Metoo

Feministisk litteratur blomstrer i etterkant av #metoo. Under finner du et knippe tekster med dette som tema. Velg to bøker og undersøk hvordan #metoo-problematikken skildres i disse.

Nils-Øivind Haagensen: Sangria i parken (bm). Hva er det rette å gjøre når man sitter i parken og ser en venn legge hånden i skrittet til en felles venninne? Venninnen reagerer jo ikke særlig, så kanskje man bare skal overse det? Eller burde man kanskje si noe likevel? Aksel bestemmer seg for sistnevnte. Og da han gjør det, blir alt synlig og kommer til overflaten. Det han ser i parken er en hendelse som representerer hvordan enkelte guttegjenger oppfatter og behandler kvinner på. Aksel bryter den tausheten menn imellom som kan legitimere handlinger som den han ble vitne til i parken. Og idet Aksel gjør dette, blir det en sak for offentligheten som til slutt ender i Tingretten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Heidi Furre: Makta (bm). Romanen «Makta» handlar om småbarnsmora Liv som forsøkjer å ta tilbake kontrollen over sitt eige liv. I femten år har ho bore på ei hemmelegheit. Som student blei ho valdteken av ein mann som ho frivillig blei med heim. No har ho ein mann og to barn. Ho har aldri snakka om den traumatiske hendinga med nokon, sjølv om den framleis pregar livet hennar kvar dag. Ho meiner til og med at ho kan kjenne igjen andre som har blitt valdteken, for ho kan sjå smerta i fjeset deira. Romanen krinsar rundt spørsmålet: Korleis skal ein gå vidare etter å ha blitt utsett for vald? For lesaren ligg noko av spenninga i det om Liv kjem til å fortelje nokon om det som har hendt. Vil ho makte å ta makta tilbake? Omtalen er utarbeidd av BS.

Kathrine Nedrejord: Forvandlinga (bm). K. er forfatter, og til vanlig bor hun i Paris. Etter at hun blir utsatt for en overfallsvoldtekt, drar hun tilbake til Oslo. Hun får i oppgave å passe søsterens hund, og det trekker henne ut av leiligheten, ut i byen og inn i en slags form for normalitet. Som forfatter er K. vant til å bestemme hendelsesforløp: hvem som får inngå i handlingen, hvordan språket skal brukes. Men overgrepet er ikke en historie hun valgte, og det krever mye å finne et språk for erfaringen og tiden som skal komme. Omtalen er utarbeidet av BS.

Anna Skjervum: Kvelertak (bm).
 Studenten Molly våkner en lørdag formiddag med en svak erindring av å ha vært på byen kvelden før. Hun har en følelse av at noe er galt, og når følelsen blir for påtrengende oppsøker hun venner for å kartlegge sine egne bevegelser fra den tapte kvelden, noe som om kort tid skal få store konsekvenser. Dette er Anna Skjervums debutbok. (DnBB)

Linn Ullmann: Jente, 1983 (bm)
. En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.

Trude Teige: Aldri tilgi (bm). Kajsa jobber med en TV-dokumentar om #metoo i Norge da hun får et tips om at justisministeren skal ha forgrepet seg på en kvinnelig kollega. I Kanal 4 blir en profilert sjef beskyldt for seksuelle overgrep. Både justisministeren og Kanal 4- sjefen mottar truende tekstmeldinger underskrevet Hevneren. Samtidig blir det funnet en død mann på en forfallen gård i Asker. Kajas samboer, Karsten Kjølås, prøver å finne identiteten til denne mannen. Det blir det gjort funn av torturinnretninger på gården. Så forsvinner Kanal 4-sjefen, og Kajsa oppdager at det er en sammenheng mellom han, justisministeren og gården i Asker. Dette er sjette bok med journalisten Kajsa Coren som hovedperson. Omtalen er utarbeidet av BS.

Eldrid Johansen: Fra du så meg (bm). Karen har hatt et tøft år på videregående. Hun blir derfor sendt på folkehøgskole for å ta en pause. Her møter hun den store kjærligheten, og fra nå av dreier alt seg om ham. Men det er et problem, for kjæresten er ikke en av Karens klassekamerater. Fortellingen bygger på en sann historie fra folkehøgskolemiljøet, og skildrer det grenseoverskridende forholdet mellom en lærer og en elev. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kristin Hirsch: Med på leken (bm).
 18 år gamle Amalie har blitt utsatt for «gråsoneovergrep» på fest, der alkohol er involvert og gjerningsmannen er en i bekjentskapskretsen. Smerten og skammen er altoppslukende og lenge har hun bare lyst til å dø. Det tar ikke lang tid før hun har mistet alt hun elsker. Gradvis endrer smerten seg til aggresjon, og hun opparbeider et raseri og et ønske om hevn. Hun vil ikke gi seg før de som skadet henne selv ønsker å dø. Denne fortellingen skildrer effekten av hva et seksuelt overgrep kan føre til. Det handler om tap, smerte, sinne og hevn, men også om kjærlighet, kunnskap, felleskap og solidaritet. (DnBB)

Kathrine Nedrejord: Det sara skjuler (bm). Etter en fest merker Lajla at noe er galt med Sara. Hun er redd, redd for mørket, redd for sin egen skygge, og helt tom i blikket. Lajla har lovet å ikke blande seg, men hun klarer ikke å overholde løftet. Hun vil ikke la ham som gjorde dette mot Sara få slippe unna. Alle relasjonene i det lille nærmiljøet i Karasjok blir satt på prøve, og frykten, fortvilelsen og sinnet som følger med overgrep blir dratt frem i lyset. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Monica Flatabø: En sånn jente (bm). I en kommune på Østlandet blir flere tenåringsjenter voldtatt av kameratene sine. Selvjustisen i gjengen er brutal: «Hold kjeft, ellers er du ikke en av oss.» Marthe Stavrum er samboer med Norges-historiens mest notoriske serievoldtektsmann, Julio Kopseng. I ni måneder bor hun med mannen som mishandler, straffer og voldtar henne. Andrea Voll Voldum blir med på nachspiel i Hemsedal der hun blir tilbudt dop. Hun er bevisstløs da tre menn bærer henne inn i en campingvogn. Andrea sier hun ble voldtatt i timevis. Med innlevelse og engasjement forteller Monica Flatabø en rystende historie om voldtekter i dagens Norge. Hvorfor blir Marthe hos mannen som voldtar henne? Hvorfor er det så mange ungdommer som ikke vet hva en voldtekt er? Hvordan snakker vi med sønnene våre om sex? Og hvorfor er voldtekt fremdeles et stort samfunnsproblem i et likestilt og sivilisert land som Norge? Monica Flatabø er featurejournalist i VGs lørdagsmagasin. Hun har tidligere jobbet som utgavesjef i KK, som journalist i Dagbladet Magasinet og som frilansjournalist for A-magasinet. Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo. (DnBB)

Louise O’Neill: Hun ba om det (Oversatt). Prisbelønt roman som går rett inn i en brennaktuell debatt. Om voldtekt og sårbarhet – om hvor alene du er når det verste skjer. Emma er atten, penest av alle, populær og selvsikker. Det er sommer i en liten irsk by, og det er party-time. Alle er der, og alles øyne er på Emma. Morgenen etter finner foreldrene henne i oppkjørselen foran huset. Bevisstløs og ustelt. Det ser ut som om noen har slengt henne fra seg der. Men Emma husker ingenting. Det eneste hun vet, er at ingen svarer på meldingene hun sender. På skolen dagen etter, trekker folk seg unna. Hun vet at de snakker om henne. Og at noen har postet bilder av henne. #HoreEmma. Bilder hun aldri kommer til å glemme. Det går med lynets hastighet. Bildene er overalt. Rektor insisterer på å anmelde. Foreldrene vet. Media fra nær og fjern vil snakke med henne. Naboer velger side. Det er tross alt snakk om de populære og kjekke fotballguttene, byens stolthet. Og var det ikke sånn at Emma nesten ba om det? (DnBB)

Cissi Wallin: Alt som var mitt (oversatt). I Sverige ble metoo-kampanjen for alvor et faktum med Cissi Wallins innlegg på Instagram i 2017. Her pekte hun ut journalisten Karl Fredrik Virtanen som mannen hun hadde anmeldt i 2011 for en voldtekt, som hun hevdet skulle ha funnet sted i 2006. Innlegget skapte stort engasjement i den svenske offentligheten. Virtanen politianmeldte Cissi Wallin, og i rettsaken som fulgte ble hun dømt for grov ærekrenkelse. «Alt som var mitt» er Wallins egen beretning om opplevelsen som førte fram til Instagraminnlegget, og hvordan hun håndterte stormen som fulgte. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kate Elizabeth Russell: Min mørke Vanessa (oversatt). I året 2000 er Vanessa Vye 15 år, hun er smart, sårbar og lengter etter å bli voksen. På skolen møter hun den 42 år gamle, karismatiske engelsklæreren Jacob Strane. For første gang føler Vanessa seg sett, og Jacob er hennes første, store kjærlighet. I 2017 kontaktes Vanessa av en annen av Stranes tidligere studenter, som har anmeldt ham for seksuelle overgrep og vil ha hennes støtte. Dette snur helt om på den historien Vanessa alltid har fortalt seg selv, og hun står overfor et umulig dilemma: Kan hun holde fast ved troen på at det hun og Jacob hadde sammen var noe vakkert? Eller var hun bare et offer, blant mange andre ofre, for mannen hun aldri har klart å glemme? Gode minner og traumer blandes sammen mens Vanessa tenker tilbake på den gangen hun opplevde den erotiske kjærligheten for første gang. Eller var det ikke kjærlighet allikevel? Omtalen er utarbeidet av BS.

Vanessa Springora: Samtykket (oversatt). Første gang hun møter G., den nesten 50 år gamle, berømte forfatteren, er hun 13 år. Snart begynner det å komme brev fra ham, noen ganger to om dagen. Oppmerksomheten bøter på tomrommet etter faren som har forlatt henne, jentas lengsel etter å bli sett. Hun forelsker seg, de innleder et forhold. Forfatterens fremskutte posisjon gir ham godvilje i omgivelsene: Moren, det litterære miljøet – og etter hvert også politiet – ser en annen vei. Og grepet G. fester om jentas liv, blir stadig sterkere. Hun blir 14, 15, 16 og aner ikke lenger hvem hun er. Men hun vet at han skriver om henne, og om dem, i de svarte skinnbøkene sine. Notatene hans blir grunnlaget for mange utgivelser – grotesk forvridde fortellinger om forholdet deres, som hjemsøker henne langt inn i voksen alder. Med «Samtykket» går Vanessa Springora i rette med en kultur som i tiår har lukket øynene for overgrep mot barn. Denne fortellingen har bidratt til å endre Frankrike, både polemisk og juridisk.

Sekundærlitteratur:

Bitsch, Anne (2018). Brev til en ufødt datter. Oslo: Spartacus

Brodtkorb, Helena (2018). Det skjer nå. Fortellinger fra en feministisk revolusjon. Oslo: Kagge

Falch, Ulrikke (2018). Jenteloven: Feministisk førstehjelp. Oslo: Gyldendal

Fossum, Hedda Lingaas (2018). Ulyd: 12 feministiske essays. Oslo: Cappelen Damm

Sletteland, Anja (2018). Det jeg skulle ha sagt. Oslo: Manifest

Sletteland, Anja (2020). Giskesaken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet. Oslo: Manifest.

Solnit, Rebecca (2017). Menn forklarer meg ting. Oslo: Pelikanen