Nyere litteratur tar ofte for seg identitetsproblematikk knyttet til kroppen, til sosiale relasjoner eller til oppveksten, eller den tar for seg det biografiske – forfatterens tilstedeværelse i verket. Under er en liste over nyere litteratur som du kan velge å arbeide med i fordypningsoppgaven. Tema og problemstilling velger du sammen med faglærer.
Brynjulf Jung Tjønn: Kvit, norsk mann (nyn). Kvit, norsk mann er ei samling vonde og kloke – men tidvis også morosame – dikt om norsk oppvekst og norsk rasisme. Korleis er det for eit adoptivbarn å kome til Norge som ei reserveløysing, eit gjenbruksbarn som blir odelsgut? Det hadde vore enklare om han var ein kvit, norsk mann. Då ville ikkje born ropt ching-chong-kinamann etter han. Eller folk lurt på kor han eigentleg kjem frå. Kvit, norsk mann byggjar på forfattaren sine eigne erfaringar, men rettar seg til eit heilt land av lesande og nysgjerrige menneske. Tekstane trekkjer også forbindelsar til andre, liknande forteljingar – og set vår samtid og kultur under lupen. Gjennom livet har forfattaren blitt minna på at han ikkje er norsk nok. Er han det no? Når blir han det? Og korleis ser framtida ut for hans eigne barn? Kven blir forfattaren og barna hans når den norske garden dei har arva må seljast? Omtalen er utarbeidet av BS.
Sarah Zahid: Bjørnholt vgs (bm). Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes. Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende og håpefull diktsamling. Omtalen er utarbeidet av BS.
Marie Aubert: Jeg er egentlig ikke sånn (bm). Det er mai, og Linnea skal konfirmeres. Bunaden henger klar til den store festen, men Linnea sykler hvileløst omkring etter en avvisning hun ikke kan håndtere. Hanne har gått ned så mye i vekt at folk i hjembygda ikke kjenner henne igjen. Hun kommer til niesens konfirmasjon med ny kjæreste og et voksende ubehag. Bård, Linneas far, har hele livet vært fast bestemt på å være en bedre mann enn faren sin. Men hva slags mann blir han nå som tingene har begynt å glippe? Bestefar Nils har alltid bare villet det beste. Og likevel ser det ikke ut til å bli godt nok. «Jeg er egentlig ikke sånn» er en roman om frykten for de andres blikk og lengselen etter å bli sett, og om det risikable i å slippe et annet menneske innpå seg. Omtalen er utarbeidd av BS.
Vigdis Hjorth: Femten år (bm). Det er en rytme i unge Paulas liv som gir barndommen en klarhet – måltidene ved bordet hjemme, skiturene i marka, somrene på hytta, besøkene hos mormor på øya. Mor, far, søster og bror er de viktigste menneskene i livet hennes. Og så har hun Karen, som er bestevenn. Roen brytes den sommeren Paula oppdager en bunke med brev som moren har skrevet til mormor. Familielivet som beskrives i dem er ikke til å kjenne igjen, det er fullt av løgn. Morens forstillelse blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt. Omtalen er utarbeidd av BS.
Molly Øxnevad: Feminin gange (bm). Liam og Tor er ikke sammen lenger, men nå sitter de i en varebil sammen og skal kjøre fra Stavanger til Oslo. Tor skal støtte Liam på et viktig møte på Rikshospitalet. Liam er trans og trenger kjønnsbekreftende behandling, men møtet går langt fra så bra som han hadde håpet på. Det får konsekvenser for både Liam og Tor. Dette er en fortelling om en cismann og en transmann og hvordan de forholder seg til kjønnsroller og til hverandre – og en fortelling om hvor vanskelig det kan være å bryte kjønnsnormene. Forfatteren har tidligere skrevet «En sånn rød amerikansk scooter» (2020). Omtalen er utarbeidet av BS.
Linn Ullmann: Jente, 1983 (bm): En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.
Simon Stranger: 304 dager (bm). Romanen «304 dager» består av 304 fragmenter som forteller to historier som viser hvordan livene våre er og har vært vevd sammen i årtusener. Den ene fortellingen handler om soldaten Nicholas som dro til Afghanistan med håp om å bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Nå er han tilbake fra krigen, og den har satt dype spor i ham. Det er mars 2015, det er 304 dager igjen til jul, og Nicholas har tenkt å ta livet sitt i skogen bak huset. Men han klarer ikke å gjennomføre planen før han har tatt avskjed med familien, og moren overtaler ham til å utsette selvmordet og bli med på julefeiringen. Den andre fortellingen handler om afghanske Arman som bare var tre år gammel da Sovjet invaderte Afghanistan. Han blir som voksen med i Taliban for å bekjempe dem som invaderer landet. Boka handler blant annet om vennskap, kjærlighet, familie, krigstraumer og det å håndtere fredstider. (Omtalen er utarbeidet av BS)
Henrik Øxnevad: En sånn rød amerikansk scooter (bm). Erik sykler viljeløst rundt i Stavanger for å stagge sin egen rastløshet, skulker skolen mest mulig, røyker hasj, krangler med moren og drikker øl med mormoren. Han har to kjærester, en gutt og en jente. I Eriks liv flyter seksualitet og tabugrenser sammen, over hverandre og i hverandre, i en brytningstid for samfunnets forventninger om normalitet. Omtalen er utarbeidet av BS.
Maria Navarro Skaranger: Emily forever (bm). Pablo forsvinner ut av døra en dag. Igjen sitter nitten år gamle Emily som er syv måneder på vei. Pablo, som er faren til barnet, vil ikke ha noe med dem å gjøre. Emily jobber på Kiwi, og det er mange rundt henne som passer på henne, blant annet sjefen hennes og naboen. Emily har selv vokst opp alene med moren sin, og nå flytter moren hjem til henne for å hjelpe henne den siste tiden frem mot fødselen. Men Emily må også finne frem til styrken i seg selv. Romanen er en fortelling om klasse, om hverdag, om hvordan man blir sett av andre – og om hvordan man ser seg selv. Her finnes livsglede, glødende opprørstrang, trassig solidaritet og skarp humor. Maria Navarro Skaranger har tidligere gitt ut «Alle utlendinger har lukka gardiner» som hun fikk Debutantprisen for i 2015. Romanen ble også nominert til Tarjei Vesaas debutantpris samme år. Omtalen er utarbeidet av BS.
Gulraiz Sharif: Hør her’a (bm). 15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. Dette er en historie som sparker i alle retninger og er en sjelden stemme med mye på hjertet. Fortelling for ungdomstrinnet (Omtalen er utarbeidet av BS).
Zeshan Shakar: Gul bok (bm). Mani er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua. Han er nyutdannet økonom, og nå har han fått jobb i Oppvekstdepartementet. I Y-blokka i Regjeringskvartalet må han tilpasse seg en helt ny verdiskala. Mani skulle helst sett å komme seg inn i det private næringslivet, der pengene ligger. Ikke nok med at kjæresten og miljøet rundt ham ser ned på “offentlig sektor» – han tjener ikke godt heller. Allikevel blir han en stolt bidragsyter til det felles prosjektet Staten. Zeshan Shakar debuterte med “Tante Ulrikkes vei» i 2017. For denne boka mottok han Tarjei Vesaas’ debutantpris og Bokbloggerprisen. (Omtalen er utarbeidet av BS).
Zeshan Shakar: Tante Ulrikkes vei (bm). «Det skjer ikke da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid.» «Det er tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er så opptatt av at jeg skal komme ut dit og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet.» Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. «Kanskje høsten viktigste bok.» Erle Marie Sørheim, Dagbladet (DnBB)
Maria Kjos Fonn: Heroin chic (bm). Elise kommer fra et tilsynelatende trygt og godt hjem på Uranienborg, men hun har det ikke bra. Hun ønsker å være vektløs, å ikke sette spor og hun prøver alt fra askese til overskridelser. Endelig finner hun det hun alltid har lett etter, det som ta henne bort fra alt. Heroin chick er en fortelling om sosialt fall uten klar årsak. Omtalen er utarbeidet av BS.
Maria Kjos Fonn: Kinderwhore (bm). Selv om moren til Charlotte er hjemme, kjennes det litt som hun ikke er der likevel. Moren tilbringer mesteparten tiden sovende i en dyp, medisinert rus. Når hun ikke sover, tar hun med seg nye kjærester hjem. En av kjærestene gir Charlotte et kort glimt av hvordan det er å ha en trygg voksenperson i livet, men snart er han vekk. Mannen som dukker opp hjemme da Charlotte er tolv, utsetter henne for noe grusomt. For å slippe å kjenne på det vonde anlegger Charlotte et pillebruk som ligner morens, og hun lever frakoblet både seg selv og andre. Finnes det en måte for henne å reise seg på, bryte ut av mønsteret, og hvordan skal hun klare det? Dette er Maria Kjos Fonn sin andre bok. (DnBB)
Tore Renberg: Tollak til Ingeborg (bm). Enkemannen Tollak lever eit enkelt liv. Aleine i det vesle huset sitt ber den aldrande mannen på ein stor løyndom. Folk i bygda kjenner han som ein eigenrådig gammal stabeis som gjer ting på sin eigen måte. Alle hugsar dei kva han gjorde med dei gutane, og alle hugsar dei den gode kona hans, Ingeborg. Dei hugsar òg at han tok til seg han dei kalla Oddotosken, han som kom til Tollak då ingen andre ville ha han. Tollak fekk to barn med Ingeborg, og kvar dag kappa han emne på saga si. Men så kom den nye tida, og i staden for å gå til Tollak gjekk folk til byggvarehuset for å få treverk. Så blei familien ramma av ei stor ulukke. Nå er det på tide for Tollak å fortelje. Omtalen er utarbeidd av BS.
Linnea Myhre: Meg, meg, meg (bm). Dette er en bok om en ung kvinnes fortelling om å bli voksen. Klokken tikker for å finne ut hvem hun er og ønsker å bli. Hun er redd for å forlate barndommen og redd for det som venter. Hun blir med kjæresten til LA. Han har en jobb å gå til, men hun er bare med. På mobilen får hun varsler når Britney Spears legger ut noe på Instagram. Jakten på tenåringsidolet fører henne tilbake til sin egen barndom. Hun leter etter svar, seg selv og Britney. Dette er en fortelling om en ung kvinne i en rastløs tid, om skjønnhetsjag, press, forventninger og voksesmerter. Omtalen er utarbeidet av BS.
Per Knutsen: Broren til Hugo (bm). Per Knutsen er en mester til å skrive varmt om det vonde. Erkki vokser opp sammen med den litt eldre broren Hugo og foreldrene. Faren var nazist og moren en fattig finne som flyktet til Norge. De slår banner og drikker, og i dette etterkrigsrommets Nordland vokser Erkki opp. Her skal han bli ung mann med andre følelser enn de vante. En oppvekst med brutalitet og slit, men også med kjærlighet. (DnBB)
Thorvald Steen: Det hvite badehuset (bm). Like før advent får han en telefon fra en ukjent kvinne som sier at hun er kusinen hans. Det har aldri vært snakket om familien på morens side. Nå oppdager han slektninger og sannheter han ikke visste om, og med dem følger vanskelige spørsmål. Han har en arvelig sykdom som gjør at han sitter i rullestol. Har familiens hemmelighold sammenheng med sykdommen han har arvet? I ukene før jul oppsøker han sin gamle mor to ganger. Får han henne i tale? Kan de bli fortrolige og snakke åpnet før det er for sent? «Det hvite badehuset» er en fortelling om opphav, skam, fortielse og ærlighet. (Omtalen er utarbeidet av BS).
Demian Vitanza: Dette livet eller det neste (bm). En høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie: Norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria. For ett år siden holdt Demian Vitanza skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel. Der møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i tilsammen over hundre timer. «Dette livet eller det neste» er en roman hovedsaklig basert på den innsattes egen historie. (forlagts omtale)
Marianne Clementin Håheim: Svart belte (bm). Tretten år gammal syklar ho til sin første sommarjobb på hotellet. Femten år gammal er ho ein stålstreng av vilje, klar til å øydeleggje. Blikket ho har på seg sjølv er både hardt og omsynsfullt. Kroppen har ny form, og det veks dun på ryggen hennar. Til slutt kan ho knapt reise seg, og ho må bu på institusjonen. «Svart belte» handlar om farleg fridom, om sjukdom som viljesakt og arbeid. (bm)
Carl Frode Tiller: Innsirkling (nyn). David har mista hukommelsen, og i ei avisannonse med foto blir venner og kjende oppfordra til å skrive brev til han for å hjelpe han med å finne tilbake identiteten sin. Forteljingane handlar om avgjerande val, feilslåtte ambisjonar og lengslar. Innsirkling 2 (2010) er ei fortsetting av historia om David (DnBB).
Karl Ove Knausgård: Min Kamp (bm). Karl Ove Knausgårds tredje roman blir utgitt som seks romaner. De tre første kommer høsten 2009, mens fjerde, femte og sjette bok kommer våren 2010. Min kamp: første bok åpner med en beskrivelse av døden. Deretter fortelles det om forfatteren Karl Ove Knausgårds kamp for å mestre livet, seg selv og egne ambisjoner. Et av bokens viktigste omdreiningspunkt er farens død, et annet er hovedpersonenes debut som forfatter. I følge forlaget er det en dypt personlig roman, som både er selvutprøvende og kontroversiell (DnBB).
Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må (bm/nyn). En aktuell debutroman om forventninger, identitet, manndomsidealer og relasjoner mellom mennesker. Boken tar utgangspunkt i tre unge barndomsvenner og deres beslutning om å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av dem kommer tilbake. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre veivalg – bli eller reise? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg. Rammen er lokalsamfunnet guttene kommer fra. Kapitlene gir stemme til to av guttene, og to av dem som står dem nær (DnBB).
Olaug Nilsen: Få meg på, for faen (nyn). Alma får si seksuelle oppvakning når Artur er borti henne med pikken, og er i dei følgjande vekene nærmast svimeslått av uforløyst begjær. Maria vil at nokon skal sjå korleis ho lir i jobben som vaskehjelp, og planlegg å skrive eit føredrag i sosiologi som skal bli så godt og viktig at media plukkar det opp og gjer henne til kjendis. Kona til Sebjørn får si feministiske oppvakning då det ein dag går opp for henne at verken dei åtte ungane hennar eller Sebjørn verdset husarbeidet ho gjer og omsorga ho yter. Ho drøymer om fast jobb, og reiser til Oslo for å demonstrere mot nedlegging av Skoddeheimen nepeforedling AS (DnBB).
Lars Ramslie: Fatso (bm). Rino er tykk, har ingen ambisjoner, bor i en leilighet som faren hans eier, og han har nesten ingen venner. Han er verken sjarmerende eller spesielt snill, og dessuten tenker han på sex. Nesten hele tiden. En dag bestemmer faren at det blir for dyrt å ha ham boende alene i leiligheten, og leier ut et av rommene til en jente. Dermed blir livet snudd på hodet for Rino. Det som venter ham er overraskelser han sent vil glemme (DnBB).
- Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk
- Har vi ikke boka di? Kanskje de har den på biblioteket på Finnsnes eller i Sørreisa
Sekundærlittertur:
- Andersen, Per Thomas (2009): Norsk Litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforl.
- Rottem, Øystein (1998): Etterkrigslitteraturen. Oslo: Cappelen
- Norheim, Martha (2007): Røff guide til samtidslitteraturen. Oslo: Samlaget
- Beyer, Edvard (1995): Norges litteraturhistorie. 4. utg. Oslo: Cappelen
- Michelsen, Per Arne og Røskeland, Marianne (red) (2004): Nye forklaringer: Lesninger av norsk 1990-tallslitteratur. Bergen: Fagbokforl./LNU
- Andersen, Per Thomas (2003): Tankevaser : om norsk 1990-tallslitteratur Oslo: Universitetsforl.
- Store norske leksikon: nettutgave
- Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST
- Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
- Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no
- Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
- Du finner også bokanmeldelser på Boknett.no og i Bokavisen
- Artikler om bøkene finner du i NORART
Temabank 