Familien i nyere litteratur

Familien har vist seg å være et utømmelig tema i litteraturen, og i senere år er det ofte barnet i familien som har blitt skildret, gjerne gjennom en voksen som ser tilbake på barndommen. For å forstå seg selv, må en forstå sin fortid, blir det sagt. Også familien som strukturert fellesskap blir skildret, på godt og vondt, med skiftende sosiale forutsetninger som bakgrunn. Du kan velge bok fra listen nedenfor.

MelkeveienPauline Östgård: Melkeveien (bm). Liv er seks år og bor i et blått hus i Melkeveien sammen med moren og faren sin. Moren til Liv har glemt hvordan man er glad og forsvinner bak dørene i huset. Liv står i hagen og ser på henne gjenom vinduene for å passe på at ingenting skal skje henne. Faren henens kan bygge hva som helst og sette opp et helt teaterstykke hvor han spiller alle rollene, fra sint nabo til romvesen. Men han kommer og går, og Liv er ofte alene. På skolen sliter hun med å få seg venner. En dag forandres alt, og Melkeveien føles veldig langt unna. «Melkeveien» er Pauline Östgårds første bok. Omtalen er utarbeidet av BS.

HundedagerTrine-Lise Rygh: Hundedager (bm). Tess er tilbake i barndomshjemmet med de dårlige minnene. Det var naboen hennes som fortalte henne at mora ble funnet i hagen og har havnet på sykehus, og nå har hun måttet reise over fjellet for å komme og ta seg av hunden hennes. Hun vil tilbake til kjæresten sin og til jobben i dyrebutikken, hun må bare få ordnet med den hunden først. Tess møter naboen som ringte henne for å fortelle om mora, en dame som ved første øyekast ser ut som en diva fra syttitallet. Det førsteinntrykket kunne ikke vært mer feil. Tess spør seg hvordan det egentlig går med datteren hennes, Ida. Og når er det egentlig greit å gripe inn? Omtalen er utarbeidet av BS.

Menneske_og_møll_omslag_TRYKK.inddKristin Tveiten: Menneske og møll (nyn). Marianne har ikkje snakka med far sin på fleire tiår då han ein dag ringjer ho for å spørje om ho vil ha ei gamal kiste etter besteforeldra hennar. Marianne vel å reise for å hente ho. Dette trass i at far hennar ikkje har vist noko interesse for livet hennar. Han har verken helsa på mannen eller dottera hennar. Når ho møter faren, er han ikkje den same som han ein gong var. Han er skrøpeleg og treng hjelp til det meste. Plutseleg er dottera Marianne den sterke, og det er faren som er redd for mørkeret. Sjølv om Marianne eigentleg ikkje ønskjer det, stiller ho likevel opp for faren. Og etter kvart kjem ei mørk familiehistorie til overflata. Kanskje Marianne fyrst kan verte fri frå fortida når ho å dykkar ned i ho. «Menneske og møll» er Kristin Tveiten sin første roman. Omtalen er utarbeidd av BS.

Mellom nord og nattGøhril Gabrielsen: Mellom nord og natt (bm). Med utgangspunkt i en ulykksalig hendelse som skal ha funnet sted i dikteren Edith Södergrans barndom, og en lignende hendelse fra vår egen tid, undersøkes to tette og symbiotiske forhold mellom mor og datter. Edith gikk på skole i St. Petersburg på begynnelsen av 1900-tallet, da mora Helena Södergran tok til seg en jente til for å gi datteren selskap. Det utløste en spiral av hendelser som fikk dramatiske konsekvenser. Hundre og fjorten år etter utforsker en mor i Norge Södergrans historie, for å forstå hva som skjedde i hennes egen lille familie. Mellom Nord og Natt er en fortelling om to mødre som gjør alt for sine døtre og alltid setter sitt eget barn først, og det får smertelige konsekvenser. (Forlagets omtale)

DisKjersti Kolbotn: Dis (nyn). Dis har flytta heimanfrå for å studere, men alt er ikkje slik det burde vere. Når livet ikkje blir som ho hadde sett for seg vender ho seg til broren for hjelp, men han held på å stifte eigen familie. Dis har ikkje lyst til å ha kontakt med mora Tove, og faren hennar er ikkje til stades heller. Kva er det eigentleg som plagar henne, og kvifor vil ho ikkje snakke med mor si? Kjersti Kollbotn er sivilingeniør og forfattar. I 2010 blei ho tildelt Blix-prisen for boka “Eg er mamma, eg skal vere god”. Omtalen er utarbeidd av BS.

SkabelonMalin Rønning: Skabelon (bm). Dypt inne i skogen, langt utenfor allfarvei, lever Urd sammen med sine syv søsken. Mamma er der, men hun er likevel ikke helt til stede. Hun sitter på kjøkkenet og røyker eller ligger på sofaen i stua med ansiktet mot veggen. Pappa er borte på tømmerhogst- det kan ofte gå lang tid før de ser noe til ham. Familien er som en viltvoksende organisme, som lever i en slags symbiose med huset og den store skogen som ligger rundt. Det er lite mat og omsorg å hente fra voksenverdenen, som både er fraværende og grenseløst påtrengende på samme tid. Urd observerer det hele, på god avstand fra menneskene, som det bare er vanskeligheter med. I ensomhet tar hun, med en særskilt evne, inn mylderet av inntrykk fra en natur som spirer, gror, dør og råtner, og forsøker å skape sitt eget fundament i kaoset. Dette er Malin C.M. Rønnings debutroman. Omtalen er utarbeidet av BS

Gulraiz Sharif: Hør her’a (bm). 15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. Dette er en historie som sparker i alle retninger og er en sjelden stemme med mye på hjertet. Fortelling for ungdomstrinnet (Omtalen er utarbeidet av BS).

BoogalooMorten Øen: Boogaloo (bm). På familiegården i et lite dalføre bor Jørgen Ulvstuplende med faren sin, to onkler, moren som er i ferd med å svinne hen til demens, og en autistisk kusine ingen av dem har kontroll på. Jørgen er en røver, såpekoker og hjemmebrenner i slutten av trettiårene. Han og familien holder på å forberede seg på verdens undergang, som nå ser ut til å være nær. For å unngå skatt har de etablert en sølv- og hjemmebrentøkonomi i dalføret. Onkel Ole har startet en YouTube-kanal hvor han prøver å få kontakt med likesinnede som kan hjelpe til å gjenoppbygge et postapokalyptisk Norge. Alt ser ut til å gå etter planen, helt til lensmann Sturle havner i en ulykke og Mona fra Oslo bestemmer seg for å besøke Jørgen. Omtalen er utarbeidet av BS.

YtOlaug Nilssen: Yt etter evne, få etter behov (bm). Lea ligg i senga og speler iPad-spill og lurar på om ho har ME. Systera Rakel har åleineomsorg for psykisk utviklingshemma Benjamin som Lea ikkje maktar å ta seg av lenger. Mora deira Gudrun må vere der for dottera Linda og hennar familie. Dette er ei forteljing om ein vanleg familie som har blitt uvanleg, og om kven som eigentleg sit med ansvaret ingen klarer. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ho er friIngvild Holvik: Ho er fri (nynorsk). I Europas utkant bur Andrea i en halvt serbisk, halvt ungarsk by. Mannen og dottera hennar har flytta til Sverige for ein betre sjanse til å tene til opphald for livet, og Andrea er igjen for å ta vare på mor si, sonen Janos og hunden Emma. Avgjerda om å splitte familien var vanskeleg, men naudsynt, og å vere skild frå kvarandre skapar frustrasjon på alle kantar. Ting er i endring i heimbyen, og kampen for tilværet blir hard; trua på framtida sviktar for Andrea og familien. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neiden 1970Ingeborg Arvola: Neiden 1970 (bm). I Neiden 1970 skriver Ingeborg Arvola om barndommen sammen med faren i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark. Faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. Fisketurene varer gjennom natta og fyllekulene enda lenger. Samlivet deres er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre i denne sterke og sarte romanen. (forlagts omtale)

KinderwhoreMaria Kjos Fonn: Kinderwhore (bm). Selv om moren til Charlotte er hjemme, kjennes det litt som hun ikke er der likevel. Moren tilbringer mesteparten tiden sovende i en dyp, medisinert rus. Når hun ikke sover, tar hun med seg nye kjærester hjem. En av kjærestene gir Charlotte et kort glimt av hvordan det er å ha en trygg voksenperson i livet, men snart er han vekk. Mannen som dukker opp hjemme da Charlotte er tolv, utsetter henne for noe grusomt. For å slippe å kjenne på det vonde anlegger Charlotte et pillebruk som ligner morens, og hun lever frakoblet både seg selv og andre. Finnes det en måte for henne å reise seg på, bryte ut av mønsteret, og hvordan skal hun klare det? Dette er Maria Kjos Fonn sin andre bok. (DnBB)

OverleverneAlex Achulman: Overleverne (oversatt). Denne følsomme fortellingen utforsker hvordan minner oppleves ulikt, og hvordan de påvirker oss og relasjonene våre etter hvert som vi vokser opp. Tre brødre møtes igjen for å spre asken av sin mor ved landstedet de besøkte som barn, tjue år etter at de sist var der. Etter å ha glidd fra hverandre og vokst i forskjellige retninger, får de nå en mulighet til å nærme seg hverandre igjen, og prøve å finne frem til en felles forståelse om hva som skjedde da de bare skulle leke, men alt forandret seg. Alex Schulman er en svensk journalist, blogger og TV-personlighet. I 2017 ga han ut selvbiografien “Glem meg” med sammenlignbare temaer om familierelasjoner, minner og traumer til gode kritikker. Omtalen er utarbeidet av BS.

LuktaKaja Kvernbakken: Lukta av klor (bm). Mina er et naturtalent i svømmebassenget, noe den nye treneren hennes raskt legger merke til. Med vissheten om at hun kan nå langt, starter Mina på et krevende treningsopplegg. Utenfor svømmehallen, hjemme, holder familien hennes på å rakne i sømmene. Kaja Kvernbakken debuterer med denne romanen, som handler om å befinne seg i spenningspunktet mellom drømmene sine og menneskene som trenger en. Omtalen er utarbeidet av BS.

DøtreEva Aagaard: Døtre (bm). Da Mona begår selvmord, begynner de andre kvinnene i familien å bevege seg i ulike retninger. Mens moren Inga velger å fornekte det hele, ønsker søsteren Britt å samle Monas venner for å snakke ut om hva de kunne gjort annerledes. Britts datter, Mira, blir overlatt til seg selv i forsøket på å finne ut av livet som tenåring. Kanskje har hun mer av Mona i seg enn folk tror? I denne romanen undersøker Eva Aagaard forholdet mellom galskap og normalitet, sannhet og selvbedrag, og frykten for at det finnes arvesynd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ut av det blåKristin Valla: Ut av det blå (bm). Da Elin er 10 år gammel omkommer faren og hennes to brødre i et leirskred. Tilbake sitter hun og moren i en liten bygd i Nordland. Som voksen kommer Elin tilbake for å selge barndomshjemmet etter morens død. Hun må rydde opp i det familien eide. Gradvis går det opp for henne at foreldrene har hatt hemmeligheter som hun må undersøke nærmere. Omtalen er utarbeidet av BS.

jakmanBror Hagemann: Jakman (bm). I et vindu i et av Oslos vakreste nabolag, den populære «hagebyen», står en mann og ser ut. Nede på parkeringsplassen skimter han noen som gjemmer seg bak en container. En ganske ung gutt. Ingen andre synes å legge merke til ham. Ved å ta kontakt med denne fremmede, som stadig er ute, alene i mørket, setter mannen sitt eget liv i bevegelse. Barndomsminner virvles opp og blander seg med tapserfaringer han trodde å ha lagt bak seg. Snart er det han selv som er på vei inn i skyggene. Hva innebærer det egentlig å ta ansvar? Hvor går grensen mellom medfølende engasjement og destruktiv identifikasjon? Jakman er en roman om livet i den norske middelklassen, i den beste av alle verdener: Om drømmer som går i oppfyllelse og mareritt som nekter å vike for dagslyset. (Forlagets omtale)

En moderneHelga Flatland: En moderne familie (bm). Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert – og føler seg ferdige med familieprosjektet.  Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon. For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner. Når foreldrene skiller seg, rokker det ved grunnlaget for hver og en av søsknene – men også ved den balansen og dynamikken som finnes i familien. Gjennom de tre søsknenes ulike blikk, fortelles en historie om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser – og om hva som egentlig utgjør en familie. (DnBB)

Det hviteThorvald Steen: Det hvite badehuset (bm). Like før advent får han en telefon fra en ukjent kvinne som sier at hun er kusinen hans. Det har aldri vært snakket om familien på morens side. Nå oppdager han slektninger og sannheter han ikke visste om, og med dem følger vanskelige spørsmål. Han har en arvelig sykdom som gjør at han sitter i rullestol. Har familiens hemmelighold sammenheng med sykdommen han har arvet? I ukene før jul oppsøker han sin gamle mor to ganger. Får han henne i tale? Kan de bli fortrolige og snakke åpnet før det er for sent? «Det hvite badehuset» er en fortelling om opphav, skam, fortielse og ærlighet. (DnBB)

Vi er femMathias Faldbakken: Vi er fem (bm). Tormod Blystad bor i et selvbygd hus med kona Siv og barna Alf og Helene i ei bygd tre timer fra hovedstaden. Han og Siv har holdt sammen siden ungdomsskolen. Tormod har utviklet seg til en trygg og pålitelig mann som bryr seg om familien sin. For å dekke et tomrom i tilværelsen kommer hunden Snusken til familien på Råstad. En kveld går Tormod til verkstedet sitt og blander rødleire og kunstgjødsel i eltemaskinen, og dermed utfordrer han krefter han ikke aner rekkevidden av. Dette er en familie- og bygdelivsfortelling som blander eventyr,horror, mytologi og sciencefiction. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi var aldri brødrePia Edvardsen: Vi var aldri brødre (bm). De er to søstre, en liten og en stor. Når de er 5 og 11 år gamle forteller faren at han skal flytte ut. Han har funnet en ny dame. Etter dette ser søstrene ham bare en gang i uka. Nå har de blitt voksne. Den lille er blitt 24, den store 30. De møtes ikke så ofte, men nå skal farmor dø. Den største har reist nordover for å være sammen med faren og si farvel til farmoren. Moren og søsteren skal komme etter. Hver kveld ligger hun våken i det blå rommet i farmorens hus. Sola går ikke ned, og hun klarer ikke sove. Det har hun aldri klart. Om natta stiger pulsen, hjertet dunker hardt. Hva var det egentlig som skjedde da hun og søsteren var små? Dette er Pia Edvardsens første roman. (Forlagets omtale)

PortnerboligenGøril Emilie Hellen: Portnerboligen (bm). Ti år gamle Svanhild bor i portnerboligen ved sykehuset der faren har post som portner. For henne er dette verdens tryggeste sted. Hun forguder storebroren Einar, til tross for at de voksne sier at fantasien hans har løpt løpsk. Han blir etter hvert innlagt på psykiatrisk sykehus, og Svanhild savner broren sin intenst. Hun reiser på speiderleir, men samme dag som hun kommer hjem rammer en stor tragedie den lille familien. «Portnerboligen» er roman om en families møte med etterkrigstidens helsevesen og datidens behandlingsformer. (Forlagets omtale)

IkkeBenedikte Meyer Kroneberg: Ikke bli borte (bm). I en av de finere delene av London gjør Vibeke og Torbjørn seg klare til å dra på jobb, mens Ella og Leo skal på skolen. En høststorm er på vei, men familiens morgen forløper likevel som vanlig. På jakt etter en ny start har de nettopp flyttet til den britiske hovedstaden. Rundt lunsjtider får de en telefon fra datterens skole. Ella har ikke dukket opp til timen, og ingen vet hvor hun er. Romanen følger Vibeke i desperat leting etter Ella gjennom en by preget av terror, Brexit og ekstremvær. Karakterene beveger seg i skyggen av storpolitikken for å finne tilbake til hverandre. Hvor gikk det galt? (Forlagets omtale)

Å holde pustenAgate Øksendal Kaupang: Å holde pusten (bm). En roman om utenforskap. Å holde pusten er en roman om å få besøk fra barnevernet, om å ha en kjæreste som ligner på en firfisle, og venner som lever i en annen virkelighet. Det handler om å ha en mor som er syk, en far i Kristiansand, en lillesøster som ikke vil på skolen. Å holde pusten er en historie om en seksten år gammel jente. Det handler om å være barn, og om å holde på å bli voksen. Men mest av alt handler det om å holde ut. Holde fast. Og holde sine egne folk samlet. (Forlagets omtale)

Redd barnaTiril Broch Aakre: Redd barna (bm). Det er tidlig desember i en innlandsbygd på Østlandet, snøen laver ned. Tanja skal følge barna sine til barnehage og skole, mens ektemannen Paul skal på legekonferanse i Brussel. Familien er sterkt preget av sorg etter at datteren Ida døde for to år siden. Men nå er de på vei tilbake til hverdagen, og planlegger en stor feiring av sin tiende bryllupsdag. Så dukker Tanjas bror opp, han hevder at han har fått permisjon fra fengselet. Men det er noe som ikke stemmer, og det er noe Paul ikke vet. Det er i det hele tatt noe med denne mandagen, er det ikke ekstra mørkt ute? Noe er i ferd med å bryte gjennom, men er det bra eller dårlig? Tiril Broch Aakre debuterte med diktsamlingen «Kniplinger» i 2013. Dette er hennes første roman. (DnBB)

JamesErik Eikehaug: James Franco spytter når han snakker (bm). Høsten 1995, Kenneth samler på stjerneskudd, og bruker hvert eneste ønske på at søsteren Jenny ikke skal forsvinne. Sommeren 2001, Kenneth skal snart flytte hjemmefra, men først må han knekke mormor før hun dør og tar med seg sannheten om alt som har skjedd til helvete. Vinteren 2008, Kenneth befinner seg i en illeluktende leilighet i Harlem, New York. Han har forstyrrende mareritt og hjemsøkes av et spøkelse. Men så faller han gjennom kaninhullet. Våren 2014, Kenneth vender hjem til Skien. Han har med seg en svart poet og en plastpose full av hemmeligheter. Dette er en roman om en familie som ikke klemmer, om å bo i et land der de ikke selger wienerpølser, om oppvekst, å gå seg vill og om å bruke fantasien som tilflukt og redning. (DnBB)

snøenLars Ove Seljestad: Snøen stryk ut alle spor (nyn). En tolv år gammel gutt får med seg en lapp fra rektor med beskjed om å vise den hjemme. Isteden sykler han rundt på kaia med lappen i baklomma og hodet fult av tanker og minner. Han har ingen venner, og moren er ute hver natt og drikker. Om dagen sover hun. Hun har også minner. Gjennom de to får vi en historie om overgrep, mobbing og overgrep. (DnBB)

En familieJan Christian Næss: En familie om høsten (bm). En liten familie på tre er i ferd med å gå i oppløsning. Tonje, Henrik og tenåringsdatteren Pernille reiser til Rødehavet for å dykke, men også med et håp om at en felles opplevelse kan reparere familien. Romanen er et tettskrevet drama i to akter, om hva som skjer når tilliten blir brutt og gråværet setter inn. (DnBB)

DorisTina Åmodt: Doris (bm). 14 år gamle Doris er på ferie langs Norges vestkyst i yachten som også heter Doris. De har forlatt moren og resten av reisefølget i stikken og seiler planløst ut på havet. Doris føler motvilje og ambivalens både mot foreldrene og livet på sjøen, mens hun jakter på mobildekning og drømmer om den tretten år eldre Jimmy. Romanen er en skarp skildring av tenåringslivet og et far-datter-forhold i ubalanse, på samme tid humoristisk og sår. (DnBB)

Bare mammaLine Merethe Nyborg: Bare mamma som er gud (bm). Denne debutromanen er en nær og sanselig beskrivelse av et familieliv. Den beveger seg stillferdig i elleveåringen Elins verden, en attpåklatt som bor sammen med sine gamle foreldre på et lite sted i Nord-Norge. Moren er hardt arbeidende, jobber i bank og er gammeldags husmor, faren er arbeidsledig. Tre eldre søsken er flyttet hjemmefra. Romanen følger elleveåringen gjennom en periode der hun ser omgivelsene med et stadig mer våkent blikk. Hun registrerer alle de små detaljene mellom to voksne som verken har det godt med seg selv eller med hverandre. Bare mamma som er Gud er en oppvekstskildring der det fortelles med kjærlighet om det som er vondt. (DnBB)

Jeg troddeIngvild Solstad-Nøis: Jeg trodde det skulle bli fint å komme hit (bm). Eva reiser for å besøke sin mor for første gang etter farens begravelse. Snart kommer også søsteren Grete, sammen med sine to barn. Moren og søsteren faller raskt inn i et idealiserende rollespill som Eva ikke makter å delta i. Da Eva finner noen fotografier i farens snekkerbod ser hun en mulighet til å slå sprekker idyllen. Men hva vil konsekvensene bli? I sin debut viser Ingvild Solstad-Nøis det sosiale spillet i en familie etter at en av personene er borte. Jeg trodde det skulle bli fint å komme hit er en roman om tilforlatelige ritualer og sterke spenninger. Om hverdagsspråkets makt og stivnede relasjoner. Om lengselen etter å starte på nytt – og frykten for at det ikke er mulig. (DnBB)

Og væretPedro Carmona-Alvarez: Og været skiftet og det ble sommer og så videre (bm). Handlingen spenner fra 60-tallet og frem til i dag. I New York treffer Kari bedriftseiersønnen Johnny, som hun gifter seg med. De får to barn og fremtiden ser lys ut. Men så går Johnnys firma konkurs og de to døtrene dør i en ulykke. Livet går i svart og de bestemmer seg for å flytte til Norge. Her får de datteren Marita som vokser opp i skyggen av sine døde søstre. Dette er en roman om en familie som prøver å gjøre det rette, men som opplever at valgene de tar får fatale konsekvenser. (DnBB)

dinGøhril Gabrielsen: Din, alltid (bm). En jente på tolv år er på ferie sammen med foreldrene og babybroren. Under en krangel mellom moren og faren vil jenta roe situasjonen og triller derfor bort med sin skrikende lillebror. Idet hun skal løfte ham ut av barnevogna sklir hun og mister ham i bakken. Broren overlever ikke fallet. Denne fatale hendelsen planter en enorm skyldfølelse i jenta. Som voksen velger hun bort kjærligheten for å ta seg av sin pleietrengende mor, i et forsøk på å gjøre det godt igjen. Men etter mange år går det opp for henne at hun ikke er så skyldig som hun har trodd, og hun bestemmer seg for at hun vil ha det tapte tilbake. (DnBB)

Linn Ullman: Det dyrebare (bm). Jon Dreyers liv begynte å rakne den dagen nitten år gamle Mille forsvant uten et spor, for så å bli funnet død to år seinere. Nå kjemper han med skrivesperre og er stadig utro mot sin kone, Siri, som også har sitt å slite med. Ikke bare er hun gift med en troløs mann, men hun er nødt til å forholde seg til sin sterke mor, som har begynt å drikke igjen etter å ha vært tørrlagt i tjue år, akkurat i tide til sin 75-årsfeiring. Jon og Siri har også problemer med å forholde seg til den utagerende datteren, Alma, samtidig som uvissheten rundt Milles forsvinning preger dem. Gradvis avdekkes en historie om kjærlighet og grådighet, om hemmelige liv og smertefulle forbindelser (DnBB).

gulldronningMargaret Skjelbred: Gulldronning. Perledronning (bm). Signhild forteller om sommeren da hun var sju. Den sommeren da morfaren prøvde å lokke henne ut av Berget det Blå med sine eventyr og fortellinger. Hun forteller om morfarens ekteskap med Signe, om et svik som aldri kan gjøres godt igjen og en reise til den andre siden av jorda. Om morens omgang med snille Hildermann, Lørrik og skrumle Skrakkle (DnBB).

Margaret Skjelbred: Du skal elske lyset (bm). Alva er åtte år da hun mister faren sin i en arbeidsulykke. Etter dødsfallet tar moren med seg Alva og søsteren tilbake til foreldrehjemmet som hun måtte forlate da hun giftet seg utenfor Menigheten. Her møter Alva en verden preget av gudsfrykt (DnBB).

Per Petterson: Ut og stjæle hester (bm). Sommeren 1948 bor 15 år gamle Trond og faren hans på ei seter ved ei elv nær grensa til Sverige. Der opplever han død og svik, noe som forandrer grunnlaget for livet hans. 67 år gammel har han flyttet ut til et lite hus ved en innsjø langt øst i landet, sammen med hunden sin. Hans nærmeste nabo viser seg å være en annen skadeskutt eldre mann med hund, en han kjente før, og som han må forholde seg til, og så begynner sommeren 1948 å plage ham (DnBB).

Hanne Ørstavik: Kjærlighet (bm). Vibeke har nettopp flyttet til et lite tettsted i nord sammen med sin ni år gamle sønn Jon. Vi følger dem på hver sin ferd gjennom en kald vinterettermiddag og natt (DnBB).

Kjell Askildsen: Davids bror (bm). I Davids bror (1957) opplever tenåringen Frans brorens langsomme ferd mot døden av leukemi, brorens opposisjon mot foreldrenes religiøse hykleri og samfunnskreftenes maktmisbruk. Samtidig blir han var sine egne, gryende erotiske følelser. (DnBB).

nyryddingaSigmund Løvåsen: Nyryddinga (nyn). Geir er ti år og bur på eit småbruk der dei driv med sau. Far til Geir blir sjuk, og frykta for sjukdommen og ønsket om å halde hjula i gang på garden, gjer at Geir føler eit stort ansvar for å hjelpe til med gardsdrifta. Det blir tungt for han den dagen dei bestemmer seg for å leggje ned bruket, og det trygge mønsteret blir brote. Men han og kameraten Finn gir ikkje opp. Gjennom mange livlege episodar får vi bli med inn i Geir si barnlege verd (DnBB).

Tore Renberg: Kompani Orheim (bm): Dette er en oppvekstroman fra Stavanger på 80-tallet. Jarle, mor og far flytter inn i rekkehus i Stavanger. Alt ser bra ut for familien, Kompani Orheim, helt til far begynner å drikke. Jarle har en voldsom vilje til å gjøre det beste ut av den verden han lever i. Han forelsker seg med stor kraft i jentene, han blir anitrasist og feminist, og popmusikken tar aldri ferie. Men en dag bytter Jarle etternavn. Han vil ikke hete Jarle Orheim lenger, nå heter han Jarle Klepp. Hva var det som hendte med Kompani Orheim? Hvorfor var det slik at de som ville hverandre så godt, gjorde hverandre vondt? Dette er den andre romanen om Jarle Klepp. Handlinga er lagt til årene før handlinga i romanen Mannen som elsket Yngve. Romanen er filmatisert (DnBB).

Sekundærlitteratur:

Nettressurser:

  • Store norske leksikon: nettutgave
  • Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST. Har du ikke tilgang til Atekst? Kontakt biblioteket!
  • Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no. Har du ikke tilgang til Idunn? Kontakt biblioteket!
  • Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
  • Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
  • Artikler om bøkene finner du i NORART

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s