Kulturmøte

Ulike typer kulturmøter har blitt skildret i litteraturen opp gjennom tidene, og globaliseringen i vår moderne tid har ført til at kulturmøter fremdeles er et aktuelt tema å arbeide med i fordypningsoppgaven. Temaet kan gi oss bedre forståelse for kulturer i ulike verdensdeler, mellom ulike land, mellom ulike etniske og sosiale grupper i et land og i en tidsepokes kultur. Noen av bøkene vi anbefaler i arbeidet med fordypningsoppgaven har perspektiver på dette. I flere av bøkene vi har foreslått, kan du lese om hvordan samtidas kultur møter en ny og mer moderne kultur og hvilke problemer noen forfattere mener en slik form for kulturmøter har ført til eller kan føre til. I nordisk litteratur er møte mellom den samiske og den norske kulturen skildret i noen av verkene. Du vil også finne bøker som problematiserer og skildrer møte mellom ulike sosiale grupper i det norske samfunnet, og som gir politiske, etniske, religiøse, etiske og andre samfunnsmessige perspektiver på kulturmøter.

Det vi her kaller moderne migrasjonslitteratur er skrevet av forfattere i vår tid med innvandrerbakgrunn i landet de bor i. I Norge har flere første- og andregenerasjon innvandrere i nyere tid skrevet om hvordan det er å være innvandrer i Norge og om identitetsproblematikk knyttet til dette. Migrasjonslitteraturen har bidratt med nye emner og litterære tradisjoner fra andre land, og på denne måten vært med på å berike norsk litteratur.

Utgangspunktene for en fordypingsoppgave om kulturmøter er mange, og ulike bøker tar opp ulike temaer og sider ved det å være første-  og andregenerasjon innvandrer. Et relevant utgangspunkt kan være å finne ut om første- og andregenerasjon innvandrere beskriver kulturmøter og identitet på samme måte eller ulikt, og videre hva som er likt og forskjellig i bøker til innvandrere med ulik generasjonsbakgrunn.

Et annet utgangspunkt kan være å lese romanen Pakkis av Khalid Hussain, som ble utgitt i 1986 og regnes som ”klassikeren” i moderne norsk migrasjonslitteratur. Denne romanen kan du sammenlikne med en migrasjonsroman fra nyere tid og finne likheter og ulikheter, og gjerne med vekt på et relevant perspektiv eller tema i bøkene.

Det er også mulig å lese ett eller flere moderne migrasjonsverk og finne ut hvordan manns- og kvinnerollen blir framstilt i bøkene eller hvordan forfattere med innvandringsbakgrunn beskriver kulturmøter i det moderne Norge. Er dette realistisk diktning eller fiksjon helt løsrevet fra virkeligheten? Dette er noe du kan ta stilling til i oppgaven din.

Kilden som linken nedenfor viser til, kan gi deg mer informasjon om migrasjonslitteratur og flere ideer til hvordan du kan skrive en fordypingsoppgave om dette emnet.

Blatná, Terez (2008): Søking etter identitet. Noen aspekter i innvandrerlitteratur i Norge. http://is.muni.cz/th/162490/ff_b/innvandrerlitteratur.pdf. PhDr. Brno: Masarykova univerzita

Under er en liste over bøker du kan bruke i arbeidet med temaet kulturmøte:

Ingeborg Arvola: Kniven i ilden (bm). Året er 1859, og Brita Cajsa Seipajærvi, forfatterens tippoldemor, spenner på seg skiene og går fra Finland til Norge. Hun er en vakker og sterk kvinne, og kan helbrede syke dyr og mennesker. Hun reiser fra gården hun vokste opp på og kirken der hun har måttet stå i tukt foran menigheten for omgang med en gift mann. Med de to barna sine er hun på vei til Bugøysnes, der broren hennes bor og de kan tjene godt på torskefisket. Omtalen er utarbeidet av BS.

Brynjulf Jung Tjønn: Kvit, norsk mann (nyn). Kvit, norsk mann er ei samling vonde og kloke – men tidvis også morosame – dikt om norsk oppvekst og norsk rasisme. Korleis er det for eit adoptivbarn å kome til Norge som ei reserveløysing, eit gjenbruksbarn som blir odelsgut? Det hadde vore enklare om han var ein kvit, norsk mann. Då ville ikkje born ropt ching-chong-kinamann etter han. Eller folk lurt på kor han eigentleg kjem frå. Kvit, norsk mann byggjar på forfattaren sine eigne erfaringar, men rettar seg til eit heilt land av lesande og nysgjerrige menneske. Tekstane trekkjer også forbindelsar til andre, liknande forteljingar – og set vår samtid og kultur under lupen. Gjennom livet har forfattaren blitt minna på at han ikkje er norsk nok. Er han det no? Når blir han det? Og korleis ser framtida ut for hans eigne barn? Kven blir forfattaren og barna hans når den norske garden dei har arva må seljast? Omtalen er utarbeidet av BS.

Brynjulf Jung Tjønn: Kinamann (bm). I 1983 adopteres tre år gamle Jung Suh-soo fra Kina til Norge. Han vokser opp i den lille bygda Feios i Sogn og Fjordane, og får navnet Gjermund Brekke. Han er odelsgutt, men føler seg ikke hjemme på gården. Som 29-åring er han etablert i Oslo med kone og barn, men sliter fortsatt med adoptivbakgrunnen. ”Kinamann” er en roman om identitet, arv og miljø, og om rasisme. Dette er Brynjulf Jung Tjønns fjerde roman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ewa Sapieżyńska: Jeg er ikke polakken din (bm). «Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap – men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Sarah Zahid: Bjørnholt vgs (bm). Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes. Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende og håpefull diktsamling. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ann-Helén Laestadius: Stjålet (oversatt). Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat. Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon. Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner. Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne er basert på virkelige hendelser. (Forlagets omtale)

Abid Raja: Min skyld (bm). Tidligere kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende. Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen – og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans – en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne. Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?» Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap. (Forlagets omtale)

Zaman Kadafi: Den norske drømmen (bm). Kadafi Zaman har som journalist for TV2 dekket noen av de viktigste nyhetssakene i inn- og utland de siste tjue årene. Han var i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan i kjølvannet av 11. september 2001. Han har rapportert fra naturkatastrofer, attentater, gjengkriminalitet og revolusjoner, og blitt fengslet under valgdekning i Pakistan. Zaman er født og oppvokst i Drammen, men hadde faren tatt et annet valg tidlig på 1970-tallet ville kanskje Kadafi levd som bonde i Punjab i dag. Dette er Zamans personlige beretning om sin bakgrunn og livets tilfeldigheter, og hvordan han, med sitt utgangspunkt i den norske og den pakistanske kulturen, får en særegen tilnærming til det han setter aller høyest: nyhetsformidling til det norske folk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Amina Bile mfl: Skamløs (bm). Denne boka inneholder historier fra ni jenter med etnisk minoritetsbakgrunn som er utsatt for sosial kontroll i Norge i dag. Historiene gir et innblikk i ni forskjellige skjebner, forskjellige måter å bli kontrollert på, styre og ha makt over jenter på. Boka diskuterer også hvordan det er å bli konstant begrenset, korrigert og skambelagt, og jentene deler sine egne erfaringer på veien mot skamløshet. Og sine beste hijab hacks. Sakprosa for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nancy Herz: Skal du ikke gifte deg snart (bm). Nancy Herz forteller hva som skjedde med forholdet til moren etter «Skamløs». De snakket ikke med hverandre på flere måneder, og moren motarbeidet Nancys frihetskamp. Moren har, etter først å ha sagt nei, også bidratt til denne boka. Nancy reiser til morens hjemland Libanon for å sette sammen morens historie og finne ut hvordan hennes syn på jenters handlingsrom og fremtid ble dannet. Parallelt handler det om minoritetsmødres sosiale kontroll, forventninger og krav til døtrene. Omtalen er utarbeidet av BS.

Rahma Hamet: Å samle solstråler fra Mosul til Drammen (bm). Rahma Ahmed mistet sin trygge tilværelse i Mosul da USA invaderte Irak i 2003. Som millioner av andre barn ble tilværelsen hennes snudd opp ned. Faren hennes forsvant, hjembyen ble ødelagt, og familien måtte flykte. I Norge møtte Rahma på noe helt nytt. Hjemme var hun den perfekte muslimen, mens ute var hun en helt annen person. I denne boka forteller hun om hvordan det er å være muslim i et ikke-muslimsk land, om å leve i to verdener, om å få gjøre feil og finne sin egen vei, og om at selv om du drar fra krigen, drar ikke krigen fra deg. Hun forteller om psykiske problemer og å være på institusjon, familiens betydning, og om håp, drømmer, trygghet, traumer, skam og destruktive forhold. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kathrine Nedrejord: Lappjævel (bm). Som et ledd i fornorskningspolitikken ble barn i Finnmark lenge tvunget til å flytte på internatskole. Samuel er ett av dem. Han savner familien, samtidig som han prøver å være mindre samisk og mer norsk, og han blir plaget av både lærere og medelever. En dag får han nok og rømmer – men han vet ikke lenger hvor han hører til eller hvor han skal dra. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Zeshan Shakar: Gul bok (bm). Mani er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua. Han er nyutdannet økonom, og nå har han fått jobb i Oppvekstdepartementet. I Y-blokka i Regjeringskvartalet må han tilpasse seg en helt ny verdiskala. Mani skulle helst sett å komme seg inn i det private næringslivet, der pengene ligger. Ikke nok med at kjæresten og miljøet rundt ham ser ned på “offentlig sektor» – han tjener ikke godt heller. Allikevel blir han en stolt bidragsyter til det felles prosjektet Staten. Zeshan Shakar debuterte med “Tante Ulrikkes vei» i 2017. For denne boka mottok han Tarjei Vesaas’ debutantpris og Bokbloggerprisen. (Omtalen er utarbeidet av BS).

Gulraiz Sharif: Hør her’a (bm). 15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. Dette er en historie som sparker i alle retninger og er en sjelden stemme med mye på hjertet. Fortelling for ungdomstrinnet (Omtalen er utarbeidet av BS).

Iram Haq og Hilde Hagerup: Hva vil folk si (2019). 16 år gamle Nisha lever et dobbeltliv. Hjemme med familien er hun en pakistansk datter, mens ute med venner er hun en vanlig norsk ungdom. Da faren tar henne på fersken i å ha smuglet den norske kjæresten inn på rommet sitt kolliderer Nishas to verdener brutalt. For å sette et eksempel bestemmer foreldrene seg for å kidnappe Nisha og plassere henne hos farens slektninger i Pakistan. I et land hun aldri har vært før, må Nisha tilpasse seg foreldrenes kultur. Dette er en fortelling om skam, ære og det å slites mellom to ulike kulturer. Boka er basert på den Oscarnominerte filmen med samme navn. Fortelling for ungdomstrinnet. (DnBB)

Zeshan Shakar: Tante Ulrikkes vei (bm). «Det skjer ikke da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid.» «Det er tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er så opptatt av at jeg skal komme ut dit og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet.» Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. «Kanskje høsten viktigste bok.» Erle Marie Sørheim, Dagbladet (DnBB)

Aina Basso: Finne Ly (nyn). Hanna søkjer teneste hos ein enkemann på Finnskogen. Året er 1849, og gardsfolket er ikkje særleg begeistra for dei som er av reisande slekt. Hanna fortel difor ingen om kven ho eigentleg er. Den yngste sonen i huset blir snart sjarmert av den unge kvinna, men odelsguten står i vegen for hans forsøk på å nærme seg. Med tida gjer fordommar, sjalusi og frykt seg gjeldande. Kva er Hanna sin tryggleik verdt, dersom han går på kostnad av hennar eigen fridom? (DnBB)

Aina Basso: Fange 59, taterpike (nyn). Den unge taterjenta Maria kjem bort frå følgjet sitt og hamnar på tukthuset. Her fortel ho historia om livet på landevegane, med familien og folket hennar, og med guten ho blei forelska i. Ei ung taterjente er på flukt gjennom Trondheims gater. Byens vaktarar vil ha henne og folket hennar vekk frå byen. Maria kjem bort frå følgjet sitt og hamnar på tukthuset. Her fortel ho historia om livet på landevegane, med familien og folket hennar, og med guten ho blei forelska i. Fange 59. Taterpige er eit sterkt portrett av ei ung jente som får livet snudd på hovudet. Dette er ein roman om lengt, vennskap, pågangsmot og kjærleik. (DnBB)

Britt Karin Larsen: Det vokser et tre i Mostamägg (bm). I grenseskogene mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet, møter vi en etnisk minoritet, den skogfinske. Tjenestejenta Lina vandrer rundt i skogen med et nyfødt barn i armene. Hun møter Taneli, eneboeren som er fryktet av sine omgivelser fordi det sies at han har et drap på samvittigheten. Sammen prøver de å bygge seg en tilværelse. Dette er den første boka i serien om folket fra Finnskogen. (DnBB)

Ellen Hofsø: Elvesang (bm). Året er 1868. I svenske Tornedalen har hungersnøden herjet i flere å på rad. Fortvilte foreldre sender barna sine med samene til den nordnorske kysten for at de skal overleve. Kvenjenta Kaarine på femten år har lovet moren sin å passe på den yngre broren Daniel. Men søsknene kommer bort fra hverandre på veien. Daniel forsvinner nordover, mens Kaarina havner hos ekteparet Kirsten og Anders i Lavangen. Hun gjør så godt hun kan for å bli likt, men blir ikke godt mottatt. Kaarina bestemmer seg for å rømme, hun må finne Daniel. Og Áslat, samegutten som ga henne reinkalven. Fortelling for mellom-/ungdomstrinnet. (DnBB)

Beente Adam: Fanget (bm). Amina er oppvokst i Norge med paskistanske foreldre og med en brødreflokk på tre. Å være yngst og eneste jente i familien byr på utfordringer. Det samme gjør det å være annerledes her i landet. Den virkelige dramatikken begynner imidlertid da Amina blir med foreldrene sine til Pakistan en sommerferie. Boken er basert på en sann historie, og hvorfor forfatteren skriver under pseudonym, vil du skjønne hvis du leser denne brannfakkelen av en roman. (DnBB)

Maria Navarro Skaranger: Alle utlendinger har lukka gardiner (bm). Alle som bor på Romsås, er egentlig fra et annet sted. Mariana går på ungdomsskolen og er forelska i Mu2. Storebroren hennes sitter i fengsel, lillebroren sitter bak gardinene. Faren deres tar fram en grønn Bibel og ber når han tror ingen ser ham. «Alle utlendinger har lukka gardiner» er direkte, morsom og ekte. En litterær debut med stor kraft. (DnBB)

Demian Vitanza: Dette livet eller det neste (bm). En høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie: Norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria. For ett år siden holdt Demian Vitanza skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel. Der møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i tilsammen over hundre timer. «Dette livet eller det neste» er en roman hovedsaklig basert på den innsattes egen historie. (Forlagets omtale)

Adel Khan Farooq: Mine brødre (bm). Hovedpersonen er i utgangspunktet en vanlig gutt fra Oslos østkant. Han opplever den ene skuffelsen etter den andre, og kjenner seg utenfor alt. Da han opptas i et muslimsk brorskap, føler han seg omsider akseptert. Han føler seg som hjemme. Gradvis går det opp for ham at broskapet derimot er del av en større terrorgruppe, som blant annet hyller terroren i Paris i november 2015. Da politiet en dag banker på døra oppdager han for alvor at brorskapet ikke er det han trodde. Han skjønner han har valgt feil, og må ta et oppgjør. Dette er en fortelling om kjærlighet og brorskap, og om å være norsk minoritetsspråklig ungdom som ikke føler seg hjemme i Norge, uten lojalitetsfølelse til landet og som opplever en sterk indre kulturkonflikt. Den viser hvordan søken etter aksept kan få katastrofal konsekvenser. (DnBB)

Third culture kids: Å vokse opp mellom kulturer (bm). Mange barn og unge vokser opp mellom to kulturer. I denne antologien forteller 30 personer sine historier, bekjennelser, kunstuttrykk og kloke ord som til sammen skaper et portrett av et flerkulturelt Norge. Historiene viser hva flerkultur er og hvordan den arter seg. Her blir det å vokse med flere kulturer satt på dagsorden og synliggjør hvordan det er å vokse opp med en kultur hjemme og en annen utenfor hjemmet. Bidradagsyterne er fra ulike rollemodeller inn felt som mote, musikk, litteratur og samfunnsdebatt som f.eks.: Leo Aikic, Faten Madhi Al-Hussain, Zeshan Shaker, Jonis Josef, Karpe Diem med flere. Dette er en bok for dem som savner forbilder med liknende bakgrunn og hudfarge, samt for dem som er nysgjerrige på hvem den nye generasjonen med nordmenn er. Sakprosa for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mina Bai: Skam (bm). En sterk historie om hvordan en innvandrer kan møte og se det norske samfunnet. Men ikke minst er det også en fortelling vi alle kan kjenne oss igjen i, på den veien vi går for å finne den vi er. (DnBB)

Khemiri Hassan: Et øye rødt (oversatt). Halim er andregenerasjon innvandrer og er araber og svensk på samme tid. Han går på skolen, hjelper faren i butikken og vrenger både hjernen og språket for å finne sin plass i verden. Han har gjennomskuet alt. Han har gjennomskuet Integreringsplanen, han har gjennomskuet hvorfor svenskene sier de skal slå ham «gul og blå» og han har gjennomskuet faren, som bare prater om hvor viktig det er å snakke godt svensk. (DnBB)

Maja Lunde: Battle (bm). Amalie bor på beste vestkant i Oslo. Hun er jenta som har alt, utseende, penger, kjekk kjæreste og et stort dansetalent. Da faren går konkurs raser Amalies verden sammen. De må flytte fra vestkanten til østkanten. Amalie forsøker i det lengste å late som om ingenting har skjedd. Men så møter hun Mikael, som er helt annerledes enn noen andre hun har kjent. Mikael danser hip-hop og er best til å battle, en kamp hvor utøverne konkurrerer i hvem som er best til å danse. Amalie må for første gang i livet virkelig tørre å kjenne etter hvem hun selv er, tørre å stole på sine egne følelser og tørre å bryte regler. Dette er en historie om dobbeltliv, dans og kjærlighet. Fortelling for ungdomstrinnet. (DnBB)

Nasim Karin: Izzat. For ærens skyld (bm). Izzat betyr ære på urdu,og det er Noreens families ære det er snakk om. Hun er 17 år, pakistansk og norsk, oppvokst mellom to kulturer. Presset på skolen og hjemme blir for mye for henne og hun blir syk og «vanskelig». Forholdet til faren utvikler seg til ren konflikt, og etter å ha blitt mishandlet av faren, griper barnevernet inn. Hun elsker faren over alt på jord og reiser til Pakistan med ham i et forsøk på å lege sår og finne røtter. Der føres Noreen inn i et tvangsekteskap med vold, men med sin siste rest av stolthet og trass rømmer hun, og setter famliens ære på spill. (DnBB)

Roda Ahmed: Forberedelsen (bm). Zara vokser opp i Norge, og blir preget både av det norske samfunnet og bestemoras historier fra ørkenlandet Somalia. Foreldrene planlegger å gifte bort Zara til en passende mann, men Zara er interessert i norske Edvard. Romanen handler om å vokse opp med røtter i en kultur og livet i en annen. Dette er forfatterens debut. (DnBB)

Simon Stranger: Barsakh (bm). Som tenåringsjenter flest er Emilie opptatt av hvordan hun ser ut. Av klær, kropp og kalorier. Men Emilie går lenger. Hun trener hver dag og spiser så lite som mulig. Hvert måltid er en kamp. Nå er Emilie på ferietur med familien sin på Gran Canaria. Etter en lunsj legger hun ut på en joggetur. Samtidig driver en båt med afrikanske flyktninger med havstrømmene bare noen kilometer unna. Snart skal livene deres møtes. (DnBB)

Gunn Marit Nisja: Naken i Hijab (bm). Live reiser sammen med en venninne på en etterlengtet ferie til det eksotiske Egypt. Det blir en reise som skal treffe Live rett i hjertet. En overveldende romanse utvikler seg mellom henne og den lokale Kareem. Men valgene Live nå tar, skal komme til å sende henne i møte med et Egypt hun ikke kjenner, et tradisjons bundet samfunn som stadig ligger og gnager mot den skinnende turistkulturen i Luxor by. En forelsket Live gifter seg med Kareem og flytter inn i hans familie hjem, etter å ha skrevet under på en ekteskapskontrakt som blir fatal. Det tar ikke lang tid før hun er fanget i hijab, og finner seg i handlinger fra Kareem som hun aldri ville akseptert i Norge. Etter å ha født sin datter forstår Live at hun må flykte fra en kultur som truer med å ødelegge både henne og den nyfødte ungen. Dette er en unorsk og vakker roman om en ung kvinnes kamp for kjærligheten og for sitt barn. (DnBB)

Khalid Hussain: Pakkis (bm). Sajjad er 15 år. På skolen er han vanlig norsk-talende ungdom, har olabukser, spiller fotball, og går på fest. Hjemme er pakistansk kultur lov. Livet er tøft for en unggutt som er splittet mellom to kulturer. En dag kommer krisen for fullt. Faren vil ta han med til Pakistan for å gifte han bort. Og hvilket språk skal han snakke? Norsk? Urdu? Urdu kan han hverken lese eller skrive. Men han er pakistaner, det forteller det norske samfunnet ham. (DnBB)

Kjell Kristensen: Solas sønn og månens datter: I gode og onde dager (bm). 1. bind i romanen, bygget på dokumenter og sagn fra 1700-tallet. Tenåringsjenta Birte Andersdatter og hennes familie bryter opp fra Rørostraktene og rydder nytt land i Ballangen. I utmarka treffer Birte samegutten Niilas, og de to blir raskt forelsket i hverandre. Men alliansen er umulig. Samene var hedninger, og hadde hevd på jakt- og beiteområder som de norske la under seg. Deres kjærlighet må holdes hemmelig for enhver pris, og medfører både ulykker, død og katastrofer. (DnBB)

Frank A. Jensen: Saltbingen (bm). Saltbingen forteller historien om samiske Agnar, som vokser opp i ei lita bygd i Tysfjord i Nord-Norge på 50- og 60-tallet. Hovedtemaet i Saltbingen er rasisme og fremmedfølelse, og boka skilder livet til sjøsamene i Nord-Norge i denne perioden. (DnBB)

Olav Nordrå: Rød høst (bm). Utgangspunktet for denne romanen om livet på vidda er de dramatiske begivenhetene som kulminerte i oppstanden i Kautokeino i 1852, da en sameflokk stormet kirkestedet og tok lensmannen og en brennevinshandler av dage på en brutal måte. Saken endte med at 33 samer kom for retten, tiltalt for mord, mordbrann og vold; to av anførerne ble henrettet, tre andre dødsdømte ble benådet til livsvarig fengsel. (Forlagets omtale)

Knut Hamsun: Victoria (bm). Johannes, møllerens sønn, og Victoria, slottsherrens datter, elsker hverandre, men ytre vanskeligheter stiller seg i veien. Den sosiale avstanden mellom dem er for stor, og Victoria blir tvunget til å forlove seg med den rike Otto (DnBB).

Knut Hamsun: Benoni (bm). Postbudet Benoni Hartvigsen arbeider seg opp til å bli kompanjong til handelsmann Ferdinand Mack på Sirilund. Benoni og prestedatteren Rosa blir forlovet, men snart svikter hun ham til fordel for gamlekjæresten, prokurator Arentsen. (DnBB)

Knut Hamsun: Rosa (bm). Denne skildringen fra Nordland, forteller om Benoni og Rosa, to mennesker med forskjellig sosial stand og dannelse, som forlover seg. Her finner en flere personer fra Hamsuns tidligere romaner: Mack, Munken Vendt, Edvarda og Glahn. Boka er en fortsettelse av «Benoni.» (DnBB)

Se flere titler hos Deichmanske bibliotek og Sølvberget

• Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk
• Har vi ikke boka di? Kanskje de har den på biblioteket på Finnsnes eller i Sørreisa

Sekundærlitteratur:

• Knut Kjeldstadli (red) (2003) Norsk innvandringshistorie. Oslo : Pax
• Kjeldstadli, Knut (2008): Sammensatte samfunn : innvandring og inkludering. Oslo : Pax
• Brøgger, Jan (2005): Folk uten land : europeiske skjebner. [Oslo] : Damm
• Fuglerud, Øivind (2011): Migrasjonsforståelse : flytteprosesser, rasisme og globalisering. Oslo : Universitetsforl.

• Andersen, Per Thomas (2009): Norsk Litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforl.
• Rottem, Øystein (1998): Etterkrigslitteraturen. Oslo: Cappelen
• Beyer, Edvard (1995): Norges litteraturhistorie. 4. utg. Oslo: Cappelen
• Norheim, Martha (2007): Røff guide til samtidslitteraturen. Oslo: Samlaget
• Store norske leksikon: nettutgave
• Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST
• Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
• Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no
• Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
• Du finner også bokanmeldelser på Boknett.no og i Bokavisen
• Artikler om bøkene finner du i NORART

Lenker til masteroppgaver med dette temaet

• http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/10868/141206971.pdf?sequence=1&isAllowed=y
• https://www.duo.uio.no/handle/10852/52297
• https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2602860/no.ntnu%3ainspera%3a2302057.pdf?sequence=1&isAllowed=y
• https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2605490/Olafsen.pdf?sequence=1&isAllowed=y
• https://core.ac.uk/search?q=migrasjonslitteratur

Reklame