moren Maren-Anna. Han lever i fattigdom, og tar strøjobber for svarte penger og skyter elg og ulv, men i denne boka er det Siw som er hovedpersonen. Akkurat når Siw Langberget er i ferd med å forstå at slike som henne ikke er noe verdt i vår tid finner hun en svart mann i skogen. (forlagets omtale)

malstrømmenFrode Granhus: Malstrømmen (bm). Landegode utenfor Bodø: Et uhyggelig skrik tiltrekker seg oppmerksomheten til to unggutter som leker på svabergene. I vannkanten finner de en mann – lenket fast med hendene i det iskalde vannet. Ved kysten av Bergland, om lag 30 mil nord for Bodø, flyter en porselensdukke i land. Det gamle ekteparet som finner den, synes den varsler ufred, men for den nyinnflyttede lensmannsbetjenten Niklas Hultin, fortoner dukkefunnet seg som barnemat etter jobben i hovedstaden. Etter hvert sprer imidlertid uhyggen seg, og en dag blir en kvinne funnet bevisstløs i strandkanten, ikledd omtrent samme kjole som dukken … Flere tragiske historier flettes elegant sammen i denne intenst spennende kriminalromanen (DnBB).

ElskedeKarin Fossum: Elskede Poona (bm). I den lille bygda Elvestad blir Konrad Sejer og assistent Skarre konfrontert med liket av en kvinne som er helt usedvanlig ille tilredt. Dagen før har Gunder Joman ventet på sin nye kone, indiske Poona. De giftet seg for noen uker siden, og nå skal hun flytte til Norge. Men Gunders søster kommer ut for en ulykke og havner på sykehus, og Gunder må dra dit. Derfor får han stedets drosjesjåfør til å kjøre til flyplassen, men han finner henne aldri. Liket Sejer nå står og ser på er ugjenkjennelig, men en blågrønn silkekjole og en gullsandal vitner om hvem det kan være. Men hvem har gjort det? Boken er på samme tid en spennende kriminalroman og en vakker og trist kjærlighetsroman. (DnBB)

Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må (bm/nyn). En aktuell debutroman om forventninger, identitet, manndomsidealer og relasjoner mellom mennesker. Boken tar utgangspunkt i tre unge barndomsvenner og deres beslutning om å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av dem kommer tilbake. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre veivalg – bli eller reise? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg. Rammen er lokalsamfunnet guttene kommer fra. Kapitlene gir stemme til to av guttene, og to av dem som står dem nær (DnBB).

Neiden 1970Ingeborg Arvola: Neiden 1970 (bm). I Neiden 1970 skriver Ingeborg Arvola om barndommen sammen med faren i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark. Faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. Fisketurene varer gjennom natta og fyllekulene enda lenger. Samlivet deres er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre i denne sterke og sarte romanen. (forlagets omtale)

Før jeg brenner nedGaute Heivoll: Før jeg brenner ned (bm). På forsommeren i 1978 går en pyroman går løs i Finsland et stykke utenfor Kristiansand. Han har herjet rundt i en måned og frykten stiger i den lille bygda. «Dette er galskap» sier folk «Pyromanen må tas». Heivoll legger fortellingen om pyromanen ved siden av sin egen og åpner på denne måten opp for galskapen i et hvert menneskes liv. Hvor mye skal egentlig til før man går til grunne? (Forlagets omtale)

Lars Mytting: Vårofferet (bm). I slutten av mars ankommer løytnant Aksel Størmer Messingdalen, ei bygd i Gudbrandsdalen som i hedensk tid ofret et menneske for å få våren til å komme. Han er der for å avvikle en gammel militærleir, men vennskapet med den vanskjøttete unge jenta Joanna, drar ham inn i et forknytt slektsdrama. Etter hvert avdekkes flere mysterier i den mørke skogsbygda (DnBB).

TellemarckMorten Øen: Tellemarck (bm). Da den skandaleomsuste fotografen Frank og den svartsynte poeten Øen holder vernissage i Nissedal møter hele bygda opp. Bare Jarnvold-klanen, som styrer det aller meste i området, er fraværende. Det er nemlig noe i emning i den kalde vinternatta. Da Frank og Øen hører skuddsalver, flykter de med tispa Blondi. Plutselig befinner trioen seg midt i et forrykende actiondrama på vidda. Væpnede menn herjer på snøscooter, og blodet flyter. «Tellemarck» beskrives av forlaget som en satirisk western, apokalyptisk sci-fi og villmarksroman. (forlagets omtale)

Lars Mytting: Hestekrefter (bm). Planene om veiomlegging rykker bensinstasjonseier Erik Fyksen ut av tilværelsen i smøregrava og inn i en ensom kamp mot urbane moderniseringskrefter, spøkelser fra egen fortid, og ikke minst hans gamle rival, skytterlagsformannen Harald Jøtul. Fyksens originale 60-tallsstasjon er utgått på dato, men han selger seg dyrt. For Norges siste Mobil-stasjon er også et fredlyst tempel over tapt kjærlighet – minnesmerket etter hun som riksveien tok (DnBB).

Jonny Halberg: Flommen (bm). Romanen har to hovedpersoner, en forfyllet småbruker og en politibetjent. Når flommen kommer, blir småbrukerfamilien drevet fra gården og inn til byen, men der vil ingen ha noe med dem å gjøre. Politibetjenten prøver å hjelpe småbrukeren og hans familie, men alt han gjør blir snudd til det motsatte av hjelp. Romanen er en moderne familiekrønike. Den handler om menneskers hovmod og dårskap, om kjærlighet og savn (DnBB). Bøker Om Flommen som finnes på biblioteket (DnBB).

Sigmund Løvåsen: Nyryddinga (nyn). Geir er ti år og bur på eit småbruk der dei driv med sau. Far til Geir blir sjuk, og frykta for sjukdommen og ønsket om å halde hjula i gang på garden, gjer at Geir føler eit stort ansvar for å hjelpe til med gardsdrifta. Det blir tungt for han den dagen dei bestemmer seg for å leggje ned bruket, og det trygge mønsteret blir brote. Men han og kameraten Finn gir ikkje opp. Gjennom mange livlege episodar får vi bli med inn i Geir si barnlege verd (DnBB).

Levi Henriksen: Like østenfor regnet (bm). Simon bestemmer seg for å begynne på nytt. Han kjøper en folkevognboble, et gammelt hus på Skogli, og lever et regelmessig og rolig liv som landpostbud. Men en dag begynner ting å skje i den lille bygda, folk tar til å røre på seg, og Simon må ut av tilværelsen han har skapt seg (DnBB).

snøLevi Henriksen: Snø vil falle over snø som har falt (bm). Dan Kaspersen vil selge småbruket og komme seg vekk fra Skogli etter brorens død. Men etter en urolig natt i et bånnfrosset barndomshjem dukker Mona Steinmyra opp. Smilet hennes blir det første holdepunktet hans i bygda. Mange vil likevel ha ham bort, og andre har en del å frykte så lenge Dan Kaspersen åpner skuffer og skap etter broren (DnBB).

Når ein først skal skyte nokonArndfinn Kolerud: Når ein først skal skyte nokon (nyn). En siste trassig bygd i nordvest klamrer seg til nynorsken. Resten av landet sverger til bokmål og engelsk. Folka på det lille stedet klarer ikke å bli enige om de skal kalle bygda si Vassbygda eller Vassbygdi, og de har A og I klasser på skolen ikke A og B. Og den mest innbarka nynorskingen av dem alle, Bendik Uføre, kjører Toyoti. (forlagets omtale)

populærMikael Niemi: Populærmusikk fra Vittula (oversatt). Dette er en roman som har fått stor publisitet i Sverige, den ble også nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2000 og den ble tildelt Augustprisen. Tiden er 60- og 70-tallet da rockemusikken også kommer til utkanten og griper Matti og kameraten Niila, mens den religiøse læstadianismen fremdeles sitter tungt i foreldregenerasjonen. Det fysiske og kulturelle landskapet er den svensk-finske Tornedalen, nærmere bestemt byen Pajala, i et strøk kalt Vittula. Herfra strømmer fantastiske fortellinger, overraskende og lattervekkende historier. Dette er forfatterens debutroman. (forlagets omtale)

TrostAlf Prøysen: Trost i taklampa (bm). Gunvor Smikkstugun kommer hjem fra byen på sommerferie og lager røre i hjembygda. Hun vil ha med seg de andre unge inn til byen, men det går ikke helt som hun har tenkt seg. Bygda er ikke nådig mot henne, og Gunvor blir satt på plass av sine egne og av øvrigheta. Boka er dramatisert både på teater og film. (forlagets omtale)

PanKnut Hamsun: Pan (bm). Handlingen foregår i Nordland, på handelsstedet Sirilund. Hit kommer løytnant Glahn i 1855, og slår seg ned i en hytte som jeger og naturdyrker. Hamsun skildrer sterke følelser av samhørighet mellom menneske og natur. Men Thomas Glahn er en svermer med sterke drømmer og fantasier. Etter møtet med Macks datter Edvarda, makter han ikke å falle til ro igjen (DnBB). Bøker om: Pan

SynnøveBjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken (bm). Torbjørn Granlien bor på den mørke siden av dalen og er forelsket i Synnøve som bor på solsiden. Torbjørn er i stadig konflikt både med faren og bygdefolket, og før han får den han elsker, må han lære seg å temme temperamentet og stoltheten sin. Kjærlighetsfortellinga er vevd sammen med skildringa av motsetningene mellom solskinn og skyggeside, både i bokstavelig og overført betydning.

Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk

  • Har vi ikke boka di? Kanskje de har den på biblioteket på Finnsnes eller i Sørreisa

Sekundærlitteratur du kan bruke til oppgaven:

Nettressurser:

  • Store norske leksikon: nettutgave
  • Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
  • Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST. Har du ikke tilgang til Atekst? Kontakt biblioteket!
  • Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no. Har du ikke tilgang til Idunn? Kontakt biblioteket!
  • Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
  • Artikler om bøkene finner du i NORART

Bokhylla.no:

Artikler og masteroppgaver:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s