Nordnorsk litteratur

Nordnorsk litteratur omfavner bøker skrevet av forfattere født og bosatt i Nord-Norge og bøker med handling fra Nord-Norge, men der forfatteren ikke nødvendigvis er bosatt der. Her står naturidyll og armodsskildring side om side med humoristisk folkelivsskildring og konfliktfylte kulturmøter. Lista nedenfor representerer et utvalg bøker over et langt tidsrom der landsdelen står sentralt.

Ingeborg Arvola: Kniven i ilden (bm). Året er 1859, og Brita Cajsa Seipajærvi, forfatterens tippoldemor, spenner på seg skiene og går fra Finland til Norge. Hun er en vakker og sterk kvinne, og kan helbrede syke dyr og mennesker. Hun reiser fra gården hun vokste opp på og kirken der hun har måttet stå i tukt foran menigheten for omgang med en gift mann. Med de to barna sine er hun på vei til Bugøysnes, der broren hennes bor og de kan tjene godt på torskefisket. Omtalen er utarbeidet av BS.

Per Knutsen: Nakken vil ikke bøye seg (bm). Teo har det vanskelig hjemme. Han elsker moren sin, men hater stefaren. Teo opplever ting ingen unge burde bli utsatt for, men han er både trassig og modig. På veien inn i ungdomslivet oppdager han å finne hjelp på uventede steder. Per Knutsen er forfatter og dramatiker og har blant annet blitt tildelt Havmannprisen for boken “Broren til Hugo” (2016). Omtalen er utarbeidet av BS.

Herbjørg Wassmo: Mitt menneske (bm). Rut og Gorm er begge fra samme landsdel i Nord-Norge. Som barn møttes de tilfeldig, og de har aldri helt klart å glemme hverandre. Rut har blitt en anerkjent kunstner, og Gorm er på leting etter noe som kan gi ham mer mening i livet. Nå er begge skilt og møtes for alvor for første gang. De ønsker begge å leve i noe som føles ekte, men noen ganger kjennes det som om de nordnorske livsvilkårene arbeider mot dem. Romanen handler blant annet om kampen mot det livet byr på, og hvor viktig det kan være å finne den ene rette. Omtalen er utarbeidet av BS.

Line Nyborg: Hvordan ser lengsel ut (bm). Una bor med sin mor på et lite sted mot nord. Her har hun venninnen Jenny og hunden Laika. Om dagen er hun på skolen og om kvelden leser hun dikt. For Una virker det som om livet ikke har kommet helt i gang. Men dette forandrer seg når Sunniva en dag trer inn i klasserommet. Hun tar plass, lar sin stemme høres og er klar for en diskusjon med sine medelever – alt dette til tross for at hun har skjev rygg. Una blir kjent med Sunniva. Perspektivene hun bringer med seg fra utsiden av det lille stedet, gir Una en mulighet å utforske seg selv og omgivelsene med et nytt blikk. Men det å se seg selv på nye måter kan også skape avstand, og nærheten til moren og Jenny blir utfordret. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gøhril Gabrielsen: Mellom nord og natt (bm). Med utgangspunkt i en ulykksalig hendelse som skal ha funnet sted i dikteren Edith Södergrans barndom, og en lignende hendelse fra vår egen tid, undersøkes to tette og symbiotiske forhold mellom mor og datter. Edith gikk på skole i St. Petersburg på begynnelsen av 1900-tallet, da mora Helena Södergran tok til seg en jente til for å gi datteren selskap. Det utløste en spiral av hendelser som fikk dramatiske konsekvenser. Hundre og fjorten år etter utforsker en mor i Norge Södergrans historie, for å forstå hva som skjedde i hennes egen lille familie. Mellom Nord og Natt er en fortelling om to mødre som gjør alt for sine døtre og alltid setter sitt eget barn først, og det får smertelige konsekvenser. (Forlagets omtale)

Kathrine Nedrejord: Lappjævel (bm). Som et ledd i fornorskningspolitikken ble barn i Finnmark lenge tvunget til å flytte på internatskole. Samuel er ett av dem. Han savner familien, samtidig som han prøver å være mindre samisk og mer norsk, og han blir plaget av både lærere og medelever. En dag får han nok og rømmer – men han vet ikke lenger hvor han hører til eller hvor han skal dra. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gøhril Gabrielsen: Ankomst (bm). Langt nord i Norge skal en forsker overvintre ved et fuglefjell. Hun er nyseparert, datteren bor hos eksmannen og hun venter på sin nye elsker. Det blir etter hvert tydelig at forskningsoppholdet er en flukt. Hvem har hun egentlig overlatt barnet sitt til? Og hvorfor dukker ikke elskeren opp? «Ankomst» er en fortelling om utsatthet, om å søke forutsigbarhet, men oppleve nye, foruroligende krefter både i og utenfor seg selv. (DnBB)

Anfinnsen: De siste kjærtegn (bm). Birgitte er gammel, ensom og skrøpelig. Hun tilbringer mesteparten av tiden i leiligheten sin i Paris. Alle vennene er døde. Hun har selv satset livet på karrieren som hjertekirurg i et mannsdominert yrke. Hun har aldri prioritert å få egen familie. Birgitte er skarp, vittig og småbitter, men til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sigbjørn Skåden: Våke over dem som sover (bm). Den unge kunstneren Amund Andersen er på vei mot Kautokeino for å jobbe med hovedverket til ei utstilling. Han har en visjon om å skape det store verket, det som skal knuse illusjonen om uskyld, det som skal sprenge alt. I bakgrunnen folder Amunds samiske familiehistorie seg ut, og gir et utsnitt av livene til hans forgjengere i Skånland i Sør-Troms. «Våke over dem som sover» er en roman om makt, misbruk, seksualitet og de store omveltningene i det samiske samfunnet de siste hundre årene. Omtalen er utarbeidet av BS.

Per Knutsen: Broren til Hugo (bm). Per Knutsen er en mester til å skrive varmt om det vonde. Erkki vokser opp sammen med den litt eldre broren Hugo og foreldrene. Faren var nazist og moren en fattig finne som flyktet til Norge. De slår banner og drikker, og i dette etterkrigsrommets Nordland vokser Erkki opp. Her skal han bli ung mann med andre følelser enn de vante. En oppvekst med brutalitet og slit, men også med kjærlighet (Forlagets omtale).

Ingeborg Arvola: Neiden 1970 (bm). I Neiden 1970 skriver Ingeborg Arvola om barndommen sammen med faren i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark. Faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. Fisketurene varer gjennom natta og fyllekulene enda lenger. Samlivet deres er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre i denne sterke og sarte romanen. (forlagts omtale)

Gøhril Gabrielsen: Din, alltid (bm). En jente på tolv år er på ferie sammen med foreldrene og babybroren. Under en krangel mellom moren og faren vil jenta roe situasjonen og triller derfor bort med sin skrikende lillebror. Idet hun skal løfte ham ut av barnevogna sklir hun og mister ham i bakken. Broren overlever ikke fallet. Denne fatale hendelsen planter en enorm skyldfølelse i jenta. Som voksen velger hun bort kjærligheten for å ta seg av sin pleietrengende mor, i et forsøk på å gjøre det godt igjen. Men etter mange år går det opp for henne at hun ikke er så skyldig som hun har trodd, og hun bestemmer seg for at hun vil ha det tapte tilbake. (forlagts omtale)

Ingvild Holvik: Lykkefeltet (nyn). Stine er heime hos faren i Bergen for å passe på søstera Gry. Gry skulle eigentleg ha vore i Tromsø, men faren er redd for at ho skal gjere seg noko. Stine skulle eigentleg ha konsentrert seg om eksamen, men søstera sitt liv er tross alt viktigare (DnBB).

Sigrid Merethe Hanssen: Sofia. Ei norsk kvinne reiser til ein gresk kystby. Ho leiger eit rom på ubestemt tid, for å fullføre eit skriveprosjekt. Sommaren går over i haust, byen blir tømt for turistar og tilværet hennar blir stadig meir prega av isolasjon. Ein dag møter ho Sofia som arbeider på ein kafé i nærleiken. Denne jenta opptek snart all plass i tankane og skrifta hennar. Og då ho får for seg at Sofia er i fare, tek ønsket om å hjelpe overhand, og ho må kjempe mot krefter ho ikkje har kontroll over (Forlagets omtale).

Roy Jacobsen: De usynlige (bm). Ingrid vokser opp på en øy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer. (DnBB)

Laila Stien: Gjennom glass (bm). Sånt som skjer: Novellesamlingen regnes av mange som forfatterens hovedverk. Gjennom glass: Samlingen inneholder 10 noveller. Her finnes det karakteristiske blikket på menn og kvinner som forsøker å finne ut av hverandre, og av livet i sin alminnelighet. Og her finner vi også en ny stemme i Stiens diktning, der impulser fra en 1800-talls fortelling forenes med forfatterens særpregede evne til å skildre menneskers forsøk på å leve med seg selv. (DnBB)

Hanne Ørstavik: Kjærlighet (bm). Kåret til en av de 25 beste norske bøkene de siste 25 år i Dagbladet. Kjærlighet forteller om Vibeke og Jon som er mor og sønn, nyinnflyttet på et lite sted nord i landet. Det er dagen før Jons bursdag og et tivoli er kommet til bygda, Jon går ut for å selge lodd til idrettslaget, og Vibeke skal på biblioteket. Derfra følger vi de to på hver sin ferd gjennom en kald vinterkveld og – natt, alt mens en stigende uro gjør seg gjeldende. Kjærlighet viser hvordan vi gjennom språket bygger opp vår egen virkelighet, og hvordan mor og sønn slik kan leve i hver sin verden.

Herbjørg Wassmo: Huset med den blinde glassveranda (bm). Ungjenta Tora vokser opp i et lite øysamfunn nordpå. Hun er et ensomt barn med en fåmælt og innesluttet mor og en stefar som misbruker henne. Hennes eneste lyspunkt i livet er tanten Rakel og onkelen Simon som representerer de gode kreftene i livet. Dette er den første boka i trilogien om Tora (DnBB).

Frank A. Jenssen: Saltbingen (bm). Saltbingen forteller historien om samiske Agnar, som vokser opp i ei lita bygd i Tysfjord i Nord-Norge på 50- og 60-tallet. Hovedtemaet i Saltbingen er rasisme og fremmedfølelse, og boka skilder livet til sjøsamene i Nord-Norge i denne perioden (DnBB).

Arvid Hanssen: Søsken på Guds jord (bm). Handlinga utspiller seg i et nord-norsk fiskersamfunn i mellomkrigstida. Hovedpersonen er den foreldreløse ungjenta Margit, som er satt bort på gården til Krestian og Johanna. Der finner vi også gårdsgutten Bæla; fysisk en kjempe, men mentalt på barnestadet. Brødrene Krestian og Simon ligger i evig strid md hverandre, og Simon frister Bæla med «tusen pænga» for å få han til å «slite haue av han Krestian». Margit skjønner at ikke alt er som det skal være, men kan hun gjøre noe for å endre det? (DnBB)

Lars Berg: Kvinna og havet (nyn). «Kvinna og havet» er en roman fra ei fiskerbygd i Nord-Norge. Hovedpersonen er unggutten Per, sønn av en velstående fisker. Per vil bli fisker som faren og broren, men foreldrene vil at han skal bruke sine gode evner til å studere og sender han til kristelig ungdomsskole. Etter en tid gjør han opprør, slutter på skolen og tvinger faren til å ta ham med på Lofotfiske (DnBB).

Cora Sandel: Alberte og Jacob (bm)  Første bok i Alberte-trilogien. Handlingen foregår i en by nordpå, hvor vi møter den ensomme og forknytte embetsmannsdatteren Alberte og hennes bror. Romanen skildrer livet i det fattigfornemme sorenskriverhjemmet og småbyen i midnattssol og vintermørke. (DnBB).

Knut Hamsun: Benoni (bm). Postbudet Benoni Hartvigsen arbeider seg opp til å bli kompanjong til handelsmann Ferdinand Mack på Sirilund. Benoni og prestedatteren Rosa blir forlovet, men snart svikter hun ham til fordel for gamlekjæresten, prokurator Arentsen (DnBB).

Knut Hamsun: Segelfors by (bm). Boka er en fortsettelse av Børn av tiden og ble første gang utgitt i 1915. Med humor og ironi skildrer Hamsun et lite samfunn i Nordland på slutten av 1800-tallet. Med samfunnssatiren retter Hamsun kritikk mot det moderne som følger industrialiseringen, og gjennom sin «talsmann», telegrafist Baardsen, får Hamsun fram de positive sidene ved det gamle bondesamfunnet. I «Segelfoss by» fortsetter Hamsun skildringen av den økonomiske og sosiale utvikling rundt det gamle Segelfoss gods som han hadde begynt på i «Børn av tiden» (1913). Segelfoss utvikler seg til en småby med hotellvirksomhet og et blomstrende forretningsliv, industri, avis og sakfører. Arbeiderklassen får mer makt, og hr. Holmengraa på Segelfoss gods mister sin autoritet. Mange opplever at både fellesskap og trivsel forsvinner (DnBB).

Knut Hamsun: Børn av tiden (bm). I Børn av tiden spiller samfunnskritikeren Knut Hamsun på hele sitt register. Handlingen foregår i Nordland fra 1870 og utover og er en kritisk skildring av en ny tids ånd. Segelfoss gods forfaller samtidig med at dets hersker, løytnant Willatz Holmsen, opplever en tragisk utvikling i sitt ekteskap med den adelsfødte fru Adelheid. Tobias Holmengraa representerer det nye. Han er født i små kår, men er blitt rik i Mexico. Omgitt av en mystisk nimbus gjør han entré på godset, og med herr Holmengraa gjør kapitalismen og urbaniseringen sitt inntog på Segelfoss (DnBB).

• Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk
• Har vi ikke boka di? Kanskje de har den på biblioteket på Finnsnes eller i Sørreisa

Sekundærlittertur:

• Andersen, Per Thomas (2009): Norsk Litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforl.
• Rottem, Øystein (1998): Etterkrigslitteraturen. Oslo: Cappelen
• Beyer, Edvard (1995): Norges litteraturhistorie. 4. utg. Oslo: Cappelen
• Lian, Tor (red.)(1982): Heime best? Oslo: LNU/Cappelen
• Engelskøn, Ragnhild (red.)(1998): Mangfold og spenning: Forfattere og forskere om litteratur. Stamsund: Orkana

• Store norske leksikon: nettutgave
• Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST
• Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
• Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no
• Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
• Du finner også bokanmeldelser på Boknett.no og i Bokavisen
• Artikler om bøkene finner du i NORART

Reklame