mødre/sønner

Mødre og sønner

Lyst til å undersøke forholdet mellom mødre og sønner i skjønnlitteraturen? Da kan du velge to av bøkene under. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Bruno Jovanovic: Etter hvert vil øynene venne seg til mørket (bm). Damjan kom til Norge som fireåring som flyktning fra Bosnia. Gjennom livet har han fått kjenne på hvordan det er å være utenfor i det norske samfunnet: moren hans er psykisk syk, og som skeiv voksen mann er det heller ikke lett å få innpass. Damjan har en kjæreste, Filip, men han har ikke fortalt ham om moren sin. Etter å ha blitt innlagt flytter moren inn hos Damjan, som bestemmer seg for at alle systemer har sviktet og at han må hjelpe moren på egen hånd. Mens moren stumper sigaretter på stuebordet, kaster ting ut av vinduet og sloss med Damjan vet Filip ingenting. Damjan sliter, men han ser ikke noe annet valg. Hun er jo moren hans, og selv om Filip mener godt vil han aldri kunne forstå. Omtalen er utarbeidet av BS.

Alex Schulman: Glem meg (oversatt). Det er sommer, og Alex Schulman reiser til morens landsted. Der skal han overtale henne til å legge seg inn til avrusning. Nå er det nok, han vil ha tilbake den livsglade, kjærlige og nærværende mammaen han minnes fra han var barn. Hvor gikk det egentlig galt? Gjennom Alex’ tilbakeblikk får leseren innblikk i det stadig mer vaklende forholdet mellom mor og sønn. Og siden, da avstanden mellom dem synes større en noen gang, den voksne fortellerens desperate håp om forsoning. «Glem meg» er beretningen om forholdet mellom mor og sønn, men også en skildring av medavhengighet og fornektelse. Omtalen er utarbeidet av BS.

V.S. Tidemann: Jeg, rommet (bm). For ti år siden avbrøt jeg-fortelleren studiene sine og flyttet tilbake til gutterommet i rekkehuset til moren sin. Årene gikk, og gradvis isolerte han seg mer og mer fra omverdenen. Han følte at det ikke fantes noe for ham i verdenen der ute, og til slutt bestemte han seg for å bli på rommet sitt for godt. Nå sitter han i sengen, og forlater kun rommet en sjelden gang for å gå på do eller spise middag med moren sin nede på kjøkkenet. Blikket hans, og hele virkeligheten hans, er nå avgrenset til det lille rommet han lever livet sitt i. Omtalen er utarbeidet av BS.

Brynjulf Jung Tjønn: Kvar dag skal vi vere så modige (nyn). Romanen «Kvar dag skal vi vere så modige» handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Hanne Ørstavik: Kjærlighet (bm). Vibeke har nettopp flyttet til et lite tettsted i nord sammen med sin ni år gamle sønn Jon. Vi følger dem på hver sin ferd gjennom en kald vinterettermiddag og natt.

Niels Fredrik Dahl: Mor om natten (bm). Mange år etter morens død åpner han dagboken hennes. Hun ga den til ham som aldrende kvinne, og sa at han kunne gjøre som han ville med den – lese den, eller la være. Dagboken ble skrevet da han var barn. Han ville egentlig ikke ha den, men tok imot likevel. Hun var for lengst stengt ute fra hans verden. «Mor om natten» er både et kvinneportrett og et selvportrett, en historie om to mennesker som lever et liv sammen uten egentlig å kjenne hverandre. De lengter begge etter tilhørighet, og kjemper begge mot mørke krefter. Det handler om arv, ensomhet, barndom, kjærlighet og avhengighet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lars Ove Seljestad: Snøen stryk ut alle spor (bm). En tolv år gammel gutt får med seg en lapp fra rektor med beskjed om å vise den hjemme. Isteden sykler han rundt på kaia med lappen i baklomma og hodet fult av tanker og minner. Han har ingen venner, og moren er ute hver natt og drikker. Om dagen sover hun. Hun har også minner. Gjennom de to får vi en historie om overgrep, mobbing og overgrep. Omtalen er utarbeidet av BS.

Peter Øvig Knudsen: Min mor var besatt (oversatt). Peter Øvig Knudsen ville skrive bok om sin mor da hun døde. Han ville fortelle om hvordan morens psykiske lidelse hadde ligget over oppveksten hans som et tungt mørke. Men i løpet av skriveprosessen blir han selv gradvis innhentet av dyp depresjon. Etterhvert blir han nødt til å legges inn på lukket psykiatrisk avdeling. Etter oppholdet tar han på nytt fatt på skriveprosessen, men denne gang med et ganske annet perspektiv på moren og seg selv. Øvig Knudsens gir et nært og personlig bilde av det å bli rammet av psykisk sykdom. Dette er også historien om en kvinnegenerasjon som skulle balansere borgerlige normer om den hjemmeværende hustru med de nye feministidealene. Og om hvordan det var å være barn i dette spenningsfeltet. Omtalen er utarbeidet av BS.