Litt å lese

Anbefalt litteratur for elever som har norsk som 2. språk, eventuelt bare trenger litt å lese.

Vi foreslår å lese ei eller to av bøkene fra lista nedenfor og velge et tema som er aktuelt å arbeide med. Snakk med faglæreren for å komme fram til tema og problemstilling.

Brynjulf Jung Tjønn: Kvit, norsk mann (nyn). Kvit, norsk mann er ei samling vonde og kloke – men tidvis også morosame – dikt om norsk oppvekst og norsk rasisme. Korleis er det for eit adoptivbarn å kome til Norge som ei reserveløysing, eit gjenbruksbarn som blir odelsgut? Det hadde vore enklare om han var ein kvit, norsk mann. Då ville ikkje born ropt ching-chong-kinamann etter han. Eller folk lurt på kor han eigentleg kjem frå. Kvit, norsk mann byggjar på forfattaren sine eigne erfaringar, men rettar seg til eit heilt land av lesande og nysgjerrige menneske. Tekstane trekkjer også forbindelsar til andre, liknande forteljingar – og set vår samtid og kultur under lupen. Gjennom livet har forfattaren blitt minna på at han ikkje er norsk nok. Er han det no? Når blir han det? Og korleis ser framtida ut for hans eigne barn? Kven blir forfattaren og barna hans når den norske garden dei har arva må seljast? Omtalen er utarbeidet av BS.

Åse Ombustvedt: Ring hvis det er noe (bm). Emma er ei ung jente som sliter med å komme seg gjennom hverdagen, både hjemme og på skolen. Moren hennes er svært nervøs og oppfarende, og lemper all sin angst og uro over til datteren. Uten egentlig å være klar over det selv, bærer Emma på alt dette. Men, litt etter litt går det opp for henne at ikke alt er som det bør være. Dette er en diktsamling om å stå opp for seg selv, om løsrivelse, samt å finne ut hva man er laget av. Dikt for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Åse Ombustvedt: Når er jeg gammel nok til å skyte faren min (bm). I denne diktsyklusen følges en navnløs tenåring som lever i et hjem med en voldelig far. Gjennom dikt og illustrasjoner blir man kjent med den unge guttens tanker og følelser rundt sitt eget liv, sin egen familie, og situasjonen han befinner seg i. Hans skildringer av omgivelsene sine bringer oss tett på en familie som lever i frykt. Boken beskriver fysisk og psykisk mishandling og hvilke spor dette setter på et ungt sinn. De vanskelige temaene som tas opp i diktene, berører fler enn man aner. Dikt for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie: Søstre. Min historie fra Utøya (bm). Søstrene Cathrine og Elisabeth drar til Utøya sommeren 2011. Det er vennskap, samhold og fremtidsdrømmer, og alt starter så fint. 22. juli skjer det utenkelige, og bare 17 år gamle Cathrine kommer hjem igjen. Dette er hennes historie om tiden før, under og etter hendelsene som endret alt for både Cathrine og hele Norge. En historie om å gå fra å være en overlevende til å leve igjen, om sorg, håp og en ny fremtid. Sakprosa for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Brynjulf Jung Tjønn: Alt det lyse og alt det mørke (nyn). Gravide Hildegunn oppsøker mor si, Vibeke, for første gong på mange år. Slik blir vi kasta inn i forteljinga om Vibeke og oppveksten hennar i ei vestlandsbygd. Gradvis nærmar vi oss ei dramatisk hending som pregar dei begge. Alt det lyse og alt det mørke handlar om å forstå og leve med fortida – formidla i eit vakkert og sanseleg språk. (forlagts omtale)

Eldrid Johansen: Fra du så meg (bm). Karen har hatt et tøft år på videregående. Hun blir derfor sendt på folkehøgskole for å ta en pause. Her møter hun den store kjærligheten, og fra nå av dreier alt seg om ham. Men det er et problem, for kjæresten er ikke en av Karens klassekamerater. Fortellingen bygger på en sann historie fra folkehøgskolemiljøet, og skildrer det grenseoverskridende forholdet mellom en lærer og en elev. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Alexander Kielland Krag: Litt redd, bare (bm). Cornelius går på videregående. Han er snart atten, og livet er helt ok inntil han en dag blir kvalm og det ikke går over. Det går etter hver opp for ham at han er redd. Cornelius opplever for første gang angst. En personlig og nær fortelling om å være for frisk til å få hjelp og for syk til å klare å ordne opp uten hjelp, og hvor vanskelig og viktig det er å åpne seg. Roman for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Arne Svingen: Min sønn (bm). Sønnen til Jorunn kommer hjem midt på natta med blod på klærne, og dagen etter er klærne forsvunnet. Jorunn er kvier seg for å konfrontere Ronny; forholdet dem imellom er allerede vanskelig. Dessuten er hun ikke engang helt sikker på at det var blod hun så. Men når roen har senket seg skjer det noe som gjør at Jorunn ikke har noe annet valg enn å gripe inn. Dette er den andre frittstående boka i Vigmostad & Bjørkes serie med romaner inspirert av De ti bud. I denne boka tar Arne Svingen fatt på det fjerde budet: du skal ære din far og din mor. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kathrine Nedrejord: Lappjævel (bm). Som et ledd i fornorskningspolitikken ble barn i Finnmark lenge tvunget til å flytte på internatskole. Samuel er ett av dem. Han savner familien, samtidig som han prøver å være mindre samisk og mer norsk, og han blir plaget av både lærere og medelever. En dag får han nok og rømmer – men han vet ikke lenger hvor han hører til eller hvor han skal dra. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Alexander Kielland Krag: Dette blir mellom oss (bm). Første dag på ny skole legger Felix merke til Nicolai. Han er den vakreste gutten Felix har sett. Det virker som Nicolai har lagt merke til Felix også, men i motsetning til Felix er Nicolai ikke sikker på sin legning. En historie om avstandsforelskelse, om å stalke han kjekke på insta og om å komme ut av skapet i vår tid. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Henrik Øxnevad: En sånn rød amerikansk scooter (bm). Erik sykler viljeløst rundt i Stavanger for å stagge sin egen rastløshet, skulker skolen mest mulig, røyker hasj, krangler med moren og drikker øl med mormoren. Han har to kjærester, en gutt og en jente. I Eriks liv flyter seksualitet og tabugrenser sammen, over hverandre og i hverandre, i en brytningstid for samfunnets forventninger om normalitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mari Andreassen: Hvor lenge varer vi (bm). En frisør opplever at den verste barneskolemobberen kommer og setter seg i stolen. Spørsmålet er om frisøren skal ta igjen, eller gjøre jobben sin og la henne gå ut som om ingenting har skjedd. Vi møter også en tannlege som har utviklet ekstrem bakteriefobi og nå skal ut i pappaperm. Han er livredd for tarmbakterier og brekker seg over en pose brukte bleier. Dette er en novellesamling om mennesker som befinner seg i eksistensielle kriger eller må ta drastiske valg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Marie Aubert: Voksne mennesker (bm). Ida er enslig, barnløs og i sin beste alder. Hun er på vei til hytta, hennes ferieparadis, for å feire morens 65-årsdag. Dit kommer også søsteren Marthe med samboeren. Marthe har «alltid» hatt kjærester, mens Ida venter fortsatt på den rette. Hun har undersøkt muligheten for å få fryst ned egg til senere bruk, hvis hun skulle finne den rette. Det som skulle være fine feriedager, blir ødelagt av Marthes strålende nyheter – hun og samboeren venter barn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gulraiz Sharif: Hør her’a (bm). 15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. Dette er en historie som sparker i alle retninger og er en sjelden stemme med mye på hjertet. Fortelling for ungdomstrinnet (Omtalen er utarbeidet av BS).

Neda Alei: Dette er ikke oss (bm). Det er snart et år siden mamma døde. Hjemme må Sanna passe på pappa som bare vil sove og skrive, han spiser nesten ikke, og ser knapt på henne. På skolen er det ikke mye bedre, for bestevenninna har sluttet å snakke til henne. Så begynner Yousef i klassen. Han lærer henne å ta bilder og å se verden på en helt ny måte. Også han har mer ansvar enn en ungdom skal ha, og Sanna finner endelig noen som forstår henne. Men kan hun stole på ham eller er han bare som alle andre? (DnBB)

Erlend Loe: Helvete (bm). Nyskilte Rakel har flyttet fra enebolig til rekkehus og har barna i oddetallsuker. I partallsukene har hun mye tid, og en dag bestemmer hun seg for å gå løs på hageflekken med den litt rustne spaden som står i skjulet. Ikke før har hun begynt å grave, så støter hun på en lem som viser seg å føre lukt til helvete. (DnBB)

Per Schreiner: Beistet (bm). Knut er på løpetur i skogen da han blir bitt av et dyr. De påfølgende dagene begynner kroppen hans sakte men sikkert å endres. Han får små nupper i huden, forsterket luktesans og en uforklarlig sult. Men det er ingen rundt ham som reagerer på forvandlingen, hverken kona, datteren eller naboene. Og Knut er usikker på hva han selv skal tro, kanskje det ikke er så ille? Livet går videre, selv et beist må henge opp klesvasken og lage middag. Til tross for den intense lukten av blod. Omtalen er utarbeidet av BS.

Iram Haq og Hilde Hagerup: Hva vil folk si (bm). 16 år gamle Nisha lever et dobbeltliv. Hjemme med familien er hun en pakistansk datter, mens ute med venner er hun en vanlig norsk ungdom. Da faren tar henne på fersken i å ha smuglet den norske kjæresten inn på rommet sitt kolliderer Nishas to verdener brutalt. For å sette et eksempel bestemmer foreldrene seg for å kidnappe Nisha og plassere henne hos farens slektninger i Pakistan. I et land hun aldri har vært før, må Nisha tilpasse seg foreldrenes kultur. Dette er en fortelling om skam, ære og det å slites mellom to ulike kulturer. Boka er basert på den Oscarnominerte filmen med samme navn. Fortelling for ungdomstrinnet. (DnBB)

Kathrine Nedrejord: Det Sara skjuler (bm). Etter en fest merker Lajla at noe er galt med Sara. Hun er redd, redd for mørket, redd for sin egen skygge, og helt tom i blikket. Lajla har lovet å ikke blande seg, men hun klarer ikke å overholde løftet. Hun vil ikke la ham som gjorde dette mot Sara få slippe unna. Alle relasjonene i det lille nærmiljøet i Karasjok blir satt på prøve, og frykten, fortvilelsen og sinnet som følger med overgrep blir dratt frem i lyset. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kathrine Nedrejord: Slepp meg (bm). Anna og Amanda har alltid vært bestevenner. Amanda er den som har bestemt, mens Anna alltid har fulgt etter. Anna prøver å finne ut hvem hun er på egenhånd, men da står Amanda i veien. Amanda gjør alt hun kan for å holde Anna nede. Dette er en fortelling om vennskap, ulikhet, tilhørighet og ikke passe inn uansett. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS

Liv Marit Weberg: Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge (bm). Weifas venninner påstår at hun mangler en del egenskaper mennesker trenger for å leve gode liv. Hun er lett påvirkelig, katastrofal i krisesituasjoner, ute av stand til å ha nære relasjoner og fullstendig skamløs. For å nevne noe. Alt dette forteller venninnegjengen henne, i omsorgsfulle ordelag, kun fordi de ønsker å hjelpe. De mener det ikke går an å leve sånn som Weifa gjør. Man må følge noen regler – særlig hvis man er jente. Men er det nå så sikkert at det er Weifa som trenger hjelp? Hun tar for seg påstand for påstand, og forklarer hvorfor venninnene tar feil og hvordan det egentlig er dem det er synd på. (DnBB)

Sigbjørn Skåden: Fugl (bm). I 2048 fødes et barn på Heim, en tidligere ukjent planet, nå kolonialisert av en forskergruppe. Men én av forskerne er mer enn bare det, hun er også mor. Og hun har en plan for sin datter. I 2147 ankommer en ny delegasjon forskere Heim. De snakker også om håp og fellesskap. Men når de innser sannheten om de ugjestmilde forholdene på Heim, kommer en annen agenda til syne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ida Fjeldbraaten: Jerv (bm). Hva skjer med en dyrepark når omgivelsene utenfor innhegningene går i oppløsning? «Jerv» er en beretning om de dyriske kreftene som hviler i menneskene, og som under gitte omstendigheter ikke kan holdes tilbake. «Jerv» er Ida Fjeldbraatens debutroman. Omtalene er utarbeidet av BS.

Tore Renberg: Tollak til Ingeborg (bm). Enkemannen Tollak lever eit enkelt liv. Aleine i det vesle huset sitt ber den aldrande mannen på ein stor løyndom. Folk i bygda kjenner han som ein eigenrådig gammal stabeis som gjer ting på sin eigen måte. Alle hugsar dei kva han gjorde med dei gutane, og alle hugsar dei den gode kona hans, Ingeborg. Dei hugsar òg at han tok til seg han dei kalla Oddotosken, han som kom til Tollak då ingen andre ville ha han. Tollak fekk to barn med Ingeborg, og kvar dag kappa han emne på saga si. Men så kom den nye tida, og i staden for å gå til Tollak gjekk folk til byggvarehuset for å få treverk. Så blei familien ramma av ei stor ulukke. Nå er det på tide for Tollak å fortelje. Omtalen er utarbeidd av BS.

Sarah Smith Ogunbona: Globus (bm). Hazel er i starten av tyveårene og jobber som flyvertinne. Hun liker jobben sin; den fantastiske kollegaen Europa er alltid der for å hjelpe henne, og sammen jobber de raskt og effektivt. Hazel demonstrerer og viser, koker kaffe og te, gir briefinger ved nødutgangene, roer redde passasjerer, og ønsker takk for turen og velkommen igjen. Hazel ble oppdratt av sin storesøster Cornelia som bare er noen få år eldre enn henne etter at foreldrene deres gikk fra hverandre. Nå er Cornelia gravid og mener at det er på tide at Hazel vokser opp. Men hva vil det egentlig si å være voksen? Omtalen er utarbeidet av BS.

Silje Bekeng-Flemmen: Velkommen til dyrehagen (bm).  Lisa skulle aldri bli noens mor, men plutselig blir hun det likevel. Det føles som et biologisk bakholdsangrep med en ugjenkjennelig kropp, en frykt og en kjærlighet som krever et nytt språk. Det er det foreløpige sluttpunktet for over tre milliarders års evolusjon. Det er en roman om den totale forvandlingen det innebærer å sette liv til verden, og som kan være lett gjenkjennelig for småbarnsforeldre og for de som en gang har vært det. Dette er forfatterens første roman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kjersti Anfinnsen: De siste kjærtegn (bm). Birgitte er gammel, ensom og skrøpelig. Hun tilbringer mesteparten av tiden i leiligheten sin i Paris. Alle vennene er døde. Hun har selv satset livet på karrieren som hjertekirurg i et mannsdominert yrke. Hun har aldri prioritert å få egen familie. Birgitte er skarp, vittig og småbitter, men til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Linn Strømsborg: Aldri, aldri, aldri (bm). Jeg-fortelleren har vært sammen med samboeren Phillip i åtte år, og helt frem til nå har de vært enige om at de ikke skal ha barn. Hun er fast bestemt på valget sitt, men verken Philip, venner, kolleger, familiemedlemmer eller moren hennes vil slå seg til ro med valget hennes, og de bedyrer at en ikke kan leve et fullverdig liv uten barn. Det tabubelagte valget hennes gjør at hun havner i vanskelige situasjoner, blant annet med en tidligere kollega som sier hun blir uvel når hun møter mennesker som ikke vil ha barn. Boken utforsker morsrollens mange aspekter og valget om barnløshet (DnBB)

Anders Totland: Vintertonar (nyn). Kan ein reparere ein knust familie? Ein urovekkjande telefonsamtale driv Isak til å vende tilbake til bygda han vaks opp i, ein stad han for lengst trudde han hadde lagt bak seg. I møte med sin døyande far og søstera han aldri blir klok på, prøver han å komme nærmare si eiga historie: finne svar på kva som eigentleg skjedde med mora, og kven som har svike kven. (forlagets omtale)

Christelle Ravneberget: Jeg gidder ikke leve uten deg (bm). Oslo en gang før røykeloven. Det er tidlig på våren, det er den støvete årstida. De brune bulene ligger tett, røyken enda tettere, gresset har aldri vært grønnere og pilsen er latterlig billig. Annabel er blakk, romantisk og skamløst egoistisk. Christian er skyhøy og deilig. Sammen er de kaos. Dette er en kjærlighetshistorie om to nattmennesker som drikker mer enn de sover, røyker mer enn de spiser og drømmer mer enn de får gjort. Begge lever hardt, og når de er høye, er kjærligheten det største av alt. Men hva er fantasi, og hva er virkelighet? Hva skjer når dagen kommer? (Forlagets omtale)

Silje Bergum Kinsten: Jeg vet ikke helt hva det er (bm). Det føles rart. Alt vugger. Jeg lener meg forover og faller ned på gulvet. Dette er første reaksjonen hovedpersonen i Silje Bergum Kinstens debutroman, Jeg vet ikke helt hva det er, får på en av romanens første sider, som foreslår at hun kanskje lider av ME, kronisk utmattelsessyndrom. Men hun vet ikke. Hun vet ikke helt hva det er, som tittelen foreslår. Bare at det er noe. At livet slik hun kjenner det, slik hun har opp til nå har levd det, framstår forandret. Hvordan finne tilbake til livet slik det var? Hvordan fortsette når kroppen kanskje ikke orker? Og hva skjer med omgivelsene dine i en situasjon som dette? Med Jeg vet ikke helt hva det er har Silje Bergum Kinsten skrevet en sterk og gjenkjennelig roman som vil være til glede for alle og hjelp til mange. En på mange måter oppsiktsvekkende debut. (Forlagets omtale)

Heidi Furre: Dyret (nyn). Dyret er noko så sjeldsynt som ein svangerskapsroman. Den gir deg svaret på det du ikkje får vite i fagbøkene. Den spør kva jomfru Maria og di eiga mor lurte på då dei gjekk gravide. Om å være to personar i ein kropp og likevel være einsam. Og om å plutselig være meir dyr enn menneske. (Forlagets omtale)

Marie Aubert: Kan jeg bli med deg hjem (bm). En sekstenåring lurer seg inn i et hus som ikke er hennes. En ung kvinne får blåmerker og vet ikke om hun liker det. En mann drar til Sør-Amerika med sin kone for å adoptere en gutt, men trekkes i stedet mot en litt for stor jente. I de ni novellene i denne boka er det kort vei fra lengsel til skamløshet og videre til overtramp. Det handler om mennesker i oppbrudd — fra vennskap, ekteskap og kjæresteforhold. Alle gjør ting de skammer seg over, og alle klamrer seg til forestillingen om at det finnes noe som er større enn det de forlater. (Forlagets omtale)

Mari Tveita Stagrim: Det jeg leter etter, finnes ikke her (bm). To unge jenter går hvileløst rundt, langs stranda, i skogen, langs fortauskantene. Skyene drar over himmelen, steinene skraper mot huden, i campingvogna ved senteret får man gratis burger for å vise puppene, faren til Sjur legger hendene på jentenes skuldre og sier: Liker dere det? Kvisene banker i huden, svetten ligger i mørke ringer under armene. «Det jeg leter etter, finnes ikke her» er en bok om vennskap og tap, et forsøk på å forstå hva som egentlig skjedde da to tenåringsjenter fant hverandre i et brutalt møte med voksenlivet og mistet hverandre i tiden som fulgte. I korte, episodiske glimt glir fortellingen mellom minner og lengsel, såre erfaringer nøstes opp, historier letes frem og settes sammen til en bok om det å minnes noen. (DnBB)

Bjørn Sortland: Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen (bm). Mariam (17) bor i Aleppo. Hun lever sammen med lillebroren i en utbombet kjeller i østdelen av byen. Foreldrene er ikke der lenger. Nå trenger den syke broren Luka akutt hjelp. Mariam bestemmer seg for å flykte ut av Syria, til Tyrkia, og videre med en drøm om å komme til «verdens beste land». Gjennom research og samtaler med flyktninger fra Syria, har Bjørn Sortland skrevet en roman om en ung jente som slåss for å redde livet. Det er en realistisk og hjerteskjærende fortelling fra et krigsherjet land, hvor konflikten synes uløselig. Midt oppi det hele flykter mange barn og unge helt alene, i håp om å få et bedre liv. (DnBB)

Sumaya Jirde Ali: Ikkje ver redd sånne som meg (nyn). Sumaya Jirde Ali kom til Bodø som barn og blei behandla som alle andre, ho kjende at ho høyrde til. I boka fortel ho om dei bekymringslause dagane i barndommen. Ho fortel om sjokket då ho fekk høyre om attentatet i Oslo 22. juli 2011, og kva det gjorde med synet hennar på eigen identitet og tilhøyrsel. Ho skildrar kjensla av skam og sjølvforakt, av å bli umenneskeleggjort, og lengselen etter å høyre til. Vi får også innblikk i kva ho gjer for å motverke hat, halde oppe motet og stå for det ho meiner. (Forlagets omtale)

Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida (nyn). Eg snakkar om det heile tida er eit vitnemål, ein appell og ei sjølvransaking. Camara Lundestad Joof er fødd i Noreg, med norsk mor og gambisk far. Boka skildrar korleis rasismen ho stadig opplever, infiserer kvardagen og styrer tankane hennar. Ho ransakar minna sine. Kva om ho hugsar noko feil, korleis skal nokon tru henne då? Kor mange detaljar må ein hugse for å verke truverdig? Trur ho på seg sjølv? Og kan ho nokon gong fri seg sjølv frå spørsmålet om hudfarge? (Forlagets omtale)

Anders Totland: Engel i snøen (nyn). Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla.Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om pappa veit at ein er sjuk, veldig sjuk. Nokon har snart bursdag. Nokon skal snart døy. (Forlagets omtale)

Jan Tore Nordeng: Alfahann (bm). Han har hele pakka: Han er smart, populær, kjekk, og har en kropp som alle de andre guttene i tiende misunner ham. I tillegg er Torstein sammen med Viktoria, den perfekte dama. Livet hans er som skapt for Instagram. Men den som har ALT, har også ALT å tape.

Liv Gulbrandsen: Papirfly (bm). En morsom, absurd, hysterisk og egentlig ganske trist roman. Faren til June er død. I begravelsen går det meste galt og den 15 år gamle June reagerer med en voldsom utagering i de påfølgende ukene. Hun sender hester inn på Tveita-senteret, møter en prest som kan helbrede, eller kan han egentlig det, blir venn med en nabo som kjøper grenseløst mange hamstere og blir godt kjent med det lokale politiet. Historien fortelles gjennom brev June sender ut i verden uten å forvente svar fra noen. (Forlagets omtale)

Monika Steinholm: Nærmere kommer vi ikke (bm). Jens er redd for å drite seg ut, redd for vann og redd for blod. Edor er sammen med Beate, øver på nye skatetriks, bader naken sammen med Celia og svømmer lengre ut enn han burde. Det eneste Edor er redd for, er måten Jens får det til å krible i magen på. En roman om altoppslukende kjærlighet, vond og fantastisk på én gang. En kjærlighet alle kan kjenne seg igjen i, enten de er homo, streite, bi eller bare litt på skrå. «Nærmere kommer vi ikke» er en løs oppfølger til «Fuck verden», som ble nominert til NBUs debutantpris Trollkrittet. (Forlagets omtale)

Máret Ánne Sara: Mellom verdener (oversatt). Mellom verdener er en ungdomsroman om søsknene Sanne og Lemme som lever i en reindriftsfamilie. Broren Lemme som elsker motocross gleder seg til den nye crossbanen. Inne i byen, har søsteren Sanne møtt en forvirret person som bablet noe uforståelig om «djevelens unge». Etter farens raseriutbrudd ved middagsbordet om reinbeiteland som blir ødelagt av den nye motocrossbanen stikker Lemme av i sinne. Sanne blir med. Søsknene blir sporløst borte og hjemme er sorgen og fortvilelsen stor. Hvor har de blitt av og hva er det som har skjedd. Bare crossykkelen blir funnet ved den påbegynte nye crossbanen. I Mellom verdener går vi inn i uforklarlige hendelser med redselsfulle opplevelser i en hinsidig verden. Mellom verdener er en oversettelse fra samisk av Máret Ánne Sara sin debutbok Ilmmiid gaskkas, 2013. Dette er første del i en dramatisk og spennende fantasy fortelling. Fortsettelsen, del to, Doaresbealde doali er utgitt på samisk 2014. Máret Ánne er kunstner, journalist og forfatter som har vokst opp i reindrifta og bor nå i Guovdageaidnu. Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014. (Forlagets omtale).

Ida Jackson: Danielle (bm). Danielle er 16 år og muligens et geni. Hun skal bli en anerkjent kunster, men nå er hun i trøbbel. Bestevenn-kjæresten hennes er ikke bare blitt dummere enn henne, han skremmer henne. Veldig.  Med Danielle har Ida Jackson skrevet en mørk og actionfylt roman. Det handler om raseri, politisk oppvåkning, vennskap og dysfunksjonelle familier.  (Forlagets omtale)

Veronica Salinas: Og (bm). Jeg-personen har forlatt Argentina på grunn av den økonomiske krisen. Nå går hun gjennom en identitetskrise. Hun er ny i Norge, har fått jobb som au pair. Hverdagen er preget av rutinearbeid og språkkurs. Savnet etter hjemlandet Argentina er stort, men det er umulig for henne å reise tilbake. Dette er en fortelling om identitet og språk, om et annerledes, sårt, friskt og ofte humoristisk blikk på Norge og menneskene som lever her, og om landet man har måttet reise fra. (Forlagets omtale)

Marianne Clementine Håheim: Svart belte (nyn). Tretten år gammal syklar ho til sin første sommarjobb på hotellet. Femten år gammal er ho ein stålstreng av vilje, klar til å øydeleggje. Blikket ho har på seg sjølv er både hardt og omsynsfullt. Kroppen har ny form, og det veks dun på ryggen hennar. Til slutt kan ho knapt reise seg, og ho må bu på institusjonen. «Svart belte» handlar om farleg fridom, om sjukdom som viljesakt og arbeid. (forlagets omtale)

Lars Ramslie: Fatso (bm). Rino er tykk, har ingen ambisjoner, bor i en leilighet som faren hans eier, og han har nesten ingen venner. Han er verken sjarmerende eller spesielt snill, og dessuten tenker han på sex. Nesten hele tiden. En dag bestemmer faren at det blir for dyrt å ha ham boende alene i leiligheten, og leier ut et av rommene til en jente. Dermed blir livet snudd på hodet for Rino. Det som venter ham er overraskelser han sent vil glemme (DnBB).

Erlend Loe: Doppler (bm). Andreas Doppler er en vellykket mann med kone, to barn og en god jobb. En dag han er på tur i marka faller han av sykkelen. Halvt svimeslått kjenner han en ro han ikke har kjent på lenge. Erkjennelsen om farens død blir tydeligere, mens alle tankene om valg av fliser og armatur til det nye badet er borte. Hendelsen får ham til å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, og en dag da han begynner å bli fryktelig sulten, slakter han en elg. Tilbake står elgkalven Bongo, som blir Dopplers nærmeste venn (DnBB).

Erlend Loe: Muleum (bm). «Vi styrter. Elsker deg. Gjør hva du vil. Pappa». Slik åpner Erlend Loes nye roman om 18 år gamle Julie fra Oslos beste vestkant som mister far, mor og bror i en flystyrt over Afrika. I form av en dagbok får vi innblikk i jentas tanker og opplevelser i tiden etter den tragiske ulykken. Etter et totalt mislykket selvmordsforsøk under en teaterpremière på Kristelig Gymnasium stikker Julie av og flyr på kryss og tvers over hele verden i et desperat forsøk på å oppsøke farer og finne seg selv. Hun er en sint, ung kvinne med opprørstrang og dødslengsel, på vill flukt bort fra samfunnets konforme likevekt (Forlagets omtale).

Jostein Gaarder: I et speil, i en gåte (bm). Det er midt i julefeiringen, men Cecilie er syk, og for svak til å være oppe. Etterhvert oppdager hun at når mor og far ikke er der, kan hun se en engel i rommet sitt. Ariel forteller om livets gåter og om verdens sammenheng, og Cecilie lærer ham om hvordan det er å være menneske. Om å leve og å dø (DnBB).

Vigdis Hjort: Hva er det med mor (bm). Mari, som er i tenårene, får høre: «Hva slags mor har du egentlig?» Det er nettopp det hun prøver å finne et svar på. Gjennom dette morsportrettet blir vi konfrontert med spørsmålet om hvilket ansvar vi har for oss selv, og for hverandre (DnBB).

Nasim Karim: Izzat. For ærens skyld (bm). Izzat betyr ære på urdu,og det er Noreens families ære det er snakk om. Hun er 17 år, pakistansk og norsk, oppvokst mellom to kulturer. Presset på skolen og hjemme blir for mye for henne og hun blir syk og «vanskelig». Forholdet til faren utvikler seg til ren konflikt, og etter å ha blitt mishandlet av faren, griper barnevernet inn. Hun elsker faren over alt på jord og reiser til Pakistan med ham i et forsøk på å lege sår og finne røtter. Der føres Noreen inn i et tvangsekteskap med vold, men med sin siste rest av stolthet og trass rømmer hun, og setter famliens ære på spill (DnBB).

Linn T. Sunne: Lille ekorn (bm). Ingen har sagt noe sånn til meg før. Ingen har sett meg på en sånn måte før Aurora bor i en interiørblogg, er best på håndballaget og klarer ikke å bli forelsket. Når noen endelig ser henne på en ny måte, går alt galt. Veldig galt. Ny ungdomsroman fra prisbelønt forfatter som tør gå inn i det vi ikke helt vil snakke om, og som med sitt presise språk skaper rom til å danne seg sine egne bilder (DnBB).

Eline Lund Fjæren: Ung jente, voksen mann (bm). Hun rydder i tingene sine, de flyter utover trebenken, utover de andre jentenes ting. Jeg spør om hun vil komme hjem til meg i morgen? Visste du at jeg fyller fjorten på tirsdag? ? Gjør du? Nei, det visste jeg ikke. Ung jente, voksen mann er en åpen og hemmelighetsfull fortelling om to som møter hverandre og faller for hverandre. Hjemme hos ham er det bare de to. Men hver for seg lever de svært forskjellige liv. Og kjærlighets-historien de deler er ulik for ham og for henne. (Forlagets omtale)

Liv Marit Weberg: Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge (bm). Venninnene til Weifa påstår at hun mangler en del egenskaper mennesker trenger for å leve gode liv. Men Weifa er ikke enig i at hun må leve annerledes. Noe av det venninnene hennes påstår er at hun er for lett påvirkelig, katastrofal i krisesituasjoner, ute av stand til å ha nære relasjoner og fullstendig skamløs. I omsorgsfulle ordelag prøver de å fortelle Weifa dette, kun fordi de ønsker å hjelpe henne. Særlig når man er jente mener venninnene at det er viktig å følge noen regler. Men Weifa er ikke sikker på om det er hun som trenger hjelp. Hun tar for seg påstand for påstand, og forklarer hvorfor venninnene tar feil og hvordan det egentlig er dem det er synd på. Dette er en ironisk-humoristisk analyse av dynamikken i en fullstendig dysfunksjonell jentegjeng. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sanne Mathiassen: Ord som slutter på skap (bm). Å bli dumpet av samboeren kan være ganske sårt. Jeg-personen i denne historien flytter hjem til farmoren når hun blir dumpet. Men det er begrenset hvor lenge man kan spise suppe og vente på en far som aldri kommer. Derfor er det like greit å flytte inn i garderobeskapet til eksen. Garderobeskapet blir et titteskap, og eksens nye liv får henne til å se på sitt eget med kritisk blikk. Absurd, sårt og galgenhumoristisk om å bli dumpa, og å flytte inn i eksens garderobeskap. Ikke ulikt Facebook. Fortelling for ungdomstrinnet. (Forlagets omtale)

Camilla Otterlei: Selma & Louise (bm). To tenåringsjenter – en stjålet bil – en roadtrip de sent vil glemme. Hildegard er femten år, venneløs og med et eneste håp om vanlig tenåringsliv: kusinens årlige feriebesøk. Den smellvakre, grenseløse Selma har nettopp begynt å prøvekjøre – når hun kommer, kan alt skje. Selma & Louise er en norsk roadtrip med masse humor og ville øyeblikk (Forlagets omtale).

Annette Munch: Badboy: steroid (bm). Casper mister alt. Først luksustilværelsen hos morens kjæreste og så drømmedama. Ydmykelsene står i kø. Lillebroren havner i bråk og morens nye kjæreste invaderer hverdagen. Så dukker Liam opp og han har middelet som Casper trenger for å gjenvinne respekt og kontrollen over eget liv. Han bestemmer seg for å bli en badboy. Snart vikles Casper inn i mer trøbbel enn han makter å håndtere. Det er da lillebror forsvinner. Badboy handler om et misbruk som er mer utpreget og omfattende blant ungdom enn vi tør tenke på. Annette Münch går tett innpå brukeren, og Caspers kamp for tilværelsen er en skremmende påminnelse om at å vokse opp med selfies og økende kroppsfokus krever mange typer styrke. Boken er basert på forfatterens samtaler med unge brukere av anabole steroider. (Forlagets omtale)

Helga Flatland: Bli hvis du kan, reis hvis du må (bm). Tre unge barndomsvenner fra samme bygd, Tarjei, Trygve og Kristian, beslutter å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av de tre kommer tilbake. Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg. Historien om bygda fortsetter i Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. (Forlagets omtale)

Litt å lese fra Leser søker bok

• Har vi ikke boka di? Du finner mange andre bøker på skolens websøk
• Har vi ikke boka di? Kanskje de har den på biblioteket på Finnsnes eller i Sørreisa

Sekundærlittertur:

• Andersen, Per Thomas (2009): Norsk Litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforl.
• Rottem, Øystein (1998): Etterkrigslitteraturen. Oslo: Cappelen
• Norheim, Martha (2007): Røff guide til samtidslitteraturen. Oslo: Samlaget
• Beyer, Edvard (1995): Norges litteraturhistorie. 4. utg. Oslo: Cappelen
• Michelsen, Per Arne og Røskeland, Marianne (red) (2004): Nye forklaringer: Lesninger av norsk 1990-tallslitteratur. Bergen: Fagbokforl./LNU
• Andersen, Per Thomas (2003): Tankevaser : om norsk 1990-tallslitteratur Oslo: Universitetsforl.

• Store norske leksikon: nettutgave
• Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST
• Søk etter sekundærlitteratur i Bokhylla.no
• Let etter artikler i artikkelbasen Idunn.no
• Søk etter artikler og avhandlinger i NORA og MUNIN
• Du finner også bokanmeldelser på Boknett.no og i Bokavisen
• Artikler om bøkene finner du i NORART

Reklame