Reisemotiv

Mange forfattere har tatt utgangspunkt i en reise når de skal fortelle sin historie. Det kan være Den store utenlandsreisen, en reise i nærområdet, men det kan også være en indre reise, der en utforsker sjel og sinn. Ofte er det en kombinasjon av indre og ytre reiser. Her finner du både romaner og biografiske bøker som kan brukes i fordypningsoppgaven.

Bjørn Hatterud: Mjøsa rundt med mor : ei livsreise. Bjørn Hatterud og mora køyrer bil rundt Mjøsa. Dei er på veg til heimbygda nord for Brumunddal. Da han var ung ville han vekk. Han var annleis. Fødd med fleire funksjonshemmingar, homofil og mobba for overvekt. Han ville til den store byen. 21 år gammal flytta han. No har han budd halve livet i hovudstaden. På veg til heimstaden foldar historia hans seg ut. Det vekslar mellom fortid og nåtid. Minner frå bygda og tankar om å få det til i byen. Historia trenger seg ned gjennom laga med tid og liv, og skildrar den homofile bygdegutens ferd frå arbeidarkår til livet som kultuarbeidar i byen. Omtalen er utarbeidd av BS.

Erika Fatland: Grensen (bm). Erika Fatland har reist langs Russlands enorme grense, fra Nord-Korea, langs Kaukasus, over Det kaspiske hav og Svartehavet. Leseren blir med til Ukraina, der Putin ekspanderer, gjennom Øst-Europa og helt til vår egen grense mot Russland. Ferden avsluttes med båt gjennom nordøstpassasjen, en reise som har blitt mulig på grunn av klimaendringene. Forfatteren deler sin kunnskap om og erfaringer fra alle landene hun besøker. Dette er land som er svært ulike, men som alle påvirkes av sin mektige nabo. Omtalen er utarbeidet av BS.

Roy Jacobsen: Mannen som elsket Sibir (bm). Ekteparet Roy Jacobsen og Anneliese Pitz kom over den fantastiske historien om den tyske sommerfuglsamleren Fritz Dörries ved en tilfeldighet, og har skrevet en roman basert på hans eventyrlige liv. Fritz Dörris (1852-1953) levde et liv som få i dag kan fatte. Han foretok en rekke reiser til Sibir, der han oppsøkte de mest ugjestmilde regioner, og fanget tigre, hjort, ørn, planter og sommerfugler som han sendte til museer i Europa. Han krysset Japan til fots mens landet var i krig, og krysset det sibirske isødet på slede. Romanen «Mannen som elsket Sibir» er basert på hans erindringer, en fantastisk fortelling om natur, urfolk og oppdagelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tina Åmodt: Doris (bm). 14 år gamle Doris er på ferie langs Norges vestkyst i yachten som også heter Doris. De har forlatt moren og resten av reisefølget i stikken og seiler planløst ut på havet. Doris føler motvilje og ambivalens både mot foreldrene og livet på sjøen, mens hun jakter på mobildekning og drømmer om den tretten år eldre Jimmy. Romanen er en skarp skildring av tenåringslivet og et far-datter-forhold i ubalanse, på samme tid humoristisk og sår. (DnBB)

Lajla Rollstad: Ulveøya (bm). En roman om å forsøke å kvitte seg med redselen En skjermet, rutinemessig tilværelse uten store påkjenninger og følelsesmessige belastninger, er overlegens klare beskjed til Lajla etter den andre, langvarige innleggelsen for depresjon og angst. Medisinering må påregnes. Noen år etterlever hun overlegens råd, men så presser spørsmålet seg frem: Må livet leves på denne måten? Lajla bestiller flybilletter til Canada, reiser alene ut i ødemarka. De neste årene tilbringer hun lange perioder her, på roadtrip blant mennesker som lever utenfor samfunnet i utkantstrøk eller treffes langs veien: marihuanadyrkere, pelsjegere, cowboyer, hippier, eventyrere og medisinmenn. Hun tilbringer en vinter alene som vaktmester på en isolert og vinterstengt resort. Og overvintrer på egen hånd i en tømmerhytte i et indianerreservat, med grizzlybjørner, ulver og fremmede menn som naboer. Et uskjermet liv. (Forlagets omtale)

Heidi Furre: Parissyndromet (bm). Parissyndromet åpner med at ei ung jente sier adjø til alt og alle hun kjenner og drar til Paris hvor hun kjenner ingen. Hun har ingen store planer. Lære seg fransk, jo, men det er ikke så viktig. Mest vil hun ut, vekk, av gårde. Men kanskje uten å vite hvorfor. Så treffer hun et nytt menneske. Så et nytt menneske til. En liten jobb får hun seg også. Og plutselig har livet forandret seg. Og det er bra. Og det er ikke like bra. For hun savner hjemme også. Hun savner bestemor. Hun savner Benedikte. Og hun savner ham. Han som lot henne dra. Han hun skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg fordi: Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handler om å komme overens med seg selv og de forventningene til livet vi ikke visste at vi hadde. (Forlagets omtale)

Kathrine Nedrejord: Trengsel (bm). En ung jente flytter til Paris for å studere og skrive. Mens hun venter på at begynnelsen skal fortsette møter hun han – en elegant og tilsynelatende verdensvant gutt med algerisk bakgrunn som har vokst opp i en forstad til Paris. Han har øyne som vil vel, og kan kanskje gi et feste og en ro. Byen suger henne inn, men støter henne samtidig fra seg. Bankkontoen blir stadig mer skranten, vinteren tar aldri slutt, og i leiligheten krafser og kravler musene. Fortvilelsen og desperasjonen øker, det blir stillere og stillere mellom henne og kjæresten, og hun begynner å drømme om å forsvinne. «Trengsel» er en tett og intens roman om sterke lengsler og fortvilet kjærlighet. Med innlevelse og en særegen letthet skriver Kathrine Nedrejord fram den voksende desperasjonen i en ung jentes sinn. (Forlagets omtale)

Erlend Nødtvedt: Vestlandet (bm). «Vestlandet» er et burlesk portrett av mennesker, natur og land i endring. En poet og en billedkunstner legger ut på en fuktig odyssé gjennom det dramatisk vestlandslandskapet. På ferden må de trosse uvær, ras og stengte tunneler, og langs de smale veiene møter de alt fra døde og levende kunstnere og forfattere til spelemenn, separatister og tobakksbønder. Reisen har et ledemotiv, bondeopprøreren og veibyggeren Anders Lysne, som ble halshugget i 1803. (DnBB)

Martine Johansen: Hvite jenter kan ikke synge blues (bm). June, en ung musiker uten spillejobber, legger ut på reise til Europas storbyer med en gitar og farens LP-samling i bagen. På reisen møter hun kunstnere, dagdrømmere, idealister og fatalister som alle er på søken etter lykke. Ung kjærlighet, frihet, det å slå rot, å være rastløs, ustabil og helt uten retning, rote seg borti dop og alkohol, men likevel kanskje finne sin vei, er noe denne romanen handler om. Med et rocka språk fra østkant Oslo forenes blues, beatpoesi, ungdommelig frustrasjon og europeiske togturer. «Hvite jenter synger ikke blues» er en generasjonsfortelling om det å være ung i dag, og beskriver kunstens og de unges nye Europa. (DnBB)

Hanne Ørstavik: Over fjellet (bm). En kvinnelig forfatter reiser til Port Vendres i Sør-Frankrike for å gå over Pyrénéene. Hun ønsker å følge ruten Walter Benjamin tok da han måtte flykte fra Frankrike til Spania under andre verdenskrig. Wilma og Leonie er begge tyske jøder bosatt i Paris. Uavhengig av hverandre reiser også de til den samme sør-franske byen for å følge i Benjamins fotspor. «Over fjellet» er en roman om sex, tennis og filosofi. Men aller mest om kjærlighet, om selve evnen til å forbinde seg. (DnBB)

Runa Fjellanger: På motorveiene (bm). Anna og Ida kjører fra motell til motell på ferietur i Europa. I barndommen dro Anna langs de samme veiene med foreldrene sine. I denne fortellingen kryssklippes de to reisene til en slags rastløs roadtrip i fortid og nåtid. «På motorveiene» handler om det prøvende og skjøre kjærlighetsforholdet mellom to unge kvinner. Om grenseløshet og makt, vennskap og begjær, og om å såre sine nærmeste. (DnBB)

Rønnaug Kleiva (nyn): Armenia, Albania, Argentina (nyn). Denne romanen, bygd opp av korte notat og forteljingar, følgjer vi hovudpersonen Rønnaug gjennom fleire land. Kontrastane er store når ho reiser gjennom både vanlege feriebyar og farlege utkantområde. Det handlar om å reise åleine i verda som vestleg kvinne. Rønnaug treffer gamle vennar og elskarar undervegs, og boka tematiserer det å bli eldre. Med varme og humor, og i sin velkjente nøkterne stil, kombinerer Kleiva den indre eksistensielle og den ytre geografiske reisa på ein elegant måte. (DnBB)

Hilde Brunsvik: Reise til menneskene (bm). En vokalist som har sluttet å synge. En desillusjonert jazzpianist. Sammen reiser de til Venzia på en ukes spillejobb. «Reise til menneskene» er en roman om å være fremmed og om å høre til, å gå seg bort og finne veien, å være noen og være ingen. Og ikke minst, om musikk. (DnBB)

Thomas Espedal: Gå (bm). Det handler om å gå. Å begi seg av gårde til fots, ned den åpne veien; en romantisk øvelse som fører til en del harde erfaringer: å sove ute, gå seg vill, møte egne begrensninger og andre mennesker, natur og byer; drive gatelangs i Paris og Istanbul, krysse broer og grenser; gå inn i fremmede land, ukjente områder. Den gående er uten beskyttelse og hjem, uten hastighet og bestemte mål, han går for å komme nærmere det han ser og møter på reisen. Han vil leve et vilt og poetisk liv. Han finner sine egne ruter, men gjør også avstikkere langs sporene til kjente vandrere fra litteraturhistorien: Rousseau, Wordsworth, Hölderlin og Rimbaud; han leser dikterne og filosofene for å forsøke å lære seg den kunsten det er å gå. (DnBB)

Hilde Kvalvaag: Lev vel, alle (nyn). «Lev vel, alle» er ein eksistensiell roman om å høyre til og å lausrive seg, om å finne seg sjølv og sin plass i verda. 16 år gamle Knut blir motvillig med mora Gunhild til Canada. Knut har droppa ut av skolen etter ei alvorleg valdsepisode, og mora håpar turen skal bli eit vendepunkt. Ho har sjølv sine grunnar for å ønske seg vekk. Reisa fører dei ut i den canadiske villmarka, der dei skal følgje fotspora til oldefaren som forlèt familien og seks barn i Noreg, for aldri å kome tilbake. Det blir ei reise der ingenting blir som dei hadde trudd. (DnBB)

Lars OveSeljestad: Fjorden (nyn). «Fjorden» er ein roman om dei store spørsmåla – om det altfor korte livet, om døden, om alle tings forgjengelegdom. Den handlar om å forma eit liv i skyggen av ein far – den levande faren så vel som den døde. Like mye er dette ein roman om dei små fortellingane – om ein far og ein son, om forholdet mellom dei, om livet i ein arbeidarfamilie. Mest av alt er det ein roman om ei reise. Det er ei vakker reise langs Hardangerfjorden med raude og blå bussar under stupbratte fjell. Og ei dramatisk heimferd om bord i ein liten brun trebåt ein gråvåt, bølgjesterk sommardag (DnBB).

Tor Eystein Øverås: Til (bm). En maidag legger Tor Eystein Øverås ut på en reise fra barndomsbyen Bodø. Han slår en sirkel gjennom alle landene rundt Østersjøen, og ender åtte måneder senere opp der han startet. Øverås vil øve seg i kunsten å se, og han vil forsøke å plassere litteraturen i landskapet. Kan man oppheve grensene mellom nasjonallitteraturene, og forestille seg at det eksisterer en sammenhengende Østersjølitteratur? På sin jakt etter svar krysser Øverås grenser mellom land og sjangrer (DnBB).

Erlend Loe: L (bm). Romanen handler om generasjonen som ikke påberoper seg å ha bygd Norge. I et forsøk på å bøte på dette reiser sju unge menn på en vitenskapelig ekspedisjon til en sydhavsøy. Boka tar for seg lek, rivalisering og vennskapet mellom de unge mennene (DnBB).

Erlend Loe: Doppler (bm). Andreas Doppler er en vellykket mann med kone, to barn og en god jobb. En dag han er på tur i marka faller han av sykkelen. Halvt svimeslått kjenner han en ro han ikke har kjent på lenge. Erkjennelsen om farens død blir tydeligere, mens alle tankene om valg av fliser og armatur til det nye badet er borte. Hendelsen får ham til å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, og en dag da han begynner å bli fryktelig sulten, slakter han en elg. Tilbake står elgkalven Bongo, som blir Dopplers nærmeste venn (DnBB).

Erlend Loe: Volvo Lastvagnar (bm). Vi følger Andreas Doppler og elgen Bongo et stykke inn i Värmland, hvor de møter speideren og fugleelskeren von Borring og ei narkoman gammel dame som vil forandre verden. Romanen er en fortsettelse av Doppler (2004) (DnBB).

Nils Øyvind Haagensen: Møt meg, møt meg, møt meg (bm). Forfatteren har motvillig lagt ut på interrailtur, og han vet ikke hvorfor han har dratt. Det blir derfor vel så mye en reise innover i mennesket som utover i landskapene. Han vil ikke se verden, han vil være verden (DnBB)..

Torbjørn Færøvik: Veien til Xanadu. En reise i Marco Polos fotspor (bm). Forfatteren forteller om sin reise i Marco Polos fotspor. Han tar oss med på en reise som strekker seg fra Venezia i Italia, over Middelhavet til Tyrkia, så landeveien til Kina – vel 1700 mil gjennom fjell og ørkener til Xanadu (DnBB).

Tove Nilsen: Kretadøgn (bm). Forfatteren har skrevet sin hyllest til den greske øya som hun har besøkt og utviklet et nært forhold til gjennom 25 år. Det litterære og det personlige veves sammen til portretter av steder og mennesker. Vi møter blant annet Kostas som driver landsbyens taverna, den ordknappe Despina som ser både fastboende og tilreisende klarere enn de fleste, og Mikhaelis som dyrker hamp bak hotellet mens han planlegger arkeologiske ekspedisjoner for turister (DnBB).

Ragnar Hovland: Ei vinterreise (nyn). Romanen inneheld to forteljingar på same tid – ei fiksjonshistorie og ei «dokumentarisk» sjukdomshistorie. Lindemann har dratt ut for å finne Johanna, den jenta han var glad i, og som han no innser han burde ha valt den gongen det enno var mogleg. På vegen møter han Tomas i Dalen og den unge jenta Liv, som blir med på turen. Dei har alle tre noko dei vil legge bak seg, men reisa blir annleis enn dei hadde tenkt. Landskapet blir meir og meir draumeaktig, og dei har kjensla av at nokon følgjer etter dei. Den andre forteljinga i romanen er ei dagbok. Han som skriv har fått vite at han er sjuk, og med det kjem det livet han har heilt tydeleg fram (DnBB).

Jens Bjørneboe: Haiene (bm)En sjøroman som også er en myte om vårt eget århundre. Bokas forteller er annenstyrmann Peder Jensen om bord i barken Neptun, som seiler ut fra Manila i 1899. Skildringen av den stormfulle ferden over havet med haiene i kjølvannet blir en beretning om ondskap og grusomhet og ukjente underverdener i menneskesinnet (DnBB).

Knut Hamsun: I æventyrland (bm). I 1899 gjorde Knut Hamsun en reise gjennom Russland, Georgia og Aserbajdsjan, sammen med sin kone. Reisen resulterte i denne boka som utkom første gang i 1903 (DnBB).

• Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk
• Har vi ikke boka di? Kanskje de har den på biblioteket på Finnsnes eller i Sørreisa

Sekundærlittertur:

• Andersen, Per Thomas (2009): Norsk Litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforl.
• Rottem, Øystein (1998): Etterkrigslitteraturen. Oslo: Cappelen
• Beyer, Edvard (1995): Norges litteraturhistorie. 4. utg. Oslo: Cappelen

• Store norske leksikon: nettutgave
• Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST
• Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
• Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no
• Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
• Du finner også bokanmeldelser på Boknett.no og i Bokavisen
• Artikler om bøkene finner du i NORART

Reklame