Romaner som har skildret de erotiske sidene ved menneskelivet har ofte blitt sett på som problematiske, de har blitt møtt med sterk kritikk og utløst heftige debatter. Nedenfor kan du lese en rekke beskrivelser av hvordan bøker har blitt kritisert sønder og sammen, og til og med blitt forbudt, fordi de har tatt opp seksualitet på en måte som har blitt sett på som upassende. Det er interessant å se hvordan samfunnet har endret oppfatning av mange romaner etter noen år, og det er interessant å se at romaner som skildrer seksualitet også kan vekke debatt i dag. Og hva er egentlig det oppsiktsvekkende ved disse romanene?
Hans Jæger: Syk kiærlighet (bm). Dette er første bind i Hans Jægers selvbiografiske og selvutleverende trilogi om bohemenes erotiske bekjennelser, Syk Kjærlihet, Bekjendelser og Fængsel og Fortvilelse, som kretser om trekantforholdet mellom Hans Jæger, Christian Krogh og den tilbedte Oda Krogh. Da Syk Kjærlihet kom ut i 1893 ble den øyeblikkelig forbudt over hele Skandinavia. For å unngå sensuren ble de neste to bindene, Bekjendelser og Fængsel og Fortvilelse, trykket i 250 nummererte eksemplarer i Frankrike. Men også de ble beslaglagt da de kom ut i 1902 og 1903. Hans Jæger (1854-1910) var forfatter, anarkist og bohemkonge. Han ble et forbilde for mange, blant annet Edvard Munch, August Strindbergog Jens Bjørneboe (Forlagets omtale).
Kristian Krogh: Albertine (bm). Romanen utkom første gang i 1886, og var et skarpt innlegg i debatten omkring seksualmoralen. Den handler om den fattige sypiken Albertine som styrtes ut i fornedrende prostitusjon etter å ha blitt forført av en politifullmektig. Boken ble straks stemplet som usedelig og beslaglagt da den utkom (DnBB).
Sigurd Hoel: Syndere i sommersol (bm). Romanen forteller om fire unge par som drar til skjærgården for å tilbringe sommeren sammen. De forutser muligheten for erotiske konflikter, men ingen regnet med dramaer, sjalusi, slagsmål og selvmordsforsøk i forbindelse med kjærligheten (DnBB).
Jens Bjørneboe: Uten en tråd (bm). Bokens etiske perspektiv viser at seksualiteten er uskyldig så lenge moralbudene om redelighet, mot, alminnelig menneskelighet og hensynsfullhet følges. Boken med alle sine overdrivelser og påfunn ble utgitt første gang i 1967, og beslaglagt av politiet etter noen få dager. Både forfatter og forlegger ble dømt for å ha utgitt en utuktig roman som deretter ble inndratt. Bjørneboes essay «Istedenfor en forsvarstale» er trykt som etterord (DnBB).
Agnar Mykle: Lasso rundt fru Luna (bm). Dette er den første romanen om Ask Burlefot. Den unge mannens spalting mellom attrå og kjærlighetslengsel er et hovedmotiv. Forfatteren gjør utstrakt bruk av en erotisk detaljrealisme, og boken ble møtt med en voldsom debatt (DnBB).
Vigdis Hjort: Fransk åpning. En dristig, erotisk og samtidig reflekterende roman, som utforsker mulighetene for et virkelig møte mellom mann og kvinne. «Hun hadde tenkt på blikket hans, da han sto i døra og hun lå på sengen, før han kom bort og dro dyna av, som om hun hadde møtt det før. Og hun spurte seg selv, hvis hun tillot alt, hva skjedde da, hvis hun lot ham velge, hva valgte han da, hvis hun ga ham det rommet.» (DnBB).
Lars Ramslie: Uglybugly (bm). Earl og Betty er siamesiske tvillinger. De har forsøkt å livnære seg som sirkusartister og omreisende attraksjoner, men blir stadig utstøtt og tvinges videre til nye steder. Earl er en ung mann som drømmer om å gjøre det stort, men han sliter med å få med seg den religiøse og lunefulle søsteren. Mellom seg har de en tredje hånd som ingen av dem kan kontrollere. Dette er en burlesk fabel og en beretning om kroppslig og sosial fornedrelse, og om menneskelig verdighet (DnBB).
Helene Uri: Dyp rød 315 (bm). Gina Beck er ofte forelsket, og aller mest i seg selv. Hun har full kontroll, et ekteskap bak seg og et barn hun elsker like høyt som sitt eget speilbilde. Så havner hun motvillig under behandling hos en psykolog. Med livslyst og manisk selvforståelse forteller hun om sitt forhold til menn, venninner og rivalinner, og etter hvert avdekkes en annen og mørkere historie. (DnBB)
Anne B. Ragde: Nattønsket (bm). Nattønsket er en kjærlighetsroman som inneholder dampende sex, en haug med menn og mye kjærlighet. Hovedpersonen, Ingunn, er 39 år gammel, jobber som musikkjournalist i Adresseavisen og lever sitt liv til fulle. Romanen skildrer hennes forhold til mange menn og hennes utagerende erotiske livsstil (DnBB).
Hedda H. Robertsen: Skutt i filler av Mads Mikkelsen (bm). 19 år gamle Alba forelsker seg i en av kundene i bokhandelen der hun jobber. Han er en dansk mann i førtiårene, og hun gir han navnet Mads Mikkelsen i de erotiske dagdrømmene sine. Albas erotiske fantasier blir stadig sterkere, og til slutt kan hun ikke lenger skille virkelighet og fantasi (DnBB).
Mads Larsen: Pornopung (bm). Karls eneste mål i livet er å dunke Casanovas rekord på 122 nedlagte damer. Karl og samboerne Leo og Christian har kommet fram til en felles erkjennelse: Det gjelder å ta seg til rette i en verden der kvinnene har makta og alle fordelene, og der det bare er plass til de mest sjarmerende drittsekkene. Nå barberer de alle pungen for å tekkes damene (DnBB).
Marita Fossum: Singularitet (bm). «Jeg skal begynne å prostituere meg. Avgjørelsen er endelig tatt, ikke noe mer skal, skal ikke. Nå er det min tur til å leve på kanten.» Gulline Syvertsen befinner seg midt i livet, uten barn eller partner. En dag finner hun plutselig en ung, bevissløs mann i Botanisk hage. Da politiet har tatt hånd om mannen, begynner Gulline å nøste opp de løse trådene: hvem var den unge mannen, og hvordan går det med ham nå? Hun tar dessuten en skjellsettende avgjørelse: hun bestemmer seg for å selge sex og filosofiske samtaler, i solidaritet med alle mennesker som lever prekære liv på kanten av samfunnet. Dette er en roman der språket og tonen er lett og tidvis humoristisk, selv om spørsmålene som reises i teksten, er av en eksistensiell karakter. (DnBB)
Hanne Ørstavik: På terrassen i mørket (bm) Sosialantropologen Paula har nettopp vært gjennom et samlivsbrudd og flyttet til Sør-Spania. Hun låner et rom i gjestehuset til et universitet, huset ligger på en høyde med utsikt over havet. Paula tilbyr eskortetjenester. Kveldene tilbringer hun i mørket på terrassen. I samme hus bor biologen Vera, som er halvt indianer og fra Ecuador. Vera tar Paula med på en reise innover i henne selv. (Forlagets omtale)
Selma Lønning Aare: Jeg kommer snart (bm). Julie har faket orgasmer helt siden hun debuterte seksuelt, men en dag går hun lei – lei av å late som. Hun låser seg inne på soverommet med proviant, babyolje og Mr. Rabbit – en vibrator med 30 dagers orgasmegaranti fra Kondomeriet. Mens hun ligger der, begynner hun å tenke over sin seksuelle historie: kjærester, tilfeldige forbindelser og ikke minst mannen hun giftet seg med. Sistnevnte surrer utenfor døren sammen med tre barn og en seksuelt velfungerende au pair fra Ukraina, og alle lurer de på hvorfor Julie ikke «kommer snart». Jeg kommer snart er en mørk komedie om samfunnets forventninger til kvinnen – og kvinnens forventninger til seg selv. (Forlagets omtale)
Olaug Nilssen: Få meg på, for faen (nyn). I romanen Få meg på, for faen blir lesaren kjend med ulike personar med kvar sine historier å fortelje. Sigbjørn og kona hans har åtte døtrer. Denne store familien bur i Skoddeheimen, der Sigbjørn driv ein kolonialforretning, og kona er frustrert over å vere heime. Ho ønskjer å bli noko, og tek seg arbeid på nepefabrikken. Alma og Artur er unge. Ein mogeleg seksuell kontakt opnar opp for tankar og fantasiar som er vanskelege å kontrollere. Ei ung jente arbeider som vaskehjelp, og i tankane drøymer ho om å bli intervjua av ein TV-stasjon. Få meg på, for faen er ein humoristisk roman om trongen til å bli sett av nokon.
Hege Arstad: Føkka opp (bm). «Føkka opp» er historien om Ida Simonsen, en seksuelt utagerende journalist i 30-årene. Ida jobber hardt for å holde sine indre demoner i sjakk, noe hun lenge lykkes med – men så går hun til sengs med Thomas, som er gift med hennes nærmeste venninne. Etter dette begynner Idas liv gradvis å falle sammen. Valgene blir vanskeligere, den mørke fortiden innhenter henne og bringer henne til kanten av stupet. Hege Arstad har tidligere skrevet to bøker om sin kamp mot spiseforstyrrelser. «Føkka opp» er hennes skjønnlitterære debut. (Forlagets omtale)
Pauline Réage: Historien om O (oversatt). Kvinnen O føres til et avsidesliggende slott av sin kjæreste René. Her blir hun innlemmet som slave i et hemmelig brorskap, hvor hun skal være seksuelt tilgjengelig til enhver tid og for ethvert infall. Etter slottsoppholdet overlater René O til halvbroren Sir Stephen, som intensiverer krenkelsene (DnBB)
Margarite Duras: Elskeren (oversatt). En kjærlighetshistorie om en ung fransk skolepike på 15 1/2 som på fergen over Mekongfloden i Indokina møter en ung, stenrik kineser. Han forelsker seg i henne, og hun blir uten videre hans elskerinne. Forholdet vekker skandale i kolonien, hvor den unge piken nærmest blir betraktet som en prostituert og utstøtt av det gode selskap. Elskerens far vil heller se sønnen død enn gift med den hvite horen (DnBB).
Leopold von Sacher-Masoch: Venus i pels (oversatt). Dette er en roman om å gjøre seg til slave av sin elskede. Hovedpersonen Serverin von Kusiemski er i utgangspunktet en drømmer og dilettant som i en rus av følelser og lidenskap inngår en slavekontrakt med den vakre, frisinnede enken Wanda von Dunajew. Boka er basert på erfaringer i forfatterens liv og den forteller om sjelens og lidenskapens irrganger (DnBB).
Vladimir Nabokov: Lolita (oversatt). Vladimir Nabokovs berømte bok om en middelaldrende manns kjærlighet til tolv-årige Lolita er blitt en klassiker. En roman som vakte debatt og politiaksjoner i hele den vestlige kulturkrets. Lolita er en erotisk studie og samfunnssatire som savner sidestykke den dag i dag (DnBB).
Kate Elizabeth Russell: Min mørke Vanessa (oversatt). I året 2000 er Vanessa Vye 15 år, hun er smart, sårbar og lengter etter å bli voksen. På skolen møter hun den 42 år gamle, karismatiske engelsklæreren Jacob Strane. For første gang føler Vanessa seg sett, og Jacob er hennes første, store kjærlighet. I 2017 kontaktes Vanessa av en annen av Stranes tidligere studenter, som har anmeldt ham for seksuelle overgrep og vil ha hennes støtte. Dette snur helt om på den historien Vanessa alltid har fortalt seg selv, og hun står overfor et umulig dilemma: Kan hun holde fast ved troen på at det hun og Jacob hadde sammen var noe vakkert? Eller var hun bare et offer, blant mange andre ofre, for mannen hun aldri har klart å glemme? Gode minner og traumer blandes sammen mens Vanessa tenker tilbake på den gangen hun opplevde den erotiske kjærligheten for første gang. Eller var det ikke kjærlighet allikevel? Omtalen er utarbeidet av BS.
- Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk
- Har vi ikke boka di? Kanskje de har den på biblioteket på Finnsnes eller i Sørreisa
Sekundærlitteratur
- Gentikow, Barbara (1974): En skitten strøm : Samfunnskritikken i den «umoralske» litteraturen i Norge 1880-1960. Oslo : Gyldendal, 1974
- Hansen, Jan-Erik Ebbestad (2011): Da Norge mistet dyden : Mykle-saken, ytringsfriheten og kampen om moralen. [Oslo] : Unipub
- Andersen, Per Thomas (2009): Norsk Litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforl.
- Rottem, Øystein (1998): Etterkrigslitteraturen. Oslo: Cappelen
- Beyer, Edvard (1995): Norges litteraturhistorie. 4. utg. Oslo: Cappelen
- Hagen, Sejersted og Aaslestad (2009): Den norske litterære kanon. Oslo: Aschehoug
- Haarberg,Selboe og Aarset (2007): Verdenslitteratur: Den vestlige tradisjon. Oslo: Universitetsforl.
- Beyer, Edvard (red.) (1971-1794): Verdens litteraturhistorie. Oslo: Cappelen
- Hertel, Hans (red.) (1985-1994): Verdens litteraturhistorie. Oslo: Gyldendal
Bokhylla.no
- Gentikow, Barbara (1974): En skitten strøm. samfunnskritikken i den «umoralske» litteraturen i Norge 1880-1960. Oslo: Gyldendal.
- Hammarstrøm, Gunne (1996): Ikke kødd. Om pornografi og ytringsfrihet. Oslo: Leseselskapet
- Heger, Anders (1985): «Men landet er Norge-» : prosessen mot Agnar Mykle 1956-58 Oslo: Gyldendal
- Heger, Anders (1994): Agnar Mykle og Norge : historien om en litterær rettergang Oslo: Gyldendal
- Lothe, Refsum og Solberg (2007): Litteraturvitenskaplig leksikon. Oslo : Kunnskapsforl.
- Schjødt, Annæus jr. (red.)(1958): Saken om den røde rubin. Oslo: Gyldendal
- Tharaldsen, Ottil (1977): Kvinnesyn og mannsrolle i fire romaner av Jens Bjørneboe. Oslo: Universitetsforlaget
Artikler og masteroppgaver
- Andersen, Unn Conradi (2007): «Hva er det med Hjorth». Nytt norsk tidsskrift. 4/2007: 337:348. http://www.idunn.no/ts/nnt/2007/04/hva_er_det_med_hjorth?highlight=#highlight. [Lesedato 31.01.2015]
- Engelstad, Irene (2005): «Skam, seksualitet og selvfølelse – En sammenlikning av Amalie Skram og Vigdis Hjorth». Nytt norsk tidsskrift. 02/2005: 154-156. http://www.idunn.no/ts/nnt/2005/02/skam_seksualitet_ogselvfolelse_-_en_sammenlikning_av_amalie_skram_og_vigdis?highlight=#highlight. [Lesedato 31.01.2015]
- Lorentzen, Jørgen (2012): «Amor aequabilis, sex og intimitet i Vigdis Hjorths Hjulskift» Edda. 1/2012: 30-39. http://www.idunn.no/ts/edda/2012/01/amor_aequabilis_sex_og_intimitet_i_vigdis_hjorths_hjulskift?highlight=#highlight [Lesedato 31.01.2015]
- Mørstad, Eirik (2012): «Christian Krohgs Albertine og fransk». Kunst og kultur. 3/2012: 146-154. litteratur. http://www.idunn.no/ts/kk/2012/03/christian_krohgs_albertine_og_fransk_litteratur?highlight=#highlight [Lesedato 31.01.2015]
Andre nettressurser:
- Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
- Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST. Har du ikke tilgang til Atekst? Kontakt biblioteket!
- Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no. Har du ikke tilgang til Idunn? Kontakt biblioteket!
- Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
- Store norske leksikon: nettutgave
- Artikler om bøkene finner du i NORART