Biografiske romaner

Historisk biografisk

Under er to historisk-biografiske romaner som tar for seg historiske personer i USA. Begge skrevet av nordmenn. I Mine menn følger vi Bellas vei til bunnen, mens Jeg grunnla de forente stater er en klassereise. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Victoria Kielland: Mine menn (bm). Brynhild Paulsdatter Stølseth bryter opp fra trange kår og et destruktivt forhold til en gutt av høyere stand. Hun forlater Norge og emigrerer til USA i 1881. Brynhild kommer til Chicago. Her tar hun navnet Belle, og når hun etter hvert gifter seg blir etternavnet byttet til Gunness. Det er med dette navnet hun blir kjent for ettertiden – for mord på både menn og barn. I denne boken dikter Victoria Kielland fritt over de virkelige hendelsene som fant sted i overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Gjennom Kiellands særegne prosa følger boken Bellas vei ned i avgrunnen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hilde Susan Jægtnes: Jeg grunnla De forente stater (bm). Alexander Hamilton ble født på øya St. Croix i Karibia på midten av 1700-tallet. Den sykelige gutten vokste opp uten far under kummerlige forhold. Men Alexander var begavet, og han gjorde en utrolig klassereise. I dag er han kjent som en av USAs grunnleggere. Han regnes som en av historiens mest visjonære politikere, og nasjonen USA ville ikke ha vært slik den er i dag uten hans innsats. Alexander lot seg styre av følelser og var ikke redd for konflikter, noe som ofte gjorde livet vanskelig for både ham selv og dem han elsket. «Jeg grunnla De forente stater» er en roman om hvordan det å plutselig befinne seg i begivenhetenes midtpunkt former menneskers liv, og boken er historien om hvordan en nasjon blir til. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dagens oppgavetips: to biografiske romaner

Dagens oppgave er en sammenliknende avalyse av to biografiske romaner: Linnéa Myhres Evig søndag og Lajla Rollstads Ulveøya. Diskuter eksakt problemstilling for oppgaven med faglæreren din.

evig søndag

Linnéa Myhre: Evig søndag (bm). I denne selvbiografiske romanen følger vi hovedpersonen Linnéa gjennom et år i hennes liv. Romanen er i dagboksform og skildrer hvordan hun begynner å gå til psykiateren Finn for å få hjelp med sine depresjoner og spiseforstyrrelser (DnBB).

ccb461f7134bf93d6319753218ad5c29e6eb5c4f9de826b5f412aad3Lajla Rollstad: Ulveøya (bm). En roman om å forsøke å kvitte seg med redselen En skjermet, rutinemessig tilværelse uten store påkjenninger og følelsesmessige belastninger, er overlegens klare beskjed til Lajla etter den andre, langvarige innleggelsen for depresjon og angst. Medisinering må påregnes. Noen år etterlever hun overlegens råd, men så presser spørsmålet seg frem: Må livet leves på denne måten? Lajla bestiller flybilletter til Canada, reiser alene ut i ødemarka. De neste årene tilbringer hun lange perioder her, på roadtrip blant mennesker som lever utenfor samfunnet i utkantstrøk eller treffes langs veien: marihuanadyrkere, pelsjegere, cowboyer, hippier, eventyrere og medisinmenn. Hun tilbringer en vinter alene som vaktmester på en isolert og vinterstengt resort. Og overvintrer på egen hånd i en tømmerhytte i et indianerreservat, med grizzlybjørner, ulver og fremmede menn som naboer. Et uskjermet liv. (Forlagets omtale)

 

 

Dagens oppgavetips: det biografiske

Det har vært mye snakk om det etiske aspektet rundt den biografiske romanens tendens til å rote i andre menneskers privatliv, og om hvor lurt det egentlig er å bruke opplevelser fra virkeligheten i det skjønnlitterære. Dagens oppgavetips er å drøfte det biografiske. Bøkene under er begge skrevet av Nikolaj Frobenius. Teori og praksis beskrives av forlaget som en nesten sann selvbiografi som utfordrer grensene mellom fiksjon og fakta. Mørke grener er fiksjon, men stiller spørsmål ved hvor lurt det egentlig er å avsløre detaljer i andre menneskers privatliv, hvor langt kan du gå før du innhentes av ditt eget prosjekt?

  Mørke grener

Mørke grener: Hvem gjemmer seg bak de mørke grenene? Hvem følger med på alt du gjør? Jo Uddermanns barndomskamerat Georg hadde en foruroligende fascinasjon for katastrofer og død. Men han var også en gutt som vakte mye oppmerksomhet og undring. Var han et offer? Eller et «barn uten sjel»? Som voksen får Jo vite at Georg døde under et fengselsopphold, og han skriver en dokumentarisk roman for å prøve å finne ut av hvem barndomskameraten egentlig var. Romanen vekker oppsikt, men etter at Jo har snakket om den i et TV-intervju, begynner det å skje uforklarlige ting rundt ham. Bildører på vidt gap, en urovekkende mms fra anonym avsender, et innbrudd der ingenting er stjålet. Etter hvert blir det tydelig: Det er noen som følger med på alt Jo gjør, og som er i ferd med å invadere livet hans? ved hjelp av stadig mer drastiske virkemidler (Forlagets omtale).

Teori og praksis: Dette er en nesten sann roman, og en løgnaktig selvbiografi, om å vokse opp i drabantbyen Rykkin på 1970-tallet. Arkitektsønnen Nikolaj og hans familie flytter inn i farens teoretiske paradis i 1972. Det fortelles om kulturradikalernes forventninger og tap, om pønkens opprør, rus og galskap, og om normalitet som avføder krise, og om et usedvanlig forhold mellom far og sønn. Boka utfordrer grensene mellom fiksjon og fakta (DnBB).