Kvinnen skildret av kvinnen

Under finner du bøker som skildrer kvinner i litteraturen. Velg to romaner, gjerne en eldre og en ny, og se på hvordan kvinnen beskrives. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglæreren din.

Kathrine Nedrejord: Forvandlinga (bm). K. er forfatter, og til vanlig bor hun i Paris. Etter at hun blir utsatt for en overfallsvoldtekt, drar hun tilbake til Oslo. Hun får i oppgave å passe søsterens hund, og det trekker henne ut av leiligheten, ut i byen og inn i en slags form for normalitet. Som forfatter er K. vant til å bestemme hendelsesforløp: hvem som får inngå i handlingen, hvordan språket skal brukes. Men overgrepet er ikke en historie hun valgte, og det krever mye å finne et språk for erfaringen og tiden som skal komme. Omtalen er utarbeidet av BS.

Linn Ullmann: Jente, 1983 (bm). En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.

Heidi Furre: Makta (bm). Romanen «Makta» handlar om småbarnsmora Liv som forsøkjer å ta tilbake kontrollen over sitt eige liv. I femten år har ho bore på ei hemmelegheit. Som student blei ho valdteken av ein mann som ho frivillig blei med heim. No har ho ein mann og to barn. Ho har aldri snakka om den traumatiske hendinga med nokon, sjølv om den framleis pregar livet hennar kvar dag. Ho meiner til og med at ho kan kjenne igjen andre som har blitt valdteken, for ho kan sjå smerta i fjeset deira. Romanen krinsar rundt spørsmålet: Korleis skal ein gå vidare etter å ha blitt utsett for vald? For lesaren ligg noko av spenninga i det om Liv kjem til å fortelje nokon om det som har hendt. Vil ho makte å ta makta tilbake? Omtalen er utarbeidd av BS.

Maria Navarro Skaranger: Emily forever (bm). Pablo forsvinner ut av døra en dag. Igjen sitter nitten år gamle Emily som er syv måneder på vei. Pablo, som er faren til barnet, vil ikke ha noe med dem å gjøre. Emily jobber på Kiwi, og det er mange rundt henne som passer på henne, blant annet sjefen hennes og naboen. Emily har selv vokst opp alene med moren sin, og nå flytter moren hjem til henne for å hjelpe henne den siste tiden frem mot fødselen. Men Emily må også finne frem til styrken i seg selv. Romanen er en fortelling om klasse, om hverdag, om hvordan man blir sett av andre – og om hvordan man ser seg selv. Her finnes livsglede, glødende opprørstrang, trassig solidaritet og skarp humor. Maria Navarro Skaranger har tidligere gitt ut «Alle utlendinger har lukka gardiner» som hun fikk Debutantprisen for i 2015. Romanen ble også nominert til Tarjei Vesaas debutantpris samme år. Omtalen er utarbeidet av BS.

Johanna Frid: Nora, eller brenn Oslo brenn (oversatt). Johanna er svensk og er sammen med Emil som er dansk, og som har en ekskjæreste Nora som er norsk. Nora er alt Johanna drømmer om å være, vakker, norsk, offentlig elsket i sosiale medier. Da Johanna tilfeldigvis finner ut at Emil og Nora skal møtes, drives hun av raseri og sjalusi og innleder en intens undersøkelse av Nora på Instagram. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nina Lykke: Full spredning (bm). Elin har vært fastlege i snart tjue år. Ingen kjenner bedre enn en fastlege hvilke trender som til enhver tid befolkningen er opptatt av. Overskrifter i avisene og på nettet om glutenfritt, sukkerfritt, laktosefritt, får friske mennesker til å tro at hvis de følger disse rådene, så faller livene deres på plass. Hva hjelper det at hun forteller de middelaldrene at det å bli sliten, er en naturlig del av aldringsprosessen. Folk tror at det med aldring eller døden, det skjer ikke med dem. Elin er gift med Aksel, men så tar eks’en Bjørn kontakt på Facebook og da blir livet hennes snudd opp ned. (Omtalen er utarbeidet av BS).

Linnea Myhre: Meg, meg, meg (bm). Dette er en bok om en ung kvinnes fortelling om å bli voksen. Klokken tikker for å finne ut hvem hun er og ønsker å bli. Hun er redd for å forlate barndommen og redd for det som venter. Hun blir med kjæresten til LA. Han har en jobb å gå til, men hun er bare med. På mobilen får hun varsler når Britney Spears legger ut noe på Instagram. Jakten på tenåringsidolet fører henne tilbake til sin egen barndom. Hun leter etter svar, seg selv og Britney. Dette er en fortelling om en ung kvinne i en rastløs tid, om skjønnhetsjag, press, forventninger og voksesmerter. (DnBB)

Marie Aubert: Voksne mennesker (bm). Ida er enslig, barnløs og i sin beste alder. Hun er på vei til hytta, hennes ferieparadis, for å feire morens 65-årsdag. Dit kommer også søsteren Marthe med samboeren. Marthe har «alltid» hatt kjærester, mens Ida venter fortsatt på den rette. Hun har undersøkt muligheten for å få fryst ned egg til senere bruk, hvis hun skulle finne den rette. Det som skulle være fine feriedager, blir ødelagt av Marthes strålende nyheter – hun og samboeren venter barn. (Omtalen er utarbeidet av BS).

Linn Strømsborg: Aldri, aldri, aldri (bm). Jeg-fortelleren har vært sammen med samboeren Phillip i åtte år, og helt frem til nå har de vært enige om at de ikke skal ha barn. Hun er fast bestemt på valget sitt, men verken Philip, venner, kolleger, familiemedlemmer eller moren hennes vil slå seg til ro med valget hennes, og de bedyrer at en ikke kan leve et fullverdig liv uten barn. Det tabubelagte valget hennes gjør at hun havner i vanskelige situasjoner, blant annet med en tidligere kollega som sier hun blir uvel når hun møter mennesker som ikke vil ha barn. Boken utforsker morsrollens mange aspekter og valget om barnløshet (DnBB)

Kathrine Nedrejord: Forvandlinga (bm). K. er forfatter, og til vanlig bor hun i Paris. Etter at hun blir utsatt for en overfallsvoldtekt, drar hun tilbake til Oslo. Hun får i oppgave å passe søsterens hund, og det trekker henne ut av leiligheten, ut i byen og inn i en slags form for normalitet. Som forfatter er K. vant til å bestemme hendelsesforløp: hvem som får inngå i handlingen, hvordan språket skal brukes. Men overgrepet er ikke en historie hun valgte, og det krever mye å finne et språk for erfaringen og tiden som skal komme. Omtalen er utarbeidet av BS.

Monica Isakstuen: Vær snill med dyrene (bm). De klarte det ikke. Karen klarte det ikke. Og nå er familien i oppløsning. Familieterapeuter og venninner kommer med ord som skal hjelpe: fordeling, tilknytning, mekling, transittfase. Karen lytter til dem, som en moderne kvinne skal, men innvendig er hun i opprør: barnet er mitt, det er jeg som er dets mor! For er datteren fortsatt Karens når hun er hos faren? Og hvis man er mor den ene uken, hva er man da den andre? «Vær snill med dyrene» er en roman om å befinne seg i ruinene av et ekteskap sammen med den man bryr seg aller mest om – annenhver uke. Omtalen er utarbeidet av BS.

Monika Isakstuen: Rase (bm). Romanen viderefører noe av tematikken fra Isakstuens forrige roman, «Vær snill med dyrene», som utforsket det eksistensielle i å være deltidsforelder for et småbarn. I «Rase» møter vi en hovedperson som inngår i en ny familiekonstellasjon, med nye barn, ny mann. Hun føler på et sinne som truer med å boble over mot dem alle, disse menneskene som hun setter aller høyest. Hvor kommer dette raseriet fra, og hvordan skal hun leve med det? Romanen utforsker det selvutslettende, frustrerende, hverdagshåpløse og selvbevisste i hvordan man som individ forholder seg til barneoppdragelse, familie og seg selv som menneske.

Heidi Furre: Parissyndromet (bm). Parissyndromet åpner med at ei ung jente sier adjø til alt og alle hun kjenner og drar til Paris hvor hun kjenner ingen. Hun har ingen store planer. Lære seg fransk, jo, men det er ikke så viktig. Mest vil hun bare ut. Bort. Men kanskje uten å vite hvorfor. Så treffer hun et nytt menneske. Så et nytt menneske til. En liten jobb får hun seg også. Og plutselig har livet forandret seg. Og det er bra. Og det er ikke like bra. For hun savner hjemme også. Hun savner bestemor. Hun savner Benedikte. Og hun savner ham. Han som lot henne dra. Han hun skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg fordi: Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handler om å komme overens med seg selv og de forventningene til livet vi ikke visste vi hadde. Heidi Furre er født i 1986 på Stord og bor i Oslo. «En nydelig, varm og kjærlighetsfull tekst som rører ved meg og holder meg fast helt igjennom.» – Hanne Ørstavik. (Forlagets omtale)

Selma Lønning Aare: Jeg kommer snart (bm). Julie har faket orgasmer helt siden hun debuterte seksuelt, men en dag går hun lei – lei av å late som. Hun låser seg inne på soverommet med proviant, babyolje og Mr. Rabbit – en vibrator med 30 dagers orgasmegaranti fra Kondomeriet. Mens hun ligger der, begynner hun å tenke over sin seksuelle historie: kjærester, tilfeldige forbindelser og ikke minst mannen hun giftet seg med. Sistnevnte surrer utenfor døren sammen med tre barn og en seksuelt velfungerende au pair fra Ukraina, og alle lurer de på hvorfor Julie ikke «kommer snart». Jeg kommer snart er en mørk komedie om samfunnets forventninger til kvinnen – og kvinnens forventninger til seg selv. (Forlagets omtale)

Herbjørg Wassmo: Dinas bok: Dinas bok er den første boken i historien om Dina og hennes slekt. Dina er en sterk kvinneskikkelse som står levende fram i nordnorsk landskap og miljø på 1800-tallet. I hennes tidlige barndom inntreffer en fryktelig hendelse som forfølger henne hele livet. Hun blir et merkverdig og på mange måter også farlig og utsatt menneske, som får stor makt over skjebnen til dem som omgir henne. Romanen tar opp temaer som svik og skyld, sorg og lidelse, og skildrer en umettelig sanselig livsutfoldelse. Historien om den egenrådige kvinneskikkelsen Dina i spennet mellom nordnorsk natur og københavnsk byliv har siden utgivelsen av Dinas bok i 1989 fascinert flere generasjoner av lesere. (Forlagets omtale)

Torborg Nedreaas: Av måneskinn gror det ingenting (bm)  Boken forteller historien om en ensom og umoden ung kvinnes forhold til en gift mann, og om hennes lengsel etter ømhet og kjærlighet. Hun blir gravid, men i stedet for å la seg dra ned i fornedrelsen, reiser hun seg i opprør mot urettferdigheten og umenneskeligheten (DnBB).

Amalie Skram: Forrådt (bm). Ory gifter seg bare 17 år gammel, og går rett fra barneværelset over til ektesengen om bord på skipet til ektemannen, 30 år gamle kaptein Riber. Ekteskapet er i utgangspunktet dømt til å mislykkes, og skipsreisene de legger ut på, fortoner seg i stadig større grad som levende mareritt for begge ektefellene. Boken er en roman om kvinners lange vei til frigjøring, og regnes som et svært sentralt verk innen naturalismen og den kvinnefrigjørende litteraturen. (Forlagets omtale)

Amalie Skram: Lucie (bm). Lucie utkom i 1888 og er en klassiker i norsk litteratur om kvinner og hykleriske ekteskap. Lucie er en livsglad og frimodig dansepike på Tivoli, og advokat Theodor Gerner blir stormende forelsket i henne. Men han synes ikke det passer seg å gifte seg med sin elskerinne – hva vil vennene si? Og likevel, han klarer ikke å være henne foruten. Slik blir Lucie fru Gerner og flytter til Inkognitogaten. Hun kommer inn i advokatens omgangskrets: et snobbet og innestengt miljø, der ikke minst misunnelige fruer gjør hva de kan for å kvele livsmotet hos den vakre «Tivolifrua». (Forlagets omtale)

Sigrid Undset: Jenny (bm). Det er kveld i Roma i begynnelsen av det 20. århundre da to unge mennesker møtes på gaten: forskeren Helge Gram og billedkunstneren Jenny Winge. De innleder et forhold, og da de møtes igjen i Kristiania, blir Jenny presentert for Helges familie. Helges foreldre lever i et uhyggelig ekteskap som tydelig har preget hans oppvekst. Det blir også en stor belastning i forholdet mellom Helge og Jenny, og de går fra hverandre. Jenny oppdager imidlertid at hun har mye til felles med Helges far. Dermed forlater Gert Gram sin kone. (Forlagets omtale)

Camilla Collett: Amtmannens døtre (bm). Emnet i Amtmannens døtre er gammelt som diktningen selv – unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke. Amtmann Ramms fire døtre skulle etter tidens syn ha de beste forutsetninger for å seire i denne kampen. De er vakre og musikalske og er i det velstående og kultiverte hjemmet blitt oppdratt etter de anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Gjennom fortellingens gang utvikler forfatteren hvorfor de likevel måtte bli ulykkelige – nettopp fordi de så fullkomment var tilpasset det anerkjente kvinneideal. Boken ble utgitt anonymt i 1854–55. Denne utgaven, som kommer i forbindelse med 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel, har etterord av litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin. (Forlagets omtale)

Se bøker om kvinnerollen på Sølvberget
Se bøker om kvinnerollen på Deichmanske

 

• Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk
• Har vi ikke boka di? Kanskje de har den på biblioteket på Finnsnes eller i Sørreisa

Sekundærlitteratur:

• Andersen, Per Thomas (2009): Norsk Litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforl.
• Rottem, Øystein (1998):Etterkrigslitteraturen. Oslo: Cappelen
• Beyer, Edvard (1995): Norges litteraturhistorie. 4. utg. Oslo: Cappelen
• Hagen, Sejersted og Aaslestad (2009): Den norske litterære kanon. Oslo: Aschehoug

• Aasen, Elisabeth (1986): Kvinners spor i skrift. Oslo: Samlaget
• Engelstad, Irene & Øverland, Janneken (1981): Frihet til å skrive. Artikler om kvinnelitteratur fra Amalie Skram til Cecilie Løveid. Oslo: Pax
• Lervik, Åse Hiort (1985): Evig din. Om kjærlighet hos kvinnelige forfattere ca. 1870-1907. Oslo: Universitetsforlaget
• Engelstad, Irene mfl. (red.)(1988): Norsk kvinnelitteraturhistorie. Oslo: Pax
• Norheim, Martha (2007): Røff guide til samtidslitteraturen. Oslo: Samlaget

• Store norske leksikon: nettutgave
• Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST
• Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
• Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no
• Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
• Du finner også bokanmeldelser på Boknett.no og i Bokavisen
• Artikler om bøkene finner du i NORART

Reklame