Psykologiske problemstillinger

Skildringer av menneskesinnet er et spennende emne å arbeide med i fordypningsoppgaven. Fra 1890-årene begynte forfattere å sette fokus på individet i litteraturen, og særlig Knut Hamsun har vært toneangivende her i den modernistiske tradisjonen. Også i de nyrealistiske verkene på 1900-tallet står skildringen av individet sterkt og også i nyere litteratur dreier mye av den psykologiske skildringen seg om identitetsproblematikk. Dersom du skal arbeide med psykologiske problemstillinger kan du for eksempel sammenligne bøker fra ulike perioder, og se på likheter og forskjeller i skrivemåte. Du kan også se på hvordan ulike forfattere tar opp samme tema, med vekt på skildringer av menneskesinnet.

Knut Hamsun: Sult (bm). Boken skildrer en ung og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den har som bakgrunn Hamsuns egne forsøk på å overleve i hovedstaden vinteren 1880-81 og 1885-86. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann (DnBB).

Tarjei Vesaas: Fuglane (nyn) Mattis og systera Hege har budd saman i mange år i ei lita stove attmed sjøen. Så finn Mattis ut at han vil gjere nytte for seg som ferjemann. Langt om lenge får han sin første passasjer, ein tømmerhoggar som slår seg til i huset deira. No er ikkje Mattis åleine om kjerleiken til systera (DnBB).

Tore Renberg: Tollak til Ingeborg (bm). Enkemannen Tollak lever eit enkelt liv. Aleine i det vesle huset sitt ber den aldrande mannen på ein stor løyndom. Folk i bygda kjenner han som ein eigenrådig gammal stabeis som gjer ting på sin eigen måte. Alle hugsar dei kva han gjorde med dei gutane, og alle hugsar dei den gode kona hans, Ingeborg. Dei hugsar òg at han tok til seg han dei kalla Oddotosken, han som kom til Tollak då ingen andre ville ha han. Tollak fekk to barn med Ingeborg, og kvar dag kappa han emne på saga si. Men så kom den nye tida, og i staden for å gå til Tollak gjekk folk til byggvarehuset for å få treverk. Så blei familien ramma av ei stor ulukke. Nå er det på tide for Tollak å fortelje. Omtalen er utarbeidd av BS.

Tore Renberg: Du er så lys (nyn). Ein ung lege med kone og barn flyttar inn i nabohuset til Jørgen og Vibeke. Dei nye naboane bringer med seg glede og endring. Særleg Steinar er det noko spesielt ved, han har ei uvanleg kraft og utstråling, det står liksom ein eigen vind om han. Det oppstår raskt eit venskap mellom dei to familiane. Men så reiser Jørgen og Steinar på fotballtur til London saman, og Jørgen blir vitne til noko som gjer han svært uroleg. Det viser seg at Vibeke kjenner på den same uroa. Kven er Steinar, og kva er det eigentleg han held på med? Kva gøymer seg i krafta hans? «Du er så lys» er ein roman om det vi ikkje får auge på, sjølv om det skjer like framfor oss. Omtalen er utarbeida av BS.

Maria Kjos Fonn: Kinderwhore (bm). Selv om moren til Charlotte er hjemme, kjennes det litt som hun ikke er der likevel. Moren tilbringer mesteparten tiden sovende i en dyp, medisinert rus. Når hun ikke sover, tar hun med seg nye kjærester hjem. En av kjærestene gir Charlotte et kort glimt av hvordan det er å ha en trygg voksenperson i livet, men snart er han vekk. Mannen som dukker opp hjemme da Charlotte er tolv, utsetter henne for noe grusomt. For å slippe å kjenne på det vonde anlegger Charlotte et pillebruk som ligner morens, og hun lever frakoblet både seg selv og andre. Finnes det en måte for henne å reise seg på, bryte ut av mønsteret, og hvordan skal hun klare det? Dette er Maria Kjos Fonn sin andre bok. (DnBB)

Marianne Clementin Håheim: Svart belte (bm). Tretten år gammal syklar ho til sin første sommarjobb på hotellet. Femten år gammal er ho ein stålstreng av vilje, klar til å øydeleggje. Blikket ho har på seg sjølv er både hardt og omsynsfullt. Kroppen har ny form, og det veks dun på ryggen hennar. Til slutt kan ho knapt reise seg, og ho må bu på institusjonen. «Svart belte» handlar om farleg fridom, om sjukdom som viljesakt og arbeid. (bm)

Simon Stranger: 304 dager (bm). Romanen «304 dager» består av 304 fragmenter som forteller to historier som viser hvordan livene våre er og har vært vevd sammen i årtusener. Den ene fortellingen handler om soldaten Nicholas som dro til Afghanistan med håp om å bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Nå er han tilbake fra krigen, og den har satt dype spor i ham. Det er mars 2015, det er 304 dager igjen til jul, og Nicholas har tenkt å ta livet sitt i skogen bak huset. Men han klarer ikke å gjennomføre planen før han har tatt avskjed med familien, og moren overtaler ham til å utsette selvmordet og bli med på julefeiringen. Den andre fortellingen handler om afghanske Arman som bare var tre år gammel da Sovjet invaderte Afghanistan. Han blir som voksen med i Taliban for å bekjempe dem som invaderer landet. Boka handler blant annet om vennskap, kjærlighet, familie, krigstraumer og det å håndtere fredstider. (Omtalen er utarbeidet av BS)

Karl Frode Tiller: Flukt (nyn). Elisabeth og Sakarias har mista sonen sin, Johannes. No skal dei for fyrste gong feire jul utan han, og dei skal feire kvar for seg. Forholdet deira tolte ikkje tapet av Johannes. Dei har akkurat vore ved grava hans for å tenne lys, og planen var at Sakarias deretter skulle køyre Elisabeth heim. Men så ender dei likevel opp med å feire julaftan saman og minnest sonen sin. Det blir ei heilt spesiell natt. Forfattaren har skrive ein roman om relasjonen mellom dei levande og døde, og forteljinga er eit stykkje unna det vi elles oppfattar som realisme. Omtalen er utarbeidd av BS.

Marie Aubert: Voksne mennesker (bm). Ida er enslig, barnløs og i sin beste alder. Hun er på vei til hytta, hennes ferieparadis, for å feire morens 65-årsdag. Dit kommer også søsteren Marthe med samboeren. Marthe har «alltid» hatt kjærester, mens Ida venter fortsatt på den rette. Hun har undersøkt muligheten for å få fryst ned egg til senere bruk, hvis hun skulle finne den rette. Det som skulle være fine feriedager, blir ødelagt av Marthes strålende nyheter – hun og samboeren venter barn. (Omtalen er utarbeidet av BS).

Monica Isakstuen: Vær snill med dyrene (bm). De klarte det ikke. Karen klarte det ikke. Og nå er familien i oppløsning. Familieterapeuter og venninner kommer med ord som skal hjelpe: fordeling, tilknytning, mekling, transittfase. Karen lytter til dem, som en moderne kvinne skal, men innvendig er hun i opprør: barnet er mitt, det er jeg som er dets mor! For er datteren fortsatt Karens når hun er hos faren? Og hvis man er mor den ene uken, hva er man da den andre? «Vær snill med dyrene» er en roman om å befinne seg i ruinene av et ekteskap sammen med den man bryr seg aller mest om – annenhver uke. Omtalen er utarbeidet av BS.

Monika Isakstuen: Rase (bm). Romanen viderefører noe av tematikken fra Isakstuens forrige roman, «Vær snill med dyrene», som utforsket det eksistensielle i å være deltidsforelder for et småbarn. I «Rase» møter vi en hovedperson som inngår i en ny familiekonstellasjon, med nye barn, ny mann. Hun føler på et sinne som truer med å boble over mot dem alle, disse menneskene som hun setter aller høyest. Hvor kommer dette raseriet fra, og hvordan skal hun leve med det? Romanen utforsker det selvutslettende, frustrerende, hverdagshåpløse og selvbevisste i hvordan man som individ forholder seg til barneoppdragelse, familie og seg selv som menneske.

Johanna Frid: Nora, eller brenn Oslo brenn (oversatt). Johanna er svensk og er sammen med Emil som er dansk, og som har en ekskjæreste Nora som er norsk. Nora er alt Johanna drømmer om å være, vakker, norsk, offentlig elsket i sosiale medier. Da Johanna tilfeldigvis finner ut at Emil og Nora skal møtes, drives hun av raseri og sjalusi og innleder en intens undersøkelse av Nora på Instagram. Omtalen er utarbeidet av BS.

Linn Ullmann: Jente, 1983 (bm): En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.

Carl Frode Tiller: Skråninga (nyn). Ein ung mann sit på ein psykiatrisk institusjon, skuldig i kriminelle handlingar som han ikkje heilt forstår, men heller ikkje klarar å fortrenge. Han tenker på faren, som skal gravleggast neste dag. Han greier ikkje snakke om problema sine, men det har vist seg at han har eit stort skrivetalent, og psykologen oppmodar han til å skrive om seg sjølv. Etter kvart som han skriv, trenger minne frå barndommen seg på. Med brutal realisme blir det fortalt om korleis ein barndom prega av kulde, avmakt og einsemd formar eit menneske som omverda ser på som eit monster. Men gjennom hovudpersonen sine intense forsøk på å forstå og halde verda saman, blir lesaren samtidig kjend med eit fortvila og kjenslevart menneske. I eit nesten uhyggeleg syngande og ekspressivt språk kretsar denne romanen framfor alt rundt sorgen over alt som kunne ha vore annleis (DnBB)