Psykisk helsevern

Lyst til å lese og skrive om psykisk helsevern i klassisk og moderne skjønnlitteratur? I så fall anbefales Professor Hieronimus av Amalie Skram og Oktoberbarn av Linda Boström Knausgård. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Amalie Skram: Professor Hieronimus (bm). Professor Hieronimus, som kom ut første gang i 1895, forteller om malerinnen Else Kant som bryter sammen under presset ved å være både hustru, mor og kunstner. Hun går med på å søke hjelp hos professor Hieronimus, men blir snart skuffet. Hun blir plassert blant sterkt sinnslidende mennesker på en lukket avdeling og møter løgnaktighet og maktmisbruk fra de som skulle hjelpe henne. Professor Hieronimus og fortsettelsen På St. Jørgen står i en særstilling blant Amalie Skrams bøker. De er selvbiografiske romaner fra opphold på sinnssykehus. De beskriver hvordan en kvinnes kamp mot galskapen også blir en kamp mot et autoritært og patriarkalsk hospitalsystem. Forlagets omtale.

Linda Boström Knausgård: Oktoberbarn (oversatt). Mellom 2013 og 2017 er forfatteren i perioder tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling, også kalt «fabrikken». Der utsettes hun for serier med ECT-behandlinger, det som tidligere ble kalt elektrosjokk, hvor pasienten gis en dose elektrisitet som fremkaller en slags epileptisk krampe. Behandlingsformen er vanlig, men mange forskere er uenige om dens effekter og bieffekter. For forfatteren begynte liv og minner å forsvinne allerede mens behandlingene på fabrikken foregikk.

Linda Boström Knausgårds tredje roman er både et rasende oppgjør med psykiatrien og et desperat minnearbeid. Her føres en ujevn kamp mot dører som stenges – en kamp der barndom, ungdom, ekteskap, foreldreskap og skilsmisse flimrer forbi. Oktoberbarn er en fortvilet, overveldende og dypt menneskelig bok helt uten forsvar. Forlagets omtale.

Reklame

Nytolkning av Ibsen

Lyst til å se litt nærmere på Ibsen-fortolkninger? Forlaget Oktober har gitt ut en serie hvor tre forfattere har latt seg inspirere av Henrik Ibsen. Boka du velger kan analyseres sammen med Ibsens originaltekst. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Vigdis Hjorth: Henrik Falk (bm). Henrik Falk føler seg fanget allerede da han kommer hjem fra bryllupsreise med sin høygravide kone Elsa. Han satset alt på aksjemarkedet for å redde familiearven, men tapte. Han er nå ansatt på svigerfarens bensinstasjon og helt fanget inn i svigerfamiliens liv, noe han ikke kan utstå. Da han får vite at hans tidligere kjæreste har kjøpt barndomshjemmet hans, blir situasjonen helt uutholdelig for Henrik. Romanen er fritt etter Henrik Ibsens «Hedda Gabler» og er en del av Ibsen NOR, hvor tre av vår tids store skandinaviske forteller har latt seg inspirere av Ibsen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Merete Pryds Helle: Nora (oversatt). Noras mor døde i barselseng, og hun vokser opp med faren og tjenestefolkene på den staselige Lysgården utenfor Molde. Mens faren er opptatt av de store samfunnsanliggende spørsmål, lever Nora sitt sorgløse liv med venninner og svermeriske drømmer om framtiden. Da Thorvald Helmer flytter inn på gården, tror Nora at han er alt hun har ventet på. Men alle drømmer og illusjoner brister og blir til erfaringer som har kraft til å forandre alt. Romanen er fritt etter Henrik Ibsens «Et dukkehjem» og er en del av Ibsen NOR, hvor tre av vår tids store skandinaviske forteller har latt seg inspirere av Ibsen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Klas Östergren: Hilde Wangel (oversatt). Hilde Wangel arbeider i et skandinavisk reisebyrå i Berlin. Her får hun sitt første panikkanfall. Hun oppsøker en psykoanalytiker. Under behandlingen begynner hun å fortelle om barndommen i en liten bygd i Norge, morens død og farens sorg og skyldfølelse. Hun forteller også om stemoren Elidas mørke sider og lengsel mot havet og om den tilreisende byggmesteren hun fikk varme følelser for. Hilde Wangel vender tilbake til Norge når tilværelsen i Berlin blir uutholdelig. Hun gjenopptar kontakten med sin tidligere forlovede, Jørgen Friel som nylig har blitt medlem i Nasjonal Samling. Romanen er fritt etter en av Ibsens bipersoner, Hilde Wangel, kjent fra «Fruen fra havet» og «Byggmester Solness». Romanen er en del av Ibsen NOR, hvor tre av vår tids store skandinaviske forteller har latt seg inspirere av Ibsen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Unge kvinner

Lyst til å utforske den unge kvinnen i norsk samtidslitteratur. Under finner du bøker som på forskjellige måter beskriver livet som ung kvinne. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Maria Navarro Skaranger: Emily forever (bm). Pablo forsvinner ut av døra en dag. Igjen sitter nitten år gamle Emily som er syv måneder på vei. Pablo, som er faren til barnet, vil ikke ha noe med dem å gjøre. Emily jobber på Kiwi, og det er mange rundt henne som passer på henne, blant annet sjefen hennes og naboen. Emily har selv vokst opp alene med moren sin, og nå flytter moren hjem til henne for å hjelpe henne den siste tiden frem mot fødselen. Men Emily må også finne frem til styrken i seg selv. Romanen er en fortelling om klasse, om hverdag, om hvordan man blir sett av andre – og om hvordan man ser seg selv. Her finnes livsglede, glødende opprørstrang, trassig solidaritet og skarp humor. Maria Navarro Skaranger har tidligere gitt ut «Alle utlendinger har lukka gardiner» som hun fikk Debutantprisen for i 2015. Romanen ble også nominert til Tarjei Vesaas debutantpris samme år. Omtalen er utarbeidet av BS.

Camilla Bogetun Johansen: Egen maske først (bm). Ulla er kastet ut av hybelen hun lånte av tante Hege, og kort etterpå sitter hun i en campinghytte på Beverøya uten innlagt vann. Hun har penger fra NAV, men uten jobb i sikte bestemmer hun seg i stedet for å redde den lakserike Repparfjorden fra dumping av gruveavfall og gift. Hun kaster mobilen og legger ut på en reise som blant annet fører henne til en flokk lamaer. I denne debuten veksler historien mellom komikk og tragedie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Linnea Myhre: Meg, meg, meg (bm). Dette er en bok om en ung kvinnes fortelling om å bli voksen. Klokken tikker for å finne ut hvem hun er og ønsker å bli. Hun er redd for å forlate barndommen og redd for det som venter. Hun blir med kjæresten til LA. Han har en jobb å gå til, men hun er bare med. På mobilen får hun varsler når Britney Spears legger ut noe på Instagram. Jakten på tenåringsidolet fører henne tilbake til sin egen barndom. Hun leter etter svar, seg selv og Britney. Dette er en fortelling om en ung kvinne i en rastløs tid, om skjønnhetsjag, press, forventninger og voksesmerter. (DnBB)

Heidi Furre: Dyret (bm). Dette er svangerskapsromanen som fortel om alt det som ikkje står i fagbøkene. Om kva jomfru Maria og di eiga mor lurte på da dei gjekk svangre; om korleis det å være gravid, set deg i kontakt med det dyriske, det biologiske i deg sjølv. Det handlar om å være både ein og to, samstundes. Dette er Heidi Furres tredje roman. Omtalen er utarbeidd av BS.

Sarah Smith Ogunbona: Globus (bm). Hazel er i starten av tyveårene og jobber som flyvertinne. Hun liker jobben sin; den fantastiske kollegaen Europa er alltid der for å hjelpe henne, og sammen jobber de raskt og effektivt. Hazel demonstrerer og viser, koker kaffe og te, gir briefinger ved nødutgangene, roer redde passasjerer, og ønsker takk for turen og velkommen igjen. Hazel ble oppdratt av sin storesøster Cornelia som bare er noen få år eldre enn henne etter at foreldrene deres gikk fra hverandre. Nå er Cornelia gravid og mener at det er på tide at Hazel vokser opp. Men hva vil det egentlig si å være voksen? Omtalen er utarbeidet av BS.

Kjersti Annesdatter Skomsvold: Barnet (bm). Før den nye familien, før barnet: en lang kjede av hendelser, som til slutt ledet hit, der moren sitter med barnet i armene. Denne romanen er morens fortelling til sitt nyfødte barn om livet som kom forut. Det er en historie om brutte kjærlighetsrelasjoner, om langvarig sykdom og svart ensomhet. Det er en fortelling om å våge å binde seg til andre, selv om man egentlig ikke tør, og hva som skal til for å la det skje. Tonen i romanen er sår, undrende og observerende. Kjersti Skomsvold har tidligere skrevet flere romaner for voksne, en diktsamling og en barnebok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Oppvekst

Oppvekst har alltid vært et populært tema til fordypningsoppgave. Under finner du to veldig forskjellige oppvekstskildringer som også undersøker omsorgssvikt.

• 

• 

Neda Alei: Dette er ikke oss (bm). Det er snart et år siden mamma døde. Hjemme må Sanna passe på pappa som bare vil sove og skrive, han spiser nesten ikke, og ser knapt på henne. På skolen er det ikke mye bedre, for bestevenninna har sluttet å snakke til henne. Så begynner Yousef i klassen. Han lærer henne å ta bilder og å se verden på en helt ny måte. Også han har mer ansvar enn en ungdom skal ha, og Sanna finner endelig noen som forstår henne. Men kan hun stole på ham eller er han bare som alle andre? (DnBB)

Brynjulf Jung Tjønn: Alt det lyse og alt det mørke (nyn). Gravide Hildegunn oppsøker mor si, Vibeke, for første gong på mange år. Slik blir vi kasta inn i forteljinga om Vibeke og oppveksten hennar i ei vestlandsbygd. Gradvis nærmar vi oss ei dramatisk hending som pregar dei begge. Alt det lyse og alt det mørke handlar om å forstå og leve med fortida – formidla i eit vakkert og sanseleg språk. (forlagts omtale)

Kulturmøte

Kulturmøte er et populært tema til fordypning. Under finner du to ungdomsbøker som på helt forskjellige måter beskriver møte mellom kulturer i Norge. Diskuter problemstilling for oppgaven med norsklæreren din.

• 

• 

Kathrine Nedrejord: Lappjævel (bm). Som et ledd i fornorskningspolitikken ble barn i Finnmark lenge tvunget til å flytte på internatskole. Samuel er ett av dem. Han savner familien, samtidig som han prøver å være mindre samisk og mer norsk, og han blir plaget av både lærere og medelever. En dag får han nok og rømmer – men han vet ikke lenger hvor han hører til eller hvor han skal dra. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gulraiz Sharif: Hør her’a (bm). 15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. Dette er en historie som sparker i alle retninger og er en sjelden stemme med mye på hjertet. Fortelling for ungdomstrinnet (Omtalen er utarbeidet av BS).

Ung jente, voksen mann

Det er skrevet en rekke bøker som tar for seg grenseoverskridende forhold. Under finner du flere slike. Diskuter problemstillingen med faglæreren din.

Eldrid Johansen: Fra du så meg (bm). Karen har hatt et tøft år på videregående. Hun blir derfor sendt på folkehøgskole for å ta en pause. Her møter hun den store kjærligheten, og fra nå av dreier alt seg om ham. Men det er et problem, for kjæresten er ikke en av Karens klassekamerater. Fortellingen bygger på en sann historie fra folkehøgskolemiljøet, og skildrer det grenseoverskridende forholdet mellom en lærer og en elev. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Laura Djupvik: Kvitt (nyn). Jill er sytten og lengtar etter å gi seg hen. Ho er lei av kjærasten, den kristne lækjarstudenten Kristoffer. Når han reiser bort, forelskar ho seg i læraren sin, Peder. Han er kjekk, vaksen og gift. Meir eller mindre motvillig blir Peder tiltrekt av Jill, og dei innleier eit forhold. Kjærleiken mellom dei tilfredsstiller, tærer og utmattar. Kvitt er ein studie i makt, begjær og ulovleg kjærleik, og ei forteljing om tap av uskuld (Forlagets omtale).

Eline Lund Fjæren: Ung jente, voksen mann (bm). Hun rydder i tingene sine, de flyter utover trebenken, utover de andre jentenes ting. Jeg spør om hun vil komme hjem til meg i morgen. ? Visste du at jeg fyller fjorten på tirsdag? ? Gjør du? Nei, det visste jeg ikke. Ung jente, voksen mann er en åpen og hemmelighetsfull fortelling om to som møter hverandre og faller for hverandre. Hjemme hos ham er det bare de to. Men hver for seg lever de svært forskjellige liv. Og kjærlighetshistorien de deler er ulik for ham og for henne (Forlagets omtale).

Kate Elizabeth Russell: Min mørke Vanessa (oversatt). I året 2000 er Vanessa Vye 15 år, hun er smart, sårbar og lengter etter å bli voksen. På skolen møter hun den 42 år gamle, karismatiske engelsklæreren Jacob Strane. For første gang føler Vanessa seg sett, og Jacob er hennes første, store kjærlighet. I 2017 kontaktes Vanessa av en annen av Stranes tidligere studenter, som har anmeldt ham for seksuelle overgrep og vil ha hennes støtte. Dette snur helt om på den historien Vanessa alltid har fortalt seg selv, og hun står overfor et umulig dilemma: Kan hun holde fast ved troen på at det hun og Jacob hadde sammen var noe vakkert? Eller var hun bare et offer, blant mange andre ofre, for mannen hun aldri har klart å glemme? Gode minner og traumer blandes sammen mens Vanessa tenker tilbake på den gangen hun opplevde den erotiske kjærligheten for første gang. Eller var det ikke kjærlighet allikevel? Omtalen er utarbeidet av BS.

Språk

Dagens oppgavetips er en språkoppgave. Det er de siste årene skrevet en rekke romaner på sosiolekt. Disse kan du bruke som kilde i en språkoppgave. Diskuter problemstilling for oppgaven med norsklæreren din.

Utøya i ungdomslitteraturen

Dagens oppgavetips er en analyse av to tekster for ungdom som på forskjellige måter tar for seg tragedien på Utøya. Den ene er en lettlest roman, den andre er grafisk. Diskuter problemstilling for oppgaven med læreren din.

Mariangela De Fiore: Søstre (bm). I 2011 drar 17 år gamle Cathrine og søsteren Elisabeth sammen til Utøya for å oppleve vennskap og samhold og å drømme om fremtiden. De første dagene er fylt med latter og glede, men så skjer det utenkelige – og bare én av søstrene kommer hjem igjen. Ti år har gått siden dagene på Utøya. Dette er Cathrines historie om tiden før, under og etter hendelsene som endret både henne og Norge for alltid. Det er en historie om sorg, håp og om en ny fremtid – og om å gå fra å være en som overlever til å være en som lever. «Denne bør få utstillingsplass i skolebiblioteket … setter en ny standard i sin sjanger.» [Terningkast 6] Anna Serafina S. Kvam, Stavanger Aftenblad «Søstre er en bok som kan gi livsmot.» Karen Frøsland Nystøyl, Periskop «[Det] beste som er blitt skrevet om 22. juli.» Jonas Baals, Klassekampen «[Ei] kortfatta og intens bok, setningane er korte, saklege og direkte. Nettopp derfor skin bilda også så tydeleg.» Leif Ekle, NRK. (Forlagets omtale)

Nora Dåsnes: Ubesvart anrop (bm). Oslo, sensommeren 2011 En knapp måned etter terrorangrepene 22. juli skal Rebekka og Fariba begynne på videregående. Rebekka kjenner ingen av dem som døde, og tenker at hun burde være en av dem som klare å ta hverdagen tilbake. Så når Fariba melder seg inn i AUF, forsøker Rebekka å engasjere seg i revyen, i Daniel med det krøllete håret, i fester og skole og venner. Problemet er bare at Rebekka tenker på det hele tiden. Ubesvart anrop er en grafisk roman om å være ungdom i tiden etter 22. juli. Det er en fortelling om å lete etter mening i møte med det meningsløse, om utenforskap, sorg og angst. Om hvor vanskelig det kan være å nå ut til hverandre, og hvor viktig det er når vi får det til. «Ubesvart anrop er full av håp, og en perfekt 22. juli-bok å gi unge ti år etter. (…) få, eller ingen, tar den nasjonale depresjonen og stemningen høsten 2011 på kornet slik som Nora Dåsnes gjør. (…) Boken er en bragd fordi den setter enkle ord på en vanskelig kollektiv sorg og viser flere veier ut av den. (…) Nora Dåsnes tegner Oslo slik Edvard Munch ville gjort det i dag.» Kristine Isaksen, VG (Terningkast 6) «Modig skildring av en vanlig 16-årings strev med å ta hverdagen tilbake etter 22. juli.» Guri Fjeldberg, Aftenposten (Forlagets omtale)

Outsidere

Outsideren, han som ikke passer helt inn eller som skiller seg ut i mengden, skildres veldig ofte i litteraturen. Dette er en problemstilling du kan dykke ned i i fordypningsoppgaven. Under er fem tekster som på forskjellige måter handler om å skille seg ut. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Tore Renberg: Tollak til Ingeborg (bm). Enkemannen Tollak lever eit enkelt liv. Aleine i det vesle huset sitt ber den aldrande mannen på ein stor løyndom. Folk i bygda kjenner han som ein eigenrådig gammal stabeis som gjer ting på sin eigen måte. Alle hugsar dei kva han gjorde med dei gutane, og alle hugsar dei den gode kona hans, Ingeborg. Dei hugsar òg at han tok til seg han dei kalla Oddotosken, han som kom til Tollak då ingen andre ville ha han. Tollak fekk to barn med Ingeborg, og kvar dag kappa han emne på saga si. Men så kom den nye tida, og i staden for å gå til Tollak gjekk folk til byggvarehuset for å få treverk. Så blei familien ramma av ei stor ulukke. Nå er det på tide for Tollak å fortelje. Omtalen er utarbeidd av BS.

Tarjei Vesaas: Fuglane (nyn). Mattis og systera Hege har budd saman i mange år i ei lita stove attmed sjøen. Så finn Mattis ut at han vil gjere nytte for seg som ferjemann. Langt om lenge får han sin første passasjer, ein tømmerhoggar som slår seg til i huset deira. No er ikkje Mattis åleine om kjerleiken til systera (DnBB).

Lars Ramslie: Fatso (bm). Rino er tykk, har ingen ambisjoner, bor i en leilighet som faren hans eier, og han har nesten ingen venner. Han er verken sjarmerende eller spesielt snill, og dessuten tenker han på sex. Nesten hele tiden. En dag bestemmer faren at det blir for dyrt å ha ham boende alene i leiligheten, og leier ut et av rommene til en jente. Dermed blir livet snudd på hodet for Rino. Det som venter ham er overraskelser han sent vil glemme. (DnBB)

Ingvar Ambjørnsen: Utsikt til paradiset (bm). Etter et langt opphold på Brøynes rekreasjonshjem bor Elling sammen med Kjell-Bjarne i egen leilighet i Oslo. De to gjør sammen stadig dristigere fremstøt mot virkeligheten. En kvinne setter vennskapet mellom dem på prøve. Boka er en frittstående fortsettelse av «Utsikt til paradiset», «Fugledansen», fortsetter i «Elsk meg i morgen». (DnBB)

Liv Marit Weberg: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til (bm): Lånekassa har satt ned foten. Kjæresten Tore har fått mer enn nok. Foreldrene er de eneste som fortsatt tror normaliteten er en standard hun kan oppfylle. Det butter i alle ender for jeg-personen i Liv Marit Webergs debutbok, «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til». Gjennom svart humor og nådeløs selvutlevering kommer vi under huden på en ung jente som, uten særlig hell, prøver å leve livet slik det blir ventet av henne (Forlagets omtale).

Adaptasjon

Lyst til å skrive om adaptasjon. Mange romaner er blitt til tegneserier. Hva med å skrive om Knut Hamsuns Sult som bok og tegneserie. Diskuter oppgaven med faglæreren din.

Knut Hamsun: Sult (bm). En ung, ukjent og fattig skribent lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Handlingen har som bakgrunn Hamsuns egne erfaringer med å overleve vintrene i hovedstaden. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner, som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann. Omtalen er utarbeidet av BS.

Martin Erntsen: Sult. Tegneserieroman (bm). Det er 130 år siden Knut Hamsuns «Sult» ble utgitt for første gang, men boka får stadig nye lesere. Martin Ernstsen utforsker den menneskelige psyken i denne tegneserieadaptasjonen, som gjennom tidvis ordløse sekvenser utrykker desperasjonen og håpløsheten den utsultede hovedpersonen opplever på sine vandringer i Kristiania. Omtalen er utarbeidet av BS.