Det utgis stadig nye bøker med handling fra kriger eller konflikter rundt om i verden, nye så vel som gamle. Dette er viktige bøker som viser oss konfliktene og dets følger fra en litt annen synsvinkel enn den vi ser i avisene, på fjernsynet og i andre medier. Krig og konflikter fører ofte med seg enorme lidelser og tap, og følelse av sorg, avmakt og mangel på mening kan være sentrale motiver i denne typen litteratur. Bøkene tematiserer gjerne også de umenneskelige valgene man stilles ovenfor i konfliktsituasjoner, og tanker om hevn er ikke uvanlig. Andre sentrale temaer kan være kjærlighet og lengsel etter å leve et normalt liv.
Hvis du vil skrive om denne typen litteratur, kan du velge to av bøkene under (en av dem bør være norskspråklig). Mens du leser, kan du tenke på hva forfatterens intensjon med boken er, årsaken til heltens “valg” av side i konflikten og hvilke etiske og psykologiske problemstillinger boka eventuelt tematiserer.
Åsne Seierstad: Afghanerne (bm). Da Kabul falt og Taliban overtok makten i Afghanistan i august 2021, fikk Jamila plass på det første flyet til Norge. Samtidig inntok krigsherren Bashir hjembyen hennes. En kvinnelig student, med ett semester igjen på universitetet, ble sendt hjem. Der får hun beskjed om å gifte seg med en ukjent mann. I denne boka reiser Åsne Seierstad tilbake til Afghanistan, tjue år etter at hun skrev Bokhandleren i Kabul. Hun forteller historiene til dem som flyktet fra Taliban og dem som ble igjen. Det er historien om hvordan en jente som selv ble nektet utdanning bruker islam for å kjempe for kvinners rettigheter. Om en ung gutt som rømmer hjemmefra for å bli talibaner og kjempe i hellig krig. Og en jente som blir født når vestlige styrker inntar landet, og som tror at hun etter jusstudiene skal få jobbe og være en del av samfunnet. Afghanerne er et nært portrett av tre mennesker som går hver sin vei og et land i krig. Omtalen er utarbeidet av BS.
Yeva Skalietska: Dere vet ikke hva krig er (oversatt). En 12-årings dagbok om flukten fra Kharkiv. Yeva levde et normalt liv i Ukrainas nest største by, Kharkiv. Dagen Russland invaderte, begynte hun å skrive dagbok. Hennes unike perspektiv på hendelsene vi alle har sett på nyhetene gir deg frysninger og tårer i øynene. Fra bomberom til bomberom, seng til sofa, reiser hun og bestemoren gjennom et krigsherjeg Ukraina for å finne trygghet på andre siden av grensen. Omtalen er utarbeidet av BS.
Anne Frank: Anne Franks dagbok (oversatt). 13 år gammel begynte Anne Frank å skrive denne dagboka. I tid strekker den seg fra 14. juni 1942 til 1. august 1944. Den forteller om hennes opplevelse av de to årene hun og hennes nærmeste levde i dekning for nazistene under den 2. verdenskrig. Boka gir et bilde av en tenåring, hennes tanker og følelser, drømmer og lengsler, og forventninger til fremtiden. (DnBB)
Ida Larmo: Rigel. Urettens ekko (bm). En dokumentarisk tegneserie om norgeshistoriens største skipskatastrofe, forliset av MS «Rigel». Høsten 1944 er nazistene på retrett fra Finnmark, og krigsfanger tas med sørover. I lasteskipet «Rigel» sitter to unge menn – russiske Julian Oresjkin og norske Asbjørn Schultz – blant over 2500 fanger, de fleste sovjetiske og østeuropeiske slavearbeidere. Da britiske bombefly brått angriper og senker skipet utenfor Helgelandskysten, må de to kjempe en desperat kamp for livet. (DnBB)
Joanna Rubin Dranger: Husk oss til livet (oversatt). Barnebokforfatter og tegneserieskaper Joanna Rubin Dranger undersøker i denne dokumentariske tegneserien hva som skjedde med familien hennes under Holocaust. David og Lova som flyktet fra Norge i 1940. Eller Noach som ikke rakk å komme seg ut av Polen. Og alle de andre som bare ble borte. Joanna Rubin Dranger tar leseren med på en reise som strekker seg over tid og kontinenter for å finne ut av hvordan de levde og døde. På ferden trer de myrdede frem og blir på nytt levende. Men det å søke bakover i sin egen historie blir også et møte med et oppslukende mørke. Omtalen er utarbeidet av BS.
Simon Stranger: 304 dager (bm). Romanen «304 dager» består av 304 fragmenter som forteller to historier som viser hvordan livene våre er og har vært vevd sammen i årtusener. Den ene fortellingen handler om soldaten Nicholas som dro til Afghanistan med håp om å bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Nå er han tilbake fra krigen, og den har satt dype spor i ham. Det er mars 2015, det er 304 dager igjen til jul, og Nicholas har tenkt å ta livet sitt i skogen bak huset. Men han klarer ikke å gjennomføre planen før han har tatt avskjed med familien, og moren overtaler ham til å utsette selvmordet og bli med på julefeiringen. Den andre fortellingen handler om afghanske Arman som bare var tre år gammel da Sovjet invaderte Afghanistan. Han blir som voksen med i Taliban for å bekjempe dem som invaderer landet. Boka handler blant annet om vennskap, kjærlighet, familie, krigstraumer og det å håndtere fredstider. Omtalen er utarbeidet av BS.
Mazdak Shafieian: Skinnende døde (bm). Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad. Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.
Tommi Kinnunen: Ingen anger (oversatt). «Ingen anger» er en fortelling om fem finske kvinner som av ulike årsaker fulgte tyskerne til krigen i Norge. Etter krigen ble de sendt til fengselsleiren i Tromsø, før Aili, Irene, Katri, Siiri og Veera måtte finne veien hjem til Finland på egenhånd. Med snauklipte hoder for å markere at de var «tyskerjenter» måtte de vandre gjennom ødelagte byer og bygder. I Tommi Kinnunens fjerde bok på norsk viser han andre verdenskrig fra et kvinneperspektiv, de vanskelige valgene og skammen som ofte fulgte med disse. Omtalen er utarbeidet av BS.
Bjørn Sortland: Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen (bm). Mariam (17) bor i Aleppo. Hun lever sammen med lillebroren i en utbombet kjeller i østdelen av byen. Foreldrene er ikke der lenger. Nå trenger den syke broren Luka akutt hjelp. Mariam bestemmer seg for å flykte ut av Syria, til Tyrkia, og videre med en drøm om å komme til «verdens beste land». Gjennom research og samtaler med flyktninger fra Syria, har Bjørn Sortland skrevet en roman om en ung jente som slåss for å redde livet. Det er en realistisk og hjerteskjærende fortelling fra et krigsherjet land, hvor konflikten synes uløselig. Midt oppi det hele flykter mange barn og unge helt alene, i håp om å få et bedre liv. (DnBB)
Helga Flatland: Bli hvis du kan, reis hvis du må (bm/nyn). Tre unge barndomsvenner fra samme bygd, Tarjei, Trygve og Kristian, beslutter å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av de tre kommer tilbake. Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg. Historien om bygda fortsetter i Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (DnBB).
Nils Harald Sødal: Fuglene under himmelen (bm). Seks år gamle Sarah rømmer inn i jungelen da landsbyen Pajok i Sør-Sudan bombes. Etter et opphold i flyktningleiren Daabab i Kenya, blir hun bortført av menneskehandlere, og opplever sult, sykdom, overgrep og tvangsrekruttering. I 1999 kommer hun til Norge. Sommeren 2010 tar hun kontakt med en norsk forfatter, som skriver hennes historie (DnBB).
Gudrun Pausewang: Eg var der: historier vi ikkje må gløyme (oversatt). Dette er ein samling forteljingar om vanlege folk i Tyskland under 2. verdskrigen. Her er ungguten Harald som blir beordra av onkelen til å skyte ein russarfange, her er venninner som ikkje er venninner lenger, fordi den eine er arisk-tysk og den andre tysk-jødisk. Her kan ein lese om korleis det var å vere kvardagsmenneske under 2. verdenskrig i Tyskland og kva som skjer med naboar som plutseleg ikkje snakkar til kvarandre. Noveller for ungdomstrinnet (DnBB).
Khaled Hosseini: Drageløperen (oversatt). Tolv år gamle Amir er desperat etter å vinne den lokale dragekampen, for å på den måten bevise for faren at han er mann. Hans lojale venn Hassan lover å hjelpe han. Hassan er sønn av en invalid tjener og derfor lavkaste. Men Amir er likevel sjalu på vennen for hans naturlige mot og for hans plass i farens hjerte. For å vinne svikter Amir vennen sin på en måte som skal få uante konsekvenser for dem begge. Etter at russerne invaderer Afghanistan flykter familien til Amerika og starter et nytt liv. Men Amir innser at han må reise tilbake for å finne det eneste det nye fedrelandet ikke kan gi ham; tilgivelse (DnBB).
Fabio Geda: I havet er det krokodiller (oversatt). Romanen er basert på den sanne historien om Enaiatollah fra Afghanistan, som ti år gammel blir forlatt av moren sin i en flyktningleir i Pakistan. Boken handler om de dramatiske årene Enaiatollah var på flukt gjennom Iran, Tyrkia og Hellas, før han til slutt fikk opphold i Italia. Han har hele tiden trusselen om arrestasjon hengende over seg, men opplever også lojalitet og vennskap blant mennesker som deler samme skjebne. Romanen er solgt til 25 land (DnBB).
Ari Folman og David Polonsky: Vals med Bashir : en krigshistorie fra Libanon (oversatt). 15. september 1952: Israelske styrker går inn i Vest-Beirut. Flyktningleirene Sabra og Shatila omringes av stridsvogner for å hindre at palestinerne flykter. Deretter slipper ledelsen i den israelske hæren kristne libanesiske soldater- falangister- inn i leirene. De neste 40 timene forsøker soldatene fortvilet å gjøre sine overordnede oppmerksomme på at kvinner blir voldtatt og drept med kniv, at familier utryddes og at gravemaskiner forbereder massegraver. Ari Folman er en av disse soldatene. I mer enn 20 år husket han ikke noe av det som skjedde, men klarte gjennom å intervjue venner, medsoldater og journalister å gjenskape de dramatiske hendelsene. Tegneserien Vals med Bashir baseres på den prisbelønte filmen med samme navn. Omtalen er utarbeidet av BS.
Svetlana Aleksijevitsj: Krigen har intet kvinnelig ansikt (oversatt). I den Røde armé kjempet kvinner side om side med menn under andre verdenskrig. De var piloter, stridsvognsførere, spanere og snikskyttere. Det var også kvinnelige sykepleiere som bar de sårede ut fra stridssonen. Men i motstetning til mennene ble de aldri hyllet etter krigen, men møtt med skepsis og ikke sjelden med forakt. Så disse kvinnene tiet, helt til Svetlana Aleksijevitsj førti år senere oppsøkte dem og fikk dem til å fortelle. Boka bygger på flere hundre dybdeintervjuer, og ble utgitt for første gang i sensurert utgave i 1984. Først i 2004 ble den komplette utgaven, som den norske oversettelsen bygger på, ferdigstilt. Omtalen er utarbeidet av BS.
- Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk
- Har vi ikke boka di? Kanskje de har den på biblioteket på Finnsnes eller i Sørreisa
Nettressurser:
- Store norske leksikon: nettutgave
- Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST. Har du ikke tilgang til Atekst? Kontakt biblioteket!
- Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no. Har du ikke tilgang til Idunn? Kontakt biblioteket!
- Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
- Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
- Artikler om bøkene finner du i NORART
Temabank 