Kulturmøte

Ulike typer kulturmøter har blitt skildret i litteraturen opp gjennom tidene, og globaliseringen i vår moderne tid har ført til at kulturmøter fremdeles er et aktuelt tema å arbeide med i fordypningsoppgaven. Temaet kan gi oss bedre forståelse for kulturer i ulike verdensdeler, mellom ulike land, mellom ulike etniske og sosiale grupper i et land og i en tidsepokes kultur. Noen av bøkene vi anbefaler i arbeidet med fordypningsoppgaven har perspektiver på dette. I flere av bøkene vi har foreslått, kan du lese om hvordan samtidas kultur møter en ny og mer moderne kultur og hvilke problemer noen forfattere mener en slik form for kulturmøter har ført til eller kan føre til. I nordisk litteratur er møte mellom den samiske og den norske kulturen skildret i noen av verkene. Du vil også finne bøker som problematiserer og skildrer møte mellom ulike sosiale grupper i det norske samfunnet, og som gir politiske, etniske, religiøse, etiske og andre samfunnsmessige perspektiver på kulturmøter.

Det vi her kaller moderne migrasjonslitteratur er skrevet av forfattere i vår tid med innvandrerbakgrunn i landet de bor i. I Norge har flere første- og andregenerasjon innvandrere i nyere tid skrevet om hvordan det er å være innvandrer i Norge og om identitetsproblematikk knyttet til dette. Migrasjonslitteraturen har bidratt med nye emner og litterære tradisjoner fra andre land, og på denne måten vært med på å berike norsk litteratur.

Utgangspunktene for en fordypingsoppgave om kulturmøter er mange, og ulike bøker tar opp ulike temaer og sider ved det å være første-  og andregenerasjon innvandrer. Et relevant utgangspunkt kan være å finne ut om første- og andregenerasjon innvandrere beskriver kulturmøter og identitet på samme måte eller ulikt, og videre hva som er likt og forskjellig i bøker til innvandrere med ulik generasjonsbakgrunn.

Et annet utgangspunkt kan være å lese romanen Pakkis av Khalid Hussain, som ble utgitt i 1986 og regnes som ”klassikeren” i moderne norsk migrasjonslitteratur. Denne romanen kan du sammenlikne med en migrasjonsroman fra nyere tid og finne likheter og ulikheter, og gjerne med vekt på et relevant perspektiv eller tema i bøkene.

Det er også mulig å lese ett eller flere moderne migrasjonsverk og finne ut hvordan manns- og kvinnerollen blir framstilt i bøkene eller hvordan forfattere med innvandringsbakgrunn beskriver kulturmøter i det moderne Norge. Er dette realistisk diktning eller fiksjon helt løsrevet fra virkeligheten? Dette er noe du kan ta stilling til i oppgaven din.

Kilden som linken nedenfor viser til, kan gi deg mer informasjon om migrasjonslitteratur og flere ideer til hvordan du kan skrive en fordypingsoppgave om dette emnet.

Blatná, Terez (2008): Søking etter identitet. Noen aspekter i innvandrerlitteratur i Norge. http://is.muni.cz/th/162490/ff_b/innvandrerlitteratur.pdf. PhDr. Brno: Masarykova univerzita

Under er en liste over bøker du kan bruke i arbeidet med temaet kulturmøte:

Hold megLara Rashid: Hold meg til jeg sovner (bm). I 1999, da Lara Rashid var fire år gammel, flyktet hun og familien hennes fra irakisk Kurdistan til Norge. Etter en vanskelig tid på et asylmottak i Nes begynte de et nytt og trygt liv i et rekkehus på Nesodden, men den lykkelige tilværelsen skulle ikke vare. Den 22. juli 2011 ble 18 år gamle Bano, Laras storesøster, drept på Utøya. Mens familien var knust av sorg fikk Lara en følelse av at hun måtte ta på seg rollen som eldstedatter. Det valget skulle få enorme konsekvenser for hennes liv. I den bunnløse sorgen etter tapet av søsteren måtte Lara finne ut hvem hun var uten Bano. Dette er en kurdisk familiehistorie og en fortelling om noe Norge aldri må glemme. Omtalen er utarbeidet av BS.

stjaletAnn-Helén Laestadius: Stjålet (oversatt). Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat. Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon. Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner. Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne er basert på virkelige hendelser. (Forlagets omtale)

TøyenBjarte Breiteig: Tøyeneffekten (bm). Tøyeneffekten handler om en bydel i Oslo, og om en familie: Mona, Jostein og sønnen deres, Kalle. De har i flere år drevet en nabolagskafé i det som lenge var landets mest beryktede bydel. Rundt kafeen er det et nettverk av folk fra vidt forskjellige kulturer, som hjelper hverandre og tar vare på nærmiljøet. Men er Tøyen blitt det stedet de en gang så for seg? Hva skjedde med det åpne og rause nabolaget hvor det var plass til alle? Jostein har mistet gnisten. De samlende evnene og det brennende engasjementet hans forvitrer, og Mona kjemper mot en hemmelig lengsel bort fra ham og fra Tøyen. Tøyeneffekten er en samtidsnær og undersøkende roman om et beboerinitiativ, om å finne et feste for kjærligheten utenfor den lukkede familiesfæren, og om tro og tvil på kraften i fellesskapet. (Forlagets omtale)

Min skyldAbid Raja: Min skyld (bm). Tidligere kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende. Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen – og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans – en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne. Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?» Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap. (Forlagets omtale)

Den norske drømmenZaman Kadafi: Den norske drømmen (bm). Kadafi Zaman har som journalist for TV2 dekket noen av de viktigste nyhetssakene i inn- og utland de siste tjue årene. Han var i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan i kjølvannet av 11. september 2001. Han har rapportert fra naturkatastrofer, attentater, gjengkriminalitet og revolusjoner, og blitt fengslet under valgdekning i Pakistan. Zaman er født og oppvokst i Drammen, men hadde faren tatt et annet valg tidlig på 1970-tallet ville kanskje Kadafi levd som bonde i Punjab i dag. Dette er Zamans personlige beretning om sin bakgrunn og livets tilfeldigheter, og hvordan han, med sitt utgangspunkt i den norske og den pakistanske kulturen, får en særegen tilnærming til det han setter aller høyest: nyhetsformidling til det norske folk. Omtalen er utarbeidet av BS.

arvingenAnne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug: Arvingen (bm). 17 år gamle Lena flytter til Oslo og begynner på ny skole. Her kommer hun i klasse med de kongelige tvillingene Karl Johan og Margrethe, og hun og kronprinsen blir fort kjærester. Men Lenas store hemmelighet, som fikk henne og familien til å forlate Horten og begynne et nytt liv i hovedstaden, kan ødelegge forholdet hvis hun blir avslørt. En moderne kjærlighetshistorie om å leve med konsekvensene av sine tabber, og om å være konge i sosiale medier. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

En vakker dagSoudabeh Alishani: En vakker dag (oversatt). Afras oppvekst ble preget av de store omveltningene landet hennes, Iran, gjennomgikk på kort tid. Som barn var det Sjahen som hersket. Kvinnene fikk flere rettigheter, men politisk opposisjon ble knust. Som ungdom måtte hun bære slør under det nye prestestyret. Et giftemål bringer Afra flere tusen kilometer vekk fra barndomslandet. I Norges hovedstad, Oslo, begynner hun en ny reise, inn i et nytt liv og en ny kultur. Boken ble opprinnelig skrevet på farsi. Omtalen er utarbeidet av BS.

å samleRahma Hamet: Å samle solstråler fra Mosul til Drammen (bm). Rahma Ahmed mistet sin trygge tilværelse i Mosul da USA invaderte Irak i 2003. Som millioner av andre barn ble tilværelsen hennes snudd opp ned. Faren hennes forsvant, hjembyen ble ødelagt, og familien måtte flykte. I Norge møtte Rahma på noe helt nytt. Hjemme var hun den perfekte muslimen, mens ute var hun en helt annen person. I denne boka forteller hun om hvordan det er å være muslim i et ikke-muslimsk land, om å leve i to verdener, om å få gjøre feil og finne sin egen vei, og om at selv om du drar fra krigen, drar ikke krigen fra deg. Hun forteller om psykiske problemer og å være på institusjon, familiens betydning, og om håp, drømmer, trygghet, traumer, skam og destruktive forhold. Omtalen er utarbeidet av BS.

HvordanEndre Lund Eriksen: Hvordan jeg tjente min første million (bm). Robins familie er sinte miljøvernere som kjefter og smeller og går i demonstrasjonstog for den minste lille ting. Han selv er den eneste som er normal. De vil redde verden, men klarer ikke engang sette inn i oppvaskmaskina. Så skjer det noe som snur opp ned mot alt: mammas erkefiende, den joviale ordføreren fra Høyre, flytter inn i nabohuset. Og jammen har han en sønn på Robins alder. Det er plass til én til rundt spisestuebordet i villaen hvor de nyter bedre middager med sølvbestikk og krystallglass, og Robin vet hva han må gjøre for å kapre den. Han må tjene en million. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

LappjævelKathrine Nedrejord: Lappjævel (bm). Som et ledd i fornorskningspolitikken ble barn i Finnmark lenge tvunget til å flytte på internatskole. Samuel er ett av dem. Han savner familien, samtidig som han prøver å være mindre samisk og mer norsk, og han blir plaget av både lærere og medelever. En dag får han nok og rømmer – men han vet ikke lenger hvor han hører til eller hvor han skal dra. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gul bokZeshan Shakar: Gul bok (bm). Mani er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua. Han er nyutdannet økonom, og nå har han fått jobb i Oppvekstdepartementet. I Y-blokka i Regjeringskvartalet må han tilpasse seg en helt ny verdiskala. Mani skulle helst sett å komme seg inn i det private næringslivet, der pengene ligger. Ikke nok med at kjæresten og miljøet rundt ham ser ned på “offentlig sektor» – han tjener ikke godt heller. Allikevel blir han en stolt bidragsyter til det felles prosjektet Staten. Zeshan Shakar debuterte med “Tante Ulrikkes vei» i 2017. For denne boka mottok han Tarjei Vesaas’ debutantpris og Bokbloggerprisen. (Omtalen er utarbeidet av BS).

Gulraiz Sharif: Hør her’a (bm). 15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. Dette er en historie som sparker i alle retninger og er en sjelden stemme med mye på hjertet. Fortelling for ungdomstrinnet (Omtalen er utarbeidet av BS).

Hva vilIram Haq og Hilde Hagerup: Hva vil folk si (2019). 16 år gamle Nisha lever et dobbeltliv. Hjemme med familien er hun en pakistansk datter, mens ute med venner er hun en vanlig norsk ungdom. Da faren tar henne på fersken i å ha smuglet den norske kjæresten inn på rommet sitt kolliderer Nishas to verdener brutalt. For å sette et eksempel bestemmer foreldrene seg for å kidnappe Nisha og plassere henne hos farens slektninger i Pakistan. I et land hun aldri har vært før, må Nisha tilpasse seg foreldrenes kultur. Dette er en fortelling om skam, ære og det å slites mellom to ulike kulturer. Boka er basert på den Oscarnominerte filmen med samme navn. Fortelling for ungdomstrinnet. (DnBB)

Tante Ulrikke

Zeshan Shakar: Tante Ulrikkes vei (bm). «Det skjer ikke da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid.» «Det er tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er så opptatt av at jeg skal komme ut dit og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet.» Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. «Kanskje høsten viktigste bok.» Erle Marie Sørheim, Dagbladet (DnBB)

ElvesangEllen Hofsø: Elvesang (bm). Året er 1868. I svenske Tornedalen har hungersnøden herjet i flere å på rad. Fortvilte foreldre sender barna sine med samene til den nordnorske kysten for at de skal overleve. Kvenjenta Kaarine på femten år har lovet moren sin å passe på den yngre broren Daniel. Men søsknene kommer bort fra hverandre på veien. Daniel forsvinner nordover, mens Kaarina havner hos ekteparet Kirsten og Anders i Lavangen. Hun gjør så godt hun kan for å bli likt, men blir ikke godt mottatt. Kaarina bestemmer seg for å rømme, hun må finne Daniel. Og Áslat, samegutten som ga henne reinkalven. Fortelling for mellom-/ungdomstrinnet. (DnBB)

OgVeronica Salinas: Og (bm). Jeg-personen har forlatt Argentina på grunn av den økonomiske krisen. Nå går hun gjennom en identitetskrise. Hun er ny i Norge, har fått jobb som au pair. Hverdagen er preget av rutinearbeid og språkkurs. Savnet etter hjemlandet Argentina er stort, men det er umulig for henne å reise tilbake. Dette er en fortelling om identitet og språk, om et annerledes, sårt, friskt og ofte humoristisk blikk på Norge og menneskene som lever her, og om landet man har måttet reise fra. Fortelling for ungdomstrinnet. (DnBB)

FangetBeente Adam: Fanget (bm). Amina er oppvokst i Norge med paskistanske foreldre og med en brødreflokk på tre. Å være yngst og eneste jente i familien byr på utfordringer. Det samme gjør det å være annerledes her i landet. Den virkelige dramatikken begynner imidlertid da Amina blir med foreldrene sine til Pakistan en sommerferie. Boken er basert på en sann historie, og hvorfor forfatteren skriver under pseudonym, vil du skjønne hvis du leser denne brannfakkelen av en roman. (DnBB)

Alle utlendinger har lukka gardinerMaria Navarro Skaranger: Alle utlendinger har lukka gardiner (bm). Alle som bor på Romsås, er egentlig fra et annet sted. Mariana går på ungdomsskolen og er forelska i Mu2. Storebroren hennes sitter i fengsel, lillebroren sitter bak gardinene. Faren deres tar fram en grønn Bibel og ber når han tror ingen ser ham. «Alle utlendinger har lukka gardiner» er direkte, morsom og ekte. En litterær debut med stor kraft. (DnBB)

Dette livet eller det nesteDemian Vitanza: Dette livet eller det neste (bm). En høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie: Norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria. For ett år siden holdt Demian Vitanza skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel. Der møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i tilsammen over hundre timer. «Dette livet eller det neste» er en roman hovedsaklig basert på den innsattes egen historie. (Forlagets omtale)

Mine brødreAdel Khan Farooq: Mine brødre (bm). Hovedpersonen er i utgangspunktet en vanlig gutt fra Oslos østkant. Han opplever den ene skuffelsen etter den andre, og kjenner seg utenfor alt. Da han opptas i et muslimsk brorskap, føler han seg omsider akseptert. Han føler seg som hjemme. Gradvis går det opp for ham at broskapet derimot er del av en større terrorgruppe, som blant annet hyller terroren i Paris i november 2015. Da politiet en dag banker på døra oppdager han for alvor at brorskapet ikke er det han trodde. Han skjønner han har valgt feil, og må ta et oppgjør. Dette er en fortelling om kjærlighet og brorskap, og om å være norsk minoritetsspråklig ungdom som ikke føler seg hjemme i Norge, uten lojalitetsfølelse til landet og som opplever en sterk indre kulturkonflikt. Den viser hvordan søken etter aksept kan få katastrofal konsekvenser. (DnBB)

thirdThird culture kids: Å vokse opp mellom kulturer (bm). Mange barn og unge vokser opp mellom to kulturer. I denne antologien forteller 30 personer sine historier, bekjennelser, kunstuttrykk og kloke ord som til sammen skaper et portrett av et flerkulturelt Norge. Historiene viser hva flerkultur er og hvordan den arter seg. Her blir det å vokse med flere kulturer satt på dagsorden og synliggjør hvordan det er å vokse opp med en kultur hjemme og en annen utenfor hjemmet. Bidradagsyterne er fra ulike rollemodeller inn felt som mote, musikk, litteratur og samfunnsdebatt som f.eks.: Leo Aikic, Faten Madhi Al-Hussain, Zeshan Shaker, Jonis Josef, Karpe Diem med flere. Dette er en bok for dem som savner forbilder med liknende bakgrunn og hudfarge, samt for dem som er nysgjerrige på hvem den nye generasjonen med nordmenn er. Sakprosa for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

I morgen vi lerNamra Saleem: I morgen vi ler (bm). Samina har ikke sett familien sin på mange år, etter at hun ble gravid med en ikke-muslimsk nordmann. Etter dette har foreldrene kuttet henne ut av livene sine, og fortalt andre pakistanere at datteren deres er død. Nå er hun på vei til dem, med sin fem år gamle datter, Selma. I «I morgen vi ler» får leseren et innblikk i en ung kvinnes søken etter forsoning, etter å ha tatt et oppgjør med en kulturell holdning hun ikke tror på. Ved å kvitte seg med fortiden, håper hun på at framtiden skal bli bra. Dette er Namra Saleems første roman. (DnBB)

BerøringsangstArild Dahl: Berøringsangst (bm). En roman om innvandringen – sett med norske øyne. Berøringsangst er fortellingen om Helene som frykter at hennes forelskede datter ikke skal få det godt hvis hun følger hjertet. Med skarp penn tar forfatteren for seg vanskelige kulturkollisjoner som kan oppstå i familien. Boken er en nærgående skildring av Helene, som alltid har stilt seg positiv til innvandringen, men som nå møter seg selv i døren. For Helene blir det en følelsesmessig oppdagelsesreise, med selverkjennelse og oppgjør med tidligere holdninger. Berøringsangst er en urovekkende roman som vil engasjere. (DnBB)

SkamMina Bai: Skam (bm). En sterk historie om hvordan en innvandrer kan møte og se det norske samfunnet. Men ikke minst er det også en fortelling vi alle kan kjenne oss igjen i, på den veien vi går for å finne den vi er. (DnBB)

Khemiri Hassan: Et øye rødt (oversatt). Halim er andregenerasjon innvandrer og er araber og svensk på samme tid. Han går på skolen, hjelper faren i butikken og vrenger både hjernen og språket for å finne sin plass i verden. Han har gjennomskuet alt. Han har gjennomskuet Integreringsplanen, han har gjennomskuet hvorfor svenskene sier de skal slå ham «gul og blå» og han har gjennomskuet faren, som bare prater om hvor viktig det er å snakke godt svensk. (DnBB)

BattleMaja Lunde: Battle (bm). Amalie bor på beste vestkant i Oslo. Hun er jenta som har alt, utseende, penger, kjekk kjæreste og et stort dansetalent. Da faren går konkurs raser Amalies verden sammen. De må flytte fra vestkanten til østkanten. Amalie forsøker i det lengste å late som om ingenting har skjedd. Men så møter hun Mikael, som er helt annerledes enn noen andre hun har kjent. Mikael danser hip-hop og er best til å battle, en kamp hvor utøverne konkurrerer i hvem som er best til å danse. Amalie må for første gang i livet virkelig tørre å kjenne etter hvem hun selv er, tørre å stole på sine egne følelser og tørre å bryte regler. Dette er en historie om dobbeltliv, dans og kjærlighet. Fortelling for ungdomstrinnet. (DnBB)

Nasim Karin: Izzat. For ærens skyld (bm). Izzat betyr ære på urdu,og det er Noreens families ære det er snakk om. Hun er 17 år, pakistansk og norsk, oppvokst mellom to kulturer. Presset på skolen og hjemme blir for mye for henne og hun blir syk og «vanskelig». Forholdet til faren utvikler seg til ren konflikt, og etter å ha blitt mishandlet av faren, griper barnevernet inn. Hun elsker faren over alt på jord og reiser til Pakistan med ham i et forsøk på å lege sår og finne røtter. Der føres Noreen inn i et tvangsekteskap med vold, men med sin siste rest av stolthet og trass rømmer hun, og setter famliens ære på spill. (DnBB)

Romeo Gill: Harjeet (bm). India, 1973. Harjeet Singh er en ung sikh. Han er gift og far til to små gutter. En dag får Harjeet et tilbud om å dra til Norge hvor kan han jobbe på fabrikk og tjene like mye på en måned som han gjør på et helt år i militæret. Etter planen skal han komme tilbake etter to år. Hjemme i landsbyen venter sønnene spent på at faren skal komme hjem. En roman om oppvekst og dagligliv på landsbygda i Punjab i en global brytningstid. Frittstående fortsettelse i Ung mann i nytt land, 2011. (DnBB)

Kazzab Al-Abyad: Fundamentalt nå (bm). Jeg-fortelleren er norsk-irakeren Nabil som bor i Oslo. Han savner moren som har forsvunnet. Søsteren har klart å tilpasse seg, men faren har gitt litt opp, så Nabil prøver å være familiens overhode. Men han føler seg ikke helt frisk og dessuten er faren sannsynligvis med i en frigjøringsorganisasjon for Irak. Romanen er en studie av flerkulturell identitet og «om å formatere seg selv fra innsiden og ut». (DnBB)

Roda Ahmed: Forberedelsen (bm). Zara vokser opp i Norge, og blir preget både av det norske samfunnet og bestemoras historier fra ørkenlandet Somalia. Foreldrene planlegger å gifte bort Zara til en passende mann, men Zara er interessert i norske Edvard. Romanen handler om å vokse opp med røtter i en kultur og livet i en annen. Dette er forfatterens debut. (DnBB)

Simon Stranger: Barsakh (bm). Som tenåringsjenter flest er Emilie opptatt av hvordan hun ser ut. Av klær, kropp og kalorier. Men Emilie går lenger. Hun trener hver dag og spiser så lite som mulig. Hvert måltid er en kamp. Nå er Emilie på ferietur med familien sin på Gran Canaria. Etter en lunsj legger hun ut på en joggetur. Samtidig driver en båt med afrikanske flyktninger med havstrømmene bare noen kilometer unna. Snart skal livene deres møtes. (DnBB)

Gunn Marit Nisja: Naken i Hijab (bm). Live reiser sammen med en venninne på en etterlengtet ferie til det eksotiske Egypt. Det blir en reise som skal treffe Live rett i hjertet. En overveldende romanse utvikler seg mellom henne og den lokale Kareem. Men valgene Live nå tar, skal komme til å sende henne i møte med et Egypt hun ikke kjenner, et tradisjons bundet samfunn som stadig ligger og gnager mot den skinnende turistkulturen i Luxor by. En forelsket Live gifter seg med Kareem og flytter inn i hans familie hjem, etter å ha skrevet under på en ekteskapskontrakt som blir fatal. Det tar ikke lang tid før hun er fanget i hijab, og finner seg i handlinger fra Kareem som hun aldri ville akseptert i Norge. Etter å ha født sin datter forstår Live at hun må flykte fra en kultur som truer med å ødelegge både henne og den nyfødte ungen. Dette er en unorsk og vakker roman om en ung kvinnes kamp for kjærligheten og for sitt barn. (DnBB)

OlivensteinenGunn Marit Nisja: Olivensteinen (bm). Vertshuset Tree of Life ved Gizapyramidene i Egypt er et hus med to personligheter. Et livlig samlingspunkt for lettkledde turister og et strengt, privat familieliv der spesielt datterens ære voktes. Hoda er 18 år og rives mellom de to kulturene. Da familien presenterer henne for ekteskapskandidater, føler hun seg langt ifra klar. Hos Hoda vokser helt andre følelser. Journalisten Sigrid Lien skal rapportere fra den arabiske våren, men når hun flytter inn i familiens vertshus får hennes norske frigjorthet fatale følger. I Olivensteinen vender Gunn Marit Nisja tilbake til det varme Egypt vi fikk møte i hennes debutroman Naken i hijab. Romanen er solgt i over 20 000 eksemplarer og ble nominert til Bokhandlerprisen. (DnBB)

Pakkis

Khalid Hussain: Pakkis (bm). Sajjad er 15 år. På skolen er han vanlig norsk-talende ungdom, har olabukser, spiller fotball, og går på fest. Hjemme er pakistansk kultur lov. Livet er tøft for en unggutt som er splittet mellom to kulturer. En dag kommer krisen for fullt. Faren vil ta han med til Pakistan for å gifte han bort. Og hvilket språk skal han snakke? Norsk? Urdu? Urdu kan han hverken lese eller skrive. Men han er pakistaner, det forteller det norske samfunnet ham. (DnBB)

Kjell Kristensen: Solas sønn og månens datter: I gode og onde dager (bm). 1. bind i romanen, bygget på dokumenter og sagn fra 1700-tallet. Tenåringsjenta Birte Andersdatter og hennes familie bryter opp fra Rørostraktene og rydder nytt land i Ballangen. I utmarka treffer Birte samegutten Niilas, og de to blir raskt forelsket i hverandre. Men alliansen er umulig. Samene var hedninger, og hadde hevd på jakt- og beiteområder som de norske la under seg. Deres kjærlighet må holdes hemmelig for enhver pris, og medfører både ulykker, død og katastrofer. (DnBB)

SaltbingenFrank A. Jensen: Saltbingen (bm). Saltbingen forteller historien om samiske Agnar, som vokser opp i ei lita bygd i Tysfjord i Nord-Norge på 50- og 60-tallet. Hovedtemaet i Saltbingen er rasisme og fremmedfølelse, og boka skilder livet til sjøsamene i Nord-Norge i denne perioden. (DnBB)

Rød høstOlav Nordrå: Rød høst (bm). Utgangspunktet for denne romanen om livet på vidda er de dramatiske begivenhetene som kulminerte i oppstanden i Kautokeino i 1852, da en sameflokk stormet kirkestedet og tok lensmannen og en brennevinshandler av dage på en brutal måte. Saken endte med at 33 samer kom for retten, tiltalt for mord, mordbrann og vold; to av anførerne ble henrettet, tre andre dødsdømte ble benådet til livsvarig fengsel. (Forlagets omtale)

victoriaKnut Hamsun: Victoria (bm). Johannes, møllerens sønn, og Victoria, slottsherrens datter, elsker hverandre, men ytre vanskeligheter stiller seg i veien. Den sosiale avstanden mellom dem er for stor, og Victoria blir tvunget til å forlove seg med den rike Otto (DnBB).

Knut Hamsun: Benoni (bm). Postbudet Benoni Hartvigsen arbeider seg opp til å bli kompanjong til handelsmann Ferdinand Mack på Sirilund. Benoni og prestedatteren Rosa blir forlovet, men snart svikter hun ham til fordel for gamlekjæresten, prokurator Arentsen. (DnBB)

Knut Hamsun: Rosa (bm). Denne skildringen fra Nordland, forteller om Benoni og Rosa, to mennesker med forskjellig sosial stand og dannelse, som forlover seg. Her finner en flere personer fra Hamsuns tidligere romaner: Mack, Munken Vendt, Edvarda og Glahn. Boka er en fortsettelse av «Benoni.» (DnBB)

Oversatt

ereElif Shafak: Ære (oversatt). I en kurdisk landsby ved Eufrats bredd blir tvillingsøstrene Pembe og Jamila født i 1945. Som voksen følger Pembe sin mann til London, der de starter et nytt liv med de tre barna sine. Men Tyrkia og tradisjonene bærer de med seg i blodet. Den eldste sønnen minnes hjemlandet og føler at han er blitt utsatt for et stort svik. Søsteren er lojal og trofast til tross for smerten og kjærlighetssorgen hun bærer på. Og yngstemann, som er født i London, er sky og annerledes. Barna er fanget i fortiden, og en dag blir livet deres smadret og forandret av et brutalt drap. Elif Shakira har skrevet en rekke romaner og vunnet flere priser. For «Bastarden i Istanbul» (2008) ble hun stilt for retten i Tyrkia. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sallalley Rooney: Alle andre (oversatt). Connell og Marianne vokser opp i den samme lille byen i Irland, men likheten stopper også der. De tilhører to ulike verdener, og den sterke tiltrekningen mellom skolens kjekkeste gutt og den rike, venneløse jenta må for all del holdes skjult. Når de møtes igjen på Trinity College i Dublin, er rollene byttet om, men tiltrekningen mellom dem er fortsatt like sterk og like komplisert. «Alle andre» er en kjærlighetshistorie om hvordan en person kan endre livet til et annet menneske, om forholdet mellom sex og makt og om hvilke konsekvenser stolthet og usikkerhet kan få for valgene vi tar. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et havTahereh Mafi: Et hav av kjærlighet (bm). Året er 2002. Det har gått ett år siden 11. september-angrepene, og det amerikanske samfunnet er fremdeles preget av stor politisk uro, noe den unge muslimske jenta Shirin får kjenne på kroppen hver eneste dag. Hun blir utsatt for stygge blikk, ekle kommentarer, og til og med vold, på grunn av religionen hennes og hijaben hun går med. Shirin har bygd vegger rundt seg selv for å unngå å bli såret, og det eneste stedet hun virkelig kan være seg selv er på breakdance-øvingene. Men så møter hun Ocean James, som har lyst til å bli ordentlig kjent med Shirin. Shirin blir livredd for hva som kan komme til å skje hvis hun lar Ocean trenge gjennom veggene sine, og hva folk vil komme til å si. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi trengerNoViolet Bulawayo: Vi trenger nye navn (oversatt). For å være med i spillet om landene, må vi velge et land. Alle ønsker å være USA, Storbritannia, Canada, Australia og Sveits. Ingen vil være Kongo, Somalia, Irak, Sudan eller Haiti. Ingen vil engang være det landet vi bor i. Hvem vil bo i et land hvor folk sulter og alt er kaos? Darling og vennene bor på et sted som heter Paradise, men som er så langt fra et paradis du kan komme. Selv om det ikke er så aller verst. De finner på mye gøy, som å leke «finn Bin Laden», stjele frukt og synge Lady Gaga av full hals. De drømmer om reise til paradis, der Madonna, Barack Obama og David Beckham bor. For Darling vil drømmen gå i oppfyllelse. Men i likhet med mange andre som forsøker å skape et nytt liv langt hjemmefra, opplever Darling at det nye paradiset byr på mange utfordringer. Omtalen er utarbeidet av BS.

BareUna LaMarche: Bare i Brooklyn (oversatt). Devorah er en pliktoppfyllende jente som aldri har utfordret de strenge reglene hun har levd under som ultra-ortodoks jøde. Jaxon er en glad, skoleflink gutt som ikke helt skjønner seg på jenter, utenom de fire småsøstrene han deler hus med. Begge har bodd hele livet i Brooklyn, i hver sin ende av samme gate. Likevel har de aldri møtt hverandre tidligere, før denne skjebnesvangre dagen. Da tidenes storm rammer New York, blir de fanget i en heis sammen, og omstendighetene gjør at de må forholde seg til hverandre, enda så risikabelt det er. Selv om det er strengt forbudt for dem å se hverandre, fortsetter Jaxon og Devorah å treffes. Gjennom å gjøre det, risikerer de alt. Skjebnen førte dem sammen. Tiden vil vise om livets harde realiteter vil rive dem fra hverandre. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

eleanorRainbow Rowell: Eleanor & Park (oversatt). 16 år gamle Eleanor har nettopp flyttet til Omaha i Nebraska sammen med moren og småsøsknene, og en utilregnelig stefar. Året er 1986. Første dagen hun tar skolebussen til skolen føler hun seg tykk og bortkommen med sitt illrøde hår og buksene som holdes sammen av sikkerhetsnåler. På bussen er det kun en ledig plass. Ved siden av kjekke og kule Park. Han er også utenfor, men på sin egen måte. Dagen etter er plassen ved siden av Park ledig igjen. Langsomt får de øynene opp for hverandre og blir forelsket, slik som den første forelskelsen kan være, når man er 16 år. Både Eleanor og Park er kloke nok til å vite at den første kjærligheten sjelden varer, men de er likevel modige og desperate nok til å forsøke. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

The hateAngie Thomas: The Hate U Give (oversatt). Seksten år gamle Starr lever i to verdener – det fattige nabolaget hvor hun er født og oppvokst og den snobbete videregående skolen i forstaden. Balansen mellom disse to blir snudd på hodet når Starr er det eneste vitnet til at hennes beste venn Kahlil, blir skutt av en politimann. Det Starr sier om hendelsen kan ødelegge samfunnet der hun bor. Det kan også sette henne i livsfare. Romanen er inspirert av bevegelsen Black Lives Matter, og er en historie om fordommer og kampen for rettferdighet. Filmrettighetene til boka har blitt solgt til Fox. Omtalen er utarbeidet av BS.

Se flere titler hos Deichmanske bibliotek og på Sølvberget

Sekundærlitteratur:

Lenker til masteroppgaver med dette temaet

2 kommentarer

  1. Tilbaketråkk: Kulturmøte | Temabank

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s