Psykologiske problemstillinger

Skildringer av menneskesinnet er et spennende emne å arbeide med i fordypningsoppgaven. Fra 1890-årene begynte forfattere å sette fokus på individet i litteraturen, og særlig Knut Hamsun har vært toneangivende her i den modernistiske tradisjonen. Også i de nyrealistiske verkene på 1900-tallet står skildringen av individet sterkt og også i nyere litteratur dreier mye av den psykologiske skildringen seg om identitetsproblematikk. Dersom du skal arbeide med psykologiske problemstillinger kan du for eksempel sammenligne bøker fra ulike perioder, og se på likheter og forskjeller i skrivemåte. Du kan også se på hvordan ulike forfattere tar opp samme tema, med vekt på skildringer av menneskesinnet.

Knut Hamsun: Sult (bm). Boken skildrer en ung og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den har som bakgrunn Hamsuns egne forsøk på å overleve i hovedstaden vinteren 1880-81 og 1885-86. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann (DnBB). Om Sult

Sigurd Hoel: Veien til verdens ende (bm). Romanen er først og fremst en barndomsskildring, bygd på forfatterens egne inntrykk og opplevelser fra barneårene. Men ved siden av disse erindringer fra guttens tredje til hans femtende år inneholder den skildringer av bygda og bygdefolket (DnBB). Om Veien til verden ende

Tarjei Vesaas: Fuglane (nyn) Mattis og systera Hege har budd saman i mange år i ei lita stove attmed sjøen. Så finn Mattis ut at han vil gjere nytte for seg som ferjemann. Langt om lenge får han sin første passasjer, ein tømmerhoggar som slår seg til i huset deira. No er ikkje Mattis åleine om kjerleiken til systera (DnBB). Om Fuglane

Arne Garborg: Fred (nyn). Livet til hovudpersonen, Enok Hòve, er alt anna enn fredfylt. Han gruvlar natt og dag, strir med Vårherre, piner seg sjølv og familien. Til slutt tek angsten heilt over og driv han i døden for eiga hand. Samstundes teiknar boka eit mektig bildet av jær-naturen og fortel mykje om det store omskiftet i økonomi og kultur som reiv opp det gamle, trygge bygdelivet. Boka er ein djuptborande studie i religionspsykologi innafor eit samfunn i omforming (FS Informasjonstjenester).

Jon Fosse: Naustet (nyn). Naustet er spennande som ein kriminalroman, skriven i ein repeterande, sugande stil, enkel og vanskeleg på same tid. I løpet av tre dager utspelar det seg ei trekanthistorie mellom ein eg-person, barndomskameraten Knut og kona til Knut. Det handlar om venskap, kjærleik, sjalusi og død (FS Informasjonstjenester).

Hanne Ørstavik: Like sant som jeg er virkelig (bm). Boken forteller om Johanne, en ung psykologistudent som bor sammen med moren sin. En morgen våkner hun og får ikke opp døren til rommet sitt. To uker tidligere har hun innledet et kjærlighetsforhold. Blant spørsmålene boken stiller er: Hvordan kan jeg vite hva jeg kjenner? Hva er det som er sant? Hvordan kan jeg vite hva som er virkelig? (DnBB)

Karin Fossum: Jonas Eckel (bm). Jeg føler meg helt spesiell. Det som å gå omkring i et eget lys. Allerede som barn var jeg innhyllet i en egen glans. Men det var det ingen som så. Ikke før jeg ble voksen og møtte Lillian Ask.? Ordene kommer fra Jonas Eckel. Han er lagersjef, behersket, lavmælt og korrekt, kler seg nøytralt og er sparsommelig. En dag kommer Lillian Ask inn på lagret. Hun er lubben og grønnøyd og omgitt av en svak duft av nybrent kaffe. Snart starter de et samliv; begivenhetsløst og uten evne til kommunikasjon. Lillian har stor glede av å kjøpe klær og skjønnhetspreparater. Det kan synes som hun er besatt av tanken på å forandre utseende, mens hun blir mer og mer likegyldig i forhold til Jonas og avviser hans tilnærmelser. For å bøte på forholdet foreslår Jonas en tur til Algarve-kysten (Forlagets omtale).

Karin Fossum: Natt til 4. november (bm). Jonna er 17 år og forsvinner sporløst 4. november. Det finnes ingen brev eller dagbok etter henne, og venninnene kan heller ikke gi noen forklaring. Etter noen uker lever foreldrene fremdeles i uvisse, og sitter med mange tanker om skyld (DnBB).

Lars Ove Seljestad: Blind (bm). I denne romanen møter vi ein mann som har satsa alt. Og tapt. Vi møter hovudpersonen, juniorprofessor Geir Kinsarvik, den dagen det bryt saman for han. Vi finn han ravande desperat rundt i Bremens gater på leiting etter noe som kan setta han fri frå den smerta han kjenner då sanninga går opp for han. Romanen gir oss innblikk i den vegen som har ført Geir bort frå slekt og venner, fram til den dagen han står åleine att. Tidlegare hendingar ligg som dirrande undertonar i ein roman som skildrar ei nær fortid med realisme og overdrivingar. Dette er forfatterens første roman (DnBB).

Lars S. Christensen: Maskeblomstfamilien (bm). Handlingen foregår i Oslo på midten av 60-tallet. Hovedpersonen forteller om sin oppvekst, fra han er tolv til sytten, i et hjem som er fullt av hemmeligheter, forstillelser, taushet og unnlatelsessynder. Faren som er patentingeniør, tar livet av seg og moren legger seg for godt. Hovedpersonen må derfor vokse opp med en mager Tante, som ikke gjør tilværelsen lys for noen (DnBB).

Lars Amund Vaage: Tangentane (nyn). Hans har vore sokneprest i Sveigen i sytten år, han er gift med Bente, som er flyvertinne og som ofte er fråverande. No har Hans begynt å setja seg til pianoet igjen. Kanskje var det slik at han ein gong valde å bli prest for å sleppa unna spelinga? Kanskje må han tilbake til pianoet igjen? Han veit ikkje om Bente trur på han eller ikkje, og då ho flyttar ut av prestegarden, blir han buande åleine. Han søkjer permisjon frå jobben, for han vil endra seg. Kva er hans personlege bidrag til verda, og til menneska rundt? Han er oppriktig, desperat og komisk. Han prøver å leva opp til sin eigen erkjenningstrong, og han har ein svimlande og forlokkande tvil som han ikkje slepp tak i (Forlagets omtale).

Marit Kaldhol: Søkeord ayotzintli (nyn). Om nettene sit Mikke ved pc-en. Mamma og Idar reiser på ferie til Chile. Kompisane er i gang med russefeiringa. Siri sender teksmelding, men Mikke svarar ikkje. Han les om små skjelpadder som driv tilfeldig omkring i havet. Nokre klarer seg, andre ikkje. Dette er ei forteljing om ein ung gut som tek livet sitt, men mest av alt handlar den om kvifor livet er verdt å leve. Boka er i tre delar: dagboknotata til Mikke, mora sine minne og brev til Mikke frå venner. Ei sterk og viktig historie om ein ung gut som tar uopprettelege, eksistensielle val. Forteljng for ungdomstrinnet (Forlagets omtale).

Merete M. Andersen: Hav av tid (bm). En gripende roman om et fraskilt par hvis barn tar livet av seg. Hvordan kan man begynne å snakke sammen igjen? Ebba på seksten begår plutselig selvmord. Foreldrene, Judith og Johan, står igjen med en ugripelig sorg. Til tross for isfronten som har rådet mellom dem siden skilsmissen for flere år siden, tvinges de nå til å snakke sammen. De har begge elsket Ebba høyere enn noe annet; de har også en gang hatt en stor kjærlighet til hverandre. Judith mener at Johan sviktet både henne og Ebba. Johan vet at han måtte forlate Judith for å overleve. Vi hører deres historier. Natten før begravelsen tilbringer de sammen i det huset Johan en gang bygde til Judith. Gjennom hat og gammel avhengighet utforsker de sin felles fortid og de liv de har levd, i søken etter en forståelse av det uforståelige. Hvorfor døde kjærligheten? Hvorfor tok Ebba sitt liv? (DnBB)

Håvard Syvertsen I lyset (bm): Boken er en jeg-roman fortalt av Arne, en vanlig tiåring fra en vanlig familie som bor i utkanten av en vanlig norsk småby, nær en nedlagt sølvgruve. Arnes far arbeider på våpenfabrikken, moren er hjemmeværende, og vi forstår etter hvert at hun er alvorlig plaget av psykisk sykdom. Det mangler ikke på evne og vilje til å leve i denne vesle familien, men likevel er det noe som går i stykker. Romanen er sanselig, rytmisk og behersket, med en var, omhyggelig komposisjon som bidrar til å skape perspektiver som strekker seg langt utover denne kjernefamilien (DnBB).

Carl Frode Tiller: Skråninga (nyn). Ein ung mann sit på ein psykiatrisk institusjon, skuldig i kriminelle handlingar som han ikkje heilt forstår, men heller ikkje klarar å fortrenge. Han tenker på faren, som skal gravleggast neste dag. Han greier ikkje snakke om problema sine, men det har vist seg at han har eit stort skrivetalent, og psykologen oppmodar han til å skrive om seg sjølv. Etter kvart som han skriv, trenger minne frå barndommen seg på. Med brutal realisme blir det fortalt om korleis ein barndom prega av kulde, avmakt og einsemd formar eit menneske som omverda ser på som eit monster. Men gjennom hovudpersonen sine intense forsøk på å forstå og halde verda saman, blir lesaren samtidig kjend med eit fortvila og kjenslevart menneske. I eit nesten uhyggeleg syngande og ekspressivt språk kretsar denne romanen framfor alt rundt sorgen over alt som kunne ha vore annleis (DnBB)

Beate Grimsrud: En dåre fri (bm). Eli bor alene i en leilighet, men deler like fullt sin tilværelse med Espen, Erik og Emil. Det er stemmer som har fulgt henne siden barndommen. Senere i livet kommer også Prins Eugen til. Periodevis er hun innlagt på psykiatrisk sykehus, og der møter hun både stor omsorg og grov uforstand i forhold til sine lidelser. Elis vilje til å leve og skape er stor, men stemmene bråker og forstyrrer. Likevel skriver hun bøker som blir gitt ut og hun lager film. Hun vokser som forfatter, samtidig som hun stadig kjemper mot sykdommen og lever med sine psykoser. I denne romanen åpner Beate Grimsrud døren til en verden som er ukjent for de fleste; en tung og til tider maktesløs tilværelse, men også til en fascinerende og gripende verden (DnBB).

Trond Davidsen: Triggerhappy (bm). Thea er i begynnelsen av 20-årene og studerer jus i Oslo. Hun forteller bruddstykker fra en noe likegyldig og desillusjonert tilværelse. Hun er flink til å dømme andre og prøver å skjule sin egen usikkerhet bak rusen. Debutromanen er uttrykk for en tidsånd fra et urbant og trendy, men kaldt miljø (DnBB)

Karin Fossum: De gales hus (bm). Hajna blir en marsdag i 1978 båret over terskelen til lukket avdeling på Varden. Hun har 160 sting i kroppen etter å ha løpt inn i et stort vindu. Hun er bare tjuefire år, men alt hun vil er å dø. «De gales hus» er en roman full av dramatiske hendelser og skjebner, men også episoder og personer som er skildret med stor humor og varme. Første gang utgitt i 1999 (DnBB).

VingebelastningHelga Flatland: Vingebelastning (bm). Andreas på 30 år er tilsynelatende en representant for de unge og vellykkede i Oslo anno 2014. Han tilhører en generasjon som er blitt fortalt at de kan bli akkurat hva de vil, velge hva de vil, og gjøre hva de vil. Andreas har også fått alt han forestilte seg at han skulle få – han har egen leilighet, jobber i et anerkjent kommunikasjonsbyrå og er samboer med Hanna som jobber i NRK. Noe er likevel feil, han er ikke så lykkelig som han burde vært. Når Andreas blir utsatt for en ulykke og mer eller mindre tilfeldig fanges opp av det psykiatriske helsevesenet, får han raskt en lettere psykisk diagnose. Han blir sykemeldt og han omfavner den nye livsstilen som en mulighet. Samtidig blir alle hans mellommenneskelige relasjoner satt på prøve idet han går inn for å finne «svarene». (Forlagets omtale)

Sekundærlittertur:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s