Isolasjon

Det finnes mange beretninger om eneboeren. Et menneske som bevisst velger å leve i isolasjon, utenfor et sosialt fellesskap med andre mennesker. I religionene finner vi mange eksempler på mennesker som søker ensomhet i en fase av livet for å oppnå noe. Muhammed reiste ut i ørkenen og mottok den hellige Koranen fra Gud. Jesus dro ut i ødemarken og ble utfordret av Djevelen. I Buddhismen er det et ideal å leve som munk i en periode av livet for å styrke karakteren.

Ikke alle velger den totale ensomhet. Noen velger å stå med en fot i begge leirer. Løytnant Glahn (i Hamsuns Pan) velger å bosette seg i utkanten av en skog, midt mellom natur og kultur.

Det kan være mange grunner til at mennesker velger isolasjon. Det er heller ikke alle som lever isolert fra omverdenen som har valgt det selv. Vi har funnet fram til noen titler der motivet er isolasjon eller tilbaketrekning. Forutsetningene til hovedpersonene i disse bøkene kan være svært ulike. Det som er felles for dem er isolert fra noe, og at den ensomme tilværelsen gjør noe med dem.

Tore Renberg: Tollak til Ingeborg (bm). Enkemannen Tollak lever eit enkelt liv. Aleine i det vesle huset sitt ber den aldrande mannen på ein stor løyndom. Folk i bygda kjenner han som ein eigenrådig gammal stabeis som gjer ting på sin eigen måte. Alle hugsar dei kva han gjorde med dei gutane, og alle hugsar dei den gode kona hans, Ingeborg. Dei hugsar òg at han tok til seg han dei kalla Oddotosken, han som kom til Tollak då ingen andre ville ha han. Tollak fekk to barn med Ingeborg, og kvar dag kappa han emne på saga si. Men så kom den nye tida, og i staden for å gå til Tollak gjekk folk til byggvarehuset for å få treverk. Så blei familien ramma av ei stor ulukke. Nå er det på tide for Tollak å fortelje. Omtalen er utarbeidd av BS.

V. S. Tidemann: Jeg, rommet (bm). For ti år siden avbrøt jeg-fortelleren studiene sine og flyttet tilbake til gutterommet i rekkehuset til moren sin. Årene gikk, og gradvis isolerte han seg mer og mer fra omverdenen. Han følte at det ikke fantes noe for ham i verdenen der ute, og til slutt bestemte han seg for å bli på rommet sitt for godt. Nå sitter han i sengen, og forlater kun rommet en sjelden gang for å gå på do eller spise middag med moren sin nede på kjøkkenet. Blikket hans, og hele virkeligheten hans, er nå avgrenset til det lille rommet han lever livet sitt i. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gøhril Gabrielsen: Ankomst (bm). En forsker skal overvintre ved et fuglefjell lengst nord i Norge. Hun er nylig blitt separert, datteren bor hos eksmannen, og hun venter på sin nye elsker. Etter hvert blir det klart at forskningsoppholdet også er en flukt. Hvem har hun egentlig overlatt datteren til? Og hvorfor kommer ikke elskeren? Ankomst er en intens roman om utsatthet. Om å søke en forutsigbar virkelighet, men oppleve nærværet av nye, foruroligende krefter i og utenfor seg selv (Forlagets omtale).

Gro Dahle: Huset i snøen (bm). Marie bor sammen med faren i et nedsnødd hus. Moren er forsvunnet på en mystisk måte, og relasjonen mellom far og datter er urovekkende tett. Ingen av dem husker sin egen alder, eller hvorfor de befinner seg i det isolerte huset. Etter at Emilie dukker opp i huset, forstår Marie etter hvert at hun og faren må være døde, og med Emilies hjelp får hun vite hva det er som er skjedd med dem (DnBB).

Agnes Ravatn: Fugletribunalet (nyn). Etter ein skandale rømmer nrk-kjendis Allis Hagtorn frå offentlegheita. Ho finn ly i ein eldre trevilla ved fjorden, som hushjelp og gartnar for Sigurd Bagge. Allis prøver å bygge seg opp att ved å føre eit enkelt liv; arbeide med jorda, lage mat, tenke. Men forholdet til Sigurd Bagge kompliserer det heile. Kva gjer Bagge på arbeidsrommet sitt heile dagen? Kor blir det av kona hans? Og kvifor må alt vere så hemmeleg? I Fugletribunalet har to menneske av ulik grunn trekt seg tilbake frå samfunnet. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Agnes Ravatn har skrive ei tett, intens og gripande forteljing om kjærleik og svik, og om kva som må til for å kunne starte på ny (Forlagets omtale).

Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg (bm). Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Men noe har hun skjønt: De er ikke som henne. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre. Kjersti Annesdatter Skomsvolds debutroman er preget av humoristisk alvor og en usedvanlig språklig oppfinnsomhet (DnBB).

Roy Jacobsen: De usynlige (bm). Dette er en familiehistorie med handling lagt til en øy på Helgelandskysten i mellomkrigstiden. Romanen følger Hans Barrøy og hans familie. Hovedpersonen er datteren, Ingrid som er tre år i begynnelsen av romanen. Historien er basert på Roy Jacobsens morsslekt. (Forlagets omtale).

Liv Marit Weberg: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til (bm): Lånekassa har satt ned foten. Kjæresten Tore har fått mer enn nok. Foreldrene er de eneste som fortsatt tror normaliteten er en standard hun kan oppfylle. Det butter i alle ender for jeg-personen i Liv Marit Webergs debutbok, «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til». Gjennom svart humor og nådeløs selvutlevering kommer vi under huden på en ung jente som, uten særlig hell, prøver å leve livet slik det blir ventet av henne (Forlagets omtale).

Aasne Linneså: Hagesang (bm). Forfatteren Sylvia er hjemme alene en sommer da ektemannen Mikkel tar barna med på ferie. Sylvia skriver som en gal, og skriften er i ferd med å bli viktigere enn alt. Romanen inneholder en novellesamling

Tina Åmodt: Det blir aldri lyst her (bm). Midt på vinteren reiser Sara med kjæresten Eli til Finnmark. Mens Eli jobber som fisker, tar Sara bilder av det øde landskapet. Sara strever med å få kontroll over tankene sine og seg selv. Det eneste hun er sikker på, er at hun må være der Eli er. Men er det kjærlighet som knytter dem sammen? Det blir aldri lyst her er en intens fortelling om avhengighet, makt, ambivalens og hemmeligheter – og om å prøve å se klart i mørket (Forlagets omtale).

Sigrid Merethe Hanssen: Sofia (nyn). Ei norsk kvinne reiser til ein gresk kystby. Ho leiger eit rom på ubestemt tid, for å fullføre eit skriveprosjekt. Sommaren går over i haust, byen blir tømt for turistar og tilværet hennar blir stadig meir prega av isolasjon. Ein dag møter ho Sofia som arbeider på ein kafé i nærleiken. Denne jenta opptek snart all plass i tankane og skrifta hennar. Og då ho får for seg at Sofia er i fare, tek ønsket om å hjelpe overhand, og ho må kjempe mot krefter ho ikkje har kontroll over. (Forlagets omtale).

Erlend Loe: Doppler (bm). Andreas Doppler er en vellykket mann med kone, to barn og en god jobb. En dag han er på tur i marka faller han av sykkelen. Halvt svimeslått kjenner han en ro han ikke har kjent på lenge. Erkjennelsen om farens død blir tydeligere, mens alle tankene om valg av fliser og armatur til det nye badet er borte. Hendelsen får ham til å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, og en dag da han begynner å bli fryktelig sulten, slakter han en elg. Tilbake står elgkalven Bongo, som blir Dopplers nærmeste venn (DnBB).

Ingvar Ambjørnsen: Natten drømmer om dagen (bm). Ambjørnsen har skrevet en vandrer-roman fra det moderne Norge, med Sune fra Skogen og vietnamesiske Vale i hovedrollene. Sune er en drømmer og vil helst være alene, men Vale limer seg fast. Slik blir de to som går. Han først, og hun etter. Dette er ifølge forlaget en varm og generøs fortelling, med flotte skildringer av naturen og miljøer utenfor samfunnet (DnBB).

David Vann: Legender om et selvmord (oversatt). Faren til forfatteren David Vann tar livet av seg da David bare er 13 år. I denne delvis selvbiografiske novellesamlingen forsøker han å belyse og forstå hvorfor. Vi følger Roy Fenn som blir født i Alaska. Tretti år senere vender han tilbake for å konfrontere farens selvmord og sin egen families historie. Samlingen inneholder seks fortellinger og byr ifølge forlaget på uforglemmelige karakterer, klaustrofobiske scener, mektig landskap og dramatiske overraskelsesmomenter. Boken har vunnet en rekke litterære priser (DnBB).

Gerard Donavan: Vinter i Maine (oversatt). På en hytte i Maines skoger bor Julius Winsome, kun med hunden Hobbes og en boksamling som selskap. En dag finner han hunden skutt og drept på nært hold. Julius bestemmer seg for å lade geværet og vente utenfor hytta. Dette er en uhyggelig fortelling om svik, savn og hevn. Gerard Donovans første roman Schopenhauers Telescope ble innstilt til Booker prisen i 2003 (DnBB).

Gyrðir Elíasson: Ved Sandelva (oversatt): Ved Sandelva skildrast av forlaget som ein pastoralsonate om mennesket mellom natur og kultur. Ei elv, ein skog, ein kunstmålar, to husvogner og ei rekkje oppgjer med fortida er ramma kring fortellinga (DnBB).

Knut Hamsun: Pan (bm). Handlingen foregår i Nordland, på handelsstedet Sirilund. Hit kommer løytnant Glahn i 1855, og slår seg ned i en hytte som jeger og naturdyrker. Hamsun skildrer sterke følelser av samhørighet mellom menneske og natur. Men Thomas Glahn er en svermer med sterke drømmer og fantasier. Etter møtet med Macks datter Edvarda, makter han ikke å falle til ro igjen (DnBB).

•  Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk
• Har vi ikke boka di? Kanskje de har den på biblioteket på Finnsnes eller i Sørreisa

Sekundærlitteratur du kan bruke til oppgaven:

• Norheim, Martha (2007): Røff guide til samtidslitteraturen. Oslo: Samlaget
• Andersen, Per Thomas (2009): Norsk Litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforl.
• Rottem, Øystein (1998):Etterkrigslitteraturen. Oslo: Cappelen
• Beyer, Edvard (1995): Norges litteraturhistorie. 4. utg. Oslo: Cappelen

Nettressurser:

• Store norske leksikon
• Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
• Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST
• Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no
• Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
• Du finner også bokanmeldelser på Boknett.no og i Bokavisen
• Artikler om bøkene finner du i NORART

Reklame