Seksuelle overgrep

Overgrep

Av og til snakker bøker med hverandre på måter som forfatterne selv neppe kunne sett for seg. Dette er tilfelle med de to bøkene under. Den ene er en sakprosatekst, den andre er en biografisk roman. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Linn Ullmann: Jente, 1983 (bm). En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vanessa Springora: Samtykket (oversatt). Første gang hun møter G., den nesten 50 år gamle, berømte forfatteren, er hun 13 år. Snart begynner det å komme brev fra ham, noen ganger to om dagen. Oppmerksomheten bøter på tomrommet etter faren som har forlatt henne, jentas lengsel etter å bli sett. Hun forelsker seg, de innleder et forhold. Forfatterens fremskutte posisjon gir ham godvilje i omgivelsene: Moren, det litterære miljøet – og etter hvert også politiet – ser en annen vei. Og grepet G. fester om jentas liv, blir stadig sterkere. Hun blir 14, 15, 16 og aner ikke lenger hvem hun er. Men hun vet at han skriver om henne, og om dem, i de svarte skinnbøkene sine. Notatene hans blir grunnlaget for mange utgivelser – grotesk forvridde fortellinger om forholdet deres, som hjemsøker henne langt inn i voksen alder. Med «Samtykket» går Vanessa Springora i rette med en kultur som i tiår har lukket øynene for overgrep mot barn. Denne fortellingen har bidratt til å endre Frankrike, både polemisk og juridisk.

Det vanskelige i barnelitteraturen

Dagens oppgavetips er en sammenliknende analyse av vanskelige temaer i barnelitteraturen. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglæreren din.

smadraBrynjulf Jung Tjønn: Smadra (nyn). Faren til Oda triller sykkelen hennar i garasjen. Oda skal ikkje bruke han meir. Ho har så dårleg balanse, så dette var absolutt siste gong Oda bruker sykkelen. Det er historia Oda fortel til alle dei som spør. Men både ho og mora veit at sanninga er noko heilt anna. At sanninga er ei historie Oda ikkje klarar å fortelje til nokon. Ikkje til far. Ikkje til læraren. Ikkje til bestevenen, Milad, sjølv om han har opplevd mykje verre ting før han kom til bygda der Oda bur. Dette er ei forteljing som gjer vondt, men som handlar om å ville gjere godt. Forteljing for ungdomstrinnet. (Forlagets omtale)

TryllemannenBjørn Ingvaldsen: Tryllemannen (bm). «Jeg fikk sjokolade, den hadde ligget for lenge i de varme lommene hans, den var smeltet, det rant nedover fingrene mine, nedover armene, ned på låret og knærne. Jeg tørket det av med gress, men kjente at jeg var klissete. Tryllemannen hadde baller; røde, blå. Han gjemte dem i hånda, jeg skulle gjette hvor den røde var, det stemte aldri.Hvordan gjør du det? spurte jeg.Det er trylling, sa han.Hvor mange triks kan du?Jeg kan alle sammen.» Otto er ikke med de andre. Han går for seg selv, samler flasker og skaffer seg ting på sin måte. Moren sier han ikke skal finne på noe tull,.og han gjør ikke det. For han finner ly i skogen, og det er der han møter Tryllemannen.. (Forlagets omtale)