Rasisme

I forbindelse med black lives matter er det utgitt en rekker bøker som tar for seg rasisme. Under finner du to av dem. De er korte, relativt lette å lese og gjør inntrykk. Dette er et virkelig godt tema til fordypning. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Brynjulf Jung Tjønn: Kvit, norsk mann (nyn). Kvit, norsk mann er ei samling vonde og kloke – men tidvis også morosame – dikt om norsk oppvekst og norsk rasisme. Korleis er det for eit adoptivbarn å kome til Norge som ei reserveløysing, eit gjenbruksbarn som blir odelsgut? Det hadde vore enklare om han var ein kvit, norsk mann. Då ville ikkje born ropt ching-chong-kinamann etter han. Eller folk lurt på kor han eigentleg kjem frå. Kvit, norsk mann byggjar på forfattaren sine eigne erfaringar, men rettar seg til eit heilt land av lesande og nysgjerrige menneske. Tekstane trekkjer også forbindelsar til andre, liknande forteljingar – og set vår samtid og kultur under lupen. Gjennom livet har forfattaren blitt minna på at han ikkje er norsk nok. Er han det no? Når blir han det? Og korleis ser framtida ut for hans eigne barn? Kven blir forfattaren og barna hans når den norske garden dei har arva må seljast? Omtalen er utarbeidet av BS.

Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida (nyn). Eg snakkar om det heile tida er eit vitnemål, ein appell og ei sjølvransaking. Camara Lundestad Joof er fødd i Noreg, med norsk mor og gambisk far. Boka skildrar korleis rasismen ho stadig opplever, infiserer kvardagen og styrer tankane hennar. Ho ransakar minna sine. Kva om ho hugsar noko feil, korleis skal nokon tru henne då? Kor mange detaljar må ein hugse for å verke truverdig? Trur ho på seg sjølv? Og kan ho nokon gong fri seg sjølv frå spørsmålet om hudfarge? (Forlagets omtale)

Reklame

Lhbt i tegneserieformat

Man trenger ikke nødvendigvis å lese store romaner. Det går an å fordype seg i grafiske romaner også. Under er to som tar for seg problemer tilknyttet lhbt-identitet. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Anneli Furmark og Monika Steinholm: Nærmere kommer vi ikke (oversatt). Jens er redd for mye, blant annet å drite seg ut, vann og blod. Edor, derimot, er ikke redd for noe. Han er kul. Edor er sammen med Beate, øver inn nye skatetriks, bader i sjøen, bader naken med Celia, kliner med Mariell på fryserommet på Burger King. Så møter Edor Jens. Edor synes Jens er kul, for han har egen motorsykkel, og han får sitte bakpå. Edor trenger ikke hjelm, han er ikke redd for å dø. Det eneste Edor er redd for, er måten Jens får det til å krible i magen hans. Dette er en fortelling om den altoppslukende forelskelsen som kan være både håpløs, ulykkelig, vond og fantastisk på en gang. Følelser man kan kjenne seg igjen i, enten man er homo, streit, bi eller bare litt på skrå. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Julie Maroh: Blå er den varmeste fargen (oversatt). Clémentine er en tenåringsjente med et helt vanlig liv. Hun har en god familie, mange venner og blir sammen med den kjekkeste gutten på skolen. Hun klarer imidlertid ikke å gjengjelde følelsene hans, og gjør det slutt. Da Clémentine blir med en kamerat på byen og møter den selvsikre Emma med det blå håret, oppdager hun nye sider ved seg selv. Fra denne dagen snus hele livet på hodet. Dette er en tegneserieroman om lesbisk kjærlighet og kampen for å bli akseptert. En film basert på fortellingen vant i 2013 Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes.