Oppvekst

Mange forfattere har skildret barn og oppvekst i sine romaner. Enten gjennom en nåtidsskildring, eller gjennom tilbakeblikk. Felles for alle bøker om oppvekst er tanken om at barndom og oppvekst ikke er likegyldig i et menneskeliv. Barn opplever, reflekterer og absorberer i like stor grad som voksne. Og i barndommen legges grunnlaget for hvem vi er som voksne. Bøkene på lista nedenfor representerer et langt tidsrom i norsk litteratur. En mulig fordypningsoppgave er å sammenligne hvordan temaet oppvekst blir behandlet i litteraturen i ulike tidsrom.

Tarjei Vesaas: Det store spelet (nyn). I Det store spelet, historia om odelsgutten Bufast, får vi sjå korleis mennesket høyrer til i livssyklusen – og korleis det kan kjennast som ein tvang. Kvinner ropar heim er eit framhald og ei utdjuping av Det store spelet. Vi følger Per til han sjølv vert bestefar. Og korleis det skjer ei utvikling i sinnet til Per. Han finn plassen sin i krinslaupet og sine røter. I Sandeltreet handlar det om Hilde som ventar barn og kjenner på seg at ho snart skal døy. Ho vil oppleve mest mogleg den siste tida (DnBB).

Johan Borgen: Lillelord (bm). Dette er den første boken i trilogien om Wilfred Sagen (Lillelord), en rikt begavet, men spaltet og holdningsløs gutt og mann. Handlingen er fra Oslo i tiden omkring 1914 til mai 1945. I denne første boken kan leserne følge ham i hans utvikling som barn og ung mann. De andre bøkene i trilogien er: De mørke kilder og Vi har ham nå (DnBB). Om: Lillelord

Torborg Nedreaas: Musikk fra en blå brønn (bm). Første verdenskrig raser og nøden er stor. Den trygge rammen om Herdis’ tidlige barndom å rakne, og foreldrene skilles. Dette er den første romanen om Herdis (DnBB). Om: Musikk fra en blå brønn

Lars S. Christensen: Maskeblomstfamilien (bm). Handlingen foregår i Oslo på midten av 60-tallet. Hovedpersonen forteller om sin oppvekst, fra han er tolv til sytten, i et hjem som er fullt av hemmeligheter, forstillelser, taushet og unnlatelsessynder. Faren som er patentingeniør, tar livet av seg og moren legger seg for godt. Hovedpersonen må derfor vokse opp med en mager Tante, som ikke gjør tilværelsen lys for noen (DnBB).

Per Petterson. Ut og stjæle hester (bm). Sommeren 1948 bor 15 år gamle Trond og faren hans på ei seter ved ei elv nær grensa til Sverige. Der opplever han død og svik, noe som forandrer grunnlaget for livet hans. 67 år gammel har han flyttet ut til et lite hus ved en innsjø langt øst i landet, sammen med hunden sin. Hans nærmeste nabo viser seg å være en annen skadeskutt eldre mann med hund, en han kjente før, og som han må forholde seg til, og så begynner sommeren 1948 å plage ham (DnBB).

Tore Renberg: Kompani Orheim (bm). Dette er en oppvekstroman fra Stavanger på 80-tallet. Jarle, mor og far flytter inn i rekkehus med carport i Norges oljehovedstad Stavanger. Alt ser veldig bra ut for den lille kjernefamilien, Kompani Orheim, helt til far begynner å drikke. Jarle har en voldsom vilje til å gjøre det beste ut av den verden han lever i. Han forelsker seg med stor kraft i jentene, han blir anitrasist og feminist, og popmusikken tar aldri ferie. Men en dag bytter Jarle etternavn. Han vil ikke hete Jarle Orheim lenger, nå heter han Jarle Klepp. Hva var det som hendte med Kompani Orheim? Hvorfor var det slik at de som ville hverandre så godt, gjorde hverandre vondt? Dette er den andre romanen om Jarle Klepp. Handlinga er lagt til årene før handlinga i romanen Mannen som elsket Yngve. (DnBB)

Tore Renberg: Mannen som elsket Yngve (bm). Mens Gorbatsjov reiser på triumfferd omkring i verden, går Jarle i andre klasse på videregående skole i Stavanger. Jarle spiller i Mathias Rust Band sammen med Helge, han er kjæreste med Katrine, han går med Palestina-skjerf og har sterke meninger om det meste. Han er en av dem som ikke vil være som alle andre. Så begynner en ny gutt på skolen, en streiting som det tilsynelatende ikke er noe spesielt med. Men noe må det være likevel. For hvem er denne merkelige Yngve, han som har et så fint og trist smil? Møtet med Yngve forandrer alt for Jarle. Dette er den første romanen om Jarle Klepp. Jarles barndom skildres i romanen Kompani Orheim. Boka er filmatisert (DnBB).

Linn Ullmann: Et velsignet barn (bm). Sommeren 1979 skjer det noe forferdelig på den vakre og værbitte øya Hammarsö i Østersjøen. Hvert år har halvsøstrene Erika, Laura og Molly tilbrakt sommeren her hos sin temperamentsfulle far Isak Lövenstad. De tre unge jentene inngår skiftende og uforutsigbare allianser med andre sommergjester. Ingen tar på seg skylden for det som hender denne sommeren, og det skal gå mer enn tjuefem år før søstrene vender tilbake til øya, denne gangen for å besøke sin gamle far. Romanen utspiller seg i spenningsfeltet mellom skyld og forsoning, mellom erindring og glemsel. Den skildrer tre kvinners liv, samtidig som den er et farsportrett. (DnBB)

nyryddingaSigmund Løvåsen: Nyryddinga (nyn). Geir er ti år og bur på eit småbruk der dei driv med sau. Far til Geir blir sjuk, og frykta for sjukdommen og ønsket om å halde hjula i gang på garden, gjer at Geir føler eit stort ansvar for å hjelpe til med gardsdrifta. Det blir tungt for han den dagen dei bestemmer seg for å leggje ned bruket, og det trygge mønsteret blir brote. Men han og kameraten Finn gir ikkje opp. Gjennom mange livlege episodar får vi bli med inn i Geir si barnlege verd. (DnBB)

Nils Fredrik Dahl: På vei til en venn (bm). Han heter Vilgot, han er elleve år og han har lært at det er tre ting som er farlig: Å bade rett etter at man har spist, leke med plastposer, bli med fremmede som kommer kjørende langs veien. En mørk vinterettermiddag på 1960-tallet er Vilgot på vei til en venn, det skal forandre hans liv for alltid. Over tretti år senere segner en utmattet elefant om på en av Oslos utfartsveier og bare Vilgot kjenner til hvor den kommer fra. Historien strekker seg fra sekstitallets skjøre uskyld i Norge til vårt eget årtusen, fra sirkusmanesjens magi til en høyst virkelig elefant i den voksne Vilgots fangenskap (DnBB).

Karl Frode Tiller: Skråninga (nyn). Vi møter ein ung mann som sit på ein psykiatrisk institusjon, skuldig i kriminelle handlingar han ikkje heilt forstår, men heller ikkje greier å fortrenge. Han klarar ikkje snakke om problema sine, men han har talent for å skrive, og psykologen oppmodar han til å skrive om seg sjølv. Med brutal realisme blir det fortalt om korleis ein barndom prega av kulde, avmakt og einsemd formar eit menneske som omverda ser på som eit monster. (DnBB)

Mikael Niemi: Populærmusikk fra Vittula (bm). Tiden er seksti- og syttitallet. Rockemusikken kommer endelig til utkanten og griper Matti og hans tause kamerat Niila og gir stoff til nye drømmer. Trettitallets fattigdom og den religiøse læstadianismen sitter fremdeles tungt i foreldregenerasjonen. Det fysiske og kulturelle landskapet er den svensk-finske Tornedalen, byen Pajala med strøket som kalles Vittula, Fittemyra, som en rå hyllest til den kvinnelige fruktbarheten. Herfra strømmer fantastiske fortellinger, overraskende og lattervekkende historier. (DnBB)

Anna Bache-Wiig: Det aller fineste (bm ). Sår og humoristisk debutroman om å vokse opp på 80-tallet. Det aller fineste er en gripende roman om oppvekst på 80-tallet. Anna Bache-Wiig skildrer livet som fjortis gjennom en verden som mange vil kunne kjenne seg igjen i. Romanen kan minne om filmen Fucking Åmål; et sårt, men samtidig humoristisk portrett av unge mennesker og av hvordan man holder hverandre nede når man egentlig burde ledd og trøstet hverandre. Det aller fineste handler om hovedpersonen Martes forsøk på å mestre en verden hvor det hun har visst hele livet var rett, over natten har blitt helt feil, hvor de hun trodde var venner plutselig synes hun er iglete, og hvor «å grøfte» på Bertilåsen om fredagene er det aller skumleste og – på samme tid – det aller viktigste man kan drive med. Det er en bok skrevet med humor og dypt alvor – og absolutt relevant i forbindelse med temaet mobbing i skolen, som er høyaktuelt nå om dagen. (Forlagets omtale)

Roy Jacobsen: Vidunderbarn (bm). et begynner den dagen en mystisk liten halvsøster ankommer mutters alene med Grorudbussen, med en atomladning i en lyseblå koffert. Vi er i Berlinmurens og President Kennedys og Jurij Gagarins år. Finn bor alene med moren sin i en blokkleilighet på Årvoll i Oslo. Livet er elektrisk, vakkert og hardhendt sosialdemokratisk. Finn er lojal, opptatt av at regler skal følges. Men hos moren, som i hans øyne alltid har vært selve grunnfjellet, sporer han nå plutselige tegn på svakhet og gåtefull vingling. Med denne sterke barndomsskildringen viser Roy Jacobsen at det å være barn både er fantastisk fint og livsfarlig. (DnBB)

Lyden av asfalt

Yngve Kveine: Lyden av asfalt (bm). Lyden av asfalt er en tankevekkende generasjonsroman fra Oslo øst, som beskriver det glade 80- og 90-tallet. Midt i Groruddalen møter vi en utforskende guttegjeng med store forhåpninger for framtida. Med Jokke og Valentinerne som musikalsk bakteppe, dras vi inn i et litterært landskap fylt med samtidsreferanser og skildringer av et miljø og en hel generasjons idealer. Hva skjer med oss i brytningstida til å bli voksne, når de drømmene vi har viser seg å være uoppnåelige? (Forlagets omtale)

Broren til HugoPer Knutsen: Broren til Hugo (bm). Per Knutsen er en mester til å skrive varmt om det vonde. Erkki vokser opp sammen med den litt eldre broren Hugo og foreldrene. Faren var nazist og moren en fattig finne som flyktet til Norge. De slår, banner og drikker, og i dette etterkrigsrommets Nordland vokser Erkki opp. Her skal han bli ung mann med andre følelser enn de vante. En oppvekst med brutalitet og slit, men også med kjærlighet (Forlagets omtale).

Sekundærlitteratur:

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s