Kulturmøte

Ulike typer kulturmøter har blitt skildret i litteraturen opp gjennom tidene, og globaliseringen i vår moderne tid har ført til at kulturmøter fremdeles er et aktuelt tema å arbeide med i fordypningsoppgaven. Temaet kan gi oss bedre forståelse for kulturer i ulike verdensdeler, mellom ulike land, mellom ulike etniske og sosiale grupper i et land og i en tidsepokes kultur. Noen av bøkene vi anbefaler i arbeidet med fordypningsoppgaven har perspektiver på dette. I flere av bøkene vi har foreslått, kan du lese om hvordan samtidas kultur møter en ny og mer moderne kultur og hvilke problemer noen forfattere mener en slik form for kulturmøter har ført til eller kan føre til. I nordisk litteratur er møte mellom den samiske og den norske kulturen skildret i noen av verkene. Du vil også finne bøker som problematiserer og skildrer møte mellom ulike sosiale grupper i det norske samfunnet, og som gir politiske, etniske, religiøse, etiske og andre samfunnsmessige perspektiver på kulturmøter.

Det vi her kaller moderne migrasjonslitteratur er skrevet av forfattere i vår tid med innvandrerbakgrunn i landet de bor i. I Norge har flere første- og andregenerasjon innvandrere i nyere tid skrevet om hvordan det er å være innvandrer i Norge og om identitetsproblematikk knyttet til dette. Migrasjonslitteraturen har bidratt med nye emner og litterære tradisjoner fra andre land, og på denne måten vært med på å berike norsk litteratur.

Utgangspunktene for en fordypingsoppgave om kulturmøter er mange, og ulike bøker tar opp ulike temaer og sider ved det å være første-  og andregenerasjon innvandrer. Et relevant utgangspunkt kan være å finne ut om første- og andregenerasjon innvandrere beskriver kulturmøter og identitet på samme måte eller ulikt, og videre hva som er likt og forskjellig i bøker til innvandrere med ulik generasjonsbakgrunn.

Et annet utgangspunkt kan være å lese romanen Pakkis av Khalid Hussain, som ble utgitt i 1986 og regnes som ”klassikeren” i moderne norsk migrasjonslitteratur. Denne romanen kan du sammenlikne med en migrasjonsroman fra nyere tid og finne likheter og ulikheter, og gjerne med vekt på et relevant perspektiv eller tema i bøkene.

Det er også mulig å lese ett eller flere moderne migrasjonsverk og finne ut hvordan manns- og kvinnerollen blir framstilt i bøkene eller hvordan forfattere med innvandringsbakgrunn beskriver kulturmøter i det moderne Norge. Er dette realistisk diktning eller fiksjon helt løsrevet fra virkeligheten? Dette er noe du kan ta stilling til i oppgaven din.

Kilden som linken nedenfor viser til, kan gi deg mer informasjon om migrasjonslitteratur og flere ideer til hvordan du kan skrive en fordypingsoppgave om dette emnet.

Blatná, Terez (2008): Søking etter identitet. Noen aspekter i innvandrerlitteratur i Norge. http://is.muni.cz/th/162490/ff_b/innvandrerlitteratur.pdf. PhDr. Brno: Masarykova univerzita

Under er en liste over bøker du kan bruke i arbeidet med temaet kulturmøte:

Knut Hamsun: Benoni (bm). Postbudet Benoni Hartvigsen arbeider seg opp til å bli kompanjong til handelsmann Ferdinand Mack på Sirilund. Benoni og prestedatteren Rosa blir forlovet, men snart svikter hun ham til fordel for gamlekjæresten, prokurator Arentsen. (DnBB)

Knut Hamsun: Rosa (bm). Denne skildringen fra Nordland, forteller om Benoni og Rosa, to mennesker med forskjellig sosial stand og dannelse, som forlover seg. Her finner en flere personer fra Hamsuns tidligere romaner: Mack, Munken Vendt, Edvarda og Glahn. Boka er en fortsettelse av «Benoni.» (DnBB)

SaltbingenFrank A. Jensen: Saltbingen (bm). Saltbingen forteller historien om samiske Agnar, som vokser opp i ei lita bygd i Tysfjord i Nord-Norge på 50- og 60-tallet. Hovedtemaet i Saltbingen er rasisme og fremmedfølelse, og boka skilder livet til sjøsamene i Nord-Norge i denne perioden. (DnBB)

Pakkis

Khalid Hussain: Pakkis (bm). Sajjad er 15 år. På skolen er han vanlig norsk-talende ungdom, har olabukser, spiller fotball, og går på fest. Hjemme er pakistansk kultur lov. Livet er tøft for en unggutt som er splittet mellom to kulturer. En dag kommer krisen for fullt. Faren vil ta han med til Pakistan for å gifte han bort. Og hvilket språk skal han snakke? Norsk? Urdu? Urdu kan han hverken lese eller skrive. Men han er pakistaner, det forteller det norske samfunnet ham. (DnBB)

Khemiri Hassan: Et øye rødt (oversatt). Halim er andregenerasjon innvandrer og er araber og svensk på samme tid. Han går på skolen, hjelper faren i butikken og vrenger både hjernen og språket for å finne sin plass i verden. Han har gjennomskuet alt. Han har gjennomskuet Integreringsplanen, han har gjennomskuet hvorfor svenskene sier de skal slå ham «gul og blå» og han har gjennomskuet faren, som bare prater om hvor viktig det er å snakke godt svensk. (DnBB)

Frode Grytten: Bikubesong (nyn). Romanen skildrar eitt år i Murboligen, ein arbeidarbustad i Odda. Her er kjærleik, kidnapping, politikk, løgner, utruskap og Ola Nordmann frå Hardanger. Bikubesong er ein kollektivroman om det mytologiske Odda, varmt og utleverande skildra, men også med eit skarpt innsyn i det norske sosialdemokratiet anno 1999. (DnBB)

Lars Ove Seljestad: Blind (nyn). I denne romanen møter vi ein mann som har satsa alt. Og tapt. Vi møter hovudpersonen, juniorprofessor Geir Kinsarvik, den dagen det bryt saman for han. Vi finn han ravande desperat rundt i Bremens gater på leiting etter noe som kan setta han fri frå den smerta han kjenner då sanninga går opp for han. Romanen gir oss innblikk i den vegen som har ført Geir bort frå slekt og venner, fram til den dagen han står åleine att. Tidlegare hendingar ligg som dirrande undertonar i ein roman som skildrar ei nær fortid med realisme og overdrivingar. Dette er forfatterens første roman. (DnBB)

Kazzab Al-Abyad: Fundamentalt nå (bm). Jeg-fortelleren er norsk-irakeren Nabil som bor i Oslo. Han savner moren som har forsvunnet. Søsteren har klart å tilpasse seg, men faren har gitt litt opp, så Nabil prøver å være familiens overhode. Men han føler seg ikke helt frisk og dessuten er faren sannsynligvis med i en frigjøringsorganisasjon for Irak. Romanen er en studie av flerkulturell identitet og «om å formatere seg selv fra innsiden og ut». (DnBB)

Adelheid Seyfarth: Fars hus (bm). Mina bor hos besteforeldrene i Solør ved Finnskogen. Hun er ikke som de andre ungene. Moren bor i Oslo og hun har afrikansk far som hun aldri har møtt eller hørt noe særlig om. Besteforeldrenes ekteskap er preget av det klassesamfunnet de lever i og det preger også Mina. Stille sitter hun bak rundovnen mens bestemoren har kvinnegruppe. Og hun sladrer ikke når bestemoren brenner esken før bestefaren kommer hjem slik at han skal tro hun har bakt pizzaen selv. Hvordan kan Mina bli voksen uten å møte faren sin? På tjueni dager må hun finne han blant tjuefem millioner kenyanere. Hvis han i det hele tatt er i Kenya da. Dette er forfatterens debut. (DnBB)

Nasim Karin: Izzat. For ærens skyld (bm). Izzat betyr ære på urdu,og det er Noreens families ære det er snakk om. Hun er 17 år, pakistansk og norsk, oppvokst mellom to kulturer. Presset på skolen og hjemme blir for mye for henne og hun blir syk og «vanskelig». Forholdet til faren utvikler seg til ren konflikt, og etter å ha blitt mishandlet av faren, griper barnevernet inn. Hun elsker faren over alt på jord og reiser til Pakistan med ham i et forsøk på å lege sår og finne røtter. Der føres Noreen inn i et tvangsekteskap med vold, men med sin siste rest av stolthet og trass rømmer hun, og setter famliens ære på spill. (DnBB)

Romeo Gill: Harjeet (bm). India, 1973. Harjeet Singh er en ung sikh. Han er gift og far til to små gutter. En dag får Harjeet et tilbud om å dra til Norge hvor kan han jobbe på fabrikk og tjene like mye på en måned som han gjør på et helt år i militæret. Etter planen skal han komme tilbake etter to år. Hjemme i landsbyen venter sønnene spent på at faren skal komme hjem. En roman om oppvekst og dagligliv på landsbygda i Punjab i en global brytningstid. Frittstående fortsettelse i Ung mann i nytt land, 2011. (DnBB)

Romeo Gill: Ung mann i nytt land (bm). Midt på 1970-tallet kommer brødrene Akas og Suraj og moren deres til Norge, til Drammen, der faren Haarjet allerede har bodd i noen år. De flytter inn i farens toromsleilighet på Åssiden i Drammen. Romanen forteller ikke bare om Norge sett med unge innvandrerøyne fra 70-tallet, men også om fremveksten av det indiske innvandrermiljøet, og om Akas´ utvikling fra han ankommer som 11-åring, inntil han som 17-åring blir den første inderen til å flytte fra familien sin, idet han ønsker seg utdanning for egen del. Ung mann i nytt land er en gripende beretning om løsrivelse og tilhørighet. Boka er en frittstående fortsettelse av Romeo Gills første roman, Haarjet, som utkom i 2008. (DnBB)

SkamMina Bai: Skam (bm). En sterk historie om hvordan en innvandrer kan møte og se det norske samfunnet. Men ikke minst er det også en fortelling vi alle kan kjenne oss igjen i, på den veien vi går for å finne den vi er. (DnBB)

Eva Nordhaug: Saynab (bm). Dette er beretningen om Saynab som vokser opp i Somalia og Norge. Hele tiden må hun kjempe for den hun vil være. Både i sin egen familie og på Holmlia blant de andre barna. Hun forteller historien sin til forfatteren om hvordan det er å leve med to kulturer. (DnBB)

Vigdis Hjort: Snakk til meg (bm). Hovedpersonen i denne roman er en middelaldrende, forsiktig bibliotekar fra en norsk småby som bor for seg selv. Mannen hennes er død og hun har ikke kontakt med sønnen sin. Hun begynner å tenke tilbake på livet sitt. Har hun vært en humørløs gledesdreper? Hun kjenner en plutselig lengsel etter å la alt fare. Hun reiser til Cuba og der blir hun forelsket i en svart mann som synger og spiller trommer i bakgården på hotellet. Han er svart og fattig og hun er rik men ensom. Deres kjærlighetsforhold blir satt i en større sammenheng, forbrukersamfunnet Norge blir satt opp mot det lutfattige Cuba. (DnBB)

Brynjulf Jung Tjønn: Kinamann (bm). 1983. Tre år gamle Jung Suh-soo blir adoptert fra Sør-Korea til Norge. Han vokser opp i den lille bygda Feios i Sogn og Fjordane og får navnet Gjermund Brekke. Han kjenner seg fremmed hjemme på gården, og som 29-åring etablert i Oslo med kone og barn, sliter han fortsatt med adoptivbakgrunnen. (DnBB)

Roda Ahmed: Forberedelsen (bm). Zara vokser opp i Norge, og blir preget både av det norske samfunnet og bestemoras historier fra ørkenlandet Somalia. Foreldrene planlegger å gifte bort Zara til en passende mann, men Zara er interessert i norske Edvard. Romanen handler om å vokse opp med røtter i en kultur og livet i en annen. Dette er forfatterens debut. (DnBB)

Simon Stranger: Barsakh (bm). Som tenåringsjenter flest er Emilie opptatt av hvordan hun ser ut. Av klær, kropp og kalorier. Men Emilie går lenger. Hun trener hver dag og spiser så lite som mulig. Hvert måltid er en kamp. Nå er Emilie på ferietur med familien sin på Gran Canaria. Etter en lunsj legger hun ut på en joggetur. Samtidig driver en båt med afrikanske flyktninger med havstrømmene bare noen kilometer unna. Snart skal livene deres møtes. (DnBB)

Ann Helen Laestadius: Sms från Soppero (svensk): Trettonåriga Agnes lär sig samiska i smyg. Riktigt spännande blir det när hon börjar messa med en snygging i byn Soppero. Men det är inte alldeles okomplicerat. Hur samisk är Agnes egentligen, och hur ska hon vara som same? Och kommer kompisarna hemma i Solna att förstå? (DnBB)

Gunn Marit Nisja: Naken i Hijab (bm). Live reiser sammen med en venninne på en etterlengtet ferie til det eksotiske Egypt. Det blir en reise som skal treffe Live rett i hjertet. En overveldende romanse utvikler seg mellom henne og den lokale Kareem. Men valgene Live nå tar, skal komme til å sende henne i møte med et Egypt hun ikke kjenner, et tradisjons bundet samfunn som stadig ligger og gnager mot den skinnende turistkulturen i Luxor by. En forelsket Live gifter seg med Kareem og flytter inn i hans familie hjem, etter å ha skrevet under på en ekteskapskontrakt som blir fatal. Det tar ikke lang tid før hun er fanget i hijab, og finner seg i handlinger fra Kareem som hun aldri ville akseptert i Norge. Etter å ha født sin datter forstår Live at hun må flykte fra en kultur som truer med å ødelegge både henne og den nyfødte ungen. Dette er en unorsk og vakker roman om en ung kvinnes kamp for kjærligheten og for sitt barn. (DnBB)

OslostanerNoman Mubashir: Oslostaner (bm). De to norskpakistanske kameratene Momi og Rumi driver den populære nattklubben Casual & Curry. De shopper i London, bor i minimalistiske designleiligheter i Nydalen, danser til bangrarytmer og omgir seg med landets vakreste damer. Men da Rumi forelsker seg i underskjønne Rubina blir han ført rett inn i den fundamentalistiske organisasjonen Muslim by nature. Momi blir tvunget til å tenke over hva vennskap er, hva kjærlighet er og hva det vil si å være ung muslim i Norge i dag. (DnBB)

Alle utlendinger har lukka gardinerMaria Navarro Skaranger: Alle utlendinger har lukka gardiner (bm). Alle som bor på Romsås, er egentlig fra et annet sted. Mariana går på ungdomsskolen og er forelska i Mu2. Storebroren hennes sitter i fengsel, lillebroren sitter bak gardinene. Faren deres tar fram en grønn Bibel og ber når han tror ingen ser ham. «Alle utlendinger har lukka gardiner» er direkte, morsom og ekte. En litterær debut med stor kraft. (DnBB)

Karin og KareemMattis Øybø: Karin og Kareem (bm). Den unge filmregissøren Kareem er i Oslo for å være gjest på Film fra Sør-festivalen. Karin studerer fransk og arbeider som værdame på TVNorge. Etter at ekskjæresten hennes har lagt ut en sexvideo av dem på nettet har berømmelsen gitt henne to og en halv million treff på Google. Kareem skal tilbringe ett døgn i Oslo, og i løpet av den tiden treffer han Karin. (Forlagets omtale)

I morgen vi lerNamra Saleem: I morgen vi ler (bm). Samina har ikke sett familien sin på mange år, etter at hun ble gravid med en ikke-muslimsk nordmann. Etter dette har foreldrene kuttet henne ut av livene sine, og fortalt andre pakistanere at datteren deres er død. Nå er hun på vei til dem, med sin fem år gamle datter, Selma. I «I morgen vi ler» får leseren et innblikk i en ung kvinnes søken etter forsoning, etter å ha tatt et oppgjør med en kulturell holdning hun ikke tror på. Ved å kvitte seg med fortiden, håper hun på at framtiden skal bli bra. Dette er Namra Saleems første roman. (DnBB)

BerøringsangstArild Dahl: Berøringsangst (bm). En roman om innvandringen – sett med norske øyne. Berøringsangst er fortellingen om Helene som frykter at hennes forelskede datter ikke skal få det godt hvis hun følger hjertet. Med skarp penn tar forfatteren for seg vanskelige kulturkollisjoner som kan oppstå i familien. Boken er en nærgående skildring av Helene, som alltid har stilt seg positiv til innvandringen, men som nå møter seg selv i døren. For Helene blir det en følelsesmessig oppdagelsesreise, med selverkjennelse og oppgjør med tidligere holdninger. Berøringsangst er en urovekkende roman som vil engasjere. (DnBB)

Mine brødreAdel Khan Farooq: Mine brødre (bm). Hovedpersonen er i utgangspunktet en vanlig gutt fra Oslos østkant. Han opplever den ene skuffelsen etter den andre, og kjenner seg utenfor alt. Da han opptas i et muslimsk brorskap, føler han seg omsider akseptert. Han føler seg som hjemme. Gradvis går det opp for ham at broskapet derimot er del av en større terrorgruppe, som blant annet hyller terroren i Paris i november 2015. Da politiet en dag banker på døra oppdager han for alvor at brorskapet ikke er det han trodde. Han skjønner han har valgt feil, og må ta et oppgjør. Dette er en fortelling om kjærlighet og brorskap, og om å være norsk minoritetsspråklig ungdom som ikke føler seg hjemme i Norge, uten lojalitetsfølelse til landet og som opplever en sterk indre kulturkonflikt. Den viser hvordan søken etter aksept kan få katastrofal konsekvenser. (DnBB)

Dette livet eller det nesteDemian Vitanza: Dette livet eller det neste (bm). En høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie: Norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria. For ett år siden holdt Demian Vitanza skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel. Der møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i tilsammen over hundre timer. «Dette livet eller det neste» er en roman hovedsaklig basert på den innsattes egen historie.

OlivensteinenGunn Marit Nisja: Olivensteinen (bm). Vertshuset Tree of Life ved Gizapyramidene i Egypt er et hus med to personligheter. Et livlig samlingspunkt for lettkledde turister og et strengt, privat familieliv der spesielt datterens ære voktes. Hoda er 18 år og rives mellom de to kulturene. Da familien presenterer henne for ekteskapskandidater, føler hun seg langt ifra klar. Hos Hoda vokser helt andre følelser. Journalisten Sigrid Lien skal rapportere fra den arabiske våren, men når hun flytter inn i familiens vertshus får hennes norske frigjorthet fatale følger. I Olivensteinen vender Gunn Marit Nisja tilbake til det varme Egypt vi fikk møte i hennes debutroman Naken i hijab. Romanen er solgt i over 20 000 eksemplarer og ble nominert til Bokhandlerprisen. (DnBB)

Se flere titler hos Deichmanske bibliotek

Sekundærlitteratur:

Reklamer

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s