Andre verdenskrig

Det er skrevet utallige romaner og fortellinger om andre verdenskrig, og krigen synes å være en uutømmelig kilde til inspirasjon. I tiden rett etter krigen ble det utgitt en hel rekke bøker som forteller om dramatiske hendelser i krigsårene, det ble også utgitt mange dagbøker, øyenvitneberetninger og bøker som tar opp etiske problemstillinger og som reiser spørsmål om ansvar og skyld for ting som skjedde under krigen. Dagens krigsromaner skiller seg kanskje ikke så mye fra bøkene som ble skrevet rett etter krigen? Eller gjør de det? Dagens forfattere ser kanskje krigen i lys av historien, og står kanskje friere til å behandle temaer som var betente rett etter krigen.

  • Hvike problemstillinger er det bøkene tar opp? Hva er hovedtema?
  • Hva er forfatterens intensjon for å drøfte nettopp dette temaet?
  • Hvis du skriver om en roman fra etterkrigstiden og en som nylig er utgitt, er det noen forskjell i behandlingen temaet får av forfatteren?

Under finner du bøker du kan skrive om:

HeiloenMarte Mittet: Heiloen (bm). Handlingen foregår i Trondheim 1942-1945. 17 år gamle Nora deler ut anti-nazistisk propaganda inntil hun endelig får bli med i samme kommunistiske motstandsgruppe som broren Peter. Gestapo intensiverer jakten på motstandsfolk, og stadig fler fra gruppa blir arrestert. Det blir mer og mer vanskelig å stole på folk, selv søsken, naboer og gamle skolekamerater, for det er umulig å vite hvem som er venn og hvem som er fiende. Roman for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ulvehunger Marte Mittet: Ulvehunger (bm). Vuk er 14 år da 2. verdenskrig starter. Han er opprinnelig fra Jugoslavia, men da landet hans ble angrepet av både Tyskland, Italia og Ungarn i 1941 måtte Jugoslavia forsvare seg på flere kanter, og Den Jugoslaviske Kongelige Hærene måtte gi tapt etter 11 dager. Nazistene slo hardt ned på de lokale motstandsgruppene. I juni 1942 kom de første jugoslaviske krigsfangene til Norge. De endte opp i leirer i Nord-Norge og Trøndelag. Vuk kunne ha vært en av dem. Det er en brutal fortelling som er lite omtalt i norsk krigshistorie. Den handler blant om to brødre, menneskeverd, hva unntakstilstander gjør med mennesker, og hva man er i stand til å gjøre under ekstreme hendelser. Fortellingen er basert på virkelige hendelser. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den enesteTove Nilsen: Den eneste broren (bm). Leif Jakobssøn er i familie med fiskere og matroser, men selv har han vannskrekk og skjønner ikke drømmen om et liv til sjøs. Han bor sammen med mormoren, moren og tre søstre i en leilighet som er så trang at han må søke tilflukt i Nidarosdomen for å kunne tenke. Han drømmer om å få jobb i byens beste sykkelverksted, men bekymrer seg over hvem som skal ta vare på de hjemme dersom han får råd til å flytte for seg selv. En dag får han et brev som sier at kontinentet er i brann. Som så mange andre unge menn blir han frarøvet livet under 2. verdenskrig, han fryser i hjel over fjellet til Sverige bare 19 år gammel. Dette er en historie om en virkelig gutt i en uvirkelig tid. Omtalen er utarbeidet av BS..

Leksikon omSimon Stranger: Leksikon om lys og mørke (bm). En dag oppdager Simon Stranger noe underlig om svigerfamilien sin: etter 2. verdenskrig, bosatte den jødiske Komissar-slekten seg i Bandeklosteret. Under krigen var dette hovedkvarteret til angiveren og provokatøren Henry Rinnan, som etter krigen ble dømt for langssvik og henrettet. Hvordan kunne Kommisar-familien ønske å bo et slikt sted? Og hvilket mørke førte Rinnan, en forsagt skomakersønn, til å angi og torturere sine egne landsmenn, til å bli mannen han huskes som? I en drivende, alfabetisk kapittelstruktur gir Stranger en litterær fremstilling av faktiske hendelser knyttet til Rinnans liv og Komissarenes familiehistorie. Boka er solgt til utgivelse i flere land. (DnBB)

Sang+for+sekstiåtte+forrædereGaute Heivoll: Sang for sekstiåtte forrædere (bm). I en liten bygd bor Andreas, en ung gutt med et stort sangtalent. På bedehuset så vel som i kirken klarer han å skape samhørighet og fellesskap i et lokalsamfunn som opplever dyp splittelse over krigen. Blant bygdas innbyggere finnes det 68 NS-medlemmer, hvis navn står sirlig nedtegnet i en protokoll hos byens kjøpmann. Blant de navngitte er også Andreas’ far. Andreas synes stort sett at faren er som han pleier, og likevel er bygda helt annerledes – naboer står mot hverandre, venner blir bitre fiender, og fortiden i ferd med å innhente dem. En lille julaften arresteres åtte av bygdas menn. Omtalen er utarbeidet av BS.

En sjøens heltJon Michelet: En sjøens helt. Skogsmatrosen (bm). Halvor Skramstad fra Rena er 18 år da han får hyre som lettmatros på en linjeskipet M/S Tomar. Året er 1939, krigen er i gang i Europa og på havet. Halvor vet lite om hva som venter ham i tiden som kommer, av konvoifart, forlis og tap av skipskamerater, og av forelskelser, sjalusi og lengsel. Gjennom hele verdenskrigen seiler Halvor på skip etter skip og med tunge bører på skuldrene. Jon Michelet debuterte i 1975, og har siden gitt ut en rekke bøker i mange sjangre. Enkelte av Michelets bøker er filmatisert, og han er oversatt til mange språk. (DnBB)

JentaLena Lindahl: Jenta i veggen (bm). Ei norsk, jødisk jente, Betzy Rosenberg, greide å gjemme seg for de tyske og norske nazistene i Trondheim fra høsten 1942, da deportasjonene startet, og helt til krigen tok slutt i maidagene 1945. Hun overlevde rett foran nesa på fienden, takket være et medmenneske som risikerte livet ved å skjule henne. I nabohytten holdt nazistene fester, og selv Henry Rinnan, leder for den beryktede Rinnan-banden kunne dukke opp uventet. En ungdomstid mistet og resten av familien ble deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Jenta i veggen er Betzys fortelling. (DnBB)

Her lå tirpitzIngrid Storholmen: Her lå Tirpitz (bm). Da slagskipet Tirpitz ble sjøsatt i 1939, var det Europas største, med et mannskap på over 2500. «Ikke noe annet mål kan sammenliknes med det,» skal Churchill ha uttalt i begynnelsen av krigen. Da britiske bombefly senket Tirpitz 12. november 1944 ved Håkøya i Troms, hadde skipet knapt vært i kamp. 971 mann omkom. Tirpitz lå lenge i Fættenfjorden, ikke langt fra der forfatteren vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: «Her lå Tirpitz.» Et minne som ble utgangspunktet for denne romanen. Dette er fortellingene til skipets marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Gjennom et kor av stemmer møter vi de som døde og de som vendte hjem. Det er krig, de er tyske okkupanter, men fienden blir her avkledd den vanligste vernedrakten mot identifikasjon: uniformen. «Her lå Tirpitz» er en antikrigsroman med uhyggelig aktualitet. (Forlagets omtale)

Far ogKarin Linge Lindboe: Far og Sachenhausen (bm). Dette er fortellingen om Steff Kinge og årene som krigsfange i Sachsenhausen. Den handler om brutalitet, sykdom og nedverdigelse, men også det sterke vennskapet mellom fangene. Og det som er med på å holde ham oppe, er brevene fra Mia. Håpet om at hun vil vente på ham, til han en dag kommer tilbake. Karin Kinge Lindboe (f. 1947) har gitt ut en rekke bøker for barn og ungdom. Hun debuterte med .Mormors hjerte» i 1992, og i 2011 mottok hun kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Boken som kommer våren 2016 er forfatterens mest personlige, og tar utgangspunkt i hennes egen fars oppevelser som krigsfange under 2. verdenskrig. (Forlagets omtale)

HimmelarkivetGaute Heivoll: Himmelarkivet (bm). Denne romanen tar utgangspunkt i historien til den virkelige personen Louis Severin Hogganvik som ble arrestert av Gestapo i januar 1945. Etter ni dager med tortur lyktes han i å begå selvmord. Hvem var han? Og hvordan gikk det med hans hustru, Theodora? Tiden leger ikke alle sår. (DnBB)

Seks dager i aprilStein Arne Nistad: Seks dager i april (bm). På gården Bakken bor Andreas sammen med kona Elisabeth og deres sju barn. En natt seiler ti tyske krigsskip forbi gården og inn i Ofotfjorden. Om bord i ett av dem er Karl, som har forlatt kjæresten Liesel i Frankfurt, i troen på Hitler og et nytt Europa. Den tyske flåten senker to norske panserskip og besetter Narvik. For Karl, Andreas og familien hans handler det om å overleve, men også om å foreta valg det er mulig å leve videre med. Romanen bygger på faktiske hendelser og tar utgangspunkt i slaget om Narvik, som fant sted 9.-13. april 1940. (DnBB)

Morten Borgersen: Jeg har arvet en mørk skog (bm). Faren er død og sønnen reiser til barndomshjemmet for å rydde opp. I ei mappe finner han papirer som forteller at faren var medlem av Nasjonal samling under krigen og at han ble dømt for landssvik etter krigen. Romanen er basert på ei sann historie. (DnBB)

Nærmere høstMarianne Kaurin: Nærmere høst (bm). Grünerløkka, 1942. Det går mot høst, og krigen er blitt hverdag for familiene som bor i Biermannsgate 10. Inntil den grusomme morgenen, da tre politimenn plutselig banker på døren til den jødiske familien Stern. Tilfeldigvis er ikke 15-årige Ilse hjemme. Med sterk innlevelse beskriver debutant Marianne Kaurin frykt, sorg og utmattelse – men også samhold, kjærlighet og mot. «Nærmere høst» er gripende og poetisk, og lar ingen som leser den sitte uberørt tilbake. (DnBB)

Maja Lunde: Over grenOver grensasen (bm). Høsten 1942. Fire barn er på vei over grensen til Sverige. For to av dem handler det om liv og død: Sarah og Daniel er jøder og skal sendes ut av landet. De har lenge gjemt seg i kjelleren til Otto og Klaras familie, men nå er de oppdaget og foreldrene arrestert. Otto og Klara bestemmer seg for å hjelpe sine nye venner i sikkerhet, men det er mange skogsmil som skal tilbakelegges før de er trygge i Sverige. Heldigvis møter de gode hjelpere underveis. Men er den snille kona som tilbyr dem mat egentlig på deres lag? Og er grenselosen virkelig motstandsmann, eller jobber han også for NS i det skjulte? En spenningsfortelling om mot, tillit, vennskap og dødsangst. (DnBB)

Veien å gåHerbjørg Wassmo: Veien å gå (bm). Beretning om den strabasiøse flukten til en familie på tre fra Lødingen til Sverige under krigens siste år. I det de begir seg over fjellet utsettes de for en annen fare, frosten. Ferden går i et bitende vinterlandskap med temperaturer ned mot minus 30 grader. (DnBB)

Sigurd Evensmo: Englandsfarere (bm). Dette er beretningen om Ålesundsgjengen, en gruppe hjemmefrontfolk som prøvde å flykte til England. Hovedpersonen Harald Silju ligger i dekning i Oslo. Leseren følger ham og de andre på veien vestover mot friheten, men reisen ender i katastrofe da tyskerne slår til mot skøyta som skal bringe dem i sikkerhet. Og leseren får følge dem gjennom fangenskapet, frem til den morgenen de blir hentet i dødscellene på Grini. Evensmo var selv englandsfarer, men unngikk mirakuløst nok resten av gjengens skjebne. Boka var forfatterens debutroman. (DnBB)

Det er også skrevet en rekke dokumentarbøker om krigen. Under er noen du kan bruke.

RigelIda Larmo: Rigel. Urettens ekko (bm). En dokumentarisk tegneserie om norgeshistoriens største skipskatastrofe, forliset av MS «Rigel». Høsten 1944 er nazistene på retrett fra Finnmark, og krigsfanger tas med sørover. I lasteskipet «Rigel» sitter to unge menn – russiske Julian Oresjkin og norske Asbjørn Schultz – blant over 2500 fanger, de fleste sovjetiske og østeuropeiske slavearbeidere. Da britiske bombefly brått angriper og senker skipet utenfor Helgelandskysten, må de to kjempe en desperat kamp for livet. (DnBB)

Anne franks dagbokAri Folman og David Polonsky: Anne Franks dagbok (oversatt). Dagboka som den unge, jødiske jenta skrev gjennom de to årene hun og familien levde i skjul for tyskerne, har stadig aktualitet. Den forteller om krig og jødeforfølgelse, men like mye om en ung jentes drømmer, om hennes forhold til resten av familien, om forelskelse og, ikke minst, om det å utvikle seg fra barn til voksen. Denne utgaven er en grafisk versjon med fargerike illustrasjoner av den kjente historien om Anne Frank som satt i skjul under andre verdenskrig. Tegnet biografi for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

I skyggen av TirpitzJohn S. Jamtli: Sabotør. I skyggen av Tirpitz (bm). Tirpitz var et av de største slagskipene til den tyske krigsmarinen under 2. verdenskrig. I 1942 seilte krigsskipet nordover til Norge. For de allierte konvoiene som fraktet materiell til Sovjets kamp mot tyskerne i øst, var Tirpitz og følgeskipene en konstant trussel. Verken bombetokt eller spesialdesignede miniubåter beit på det hardt pansrede «beistet». Derfor blir spesialagent Torstein Raaby sendt nordover til Alta for å rapportere til britene om Tirpitz bevegelser. Raaby bygger opp en motstandsgruppe og rekrutterer kompisen Karl «Kalle» Rasmussen, som blir med i et arbeid som han vet kan koste ham livet. Dette er tredje frittstående album om norske sabotører under 2. verdenskrig. Tegneserie for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

FridaNina Grünfeld: Frida: min ukjente farmors krig (bm). I «Frida: min ukjente farmors krig» trenger filmskaper og forfatter Nina Grünfeld ned i sin farmor Fridas historie. Frida Grünfeld, født i 1908 i Østerrike-Ungarn, levde et liv som på flere måter var dømt til å trenges ut i samfunnets randsone. I tillegg til sitt jødiske opphav, livnærte hun seg som prostituert rundt om i Sentral-Europa, og ble blant annet mistenkt for spionasje. Sønnen Berthold måtte hun forlate hos katolske fosterforeldre i Bratisalva i daværende Tsjekoslovakia. Han kom til Norge med Nansenpass, og ble en anerkjent psykiater og professor i sosialmedisin. Da verdenskrigen kom, ble Frida etter hvert deportert til Auschwitz, og senere drept i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Gjennom biter av dokumentasjon hentet ut av avhørsprotokoller, rettsdokumenter og arkiver pusler Nina Grünfeld frem et bilde av et oppsiktsvekkende liv. (Omtalen er utarbeidet av BS).

fars krigBjørn Westlie: Fars krig (bm). Forfatteren har i denne boken skrevet om sin far, Petter Westlie, som var frontkjemper og nazist. Dette er fortellingen om en ung nordmanns erfaringer som soldat i det tyske felttoget mot Sovjetunionen, og om forholdet mellom en far og sønn. (DnBB)

morfar, hitler og jegIda Jackson: Morfar, Hitler og jeg (bm). Ida Jackson er barnebarnet til Per Pedersen Tjøstland – SS-mann, frontkjemper og redaktør for den nasjonalsosialistiske ukeavisen Germaneren. Hun fikk vite om morfarens bakgrunn ved en tilfeldighet. «Morfar, Hitler og jeg» handler om hvordan hun måtte se familien sin – og seg selv – i et helt nytt lys. Hun lar leseren bli med på en reise inn i det ideologiske universet til Germanske SS Norge, kanskje den mest ekstreme organisasjonen i norgeshistorien. Forfatteren bruker det personlige for å formidle norsk krigshistorie på en ny måte. Og hun bruker møtet med fortidens ekstremisme for å forstå ekstreme strømninger i dag. (DnBB)

David Horwath: Ni liv (bm). En marsdag i 1943 ankrer en fiskeskøyte opp i Toftefjorden nord for Tromsø. Den er kommet fra Shetland med fire sabotører fra Kompani Linge og utstyr til Hjemmefronten. Ved en feiltakelse blir de oppdaget av tyskerne, og angrepet. Bare Jan Baalsrud overlever. I 27 døgn ligger han nesten bevisstløs i en sovepose på Finnmarksvidda, før han kommer seg over til Sverige, etter å ha amputert alle tærne for å unngå koldbrann. Boka er filmatisert i 1957. (DnBB)

FangeLise Børsum: Fange i ravensbrück (bm). Lise Børsum ble trukket inn i motstandsarbeid under krigen, hun ble arrestert av tyskerne og sendt til fangeleiren Ravensbrück. I denne boka forteller hun sin historie, om det harde livet i leiren og om samhold og spenninger mellom medfanger. (DnBB)

Jeg vil leveOscar Magnusson: Jeg vil leve (bm). Oscar Magnusson var inntil utbruddet av 2. verdenskrig en kjent skiløper. I 1941 ble han arrestert for illegalt arbeid og deretter ført til Tyskland som Nacht und Nebel-fange. I denne boken forteller han den sterke og viktige historien om sine opplevelser i tysk krigsfangenskap, der han ble torturert av Gestapo, sendt på likhaugen og drevet på marsj gjennom store deler av Europa. Omtalen er utarbeidet av BS.

anne frankAnne Frank: Anne Franks dagbok (oversatt). 13 år gammel begynte Anne Frank å skrive denne dagboka. I tid strekker den seg fra 14. juni 1942 til 1. august 1944. Den forteller om hennes opplevelse av de to årene hun og hennes nærmeste levde i dekning for nazistene under den 2. verdenskrig. Boka gir et bilde av en tenåring, hennes tanker og følelser, drømmer og lengsler, og forventninger til fremtiden. (DnBB)

kongens neiAlf R. Jacobsen: Kongens nei (bm). Denne boken skildrer kongens og regjeringens flukt fra Oslo 10. april 1940, og tar blant annet for seg hvilken betydning kong Haakon og kronprins Olavs holdning fikk for motstandskampen. Dette er den andre boken om tyskernes felttog i Norge. (DnBB)

det angår også degHerman Sachnowitz: Det angår også deg (bm). Dette er den gripende historien til norsk-jødiske Herman Sachnowitz, som sammen med sin far og sju søsken ble sendt til Auschwitz under den annen verdenskrig. Hermans far og de tre søstrene ble gasset i hjel ved ankomsten til leiren, mens Herman og de fire brødrene hans klamret seg fast til livet, så lenge som mulig. Herman sto snart alene tilbake av en familie på ni. Han bestemte seg da: Han skulle tilbake til Norge. Han skulle overleve. Her er hans dramatiske historie, skrevet av forfatteren Arnold Jacoby gjennom mange års samtaler med Herman Sachnowitz. Det angår også deg fra 1976, er oversatt til flere språk og ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig. (DnBB)

KatheEspen Søbye: Kathe, alltid vært i Norge (bm). Forfatteren bruker biografimetoden til å beskrive et vanlig menneske som vokste opp i Norge i mellomkrigstiden. Hans kildebaserte fremstilling følger Kathe Lasniks familie fra foreldrene kommer fra Vilnius som flyktninger til Kristiania i 1908, og til forfølgelsen, deportasjonen og drapet på denne familien. Den 1. desember ble Kathe Lasnik drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. (DnBB)

Den størsteMarthe Michelet: Den største forbrytelsen (bm). På begynnelsen av 1900-tallet bosetter den unge jødiske familien Braude seg på Grünerløkka. Et annet sted i Oslo vokser Stian Bech jr. opp. Han er sønn av en antisemittisk høyesterettsadvokat og sliter med å leve opp til farens forventinger. Under krigen skal deres veier møtes. 26. november 1942 føres 532 norske jøder om bord i krigsskipet DS Donau. Bare et fåtall av dem vender tilbake i live. Marte Michelet baserer historien på moderne forskning og møysommelig gjennomgang av norske og tyske arkiver. (DnBB)

Vi-snakket-ikke-om-Holocaust (1)Irene Levin: Vi snakket ikke om holocaust (bm). Da moren døde, fant Irene Levin notater og skriblerier som kastet nytt lys over livet hennes. Hvordan var det egentlig å være jøde i Norge etter krigen? For noen år siden, da Irene Levin ryddet i sakene etter sin avdøde mor, fant hun noen skrevne ark. De dukket opp litt her og der, noen i en bokhylle, andre i en bunke med gamle kvitteringer. Først virket det som usystematiske skriblerier, alt fra lange fortellinger med en begynnelse og en slutt, til korte brokker, nærmest som huskelapper. Etter hvert begynte Irene Levin å gå grundigere gjennom notatene. Et nytt bilde av Fanny Raskows historie avtegnet seg, preget av selvbebreidelser fra krigen. Under datterens oppvekst i etterkrigstiden var de traumatiske hendelsene hele tiden til stede i hverdagen. De ble bare ikke snakket om. Hvorfor ble det slik? Irene Levin er akademiker og har også tidligere jobbet med taushet som fenomen. I Vi snakket ikke om Holocaust bringer hun temaet inn både i sin personlige og profesjonelle historie: Hvordan var det å være jøde i Norge etter krigen? Var det slik at jødenes grusomme skjebne ikke passet med det norske krigsnarrativet? (Forlagets omtale)

Sekundærlitteratur du kan bruke til oppgaven:

Nettressurser:

Legg igjen en kommentar