Landsbygda har en sentral plass i norsk litteratur. Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger er tidlige eksempler på dette fokuset. Bygdelitteraturen i dag er mangesidig. Noen forfattere retter blikket mot bygdeidyllen, andre mot hvordan det er å vokse opp på bygda i dag. En del romaner faller inn under begrepet skittenrealisme. Fra 1990-tallet var det gjerne en ironisk distanse til hjemstedet som preget litteraturen om bygda. Karakteristisk for skittenrealismen er at bøkene handler om desillusjonerte mennesker som lever en trist hverdag, og at bygdemiljøet er skildret ned til de vemmeligste detaljer. Ofte finner vi en mannlig hovedperson som opplever konflikt mellom et tradisjonelt liv på landsbygda og forventninger om forandring. Ikke all bygdelitteratur er skittenrealisme. I kriminallitteraturen fokuserer man f. eks på det som skjuler seg under overflaten. Under finner dere et utvalg av moderne norsk (og nordsvensk) bygdelitteratur.
Elin Hansson: Felefeber (bm). Ingen i hjembygda veit at Torleif er homofil. Nå har morfaren hans hatt et slag, og Torleif skal hjem. For første gang på to år. I hjembygda treffer han den japanske hardingfelespilleren Horimyo, og alle de tingene Torleif aldri har snakket om begynner å boble opp til overflaten. Dette er en historie om musikk og kjærlighet. Om familie, og om å våge å være seg sjøl. Fortelling for ungdomstrinnet/unge voksne. Omtalen er utarbeidet av BS.
Karin Smirnoff: Jeg dro ned til bror (oversatt). Jeg dro ned til bror er debuten til svenske Karin Smirnoff. Her er et samtidsdrama fra en ødslig svensk landsbygd. Det handler om livet. Om kjærligheten, volden, det som er vakkert og det som er gått i stykker. Det handler om det aller vanskeligste: tilgivelse. Jana og Bror er tvillinger. Moderen ligger ufør på sykehjemmet etter et slag og faderen er død. Men når Jana drar ned til Bror som er i ferd med å gå under i en kjærlighetssorg som ikke skulle vært, vekkes minnene om livet i skyggen av den truende faderen til livet. Med en uovertruffen humor, ømhet og råskap lar Smirnoff oss oppleve selve livet i sitt helt særegne og betagende språk. Romanen ble nominert til den høythengende August-prisen da den kom ut i Sverige. (Forlagets omtale)
Stina Jackson: Sølvveien (oversatt). Lelle har i tre år kjørt langs Sølvveien på leting etter datteren som forsvant for tre år siden. Det blir mange søvnløse netter der han kjører og søker i fraflyttede hus og langs alle skogsbilveiene i det avfolkede Nord- Sverige. Han lover at han ikke skal gi opp letingen før han finner datteren. Meja flytter nordover sammen med den alkoholiserte og psykisk ustabile moren. Moren har truffet en mann på nettet, som de skal flytte inn hos. Meja trives ikke, og da hun treffer den kjekke gutten Carl-Johan, flytter hun inn hos han og familien hans. Der er det rent og pent og mat på bordet hver dag. Livet på gården virker som rene idyllen på Meja, men gården skjuler også mørke hemmeligheter. Så forsvinner enda en jente fra bygda. En jente som ligner veldig på Lelles datter. Omtalen er utarbeidet av BS.
Berit Rødstøl: Etter punktum (bm). Ei ung jente døyr i ei tragisk bussulykke. Femten år seinare vender dottera til bussjåføren attende til garden, og forstår at bygda ikkje har gløymt. Historia handlar om ei kollektiv sorg som ikkje gror og om å arve ein annan si skuld. Omtalen er utarbeidd av BS.
Tore Renberg: Tollak til Ingeborg (bm). Enkemannen Tollak lever eit enkelt liv. Aleine i det vesle huset sitt ber den aldrande mannen på ein stor løyndom. Folk i bygda kjenner han som ein eigenrådig gammal stabeis som gjer ting på sin eigen måte. Alle hugsar dei kva han gjorde med dei gutane, og alle hugsar dei den gode kona hans, Ingeborg. Dei hugsar òg at han tok til seg han dei kalla Oddotosken, han som kom til Tollak då ingen andre ville ha han. Tollak fekk to barn med Ingeborg, og kvar dag kappa han emne på saga si. Men så kom den nye tida, og i staden for å gå til Tollak gjekk folk til byggvarehuset for å få treverk. Så blei familien ramma av ei stor ulukke. Nå er det på tide for Tollak å fortelje. Omtalen er utarbeidd av BS.
Anders Totland: Vintertonar (nyn). Isak vender tilbake til heimbygda etter ein alarmerande telefonsamtale. Han treff igjen sin døyande far og ei syster han aldri har forstått, og no gjer han det han kan for å finne ut av si eiga historie og sanninga om mora. Han veit ikkje kva som skjedde med henne, og no må han navigere seg gjennom sanning og løgn, løyndomar og stillheit. Anders Totland har tidlegare gitt ut barne- og ungdomsbøker, og i 2017 vann han Nynorsk barnelitteraturpris for «Engel i snøen». Omtalen er utarbeidd av BS.
Maren Uthaug: Der det finst fuglar (oversatt). «Der det finst fuglar» er eit intenst familiedrama frå ein forblåsen plass på Trøndelagskysten. Johan har forsaka kjærleiken til Hannah for eit ekteskap med prestedottera Marie og ein stilling som fyrvaktar på eit rev to sjømil i havet utanfor bygda Uthaug, der dottera Darling og sonen Valdemar blir tjora fast til fyret for ikkje å blåse på sjøen. Livet er hardt og einsamt. Johan sit i toppen av fyret og grublar, Marie vil helst holde seg i Uthaug. Sonen Valdemar er ikkje riktig i hovudet, og dottera Darling sin hug etter menn driver Johan til å gjere unevnelege ting. I eit nøkternt språk med strimer av humor, maler Maren Uthaug fram ein mørk og urovekkande slektsfortelling. I «Der det finst fuglar» har Maren Uthaug henta inspirasjon frå historier om sin eiga slekt (Omtalen er utarbeidd av BS).
Kristin Valla: Ut av det blå (bm). En far og to sønner blir tatt av et leirskred og skylt på havet i en liten bygd i Nordland. Sønnene flyter døde i land, men faren blir aldri funnet. Tilbake sitter ti år gamle Elin og moren hennes. Som voksen kommer Elin tilbake til hjembygda for å selge barndomshjemmet og rydde opp i alt familien eide. Snart går det opp for henne at sider ved foreldrenes liv har vært skjult for henne. «Ut av det blå» handler om hvilke fortellinger vi lager om oss selv – det vi dekker til, og det vi velger å vise frem. Og hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte dem vi elsker. (Forlagets omtale)
Per Knutsen: Broren til Hugo (bm). Per Knutsen er en mester til å skrive varmt om det vonde. Erkki vokser opp sammen med den litt eldre broren Hugo og foreldrene. Faren var nazist og moren en fattig finne som flyktet til Norge. De slår banner og drikker, og i dette etterkrigsrommets Nordland vokser Erkki opp. Her skal han bli ung mann med andre følelser enn de vante. En oppvekst med brutalitet og slit, men også med kjærlighet. (DnBB)
Fredrik Backman: Bjørnstad (oversatt). «Bjørnstad» er første bok i en serie om et lite sted med store drømmer. Det handler om sterkt vennskap mellom jenter og om et ungt hockeylag som møter skyhøye forventinger fra lokalmiljøet. Men det handler også om en uoppklart forbrytelse og om hvor langt vi er villige til å gå for å oppnå suksess. I begivenhetenes sentrum står Peter, som flytter hjem etter en karriere som hockeyproff, og Mira, som dras mellom karriere og familieliv. Omtalen er utarbeidet av BS.
Jo Nesbø: Mere blod (bm). I august 1977 stiger en mann av bussen i en øde bygd på Finnmarksvidda. Mannen kaller seg Ulf og hevder at han kommer for å jakte, men har ikke noe utstyr med seg. Av bygdas klokker Lea får han låne rifle og jakthytte. Der blant læstadianere og samer møter han en kultur som både er gjestfri og ekskluderende. Midtnattsola holder ham våken mens han hvileløst vokter den monotone vidda. Det blir snart klart for Lea og sønnen Knut at Ulf ikke er en jeger, men et bytte. Med «Blod på snø» beveget Jo Nesbø seg over i et nytt litterært landskap. (Forlagets omtale)
Mikael Niemi: Koke bjørn (oversatt). Mikael Niemi legger handlingen i denne romanen til bygda Kengis i Nord-Sverige. Året er 1852, og Lars Levi Læstadius’ vekkelsesbevegelse brer om seg. Særlig lokale samer og tornedalinger blir truffet av budskapet. Blant førstnevnte tilhører Jussi, en ung gutt som prosten Læstadius finner forlatt i en grøftekant og tar til seg. Samtidig med den religiøse vekkelsen, går ryktene om en stor, mannevond bjørn i området. Da en ung jente forsvinner i skogen, aner prosten at det er større farer på ferde enn bjørn. Han tar med seg Jussi og reiser inn i skogen, på ferten av de onde kreftene som truer med å ødelegge vekkelsen. Sentrale motiver i denne handlingsdrevne romanen er kulturkonflikter, undertrykkelse og store hendelsers betydning for små steder. (forlagets omtale)
Lars Mytting: Søsterklokkene (bm). Innerst i Gudbrandsdalen, for lenge siden, fødtes et tvillingpar som var sammenvokste fra hoften og ned. Som voksne arbeidet de som billedveversker, og det ble sagt at vevene spådde fremtiden. Da tvillingene døde, støpte faren deres to kirkeklokker til minne om dem. Klangen var så kraftfull at klokkene ble viden kjent, og et landemerke som reiste seg over Butangen i lange tider, frem til 1880. Da kommer de nye tidene til bygda, og tre skjebner krysser spor: en ung prest, en tysk stavkirketegner, og Astrid – en tjenestejente fra gården Hekne, der tvillingparet i sin tid ble født. Dette er den første boken i en triologi. (forlagets omtale)
Frode Granhus: Malstrømmen (bm). Landegode utenfor Bodø: Et uhyggelig skrik tiltrekker seg oppmerksomheten til to unggutter som leker på svabergene. I vannkanten finner de en mann – lenket fast med hendene i det iskalde vannet. Ved kysten av Bergland, om lag 30 mil nord for Bodø, flyter en porselensdukke i land. Det gamle ekteparet som finner den, synes den varsler ufred, men for den nyinnflyttede lensmannsbetjenten Niklas Hultin, fortoner dukkefunnet seg som barnemat etter jobben i hovedstaden. Etter hvert sprer imidlertid uhyggen seg, og en dag blir en kvinne funnet bevisstløs i strandkanten, ikledd omtrent samme kjole som dukken … Flere tragiske historier flettes elegant sammen i denne intenst spennende kriminalromanen (DnBB).
Karin Fossum: Elskede Poona (bm). I den lille bygda Elvestad blir Konrad Sejer og assistent Skarre konfrontert med liket av en kvinne som er helt usedvanlig ille tilredt. Dagen før har Gunder Joman ventet på sin nye kone, indiske Poona. De giftet seg for noen uker siden, og nå skal hun flytte til Norge. Men Gunders søster kommer ut for en ulykke og havner på sykehus, og Gunder må dra dit. Derfor får han stedets drosjesjåfør til å kjøre til flyplassen, men han finner henne aldri. Liket Sejer nå står og ser på er ugjenkjennelig, men en blågrønn silkekjole og en gullsandal vitner om hvem det kan være. Men hvem har gjort det? Boken er på samme tid en spennende kriminalroman og en vakker og trist kjærlighetsroman. (DnBB)
Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må (bm/nyn). En aktuell debutroman om forventninger, identitet, manndomsidealer og relasjoner mellom mennesker. Boken tar utgangspunkt i tre unge barndomsvenner og deres beslutning om å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av dem kommer tilbake. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre veivalg – bli eller reise? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg. Rammen er lokalsamfunnet guttene kommer fra. Kapitlene gir stemme til to av guttene, og to av dem som står dem nær (DnBB).
Ingeborg Arvola: Neiden 1970 (bm). I Neiden 1970 skriver Ingeborg Arvola om barndommen sammen med faren i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark. Faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. Fisketurene varer gjennom natta og fyllekulene enda lenger. Samlivet deres er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre i denne sterke og sarte romanen. (forlagets omtale)
Lars Mytting: Hestekrefter (bm). Planene om veiomlegging rykker bensinstasjonseier Erik Fyksen ut av tilværelsen i smøregrava og inn i en ensom kamp mot urbane moderniseringskrefter, spøkelser fra egen fortid, og ikke minst hans gamle rival, skytterlagsformannen Harald Jøtul. Fyksens originale 60-tallsstasjon er utgått på dato, men han selger seg dyrt. For Norges siste Mobil-stasjon er også et fredlyst tempel over tapt kjærlighet – minnesmerket etter hun som riksveien tok (DnBB).
Jonny Halberg: Flommen (bm). Romanen har to hovedpersoner, en forfyllet småbruker og en politibetjent. Når flommen kommer, blir småbrukerfamilien drevet fra gården og inn til byen, men der vil ingen ha noe med dem å gjøre. Politibetjenten prøver å hjelpe småbrukeren og hans familie, men alt han gjør blir snudd til det motsatte av hjelp. Romanen er en moderne familiekrønike. Den handler om menneskers hovmod og dårskap, om kjærlighet og savn (DnBB). Bøker Om Flommen som finnes på biblioteket (DnBB).
Levi Henriksen: Snø vil falle over snø som har falt (bm). Dan Kaspersen vil selge småbruket og komme seg vekk fra Skogli etter brorens død. Men etter en urolig natt i et bånnfrosset barndomshjem dukker Mona Steinmyra opp. Smilet hennes blir det første holdepunktet hans i bygda. Mange vil likevel ha ham bort, og andre har en del å frykte så lenge Dan Kaspersen åpner skuffer og skap etter broren (DnBB).
Mikael Niemi: Populærmusikk fra Vittula (oversatt). Dette er en roman som har fått stor publisitet i Sverige, den ble også nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2000 og den ble tildelt Augustprisen. Tiden er 60- og 70-tallet da rockemusikken også kommer til utkanten og griper Matti og kameraten Niila, mens den religiøse læstadianismen fremdeles sitter tungt i foreldregenerasjonen. Det fysiske og kulturelle landskapet er den svensk-finske Tornedalen, nærmere bestemt byen Pajala, i et strøk kalt Vittula. Herfra strømmer fantastiske fortellinger, overraskende og lattervekkende historier. Dette er forfatterens debutroman. (forlagets omtale)
Alf Prøysen: Trost i taklampa (bm). Gunvor Smikkstugun kommer hjem fra byen på sommerferie og lager røre i hjembygda. Hun vil ha med seg de andre unge inn til byen, men det går ikke helt som hun har tenkt seg. Bygda er ikke nådig mot henne, og Gunvor blir satt på plass av sine egne og av øvrigheta. Boka er dramatisert både på teater og film. (forlagets omtale)
Knut Hamsun: Pan (bm). Handlingen foregår i Nordland, på handelsstedet Sirilund. Hit kommer løytnant Glahn i 1855, og slår seg ned i en hytte som jeger og naturdyrker. Hamsun skildrer sterke følelser av samhørighet mellom menneske og natur. Men Thomas Glahn er en svermer med sterke drømmer og fantasier. Etter møtet med Macks datter Edvarda, makter han ikke å falle til ro igjen (DnBB).
Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken (bm). Torbjørn Granlien bor på den mørke siden av dalen og er forelsket i Synnøve som bor på solsiden. Torbjørn er i stadig konflikt både med faren og bygdefolket, og før han får den han elsker, må han lære seg å temme temperamentet og stoltheten sin. Kjærlighetsfortellinga er vevd sammen med skildringa av motsetningene mellom solskinn og skyggeside, både i bokstavelig og overført betydning.
Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk
Sekundærlitteratur du kan bruke til oppgaven:
- Norheim, Martha (2007): Røff guide til samtidslitteraturen. Oslo: Samlaget
- Andersen, Per Thomas (2003): Tankevaser : om norsk 1990-tallslitteratur Oslo: Universitetsforl.
- Beyer, Edvard (1995): Norges litteraturhistorie. 4. utg. Oslo: Cappelen
- Andersen, Per Thomas (2009): Norsk Litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforl.
- Rottem, Øystein (1998): Etterkrigslitteraturen. Oslo: Cappelen
- Dingstad, Ståle, Norheim, Thorstein & Rees, Ellen (red.)(2014): Kulturmøter i nordisk samtidslitteratur. Festskrift til Per Thomas Andersen. Oslo: Novus
Nettressurser:
- Store norske leksikon: nettutgave
- Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
- Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST. Har du ikke tilgang til Atekst? Kontakt biblioteket!
- Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no. Har du ikke tilgang til Idunn? Kontakt biblioteket!
- Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
- Artikler om bøkene finner du i NORART
Bokhylla.no:
- Lothe, Refsum og Solberg (2007): Litteraturvitenskaplig leksikon. Oslo : Kunnskapsforl.
Artikler og masteroppgaver:
- Matthews, Anna Hatløy (2007): Idyll og oppvekst i bygdelitteraturen : en analyse av Sigmund Løvåsens Nyryddinga. Masteroppgave. Oslo: UiO. https://www.duo.uio.no/handle/10852/26566 [Lesedato 30.01.15]
- Norheim, Martha (2005): «Dirty realism og ekte drit». I Syn og segn. 2/2006. http://gamal.synogsegn.no/text7ba8.html?ID=1-49. [Lesedato 30.01.15]
Temabank 