I moderne norsk litteratur er kroppen ofte et sentralt tema. Viktige kjennetegn ved denne typen litteratur er at kroppen spiller en viktig rolle for identiteten og identitetsutviklingen. Kroppen er gjerne en grotesk størrelse, og det blir ofte lagt vekt på frastøtende og avskyelige detaljer ved kroppen. Hvis du skal jobbe med kroppen som tema i moderne litteratur, kan du velge en eller to av romanene under, og undersøke hvordan kroppen knyttet til identitet er fremstilt i disse romanene.
Marianne Clementin Håheim: Svart belte (bm). Tretten år gammal syklar ho til sin første sommarjobb på hotellet. Femten år gammal er ho ein stålstreng av vilje, klar til å øydeleggje. Blikket ho har på seg sjølv er både hardt og omsynsfullt. Kroppen har ny form, og det veks dun på ryggen hennar. Til slutt kan ho knapt reise seg, og ho må bu på institusjonen. «Svart belte» handlar om farleg fridom, om sjukdom som viljesakt og arbeid. (bm)
Maria Kjos Fonn: Kinderwhore (bm). Selv om moren til Charlotte er hjemme, kjennes det litt som hun ikke er der likevel. Moren tilbringer mesteparten tiden sovende i en dyp, medisinert rus. Når hun ikke sover, tar hun med seg nye kjærester hjem. En av kjærestene gir Charlotte et kort glimt av hvordan det er å ha en trygg voksenperson i livet, men snart er han vekk. Mannen som dukker opp hjemme da Charlotte er tolv, utsetter henne for noe grusomt. For å slippe å kjenne på det vonde anlegger Charlotte et pillebruk som ligner morens, og hun lever frakoblet både seg selv og andre. Finnes det en måte for henne å reise seg på, bryte ut av mønsteret, og hvordan skal hun klare det? Dette er Maria Kjos Fonn sin andre bok. (DnBB)
Synne Sun Løes: Miss (oversatt). 16 år gamle Ea er en tjukkis. Hun har droppet ut av skolen, og fyller dagene med hekling, dagbokskriving, kunstneriske prosjekter og spising. Men Ea er så mye mer enn sin egen polstrede kropp. Hun er ikke A4. Hun er tjukkis, Miss Mis Fit. Foreldrene hennes er av den slanke, streite og hardtarbeidende sorten. Moren er lege, og er livredd for at Ea skal bli lik den avdøde tante Edith, som var en eksentrisk kunstner, veldig tjukk, trolig litt gal, og endte opp med å ta sitt eget liv. Derfor sender moren Ea i terapi. Ea er sint, kreativ og trenger mest av alt at noen trenger henne. (DnBB)
Alexander Kielland Krag: Dette blir mellom oss (bm). Første dag på ny skole legger Felix merke til Nicolai. Han er den vakreste gutten Felix har sett. Det virker som Nicolai har lagt merke til Felix også, men i motsetning til Felix er Nicolai ikke sikker på sin legning. En historie om avstandsforelskelse, om å stalke han kjekke på insta og om å komme ut av skapet i vår tid. Fortelling for ungdomstrinnet. (Omtalen er utarbeidet av BS).
Alexander Kielland Krag: Litt redd, bare (bm). Cornelius går på videregående. Han er snart atten, og livet er helt ok inntil han en dag blir kvalm og det ikke går over. Det går etter hver opp for ham at han er redd. Cornelius opplever for første gang angst. En personlig og nær fortelling om å være for frisk til å få hjelp og for syk til å klare å ordne opp uten hjelp, og hvor vanskelig og viktig det er å åpne seg. Roman for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.
Kathrine Nedrejord: Forvandlinga (bm). K. er forfatter, og til vanlig bor hun i Paris. Etter at hun blir utsatt for en overfallsvoldtekt, drar hun tilbake til Oslo. Hun får i oppgave å passe søsterens hund, og det trekker henne ut av leiligheten, ut i byen og inn i en slags form for normalitet. Som forfatter er K. vant til å bestemme hendelsesforløp: hvem som får inngå i handlingen, hvordan språket skal brukes. Men overgrepet er ikke en historie hun valgte, og det krever mye å finne et språk for erfaringen og tiden som skal komme. Omtalen er utarbeidet av BS.
Linn Ullmann: Jente, 1983 (bm). En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.
Maria Navarro Skaranger: Emily forever (bm). Pablo forsvinner ut av døra en dag. Igjen sitter nitten år gamle Emily som er syv måneder på vei. Pablo, som er faren til barnet, vil ikke ha noe med dem å gjøre. Emily jobber på Kiwi, og det er mange rundt henne som passer på henne, blant annet sjefen hennes og naboen. Emily har selv vokst opp alene med moren sin, og nå flytter moren hjem til henne for å hjelpe henne den siste tiden frem mot fødselen. Men Emily må også finne frem til styrken i seg selv. Romanen er en fortelling om klasse, om hverdag, om hvordan man blir sett av andre – og om hvordan man ser seg selv. Her finnes livsglede, glødende opprørstrang, trassig solidaritet og skarp humor. Maria Navarro Skaranger har tidligere gitt ut «Alle utlendinger har lukka gardiner» som hun fikk Debutantprisen for i 2015. Romanen ble også nominert til Tarjei Vesaas debutantpris samme år. Omtalen er utarbeidet av BS.
Kathrine Nedrejord: Forbrytelse og straff (bm). En norsk forfatter som er bosatt i Paris bestemmer seg endelig for å skrive om han som voldtok henne. Det er det ingen som vil at hun skal gjøre – verken familien, kjæresten eller henne selv. Hun venter på at saken skal komme for retten samtidig som hun og kjæresten leter etter et nytt sted å bo, i en by som er enda mer fremmed. Hun leser alt hun finner om forbrytelser, åsteder og kriminelle handlinger, og hun skriver om han som har blitt hovedpersonen i livet hennes etter det han gjorde mot henne. Omtalen er utarbeidet av BS.
Thorvald Steen: Det hvite badehuset (bm). Like før advent får han en telefon fra en ukjent kvinne som sier at hun er kusinen hans. Det har aldri vært snakket om familien på morens side. Nå oppdager han slektninger og sannheter han ikke visste om, og med dem følger vanskelige spørsmål. Han har en arvelig sykdom som gjør at han sitter i rullestol. Har familiens hemmelighold sammenheng med sykdommen han har arvet? I ukene før jul oppsøker han sin gamle mor to ganger. Får han henne i tale? Kan de bli fortrolige og snakke åpnet før det er for sent? «Det hvite badehuset» er en fortelling om opphav, skam, fortielse og ærlighet. (Omtalen er utarbeidet av BS).
Marit Kaldhol: Det skulle vere sol. Vi skulle reise til Lódz (nyn). To søstrer, Jenny og Solrun, veks opp saman med mamma og bestefar Olvar. Dei leikar på stranda og i skogen, byggjer hytte i det store tuntreet. Mamma les eventyret om Raudhette og ulven. Storesøster Solrun skulle alltid passe på Jenny. Ingen skulle gå seg vill. Mamma skulle vere der. Det skulle vere sol. Det som hender skulle ikkje hende. Jenny må vere sterk, ta ansvar, vise omsorg. Men kven skal ha omsorg for Jenny? Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lódz er ein roman om eit nært og sårt søsterforhold, og om det å vere pårørande. (Forlagets omtale)
Lars Ramslie: Biopsi (bm). Dette er forfatterens debutbok. Den forteller historien om forholdet mellom en sønn og faren hans. Boken handler om å leve i skyggen av rusmisbrukets og klientsamfunnets ritualer. (DnBB)
Lars Ramslie: Fatso (bm). Rino er tykk, har ingen ambisjoner, bor i en leilighet som faren hans eier, og han har nesten ingen venner. Han er verken sjarmerende eller spesielt snill, og dessuten tenker han på sex. Nesten hele tiden. En dag bestemmer faren at det blir for dyrt å ha ham boende alene i leiligheten, og leier ut et av rommene til en jente. Dermed blir livet snudd på hodet for Rino. Det som venter ham er overraskelser han sent vil glemme. (DnBB)
Lars Ramslie: Uglybugly (bm). Earl og Betty er siamesiske tvillinger. De har forsøkt å livnære seg som sirkusartister og freaks, men blir alltid utstøtt av de andre, de er for merkverdige, også for de andre freaksene. Dessuten er ikke Earl ydmyk nok, han vil opp i verden, og sliter med den religiøse søsteren sin. Mellom seg har de en tredje hånd, som ingen av dem klarer å kontrollere. (DnBB)
Olaug Nilssen: Få meg på, for faen (nyn). Alma får si seksuelle oppvakning når Artur er borti henne med pikken, og er i dei følgjande vekene nærmast svimeslått av uforløyst begjær. Maria vil at nokon skal sjå korleis ho lir i jobben som vaskehjelp, og planlegg å skrive eit føredrag i sosiologi som skal bli så godt og viktig at media plukkar det opp og gjer henne til kjendis. Kona til Sebjørn får si feministiske oppvakning då det ein dag går opp for henne at verken dei åtte ungane hennar eller Sebjørn verdset husarbeidet ho gjer og omsorga ho yter. Ho drøymer om fast jobb, og reiser til Oslo for å demonstrere mot nedlegging av Skoddeheimen nepeforedling AS. (DnBB)
Benedicte Meyer Kroneberg: Hvis noen ser meg nå (bm). «Av og til er hun så sliten når hun legger seg om kvelden. Sliten i hver eneste muskel, sliten helt inn til beinet. Jeg kunne gitt meg, tenker hun, Mona kunne flytte inn hit igjen, vi kunne ligge og prate med nattlampene på og Mona kunne krype oppi til meg og jeg kunne være som henne; myk, rund. Men det går ikke, hun blir så redd når hun tenker den tanken, hun forsvinner i den, blir borte. Hvem er hun da? Hun kan ikke være Mona. Det går ikke, det er umulig. Jeg kan ikke være Mona, tenker hun, jeg må være meg, Vanja.» Mona og Vanja er eneggede tvillinger. Romanen følger søstrene gjennom tre viktige halvår av deres liv, hvor forsøket på å skape sin egen identitet får dramatiske konsekvenser (Forlagets omtale).
Anette Münch: Badboy: steroid (bm). Casper mister alt. Først luksustilværelsen hos morens kjæreste og så drømmedama. Ydmykelsene står i kø. Lillebroren havner i bråk og morens nye kjæreste invaderer hverdagen. Så dukker Liam opp og han har middelet som Casper trenger for å gjenvinne respekt og kontrollen over eget liv. Han bestemmer seg for å bli en badboy. Snart vikles Casper inn i mer trøbbel enn han makter å håndtere. Det er da lillebror forsvinner. Badboy handler om et misbruk som er mer utpreget og omfattende blant ungdom enn vi tør tenke på. Annette Münch går tett innpå brukeren, og Caspers kamp for tilværelsen er en skremmende påminnelse om at å vokse opp med selfies og økende kroppsfokus krever mange typer styrke. Boken er basert på forfatterens samtaler med unge brukere av anabole steroider. (Forlagets omtale)
Linnéa Myhre: Evig søndag (bm). I denne selvbiografiske romanen følger vi hovedpersonen Linnéa gjennom et år i hennes liv. Romanen er i dagboksform og skildrer hvordan hun begynner å gå til psykiateren Finn for å få hjelp med sine depresjoner og spiseforstyrrelser (DnBB).
Linnéa Myhre: Kjære (bm).Linnéa Myhre har levd med spiseforstyrrelser siden hun var 15 år. I 2012 var hun på randen av sammenbrudd, kroppen hennes tålte ikke mer. Hvordan plukker man opp livet sitt igjen når man har vært så nær å miste alt? «Kjære» består av et knippe brev skrevet til familie og venner, kjendiser, redaktører og bedrifter. I brevene setter hun ord på hvordan det er leve som ung kvinne i 2014, en tid hvor det er viktigere å bli sett enn å bli hørt, hvor man kontinuerlig blir minnet på at man må spise riktig, trene, holde seg slank og sunn. Med humor og alvor beskriver Myhre sin vei tilbake til livet etter kollapsen. (Forlagets omtale)
Jan Tore Noreng: Alfahann (bm). En som har alt, har alt å tape. Han har hele pakka: Han er smart, populær, kjekk, og har en kropp som alle de andre guttene i tiende misunner ham. I tillegg er Torstein sammen med Viktoria, den perfekte dama. Livet hans er som skapt for Instagram. Men den som har ALT, har også ALT å tape. (Forlagets omtale)
Linn Strømsborg: Du dør ikke (bm). Eva har et ganske normalt og godt liv. Hun har jobb, egen leilighet og nok av venner. Det er liten grunn til bekymring. Inntil hun en dag får et panikkanfall. Hun skjønner ikke hvorfor, men frykten inntar kroppen hennes og hun blir engstelig, søker seg bort fra alt sosialt samvær, vil bare sitte hjemme eller løpe utallige runder på Bislett stadion. Folk dør jo hele tiden, helt uten forvarsel, så hvorfor ikke Eva? «Du dør ikke» er en roman om hvordan en ofte uforklarlig og tilsynelatende årsaksløs angst kan prege oss mennesker. (DnBB)
Amalie Skram: Professor Hieronimus (bm). Professor Hieronimus, som kom ut første gang i 1895, forteller om malerinnen Else Kant som bryter sammen under presset ved å være både hustru, mor og kunstner. Hun går med på å søke hjelp hos professor Hieronimus, men blir snart skuffet. Hun blir plassert blant sterkt sinnslidende mennesker på en lukket avdeling og møter løgnaktighet og maktmisbruk fra de som skulle hjelpe henne. Professor Hieronimus og fortsettelsen På St. Jørgen står i en særstilling blant Amalie Skrams bøker. De er selvbiografiske romaner fra opphold på sinnssykehus. De beskriver hvordan en kvinnes kamp mot galskapen også blir en kamp mot et autoritært og patriarkalsk hospitalsystem. Forlagets omtale.
Knut Hamsun: Sult (bm). Boken skildrer en ung og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den har som bakgrunn Hamsuns egne forsøk på å overleve i hovedstaden vinteren 1880-81 og 1885-86. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann. (DnBB)
Henrik Ibsen: Et dukkehjem (bm). Dramaet Et dukkehjem ble utgitt 1879 og hadde premiere på Det kongelige Teater i København, 21. desember 1879. Stykket skapte furore da det utkom, og i Tyskland måtte Ibsen endre slutten, slik at Nora blir for barnas skyld. Stykket sies å være en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet. Et dukkehjem virker fortsatt sterkt på leseren av dramatikk og på teatergjengeren og er stadig en av verdenslitteraturens viktige tekster – som man barte må ha lest.
- Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk
- Har vi ikke boka di? Kanskje de har den på biblioteket på Finnsnes eller i Sørreisa
Sekundærlitteratur du kan bruke til oppgaven:
- Andersen, Per Thomas (2003): Tankevaser : om norsk 1990-tallslitteratur Oslo: Universitetsforl.
- Bondevik, Hilde (2011) Sykdom som litteratur : 13 utvalgte diagnoser. [Oslo] : Unipub
- Fjellanger, Kristian (2010): Feit : mitt liv som tjukkas. Oslo : Manifest
- Fretheim, Atle (red.) (2009): Spiseforstyrrelser. Oslo : Medlex Norsk helseinformasjon
- Getz, Kristine (2012): Hvis jeg forsvinner, ser du meg da? Oslo : Aschehoug
- Michelsen, Per Arne og Røskeland, Marianne (red.) (2004): Nye forklaringer: Lesninger av norsk 1990-tallslitteratur. Bergen: Fagbokforl./LNU
- Norheim, Martha (2007): Røff guide til samtidslitteraturen. Oslo: Samlaget
- Andersen, Per Thomas (2009): Norsk Litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforl.
- Rottem, Øystein (1998): Etterkrigslitteraturen. Oslo: Cappelen
- Beyer, Edvard (1995): Norges litteraturhistorie. 4. utg. Oslo: Cappelen
- Store norske leksikon: nettutgave
- Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST
- Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
- Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no
- Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
- Du finner også bokanmeldelser på Boknett.no og i Bokavisen
- Artikler om bøkene finner du i NORART
Temabank 