To selvbiografier

I fjor ga Abid Raja og Kadafi Zaman ut hver sin selvbiografi. I bøkene forteller de om å vokse opp i Norge, om hvor viktig det er å integreres i samfunnet, om utfordringene og fordelene ved å vokse opp mellom kulturer og ikke minst om å finne sin egen vei. Dette er to viktige bøker som fint kan brukes til fordypning. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Abid Raja: Min skyld (bm). Tidligere kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende. Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen – og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans – en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne. Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?» Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap. (Forlagets omtale)

Zaman Kadafi: Den norske drømmen (bm). Kadafi Zaman har som journalist for TV2 dekket noen av de viktigste nyhetssakene i inn- og utland de siste tjue årene. Han var i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan i kjølvannet av 11. september 2001. Han har rapportert fra naturkatastrofer, attentater, gjengkriminalitet og revolusjoner, og blitt fengslet under valgdekning i Pakistan. Zaman er født og oppvokst i Drammen, men hadde faren tatt et annet valg tidlig på 1970-tallet ville kanskje Kadafi levd som bonde i Punjab i dag. Dette er Zamans personlige beretning om sin bakgrunn og livets tilfeldigheter, og hvordan han, med sitt utgangspunkt i den norske og den pakistanske kulturen, får en særegen tilnærming til det han setter aller høyest: nyhetsformidling til det norske folk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Utøya

Det er over ti år siden terroren på Utøya. I anledning tiårs-markeringen ble det utgitt en rekke nye øyevitnebetraktninger. Under finner du to av dem. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Lara Rashid: Hold meg til jeg sovner (bm). I 1999, da Lara Rashid var fire år gammel, flyktet hun og familien hennes fra irakisk Kurdistan til Norge. Etter en vanskelig tid på et asylmottak i Nes begynte de et nytt og trygt liv i et rekkehus på Nesodden, men den lykkelige tilværelsen skulle ikke vare. Den 22. juli 2011 ble 18 år gamle Bano, Laras storesøster, drept på Utøya. Mens familien var knust av sorg fikk Lara en følelse av at hun måtte ta på seg rollen som eldstedatter. Det valget skulle få enorme konsekvenser for hennes liv. I den bunnløse sorgen etter tapet av søsteren måtte Lara finne ut hvem hun var uten Bano. Dette er en kurdisk familiehistorie og en fortelling om noe Norge aldri må glemme. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tonje Brenna: 22. juli og dagene etter (bm). Tonje Brenna var 23 år og generalsekretær i AUF da terroren traff Utøya i 2011. I denne boken forteller hun om opplevelsene på selve dagen, hvordan det var å stå i tap og sorg etter anslaget og ansvaret og den turbulente tide som fulgte. Hun snakker om hvordan det var å bli voksen, å få egne barn og prosessen med å bearbeide de voldsomme hendelsene. Gjennom minner og erfaringer danner Tonje Brenna et grunnlag for å fortsette den viktige samtalen om 22. juli med både barn og voksne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Metoo

De siste årene er det utgitt en rekke bøker med metoo-problematikk. Under finner du to historier sett fra forskjellige perspektiver, kvinner og menn. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Nils-Øivind Haagensen: Sangria i parken (bm). Hva er det rette å gjøre når man sitter i parken og ser en venn legge hånden i skrittet til en felles venninne? Venninnen reagerer jo ikke særlig, så kanskje man bare skal overse det? Eller burde man kanskje si noe likevel? Aksel bestemmer seg for sistnevnte. Og da han gjør det, blir alt synlig og kommer til overflaten. Det han ser i parken er en hendelse som representerer hvordan enkelte guttegjenger oppfatter og behandler kvinner på. Aksel bryter den tausheten menn imellom som kan legitimere handlinger som den han ble vitne til i parken. Og idet Aksel gjør dette, blir det en sak for offentligheten som til slutt ender i Tingretten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Heidi Furre: Makta (bm). Romanen «Makta» handlar om småbarnsmora Liv som forsøkjer å ta tilbake kontrollen over sitt eige liv. I femten år har ho bore på ei hemmelegheit. Som student blei ho valdteken av ein mann som ho frivillig blei med heim. No har ho ein mann og to barn. Ho har aldri snakka om den traumatiske hendinga med nokon, sjølv om den framleis pregar livet hennar kvar dag. Ho meiner til og med at ho kan kjenne igjen andre som har blitt valdteken, for ho kan sjå smerta i fjeset deira. Romanen krinsar rundt spørsmålet: Korleis skal ein gå vidare etter å ha blitt utsett for vald? For lesaren ligg noko av spenninga i det om Liv kjem til å fortelje nokon om det som har hendt. Vil ho makte å ta makta tilbake? Omtalen er utarbeidd av BS.

Flyktninger

Hva med å skrive om livet på et asylmottak? De to bøkene under forteller om hverdagen til afghanske gutter på asylmottak i Norge og i Sverige. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Erlend Skjetne: Eit anna blikk (nyn). Ein roman med handling frå eit flyktningmottak i Nord-Noreg. Her bur atten afghanske gutar. Anwar er opptatt av bøker og språk. Walid er ein opprørsk sjarmør og ein glimrande fotballspelar. Om vennskap, kvardag på eit flyktningmottak, og korleis det er å leve med ein så uviss framtid. Roman for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Elin Persson: De afghanske sønnene (oversatt). Tre enslige mindreårige afghanske flyktninger er på et asylmottak. Rebecka er ny i jobben på mottaket. Hun vet ingenting om integrering, men det gjør ikke noe. Det eneste som kreves av henne er at hun er god til å følge instrukser. Rebecka får ansvaret for de tre unge afghanske guttene. Ahmed danser med hoftene, Hamid har brevet fra UDI liggende på nattbordet, og Zaher trasker stille rundt i gangene med sine glitrende plastsandaler. Rebecka forsøker å opprettholde en slags distanse, men det er vanskelig når det er ekte liv, skjebner og følelser på spill. Dette er en fortelling om migrasjon og flyktninger, fortalt på en usentimental, men verdig vis. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kulturmøter

Kulturmøte er et populært tema til fordypning. Under finner du to bøker som beskriver møte mellom norsk, svensk og samisk kultur før og nå. Diskuter problemstilling for oppgaven med norsklæreren din.

Olav Nordrå: Rød høst (bm). Utgangspunktet for denne romanen om livet på vidda er de dramatiske begivenhetene som kulminerte i oppstanden i Kautokeino i 1852, da en sameflokk stormet kirkestedet og tok lensmannen og en brennevinshandler av dage på en brutal måte. Saken endte med at 33 samer kom for retten, tiltalt for mord, mordbrann og vold; to av anførerne ble henrettet, tre andre dødsdømte ble benådet til livsvarig fengsel. (Forlagets omtale)

Ann-Helén Laestadius: Stjålet (oversatt). Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat. Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon. Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner. Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne er basert på virkelige hendelser. (Forlagets omtale)

Psykisk helsevern

Lyst til å lese og skrive om psykisk helsevern i klassisk og moderne skjønnlitteratur? I så fall anbefales Professor Hieronimus av Amalie Skram og Oktoberbarn av Linda Boström Knausgård. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Amalie Skram: Professor Hieronimus (bm). Professor Hieronimus, som kom ut første gang i 1895, forteller om malerinnen Else Kant som bryter sammen under presset ved å være både hustru, mor og kunstner. Hun går med på å søke hjelp hos professor Hieronimus, men blir snart skuffet. Hun blir plassert blant sterkt sinnslidende mennesker på en lukket avdeling og møter løgnaktighet og maktmisbruk fra de som skulle hjelpe henne. Professor Hieronimus og fortsettelsen På St. Jørgen står i en særstilling blant Amalie Skrams bøker. De er selvbiografiske romaner fra opphold på sinnssykehus. De beskriver hvordan en kvinnes kamp mot galskapen også blir en kamp mot et autoritært og patriarkalsk hospitalsystem. Forlagets omtale.

Linda Boström Knausgård: Oktoberbarn (oversatt). Mellom 2013 og 2017 er forfatteren i perioder tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling, også kalt «fabrikken». Der utsettes hun for serier med ECT-behandlinger, det som tidligere ble kalt elektrosjokk, hvor pasienten gis en dose elektrisitet som fremkaller en slags epileptisk krampe. Behandlingsformen er vanlig, men mange forskere er uenige om dens effekter og bieffekter. For forfatteren begynte liv og minner å forsvinne allerede mens behandlingene på fabrikken foregikk.

Linda Boström Knausgårds tredje roman er både et rasende oppgjør med psykiatrien og et desperat minnearbeid. Her føres en ujevn kamp mot dører som stenges – en kamp der barndom, ungdom, ekteskap, foreldreskap og skilsmisse flimrer forbi. Oktoberbarn er en fortvilet, overveldende og dypt menneskelig bok helt uten forsvar. Forlagets omtale.

Nytolkning av Ibsen

Lyst til å se litt nærmere på Ibsen-fortolkninger? Forlaget Oktober har gitt ut en serie hvor tre forfattere har latt seg inspirere av Henrik Ibsen. Boka du velger kan analyseres sammen med Ibsens originaltekst. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Vigdis Hjorth: Henrik Falk (bm). Henrik Falk føler seg fanget allerede da han kommer hjem fra bryllupsreise med sin høygravide kone Elsa. Han satset alt på aksjemarkedet for å redde familiearven, men tapte. Han er nå ansatt på svigerfarens bensinstasjon og helt fanget inn i svigerfamiliens liv, noe han ikke kan utstå. Da han får vite at hans tidligere kjæreste har kjøpt barndomshjemmet hans, blir situasjonen helt uutholdelig for Henrik. Romanen er fritt etter Henrik Ibsens «Hedda Gabler» og er en del av Ibsen NOR, hvor tre av vår tids store skandinaviske forteller har latt seg inspirere av Ibsen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Merete Pryds Helle: Nora (oversatt). Noras mor døde i barselseng, og hun vokser opp med faren og tjenestefolkene på den staselige Lysgården utenfor Molde. Mens faren er opptatt av de store samfunnsanliggende spørsmål, lever Nora sitt sorgløse liv med venninner og svermeriske drømmer om framtiden. Da Thorvald Helmer flytter inn på gården, tror Nora at han er alt hun har ventet på. Men alle drømmer og illusjoner brister og blir til erfaringer som har kraft til å forandre alt. Romanen er fritt etter Henrik Ibsens «Et dukkehjem» og er en del av Ibsen NOR, hvor tre av vår tids store skandinaviske forteller har latt seg inspirere av Ibsen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Klas Östergren: Hilde Wangel (oversatt). Hilde Wangel arbeider i et skandinavisk reisebyrå i Berlin. Her får hun sitt første panikkanfall. Hun oppsøker en psykoanalytiker. Under behandlingen begynner hun å fortelle om barndommen i en liten bygd i Norge, morens død og farens sorg og skyldfølelse. Hun forteller også om stemoren Elidas mørke sider og lengsel mot havet og om den tilreisende byggmesteren hun fikk varme følelser for. Hilde Wangel vender tilbake til Norge når tilværelsen i Berlin blir uutholdelig. Hun gjenopptar kontakten med sin tidligere forlovede, Jørgen Friel som nylig har blitt medlem i Nasjonal Samling. Romanen er fritt etter en av Ibsens bipersoner, Hilde Wangel, kjent fra «Fruen fra havet» og «Byggmester Solness». Romanen er en del av Ibsen NOR, hvor tre av vår tids store skandinaviske forteller har latt seg inspirere av Ibsen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Unge kvinner

Lyst til å utforske den unge kvinnen i norsk samtidslitteratur. Under finner du bøker som på forskjellige måter beskriver livet som ung kvinne. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Maria Navarro Skaranger: Emily forever (bm). Pablo forsvinner ut av døra en dag. Igjen sitter nitten år gamle Emily som er syv måneder på vei. Pablo, som er faren til barnet, vil ikke ha noe med dem å gjøre. Emily jobber på Kiwi, og det er mange rundt henne som passer på henne, blant annet sjefen hennes og naboen. Emily har selv vokst opp alene med moren sin, og nå flytter moren hjem til henne for å hjelpe henne den siste tiden frem mot fødselen. Men Emily må også finne frem til styrken i seg selv. Romanen er en fortelling om klasse, om hverdag, om hvordan man blir sett av andre – og om hvordan man ser seg selv. Her finnes livsglede, glødende opprørstrang, trassig solidaritet og skarp humor. Maria Navarro Skaranger har tidligere gitt ut «Alle utlendinger har lukka gardiner» som hun fikk Debutantprisen for i 2015. Romanen ble også nominert til Tarjei Vesaas debutantpris samme år. Omtalen er utarbeidet av BS.

Camilla Bogetun Johansen: Egen maske først (bm). Ulla er kastet ut av hybelen hun lånte av tante Hege, og kort etterpå sitter hun i en campinghytte på Beverøya uten innlagt vann. Hun har penger fra NAV, men uten jobb i sikte bestemmer hun seg i stedet for å redde den lakserike Repparfjorden fra dumping av gruveavfall og gift. Hun kaster mobilen og legger ut på en reise som blant annet fører henne til en flokk lamaer. I denne debuten veksler historien mellom komikk og tragedie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Linnea Myhre: Meg, meg, meg (bm). Dette er en bok om en ung kvinnes fortelling om å bli voksen. Klokken tikker for å finne ut hvem hun er og ønsker å bli. Hun er redd for å forlate barndommen og redd for det som venter. Hun blir med kjæresten til LA. Han har en jobb å gå til, men hun er bare med. På mobilen får hun varsler når Britney Spears legger ut noe på Instagram. Jakten på tenåringsidolet fører henne tilbake til sin egen barndom. Hun leter etter svar, seg selv og Britney. Dette er en fortelling om en ung kvinne i en rastløs tid, om skjønnhetsjag, press, forventninger og voksesmerter. (DnBB)

Heidi Furre: Dyret (bm). Dette er svangerskapsromanen som fortel om alt det som ikkje står i fagbøkene. Om kva jomfru Maria og di eiga mor lurte på da dei gjekk svangre; om korleis det å være gravid, set deg i kontakt med det dyriske, det biologiske i deg sjølv. Det handlar om å være både ein og to, samstundes. Dette er Heidi Furres tredje roman. Omtalen er utarbeidd av BS.

Sarah Smith Ogunbona: Globus (bm). Hazel er i starten av tyveårene og jobber som flyvertinne. Hun liker jobben sin; den fantastiske kollegaen Europa er alltid der for å hjelpe henne, og sammen jobber de raskt og effektivt. Hazel demonstrerer og viser, koker kaffe og te, gir briefinger ved nødutgangene, roer redde passasjerer, og ønsker takk for turen og velkommen igjen. Hazel ble oppdratt av sin storesøster Cornelia som bare er noen få år eldre enn henne etter at foreldrene deres gikk fra hverandre. Nå er Cornelia gravid og mener at det er på tide at Hazel vokser opp. Men hva vil det egentlig si å være voksen? Omtalen er utarbeidet av BS.

Kjersti Annesdatter Skomsvold: Barnet (bm). Før den nye familien, før barnet: en lang kjede av hendelser, som til slutt ledet hit, der moren sitter med barnet i armene. Denne romanen er morens fortelling til sitt nyfødte barn om livet som kom forut. Det er en historie om brutte kjærlighetsrelasjoner, om langvarig sykdom og svart ensomhet. Det er en fortelling om å våge å binde seg til andre, selv om man egentlig ikke tør, og hva som skal til for å la det skje. Tonen i romanen er sår, undrende og observerende. Kjersti Skomsvold har tidligere skrevet flere romaner for voksne, en diktsamling og en barnebok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Oppvekst

Oppvekst har alltid vært et populært tema til fordypningsoppgave. Under finner du to veldig forskjellige oppvekstskildringer som også undersøker omsorgssvikt.

• 

• 

Neda Alei: Dette er ikke oss (bm). Det er snart et år siden mamma døde. Hjemme må Sanna passe på pappa som bare vil sove og skrive, han spiser nesten ikke, og ser knapt på henne. På skolen er det ikke mye bedre, for bestevenninna har sluttet å snakke til henne. Så begynner Yousef i klassen. Han lærer henne å ta bilder og å se verden på en helt ny måte. Også han har mer ansvar enn en ungdom skal ha, og Sanna finner endelig noen som forstår henne. Men kan hun stole på ham eller er han bare som alle andre? (DnBB)

Brynjulf Jung Tjønn: Alt det lyse og alt det mørke (nyn). Gravide Hildegunn oppsøker mor si, Vibeke, for første gong på mange år. Slik blir vi kasta inn i forteljinga om Vibeke og oppveksten hennar i ei vestlandsbygd. Gradvis nærmar vi oss ei dramatisk hending som pregar dei begge. Alt det lyse og alt det mørke handlar om å forstå og leve med fortida – formidla i eit vakkert og sanseleg språk. (forlagts omtale)

Kulturmøte

Kulturmøte er et populært tema til fordypning. Under finner du to ungdomsbøker som på helt forskjellige måter beskriver møte mellom kulturer i Norge. Diskuter problemstilling for oppgaven med norsklæreren din.

• 

• 

Kathrine Nedrejord: Lappjævel (bm). Som et ledd i fornorskningspolitikken ble barn i Finnmark lenge tvunget til å flytte på internatskole. Samuel er ett av dem. Han savner familien, samtidig som han prøver å være mindre samisk og mer norsk, og han blir plaget av både lærere og medelever. En dag får han nok og rømmer – men han vet ikke lenger hvor han hører til eller hvor han skal dra. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gulraiz Sharif: Hør her’a (bm). 15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. Dette er en historie som sparker i alle retninger og er en sjelden stemme med mye på hjertet. Fortelling for ungdomstrinnet (Omtalen er utarbeidet av BS).