Fordypningsoppgaven på vg3

Selv om læreplanene er endret, har vi ikke sluttet å skrive oppgaver i skolen. Elevene våre øver fremdeles på akademisk skriving. I kompetansemålene for Vg3 studiespesialiserende heter det blant annet at elevene skal:

• analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og egen samtid
• utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn 
• skrive litterære tolkninger og sammenligninger
• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem
• skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster
• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk
• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner
• gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet

For mange er det vanskelig å velge tema til fordypningsoppgaven. Dette er en temabank for deg som ikke helt vet hva du skal velge, og et hjelpemiddel for deg som ikke vet hvor du skal finne den litteraturen du trenger. På denne siden finner du ikke bare idéer til tema og litteraturforslag, du finner også lister over sekundærlitteratur og lenker til andre aktuelle nettsteder og databaser.

Fattigdom

Fattigdom er ikke noe nytt tema i litteraturen. Alle har vel hørt om Oliver Twist og Forbrytelse og straff. Under er to moderne romaner som tar for seg fattigdom og klasse. Man kan studere disse to sammen, eller velge en av dem sammen med f.eks. Knut Hamsuns Sult. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske (oversatt). Hvis det skulle komme et menneske er en sterk roman om fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet, om å være barn i en familie som mangler overskudd både av penger og følelser. Og om å være overlatt til seg selv og måtte ta altfor mye ansvar altfor tidlig i livet. Men det er også fortellingen om en oppfinnsom og nysgjerrig gutt med stor skapertrang. En gutt som kommer til å vokse opp og finne sin egen vei, uansett hvilken motgang livet byr på. Og ikke minst å aldri, ALDRI glemme hvor man kommer fra. Korsgaard forteller med svart humor og så sterk empati med personene sine. Thomas Korsgaard er født i 1995, han har utgitt én novellesamling, som han mottok EUs litteraturpris for, og trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for. Omtalen er utarbeidet av BS

Edouard Louis: Farvel til Eddy Bellegueule (oversatt). Eddy Bellegueule vokser opp i en liten by nord i Frankrike. Faren jobber på den lokale fabrikken før han blir arbeidsløs, moren er hjemmeværende og familien på syv deler et hus med tre rom. Eddy viser sin homofile legning lenge før han selv aner hva det er, i omgivelser hvor han møter minimal forståelse. Den unge gutten gjør opprør mot det sosiale miljøet han vokser opp i, som er sterkt preget av rasisme, alkoholisme og vold. En dag innser Eddy at han alltid vil være annerledes, han bestemmer seg for å dra vekk — og oppdager at det finnes en helt annen verden der ute. Dette er en historie om klassereise, om å tørre å bryte ut av omgivelser som blir for trange og endre sitt liv. Romanen er basert på forfatterens egne opplevelser. Omtalen er utarbeidet av BS

Samisk identitet

Under er to bøker som tar for seg samisk identitet. Bøkene kan brukes sammen, eller man kan velge en av dem sammen med f.eks. en film eller en dokumentar med tilsvarende tema. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen: Derfor må du vite at jeg er same (bm). Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mats Johnsson: Da vi var samer (oversatt). Kritikerrost grafisk roman om samiske røtter og identitet. Da farfaren til Mats dør, åpner familien for første gang den låste og forbudte laupen som alltid har vært i forfedrenes hjem. Der ligger papirer som forteller om reineiere og reinmerking, brev fra lappefogden og fotografier fra reintrø, samleplasser for rein. Det viser seg at Mats stammer fra en slekt av skogsamer i Malå-traktene. Hvorfor har det blitt holdt hemmelig? Hvorfor sluttet de å være samer? Og hvorfor vet de så lite om sin egen historie? Mats Jonsson reiser tilbake i tid, gjennom Sveriges, Sápmis og sin egen slekts historie, i et forsøk på å bli kjent med sin egen bakgrunn. Dette er hans historie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kjønnsidentitet

Under er to biografier som tar for seg kjønnsidentitet. Den ene er norsk, den andre amerikansk. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Emma Ellingsen: Emma (bm). Emma Ellingsen ble født som Tobias, men har alltid følt seg som en jente. Mens tvillingbroren spilte fotball, ville Tobias heller kle seg i jenteklær og danse. Hun forstod tidlig at hun ikke var gutt, og i fjerde klasse tok hun steget ut og ble Emma. I 2014 ble Emma kjent for hele Norge gjennom TV-serien “Født i feil kropp” på TV2 der hun sto frem med historien sin. Senere har hun jobbet som modell og etablert sin egen youtube-kanal hvor hun deler hverdagsliv, moteinspirasjon og skjønnhetstips med sine mange følgere. Men mest av alt er Emma en viktig rollemodell med sin personlige og humoristiske stil, som inspirer til å tørre å være seg selv. I denne boken forteller hun den usminkede historien om hvordan det er å være jente i en guttekropp, og hvordan hun har lært å leve med det (Omtalen er utarbeidet av BS).

Maia Kobabe: Genderqueer (oversatt). Maia Kobabes Genderqueer er en fabelaktig tegneseriebok som utforsker kjønn, identitet og hvordan man finner sin plass i verden. Med sin egen personlige historie som utgangspunkt, tar Kobabe oss med på en reise gjennom sin oppdagelse av sin egen kjønnsidentitet. Boken er et intimt og modig portrett av en kunstners kamp for å finne seg selv og akseptere sin egen unike identitet. Genderqueer har blitt hyllet av kritikere og lesere over hele verden for sin åpenhet, ærlighet og sitt kraftfulle budskap. The Guardian beskrev boken som «en viktig, smertefull og dypt personlig bok», mens Publisher’s Weekly kalte den «modig og rørende». (Forlagets omtale)

Nina Borges gamertrilogi

Under er tre ungdomsbøker som alle handler om gaming og ung identitet. I Otlaster handler det også om skolevegring, i Fumbler om fattigdom, i League om sexisme. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Nina Borge: Outlaster (bm). Adrian er opptatt av gaming. Han leder CS-GO-laget sitt til mange seiere og nå forbereder de seg til en stor turnering. På skolen er han ikke like selvsikker. Der sliter han i mange fag og klarer ikke å følge med i timene. Angsten for skolen fører til at han skulker mye og risikerer å stryke i mange fag. Hvis han fortsetter å skulke, får han ikke lov til å delta i den store spillturneringen. Adrians store frykt er å svikte lagkameratene, og da aller mest Jos, hun som elsker å spille med ham. Dette er en historie om å ikke takle skolen, men også om vennskap, lagånd og gaming. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nina Borge: Fumbler (bm). Emil og Sondre blir invitert på FIFA-turnering hos Magnus. Der handler det ikke bare om FIFA. Det handler om penger, og snart har Emil viklet seg inn i et nett av løgner og gjeld. Samtidig som gjelden vokser, vokser også følelser Emil ikke burde ha. Det handler om gaming, gruppepress og vennskap som blir satt på prøve. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nina Borge: League (bm). Som eneste jente i gamingklassen, må Jos jobbe hardt for å bli respektert. Jos har vært gamer så lenge hun kan huske. Alt hun drømmer om er å bli proff. Med skyhøye forventninger starter hun på e-sportlinja på videregående. Men som eneste jente i klassen, er det ikke enkelt å kreve sin plass. En viktig League of legends-turnering ligger foran dem, men i e-sport er det guttene som dominerer. Kommer de til å respektere henne? Er hun i det hele tatt velkommen? Hvor mye er Jos villig til å ofre for å nå helt til topps? Omtalen er utarbeidet av BS.

Grafiske dokumentarer om andre verdenskrig

Under er to grafiske dokumentarer som tar for seg to forskjellige skipsforlis under andre verdenskrig – torpederingen og bombingen av Rigel og Tirpitz. I Rigel er heltene passasjerer og fanger om bord på båten, i Sabotør. I skyggen av Tirpitz er de sabotører. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Ida Larmo: Rigel. Urettens ekko (bm). En dokumentarisk tegneserie om norgeshistoriens største skipskatastrofe, forliset av MS «Rigel». Høsten 1944 er nazistene på retrett fra Finnmark, og krigsfanger tas med sørover. I lasteskipet «Rigel» sitter to unge menn – russiske Julian Oresjkin og norske Asbjørn Schultz – blant over 2500 fanger, de fleste sovjetiske og østeuropeiske slavearbeidere. Da britiske bombefly brått angriper og senker skipet utenfor Helgelandskysten, må de to kjempe en desperat kamp for livet. Omtalen er utarbeidet av BS.

John S. Jamtli: Sabotør. I skyggen av Tirpitz (bm). Tirpitz var et av de største slagskipene til den tyske krigsmarinen under 2. verdenskrig. I 1942 seilte krigsskipet nordover til Norge. For de allierte konvoiene som fraktet materiell til Sovjets kamp mot tyskerne i øst, var Tirpitz og følgeskipene en konstant trussel. Verken bombetokt eller spesialdesignede miniubåter beit på det hardt pansrede «beistet». Derfor blir spesialagent Torstein Raaby sendt nordover til Alta for å rapportere til britene om Tirpitz bevegelser. Raaby bygger opp en motstandsgruppe og rekrutterer kompisen Karl «Kalle» Rasmussen, som blir med i et arbeid som han vet kan koste ham livet. Dette er tredje frittstående album om norske sabotører under 2. verdenskrig. Tegneserie for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Rasisme

I forbindelse med black lives matter er det utgitt en rekker bøker som tar for seg rasisme. Under finner du to av dem. De er korte, relativt lette å lese og gjør inntrykk. Dette er et virkelig godt tema til fordypning. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Brynjulf Jung Tjønn: Kvit, norsk mann (nyn). Kvit, norsk mann er ei samling vonde og kloke – men tidvis også morosame – dikt om norsk oppvekst og norsk rasisme. Korleis er det for eit adoptivbarn å kome til Norge som ei reserveløysing, eit gjenbruksbarn som blir odelsgut? Det hadde vore enklare om han var ein kvit, norsk mann. Då ville ikkje born ropt ching-chong-kinamann etter han. Eller folk lurt på kor han eigentleg kjem frå. Kvit, norsk mann byggjar på forfattaren sine eigne erfaringar, men rettar seg til eit heilt land av lesande og nysgjerrige menneske. Tekstane trekkjer også forbindelsar til andre, liknande forteljingar – og set vår samtid og kultur under lupen. Gjennom livet har forfattaren blitt minna på at han ikkje er norsk nok. Er han det no? Når blir han det? Og korleis ser framtida ut for hans eigne barn? Kven blir forfattaren og barna hans når den norske garden dei har arva må seljast? Omtalen er utarbeidet av BS.

Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida (nyn). Eg snakkar om det heile tida er eit vitnemål, ein appell og ei sjølvransaking. Camara Lundestad Joof er fødd i Noreg, med norsk mor og gambisk far. Boka skildrar korleis rasismen ho stadig opplever, infiserer kvardagen og styrer tankane hennar. Ho ransakar minna sine. Kva om ho hugsar noko feil, korleis skal nokon tru henne då? Kor mange detaljar må ein hugse for å verke truverdig? Trur ho på seg sjølv? Og kan ho nokon gong fri seg sjølv frå spørsmålet om hudfarge? (Forlagets omtale)

To diktsykluser for ungdom

Ring hvis det er noe og Når er jeg gammel nok til å skyte faren min er diktsykluser for ungdom, skrevet av Åse Ombustvedt. Førstnevnte er illustrert av Inga Sætre, den andre av Skinkeape. Hvis du ikke har lyst til å lese så mye og synes oppvekst, familien, omsorgssvikt og psykisk helse er interessante tema, er disse bøkene midt i blinken for deg. Diskuter tema for oppgaven med faglærer.

Åse Ombustvedt: Ring hvis det er noe (bm). Emma er ei ung jente som sliter med å komme seg gjennom hverdagen, både hjemme og på skolen. Moren hennes er svært nervøs og oppfarende, og lemper all sin angst og uro over til datteren. Uten egentlig å være klar over det selv, bærer Emma på alt dette. Men, litt etter litt går det opp for henne at ikke alt er som det bør være. Dette er en diktsamling om å stå opp for seg selv, om løsrivelse, samt å finne ut hva man er laget av. Dikt for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Åse Ombustvedt: Når er jeg gammel nok til å skyte faren min (bm). I denne diktsyklusen følges en navnløs tenåring som lever i et hjem med en voldelig far. Gjennom dikt og illustrasjoner blir man kjent med den unge guttens tanker og følelser rundt sitt eget liv, sin egen familie, og situasjonen han befinner seg i. Hans skildringer av omgivelsene sine bringer oss tett på en familie som lever i frykt. Boken beskriver fysisk og psykisk mishandling og hvilke spor dette setter på et ungt sinn. De vanskelige temaene som tas opp i diktene, berører fler enn man aner. Dikt for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lhbt i tegneserieformat

Man trenger ikke nødvendigvis å lese store romaner. Det går an å fordype seg i grafiske romaner også. Under er to som tar for seg problemer tilknyttet lhbt-identitet. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Anneli Furmark og Monika Steinholm: Nærmere kommer vi ikke (oversatt). Jens er redd for mye, blant annet å drite seg ut, vann og blod. Edor, derimot, er ikke redd for noe. Han er kul. Edor er sammen med Beate, øver inn nye skatetriks, bader i sjøen, bader naken med Celia, kliner med Mariell på fryserommet på Burger King. Så møter Edor Jens. Edor synes Jens er kul, for han har egen motorsykkel, og han får sitte bakpå. Edor trenger ikke hjelm, han er ikke redd for å dø. Det eneste Edor er redd for, er måten Jens får det til å krible i magen hans. Dette er en fortelling om den altoppslukende forelskelsen som kan være både håpløs, ulykkelig, vond og fantastisk på en gang. Følelser man kan kjenne seg igjen i, enten man er homo, streit, bi eller bare litt på skrå. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Julie Maroh: Blå er den varmeste fargen (oversatt). Clémentine er en tenåringsjente med et helt vanlig liv. Hun har en god familie, mange venner og blir sammen med den kjekkeste gutten på skolen. Hun klarer imidlertid ikke å gjengjelde følelsene hans, og gjør det slutt. Da Clémentine blir med en kamerat på byen og møter den selvsikre Emma med det blå håret, oppdager hun nye sider ved seg selv. Fra denne dagen snus hele livet på hodet. Dette er en tegneserieroman om lesbisk kjærlighet og kampen for å bli akseptert. En film basert på fortellingen vant i 2013 Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes.

Overgrep

Av og til snakker bøker med hverandre på måter som forfatterne selv neppe kunne sett for seg. Dette er tilfelle med de to bøkene under. Den ene er en sakprosatekst, den andre er en biografisk roman. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Linn Ullmann: Jente, 1983 (bm). En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vanessa Springora: Samtykket (oversatt). Første gang hun møter G., den nesten 50 år gamle, berømte forfatteren, er hun 13 år. Snart begynner det å komme brev fra ham, noen ganger to om dagen. Oppmerksomheten bøter på tomrommet etter faren som har forlatt henne, jentas lengsel etter å bli sett. Hun forelsker seg, de innleder et forhold. Forfatterens fremskutte posisjon gir ham godvilje i omgivelsene: Moren, det litterære miljøet – og etter hvert også politiet – ser en annen vei. Og grepet G. fester om jentas liv, blir stadig sterkere. Hun blir 14, 15, 16 og aner ikke lenger hvem hun er. Men hun vet at han skriver om henne, og om dem, i de svarte skinnbøkene sine. Notatene hans blir grunnlaget for mange utgivelser – grotesk forvridde fortellinger om forholdet deres, som hjemsøker henne langt inn i voksen alder. Med «Samtykket» går Vanessa Springora i rette med en kultur som i tiår har lukket øynene for overgrep mot barn. Denne fortellingen har bidratt til å endre Frankrike, både polemisk og juridisk.

Kulturmøter

Kulturmøter kan være så mangt. Det trenger ikke nødvendigvis å handle om møter på tvers av landegrenser. Under finner du to bøker som tar for seg vidt forskjellige møter. Diskuter problemstilling for oppgaven med faglærer.

Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug: Arvingen (bm). 17 år gamle Lena flytter til Oslo og begynner på ny skole. Her kommer hun i klasse med de kongelige tvillingene Karl Johan og Margrethe, og hun og kronprinsen blir fort kjærester. Men Lenas store hemmelighet, som fikk henne og familien til å forlate Horten og begynne et nytt liv i hovedstaden, kan ødelegge forholdet hvis hun blir avslørt. En moderne kjærlighetshistorie om å leve med konsekvensene av sine tabber, og om å være konge i sosiale medier. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gulraiz Sharif: Hør her’a (bm). 15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. Dette er en historie som sparker i alle retninger og er en sjelden stemme med mye på hjertet. Fortelling for ungdomstrinnet (Omtalen er utarbeidet av BS).