Mange forfattere har skildret barn og oppvekst i sine romaner. Enten gjennom en nåtidsskildring, eller gjennom tilbakeblikk. Felles for alle bøker om oppvekst er tanken om at barndom og oppvekst ikke er likegyldig i et menneskeliv. Barn opplever, reflekterer og absorberer i like stor grad som voksne. Og i barndommen legges grunnlaget for hvem vi er som voksne. Bøkene på lista nedenfor representerer et langt tidsrom i norsk litteratur. En mulig fordypningsoppgave er å sammenligne hvordan temaet oppvekst blir behandlet i litteraturen i ulike tidsrom.
Jonathan Castro: Blokk til blokk (bm). Tegneserie basert på forestillingen som ble en suksess på Det Norske teatret. Det handler om tre gutters oppvekst på Oslos østkant. Rap var et viktig holdepunkt for dem opp gjennom årene. Alle har etter hvert gjort rap til et levebrød og blitt markante stemmer i miljøet. Tegneserie for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.
Roy Jacobsen: De uverdige (bm). I Roy Jacobsens roman De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien. Omtalen er utarbeidet av BS.
Lars Elling: Fyrstene av Finntjern (bm). To brødre deler en tomannsbolig i Kvartsveien 8 på Bekkelaget. De to lever i evig strid og hersker over hver sin del mens de overmodne eplene i hagen i 8b, lander i hagen i 8a. Nå er Arnsteint gammel og sengeliggende. Lungene er ødelagt etter et langt liv med steinsliping. Han har ikke snakket med broren Truls på en mannsalder, en konflikt som skyldes mer en bare overmodne epler. Filip vokser opp i den ene delen av boligen. Han går det siste året på gymnaset, lytter til Bryan Ferry på walkmannen og spiller fotball, men mest av alt tegner han. Faren ber han oppsøke den gamle surklende bestefaren i etasjen under. Først er besøkene motvillige, men så bli fascinert av alle gamlingens historier fra den gang Arnstein og lillebroren Truls ble sendt ut i Nordmarka for å herdes sammen med tatere og skogfinner. De har en eldre bror, Totem. En dag får de i oppdrag å ta han med seg ut i marka. Billedkunstner Lars Elling debuterer som romanforfatter med denne boken. Omtalen er utarbeidet av BS.
Vigdis Hjorth: Femten år (bm). Det er en rytme i unge Paulas liv som gir barndommen en klarhet – måltidene ved bordet hjemme, skiturene i marka, somrene på hytta, besøkene hos mormor på øya. Mor, far, søster og bror er de viktigste menneskene i livet hennes. Og så har hun Karen, som er bestevenn. Roen brytes den sommeren Paula oppdager en bunke med brev som moren har skrevet til mormor. Familielivet som beskrives i dem er ikke til å kjenne igjen, det er fullt av løgn. Morens forstillelse blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt. Omtalen er utarbeidet av BS.
Anders Totland: Vintertonar (nyn). Kan ein reparere ein knust familie? Ein urovekkjande telefonsamtale driv Isak til å vende tilbake til bygda han vaks opp i, ein stad han for lengst trudde han hadde lagt bak seg. I møte med sin døyande far og søstera han aldri blir klok på, prøver han å komme nærmare si eiga historie: finne svar på kva som eigentleg skjedde med mora, og kven som har svike kven. (forlagets omtale)
Maren Uthaug: Sånn ble det (oversatt). Knut forlater sin samiske kone og tar datteren Risten med fra Nord-Norge til Sør-Jylland. Far og datter flytter inn til Grethe, som nettopp har innlosjert fem vietnamesiske båtflyktninger i kjelleren. Blant flyktningene er gutten som har fått navnet Niels. Han og Risten knytter, i sin felles ensomhet, et uløselig bånd til hverandre. Først etter tjue år reiser Risten tilbake til Norge for å møte sin mor igjen. Møtet blir ikke helt som hun har forventet. «Sånn ble det» er en roman om familiehemmeligheter, underjordiske vesener og overvektige hunder, vanvidd og overlevelse. Omtalen er utarbeidd av BS.
Pauline Östgård: Melkeveien (bm). Liv er seks år og bor i et blått hus i Melkeveien sammen med moren og faren sin. Moren til Liv har glemt hvordan man er glad og forsvinner bak dørene i huset. Liv står i hagen og ser på henne gjenom vinduene for å passe på at ingenting skal skje henne. Faren henens kan bygge hva som helst og sette opp et helt teaterstykke hvor han spiller alle rollene, fra sint nabo til romvesen. Men han kommer og går, og Liv er ofte alene. På skolen sliter hun med å få seg venner. En dag forandres alt, og Melkeveien føles veldig langt unna. «Melkeveien» er Pauline Östgårds første bok. Omtalen er utarbeidet av BS.
Neda Alei: Dette er ikke oss (bm). Det er snart et år siden mamma døde. Hjemme må Sanna passe på pappa som bare vil sove og skrive, han spiser nesten ikke, og ser knapt på henne. På skolen er det ikke mye bedre, for bestevenninna har sluttet å snakke til henne. Så begynner Yousef i klassen. Han lærer henne å ta bilder og å se verden på en helt ny måte. Også han har mer ansvar enn en ungdom skal ha, og Sanna finner endelig noen som forstår henne. Men kan hun stole på ham eller er han bare som alle andre? Omtalen er utarbeidet av BS.
Maria Kjos Fonn: Kinderwhore (bm). Selv om moren til Charlotte er hjemme, kjennes det litt som hun ikke er der likevel. Moren tilbringer mesteparten tiden sovende i en dyp, medisinert rus. Når hun ikke sover, tar hun med seg nye kjærester hjem. En av kjærestene gir Charlotte et kort glimt av hvordan det er å ha en trygg voksenperson i livet, men snart er han vekk. Mannen som dukker opp hjemme da Charlotte er tolv, utsetter henne for noe grusomt. For å slippe å kjenne på det vonde anlegger Charlotte et pillebruk som ligner morens, og hun lever frakoblet både seg selv og andre. Finnes det en måte for henne å reise seg på, bryte ut av mønsteret, og hvordan skal hun klare det? Dette er Maria Kjos Fonn sin andre bok. (DnBB)
Zeshan Shakar: Tante Ulrikkes vei (bm). To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo øst. Faren kom til Norge på slutten av 1970-tallet, moren litt senere. Guttene kjenner ikke landet foreldrene kommer fra. De kjenner Stovner, og står midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. Dette er Zeshan Shakars debutbok. (DnBB)
Per Knutsen: Broren til Hugo (bm). Per Knutsen er en mester til å skrive varmt om det vonde. Erkki vokser opp sammen med den litt eldre broren Hugo og foreldrene. Faren var nazist og moren en fattig finne som flyktet til Norge. De slår, banner og drikker, og i dette etterkrigsrommets Nordland vokser Erkki opp. Her skal han bli ung mann med andre følelser enn de vante. En oppvekst med brutalitet og slit, men også med kjærlighet (Forlagets omtale).
Ingeborg Arvola: Neiden 1970 (bm). Boken skildrer en barndom sammen med en far i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark, hvor faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. De drar på fisketurer om natten. Samlivet mellom far og datter er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre. (DnBB)
Rune Christiansen: Fanny og mysteriet i den sørgende skogen (bm). Fanny er en ung, foreldreløs jente som prøver å leve som best hun kan, alene i en liten bygd. Dagene går med til enkle sysler: komme seg på skolen, reparere takrennen, hugge ved og holde ugresset nede. Men under de sørgmodige grunnvilkårene finnes eventyret, fullt av gjenstridige forestillinger og muligheter. Gjennom Fannys egenartede tilnærming til verden blir den tilsynelatende enkle historien en lignelse om vennskap, uavhengighet og overskridelse. (DnBB)
Helga Flatland: Bli hvis du kan, reis hvis du må (bm). En aktuell debutroman om forventninger, identitet, manndomsidealer og relasjoner mellom mennesker. Boken tar utgangspunkt i tre unge barndomsvenner og deres beslutning om å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av dem kommer tilbake. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre veivalg – bli eller reise? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg. Rammen er lokalsamfunnet guttene kommer fra. Kapitlene gir stemme til to av guttene, og to av dem som står dem nær. (DnBB)
Yngve Kveine: Lyden av asfalt (bm). Lyden av asfalt er en tankevekkende generasjonsroman fra Oslo øst, som beskriver det glade 80- og 90-tallet. Midt i Groruddalen møter vi en utforskende guttegjeng med store forhåpninger for framtida. Med Jokke og Valentinerne som musikalsk bakteppe, dras vi inn i et litterært landskap fylt med samtidsreferanser og skildringer av et miljø og en hel generasjons idealer. Hva skjer med oss i brytningstida til å bli voksne, når de drømmene vi har viser seg å være uoppnåelige? (Forlagets omtale)
Brynjulf Jung Tjønn: Alt det lyse og alt det mørke (nyn). Gravide Hildegunn oppsøker mor si, Vibeke, for første gong på mange år. Slik blir vi kasta inn i forteljinga om Vibeke og oppveksten hennar i ei vestlandsbygd. Gradvis nærmar vi oss ei dramatisk hending som pregar dei begge. Alt det lyse og alt det mørke handlar om å forstå og leve med fortida – formidla i eit vakkert og sanseleg språk. (forlagts omtale)
Christer Mjåset: Det er du som er Bobby Fischer (bm). 25 år er gått siden venninnen Agnes forsvant, og noe annet gikk forferdelig galt. Nå er Håkon tvunget til å se tilbake på noe som har plaget han hele livet. Barndomsvennen Kristoffer skal begraves, og Håkon er tilbake på Lillehammer. Her gjenforenes de fire kameratene fra ungdomstiden for første gang, og de er alle nødt til å konfrontere det smertelige som skjedde den sommeren for lenge siden. Hva har han og kameratene egentlig vært med på? Og hvorfor bærer han på en følelse av skyld? Med vekslingen mellom begravelsen i nåtid og hendelsene i ungdomstiden, maner fortellingen frem en psykologisk uhygge i et tilsynelatende alminnelig miljø. (DnBB)
Roy Jacobsen: Vidunderbarn (bm). et begynner den dagen en mystisk liten halvsøster ankommer mutters alene med Grorudbussen, med en atomladning i en lyseblå koffert. Vi er i Berlinmurens og President Kennedys og Jurij Gagarins år. Finn bor alene med moren sin i en blokkleilighet på Årvoll i Oslo. Livet er elektrisk, vakkert og hardhendt sosialdemokratisk. Finn er lojal, opptatt av at regler skal følges. Men hos moren, som i hans øyne alltid har vært selve grunnfjellet, sporer han nå plutselige tegn på svakhet og gåtefull vingling. Med denne sterke barndomsskildringen viser Roy Jacobsen at det å være barn både er fantastisk fint og livsfarlig. (DnBB)
Lars S. Christensen: Maskeblomstfamilien (bm). Handlingen foregår i Oslo på midten av 60-tallet. Hovedpersonen forteller om sin oppvekst, fra han er tolv til sytten, i et hjem som er fullt av hemmeligheter, forstillelser, taushet og unnlatelsessynder. Faren som er patentingeniør, tar livet av seg og moren legger seg for godt. Hovedpersonen må derfor vokse opp med en mager Tante, som ikke gjør tilværelsen lys for noen (DnBB).
Per Petterson. Ut og stjæle hester (bm). Sommeren 1948 bor 15 år gamle Trond og faren hans på ei seter ved ei elv nær grensa til Sverige. Der opplever han død og svik, noe som forandrer grunnlaget for livet hans. 67 år gammel har han flyttet ut til et lite hus ved en innsjø langt øst i landet, sammen med hunden sin. Hans nærmeste nabo viser seg å være en annen skadeskutt eldre mann med hund, en han kjente før, og som han må forholde seg til, og så begynner sommeren 1948 å plage ham (DnBB).
Tore Renberg: Kompani Orheim (bm). Dette er en oppvekstroman fra Stavanger på 80-tallet. Jarle, mor og far flytter inn i rekkehus med carport i Norges oljehovedstad Stavanger. Alt ser veldig bra ut for den lille kjernefamilien, Kompani Orheim, helt til far begynner å drikke. Jarle har en voldsom vilje til å gjøre det beste ut av den verden han lever i. Han forelsker seg med stor kraft i jentene, han blir anitrasist og feminist, og popmusikken tar aldri ferie. Men en dag bytter Jarle etternavn. Han vil ikke hete Jarle Orheim lenger, nå heter han Jarle Klepp. Hva var det som hendte med Kompani Orheim? Hvorfor var det slik at de som ville hverandre så godt, gjorde hverandre vondt? Dette er den andre romanen om Jarle Klepp. Handlinga er lagt til årene før handlinga i romanen Mannen som elsket Yngve. (DnBB)
Tore Renberg: Mannen som elsket Yngve (bm). Mens Gorbatsjov reiser på triumfferd omkring i verden, går Jarle i andre klasse på videregående skole i Stavanger. Jarle spiller i Mathias Rust Band sammen med Helge, han er kjæreste med Katrine, han går med Palestina-skjerf og har sterke meninger om det meste. Han er en av dem som ikke vil være som alle andre. Så begynner en ny gutt på skolen, en streiting som det tilsynelatende ikke er noe spesielt med. Men noe må det være likevel. For hvem er denne merkelige Yngve, han som har et så fint og trist smil? Møtet med Yngve forandrer alt for Jarle. Dette er den første romanen om Jarle Klepp. Jarles barndom skildres i romanen Kompani Orheim. Boka er filmatisert (DnBB).
Nils Fredrik Dahl: På vei til en venn (bm). Han heter Vilgot, han er elleve år og han har lært at det er tre ting som er farlig: Å bade rett etter at man har spist, leke med plastposer, bli med fremmede som kommer kjørende langs veien. En mørk vinterettermiddag på 1960-tallet er Vilgot på vei til en venn, det skal forandre hans liv for alltid. Over tretti år senere segner en utmattet elefant om på en av Oslos utfartsveier og bare Vilgot kjenner til hvor den kommer fra. Historien strekker seg fra sekstitallets skjøre uskyld i Norge til vårt eget årtusen, fra sirkusmanesjens magi til en høyst virkelig elefant i den voksne Vilgots fangenskap (DnBB).
Karl Frode Tiller: Skråninga (nyn). Vi møter ein ung mann som sit på ein psykiatrisk institusjon, skuldig i kriminelle handlingar han ikkje heilt forstår, men heller ikkje greier å fortrenge. Han klarar ikkje snakke om problema sine, men han har talent for å skrive, og psykologen oppmodar han til å skrive om seg sjølv. Med brutal realisme blir det fortalt om korleis ein barndom prega av kulde, avmakt og einsemd formar eit menneske som omverda ser på som eit monster. (DnBB)
Mikael Niemi: Populærmusikk fra Vittula (bm). Tiden er seksti- og syttitallet. Rockemusikken kommer endelig til utkanten og griper Matti og hans tause kamerat Niila og gir stoff til nye drømmer. Trettitallets fattigdom og den religiøse læstadianismen sitter fremdeles tungt i foreldregenerasjonen. Det fysiske og kulturelle landskapet er den svensk-finske Tornedalen, byen Pajala med strøket som kalles Vittula, Fittemyra, som en rå hyllest til den kvinnelige fruktbarheten. Herfra strømmer fantastiske fortellinger, overraskende og lattervekkende historier. (DnBB)
Johan Borgen: Lillelord (bm). Dette er den første boken i trilogien om Wilfred Sagen (Lillelord), en rikt begavet, men spaltet og holdningsløs gutt og mann. Handlingen er fra Oslo i tiden omkring 1914 til mai 1945. I denne første boken kan leserne følge ham i hans utvikling som barn og ung mann. De andre bøkene i trilogien er: De mørke kilder og Vi har ham nå (DnBB).
Torborg Nedreaas: Musikk fra en blå brønn (bm). Første verdenskrig raser og nøden er stor. Den trygge rammen om Herdis’ tidlige barndom å rakne, og foreldrene skilles. Dette er den første romanen om Herdis (DnBB).
- Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk
- Har vi ikke boka di? Kanskje de har den på biblioteket på Finnsnes eller i Sørreisa
Sekundærlitteratur:
- Andersen, Per Thomas (2009): Norsk Litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforl.
- Rottem, Øystein (1998): Etterkrigslitteraturen. Oslo: Cappelen
- Norheim, Martha (2007): Røff guide til samtidslitteraturen. Oslo: Samlaget
- Beyer, Edvard (1995): Norges litteraturhistorie. 4. utg. Oslo: Cappelen
- Michelsen, Per Arne og Røskeland, Marianne (red.) (2004): Nye forklaringer: Lesninger av norsk 1990-tallslitteratur. Bergen: Fagbokforl./LNU
- Andersen, Per Thomas (2003): Tankevaser : om norsk 1990-tallslitteratur Oslo: Universitetsforl.
- Store norske leksikon: nettutgave
- Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST
- Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
- Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no
- Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
- Du finner også bokanmeldelser på Boknett.no og i Bokavisen
- Artikler om bøkene finner du i NORART